Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina
Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra
Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, er enig
i at Forsvaret i dag leverer høy kvalitet i operasjoner nasjonalt
og internasjonalt både når det gjelder personelles kompetanse, holdninger
og etikk. Videre merker komiteen seg at personellet
selv rapporterer en generell høy grad av jobbtilfredshet og tilhørighet
til organisasjonen.
Komiteen registrerer imidlertid
at dagens personellordninger består av et fragmentert og til dels detaljert
rammeverk. Ordningene har vært gjenstand for flere justeringer,
men det har i liten grad vært en overordnet gjennomgang som i tilstrekkelig
grad har tatt hensyn til teknologiske endringer og sentrale samfunnsmessige
og militære utviklingstrekk.
Komiteen mener derfor at det
er et behov for å endre disse ordningene slik at de er tilpasset
fremtidens forsvar som opererer i dynamiske omgivelser med krav
til høy endringstakt. Komiteen vil understreke viktigheten
av å ha en personellstruktur som styrker Forsvarets operative evne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at personell- og befalsordningene er grundig utredet over
tid, og at fremleggelsen av en ny militærordning gjennom denne proposisjonen
er en videreføring av dette arbeidet. Disse medlemmer viser
til Innst. 384 S (2012–2013), ref. Meld. St. 14 (2012–2013), hvor
komiteens flertall konkluderer med at opprettelsen av et spesialistbefalskorps
og innføring av et nasjonalt tilpasset system i tråd med NATOs OF/OR-standard
er den foretrukne løsning for en slik ny ordning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at forslaget
til ny militærordning i tråd med dette fremstår som godt utredet
og solid begrunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at det fra arbeidstakerorganisasjonene
reises kritikk om «at Stortinget inviteres til å fatte en slikt
prinsipiell og betydelig endring for Forsvaret, uten at det foreligger
en utredning av alternativer, og at disse er vektet mot hverandre». Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til sine merknader
til Innst. 384 S (2012–2013), jf. Meld. St. 14 (2012–2013).
Komiteen merker seg
at regjeringen mener den nye ordningen skal utgjøre et fremtidsrettet
og fleksibelt rammeverk som tilfredsstiller Forsvarets behov for
å utvikle militære profesjonsutøvere i tråd med samfunnsmessige
og militære utviklingstrekk.
Komiteen deler målsettingen om
at den nye ordningen skal bidra til at Forsvaret skal være en attraktiv
arbeidsgiver som rekrutterer, utvikler og beholder personell innenfor
hele bredden av Forsvarets mangfoldige kompetansebehov.
Komiteen viser til trepartssamarbeidet
og den nordiske modellen som sentrale verktøy for et velfungerende
og seriøst arbeidsliv. Komiteen understreker betydningen
av at ny ordning for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven
m.m. (militærordningen) slik den fastsettes av Stortinget gjennom
denne proposisjonen, implementeres med involvering av personellorganisasjonene
i tråd med hovedavtalens bestemmelser.
Komiteen har merket seg høringsinnspillene fra
de ansattes organisasjoner. Høringsinnspillene understreker blant
annet at en av de største utfordringene med dagens ordning er knyttet
til manglende forutsigbarhet i ansettelsesforholdet.
Komiteen vil understreke at en
av de viktigste utfordringer vi må møte for at forsvarssektoren
også om 10–15 år skal være en moderne, høykompetent og konkurransedyktig
arbeidsplass, er høy turnover og derigjennom tap av verdifull kompetanse. Komiteen viser
i denne sammenheng til betydningen av at vi i dag gjør de riktige
investeringene i vår viktigste ressurs – menneskene og deres kompetanse, for
å sikre at vi har et forsvar ikke bare for i dag, men for en ny
tid.
Komiteen registrerer at den nye
ordningen vil innebære to komplementære karrieresystemer som i henhold
til NATO-standard deles inn i ni nivåer for både OF og OR.
Komiteen merker seg at regjeringen
nå foreslår at den nye ordningen for militært tilsatte inndeles i
personellkategoriene offiserer (OF), befal, grenaderer og konstabler
(OR).
