Proposisjonen er delt inn i åtte kapitler. Kapittel 1
og 2 beskriver formål, hensikt og bakgrunn for forslagene og gir
en kort sammenfatning av proposisjonens hovedtrekk.
Kapittel 3 beskriver gjeldende ordninger for
militært tilsatte. I dag er det i hovedsak to ordninger som regulerer
rammebetingelsene til militært tilsatte: befalsordningen og ordningen
for vervede. Befalsordningen har tradisjonelt vært kjernen i de
militære ordningene. Den er inndelt i hovedelementene utdanningsordning,
avansementsordning og disponeringsordning.
I Kapittel 4 redegjør departementet for hvorfor gjeldende
ordninger ikke er tilstrekkelig tilpasset dagens og fremtidens forsvar
med krav til rask endringstakt. Ordningene er fortsatt i stor grad
innrettet for produksjon av personell til et forsvar som hadde andre
krav og behov for kompetanse enn de som gjør seg gjeldende i dagens
og fremtidens forsvar. Utviklingen av Forsvaret fremmer et sterkere
behov for kvalitet, kontinuitet og erfaringsbasert kompetanse. Det
er i tillegg behov for økt fleksibilitet for å rekruttere og anvende
sivil kompetanse i militære stillinger.
Forsvarets karrieresystem baserer seg på et
enhetsbefalssystem som er vertikalt orientert for å utdanne ledere
med breddekompetanse. Systemet er særegent for Norge, og er ikke
tilpasset en horisontal karriere og utvikling av dybdekompetanse.
Konsekvensene er høye sluttrater og hyppige bytter av stilling for
avdelingsbefal og vervede, noe som påvirker profesjonalitet, kompetanse
og effektivitet. Det medfører i tillegg høy ressursbruk for å produsere
kompetanse og lav utnyttelse av denne.
Dagens ordninger er fragmenterte og gir ikke
nok fleksibilitet til å foreta nødvendige tilpasninger i tråd med
nye behov. Det er flere ordninger som regulerer forvaltningen av
den militære profesjonskompetansen, og det er til dels særegne vilkår
for de forskjellige personellkategoriene. Rammene er ikke tilpasset Forsvarets
behov for hurtig omstilling. Fragmenterte ordninger gjør det utfordrende
å føre en helhetlig personpolitikk, og utøve strategisk styring
av den samlede kompetansen.
Forsvaret er avhengig av å kunne opprettholde
en balansert personellstruktur over tid. Det er avgjørende for å
sikre at Forsvaret har tilstrekkelig antall personell tilgjengelig
for fysisk krevende operativ tjeneste. Dette krever mekanismer som
sikrer nødvendig avgang, såkalte avgangsmekanismer. Forsvaret opplever
i dag en ubalanse i personellstrukturen. Blant vervede og avdelingsbefal
er det for mange som slutter for tidlig. Samtidig står Forsvaret
i tiden fremover overfor en pensjonsbølge blant yrkesbefal.
I Kapittel 5 presenterer departementet forslag
til en ordning for militært tilsatte som legger vekt på fleksible
og kompetanseorienterte løsninger for å rekruttere, anvende og utvikle
et større kompetansemangfold. Ordningen for militært tilsatte foreslås
å erstatte befalsordningen og ordningen for vervede. Det vil skape
et samlet og mer oversiktlig rammeverk for forvaltningen av militært
tilsatte. Regjeringen foreslår at ordningen for militært tilsatte
skal baseres på fire hovedelementer: tilsetting, disponering, avansement
og utdanning.
For å dekke Forsvarets behov for bredde- og
dybdekompetanse foreslår regjeringen å innføre en ordning som har
to komplementære karrieresystemer i tråd med NATO-standard (OF/OR).
Dette medfører en tilpasset karrierevei for offiserer (OF) med breddekompetanse,
og en tilpasset karrierevei for befal, grenaderer og konstabler
(OR) med dybdekompetanse.
Forslaget til tilsettingsordning skal bidra
til å sikre Forsvaret en balansert personellstruktur, og den enkelte
mer forutsigbarhet. Regjeringen foreslår at Forsvarets behov og
den enkeltes kompetanse skal være styrende for lengden på tilsettingsforholdet. Normen
skal være fast tilsetting til 35 eller 60 år. Forslaget innebærer
at tilsetting frem til 60 år ikke vil være begrenset til yrkesbefalet
og den vertikale karriereveien som i dag, men at alle karriereveier
og personellkategorier vil få denne muligheten.
Endringer i disponeringsordningen skal bidra
til å sikre en balansert kompetansestruktur. Det er lagt vekt på
at det skal være en god balanse mellom både arbeidstakers og arbeidsgivers
behov for forutsigbarhet og fleksibilitet i ulike deler av karriereløpet.
Regjeringen foreslår en kombinert disponeringsordning der personellet
i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem,
og i den resterende tiden et søknadssystem.
Tilpasninger i avansementsordningen skal bidra til
å sikre en balansert gradsstruktur. Regjeringen foreslår å videreføre
en todelt avansementsordning med normalavansement på lavere gradsnivå,
og søknadssystem på midlere og høyere gradsnivå.
Forslaget til utdanningsordning skal sikre den militærfaglige
kompetansen som er nødvendig og hensiktsmessig for å oppnå Forsvarets
overordnede målsettinger. Spesialistkorpset skal ha en egen utdanningsordning
tilpasset fagkarrierens behov.
Kapittel 6 beskriver nødvendige endringer i
forsvarspersonelloven, høringsinstansenes innspill og departementets
vurdering av disse. Den mest sentrale lovendringen er harmonisering
av tilsettingsforholdene for alle kategorier militært tilsatte.
For øvrig er mange av lovendringene av språklig karakter som følge
av nye begreper i ordningen, og innebærer ikke materielle endringer.
Kapittel 7 beskriver økonomiske og administrative
konsekvenser av forslagene. Regjeringen foreslår at ordningen skal
implementeres fra 1. januar 2016, og at den skal være implementert
senest ved utgangen av 2020. Regjeringen legger til grunn at kostnadene
knyttet til innføringen av ordningen skal tas innenfor departementets
gjeldende budsjettrammer.
Av kapittel 8 fremgår merknadene til lovforslaget.