Komiteen merker seg at disse
vil erstatte de tidligere personellkategoriene yrkesbefal, avdelingsbefal,
kontraktsbefal og vervede. Videre foreslås dagens spesielle kategorier
befal erstattet av spesielle kategorier militært tilsatte.
Komiteen ser videre at de ni
nivåene synliggjør rolle, ansvar og kompetanse, og vil gi en stegvis kompetanseutvikling
tilpasset et livslangt karriereløp. Alle personellkategoriene inngår
i en felles profesjon.
Komiteen viser til at regjeringen
mener en innføring av et spesialistkorps vil bidra til et løft for de
som representerer dagens avdelingsbefal og vervede – i den nye ordningen
henholdsvis befal og grenader/konstabel (OR).
Dette personellet vil, slik komiteen har
registrert, inngå i et tilpasset karriereløp som gir dem livslange
karrieremuligheter uten å måtte følge den tradisjonelle vertikale
offiserskarrieren.
Komiteen registrerer at omleggingen
vil bety at kortsiktige kontrakter for vervede endres, og at dette
personellet normalt vil bli fast tilsatt i Forsvaret, hvor lengden
på det faste tilsettingsforholdet enten vil være til fylte 35 eller
60 år.
Videre registrerer komiteen at
det normerte faste tilsettingsforholdet for avdelingsbefal til fylte 35
år utvides til også muligheten for fast tilsetting til fylte 60
år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
betydningen av at det er viktig å sikre personellet økt forutsigbarhet. Flertallet mener
derfor at Forsvaret bør avklare videre tilsettingsforhold for de
som er ansatt under personellkategori T35 så tidlig mulig – eller
minimum 3 år før oppnådd aldersgrense på 35 år.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til utfordringene Forsvaret har med høy turnover og tap av kompetanse.
Forslaget til tilsettingsordningen er ment å bidra til å sikre Forsvaret
en balansert personellstruktur, og den enkelte mer forutsigbarhet.
I lys av behovet for forutsigbarhet for den enkelte og for å begrense
unødig tap av kvalifisert personell, mener dette medlem det
bør tilstrebes at den enkelte har avklart om man vil tilkomme tilsetting
til 60 år, innen 5 år av første tilsetting.
Komiteen merker seg
at det vil være Forsvarets behov og den enkeltes kompetanse som
vil være styrende for lengden på tilsettingsforholdet.
Komiteen er kjent med at i dag
er tilsettingsforholdene direkte knyttet mot personellkategori, noe
som kompliserer både rekruttering og forvaltning av kompetanse som
ikke passer inn i det tradisjonelle og vertikale karriereløpet.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår at tilsettingsforholdene i ordningen harmoniseres, og at
det er like vilkår uavhengig av personellkategori. Videre merker komiteen seg at regjeringen foreslår
at alt militært personell skal kunne tilsettes etter følgende tilsettingsforhold:
Komiteen ser at regjeringen mener
en slik harmonisering vil bidra til å forenkle forvaltningen av ordningen,
i tillegg til at det blir livslange karrieremuligheter innenfor
alle personellkategoriene. Videre merker komiteen seg
at det for offiserer i praksis ikke vil bli endringer.
Komiteen registrerer videre at
det for befal, grenaderer og konstabler innebærer en vesentlig forbedring
fra dagens ordning. Med denne foreslåtte ordningen merker komiteen seg
at disse vil ha muligheter for en livslang karriere innenfor den
militære profesjon uten å måtte bytte personellkategori og karrieresystem.
Komiteen merker seg at regjeringen
fastslår at aldersgrensen på 35 år er en helt nødvendig mekanisme
som vil bidra til å opprettholde en balansert aldersstruktur med
et tilstrekkelig antall personell tilgjengelig for operativ virksomhet.
Videre registrerer komiteen at
regjeringen foreslår at en kombinasjon med bonus skal lette overgangen
til en annen karriere.
Komiteen merker seg også at regjeringen
har vurdert både å redusere og å øke aldersgrensen, men at de har
konkludert med at 35 år er den alderen som best balanserer arbeidstakers
og arbeidsgivers behov.
Komiteen merker seg også at forslaget
til tilsettingsordning vil kreve en endring i forsvarspersonelloven.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår en kombinert disponeringsordning der personellet i første
del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem før de deretter
går over på et søknadssystem hvor de disponeres i stilling etter
søknad.
Komiteen merker seg videre at
regjeringen mener beordringssystemet vil være en viktig forutsetning
for å sikre en forutsigbar utvikling av militærfaglig kompetanse
tidlig i karrieren. Videre vil det kunne redusere forvaltningen
av ressurskrevende disponeringsrunder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at det fra arbeidstakerorganisasjonene er reist spørsmål
knyttet til forutsigbarhet knyttet til disponeringsordningen, og
bekymringen som er uttrykt for at «et for omfattende beordringssystem
kunne virke «avgangsstimulerende»». Disse medlemmer viser
til at en av forsvarssektorens viktigste strategiske utfordringer
er å være konkurransedyktig i det fremtidige arbeidsmarkedet slik
at man evner å rekruttere, utvikle og anvende riktig personell med
rett kompetanse i sektoren.
Samtidig må den viktige kompetanse- og personellressursen
i Forsvaret kunne disponeres effektivt for å legge til rette for
en styrket operativ evne, og å sikre at sektoren har nødvendig kompetanse
for å løse sine viktige oppdrag. Det stiller etter disse medlemmers syn
store krav til sektorens forvalting av kompetanseressursene.
Disse medlemmer viser til at
en ansvarlig og profesjonell oppfølging av målene i kompetansemeldingen
jf. Innst. 384 S (2012–2013), til Meld. St. 14 (2012–2013) og oppfølging
av forsvarssektorens HR-strategi er av stor betydning for å sikre større mangfold,
økt fleksibilitet, god kompetanseflyt mellom forsvarssektoren og
resten av samfunnet og for å legge til rette for utvikling av nødvendig
dybdekompetanse og spesialisering i sektoren.
Komiteen registrerer
at det for offiserer og befal på midlere og høyere gradsnivå ikke
vil medføre endringer i forhold til dagens ordning. Komiteen registrerer
videre at det for offiserer og befal på lavere gradsnivå vil medføre
endringer ved at disse vil gå fra et søknadssystem til et beordringssystem.
Også grenaderer og konstabler blir en del av disponeringsordningen,
på lik linje med offiserer og befal.
Komiteen registrerer videre at
regjeringen foreslår at alt militært tilsatt personell skal gå over
til et søknadssystem senest etter fylte 38 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
disponeringsordningen skal være en kombinasjon av beordrings- og
søknadssystem.
Disse medlemmer mener at omfanget
av beordringssystemet må begrenses til å omfatte de gradstrinn som
faller inn under forventet plikttjeneste innenfor de to søylene
– t.o.m. OF1 og OR5. Overgang til søknadssystem skal senest skje
ved fylte 35 år.
Komiteen merker seg
at innføringen av en kombinert disponeringsordning vil tilrettelegge
for å delegere myndigheten til å disponere personellet lokalt.
Komiteen registrerer at forslaget
til disponeringsordning vil kreve en endring i forsvarspersonelloven.
Komiteen er kjent med at avansementsordningen
regulerer avansement innenfor det militære gradssystemet, og er
en sentral mekanisme for å opprettholde en balansert gradsstruktur.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår å videreføre en todelt avansementsordning med et system
med normalavansement på lavere gradsnivå og et søknadssystem på
midlere og høyere gradsnivå.
Komiteen registrerer at regjeringen
mener normalavansement vil være en viktig forutsetning for en forutsigbar
gradsutvikling på lavere nivå, og vil i stor grad være ressursbesparende
ved at systemet baserer seg på objektive kriterier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
avansementsordningen skal være en kombinasjon av normalavansement
og opprykk etter søknad.
Disse medlemmer mener at omfanget
av normalavansement må tilpasses til å omfatte de gradstrinn som
faller inn under beordringssystemet innenfor de to søylene.
Komiteen registrerer
med tilfredshet at Forsvaret er landets største lærlingbedrift og
produserer faglærte innenfor en hel rekke kompetanseområder.
Komiteen vil vise til Meld. St.
14 (2012–2013) som beskriver at Forsvaret i større grad enn tidligere
må ivareta og videreutvikle den kompetansen som lærlingene representerer.
Det fordrer også en tilpasning i anvendelsen av lærlingeordningen.
Komiteen merker seg videre at
Forsvarets behov for fagarbeidere med fagbrev har endret seg, og det
i dag ikke er balanse i forholdet mellom lærlingplasser og stillinger
innenfor de respektive fagområdene. Det har heller ikke vært et
tilstrekkelig militært karriereløp som har kunnet ivareta den kompetansen lærlinger
representerer.
Komiteen registrerer at dette
vil endre seg ved innføring av et spesialistkorps og registrerer
videre at regjeringen foreslår å dreie bruken av lærlingordningen
mer mot Forsvarets behov og sette den i sammenheng med fagutdanningen
av spesialistkorpset.
Komiteen merker seg at innføringen
av ordningen for militært tilsatte er en stor strukturell og kulturell
endring som må ses i et lengre tidsperspektiv. Ikke minst gjelder
det innføringen av et spesialistkorps basert på NATO-standard.
Komiteen registrerer at regjeringen
i sitt forslag mener at implementeringen må ses i tre perspektiver.
Komiteen vil understreke betydningen
av at den kulturelle dimensjonen vil være en vesentlig faktor som
vil påvirke både implementeringen og hvordan den nye ordningen vil
fungere over tid. Forsvarets kultur er i stor grad knyttet til enhetsbefalsordningen
og offiserenes rolle. I den forbindelse vil komiteen vektlegge
viktigheten av å skape en bevisstgjøring omkring spesialistkorpsets
rolle og hvordan offiserer, befal, grenaderer og konstabler skal
utfylle hverandre. En kultur som bygger på gjensidig respekt og
forståelse vil etter komiteens mening være en forutsetning
for at den nye ordningen skal fungere godt.
Komiteen registrerer at regjeringen
forslår at ordningen for militært tilsatte skal implementeres fra 1. januar
2016, og at den skal være ferdig implementert senest ved utgangen
av 2020.
Komiteen forutsetter videre at
regjeringen legger til grunn at innføringen av ordningen på etatsnivå
skjer i en tett dialog med tjenestemannsorganisasjonene.
Komiteen merker seg at den nye
ordningen vil innebære at deler av personellet som er tilsatt innenfor
rammene av dagens ordninger, må bytte personellkategori med andre
rammebetingelser. For noen personellgrupper vil endringene få små
konsekvenser, for andre vil det kunne innebære større endringer. Regjeringen
er opptatt av at det legges til rette for overgangsordninger som
ivaretar personellet på en god måte. Komiteen merker
seg dette.
Komiteen registrerer at den prinsipielle
tilnærmingen innebærer at offiserer uten minimum grunnleggende offisersutdanning
(eller tilsvarende) skal konverteres til spesialistkorpset. Komiteen merker
seg videre at det imidlertid er kompetansen til den enkelte, og
funksjonen de er satt til å utøve, som avgjør hvem som skal konverteres.
Videre legger komiteen til grunn
at grunnlønn og gradsnivå ikke skal reduseres som følge av at personellet
konverteres over i andre personellkategorier. Det skal være tilsvarende
lønns- og gradsnivå så lenge personellet ikke selv søker seg over
i stillinger på et lavere nivå.
Komiteen stiller seg bak regjeringens
presiseringer om at overgangsordningene skal ivareta personellet
på en god måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil derfor
understreke betydningen av at overgangsordningene i all hovedsak
skal basere seg på frivillighet.
Komiteen registrerer
at regjeringen i sitt forslag sier at offiserer som konverteres
skal gis en OR-grad som tilsvarer nivået på den offisersgraden de innehar.
I en overgangsfase må Forsvarets evne til å beholde kompetanse vektlegges
i prosessen med å bemanne Forsvarets struktur. Komiteen merker seg
dette.