Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til årsmeldingen for året 2014 fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse, Dokument 4:1 (2014–2015).

Komiteen viser til at Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse ble opprettet våren 2014.

Komiteen merker seg at et sentralt formål med opprettelsen er å oppfylle forpliktelsene som Norge har påtatt seg som følge av tilslutningen til Torturkonvensjonens tilleggsprotokoll – ofte forkortet til OPCAT, etter den originale engelskspråklige tittelen.

Komiteen merker seg videre at enheten har brukt etableringsfasen til å forberede en effektiv gjennomføring av forebyggingsmandatet. Komiteen registrerer at det har inkludert kartleggingsarbeid, fastlegging av arbeidsmetoder og utarbeiding av dokumenter som besøksmanualer, prioriteringskriterier og besøksplaner.

Komiteen viser til at enheten har gjennomført totalt fem besøk. Av disse var to av besøkene til fengsler og tre til politiarrester. Fire av besøkene var varslede, og ett besøk var uvarslet. De besøkte institusjonene har mottatt en rapport med anbefalinger etter besøket.

Komiteen merker seg at forebyggingsenheten konstaterer at høyt belegg, og bygnings- og bemanningsmessige utfordringer, fører til økt isolasjon og begrensninger i muligheten for fellesskap for de innsatte. Komiteen er bekymret over dette, og over at forebyggingsenheten har inntrykk av at kvinnelige innsatte får et lite tilfredsstillende soningstilbud sammenliknet med menn.

Komiteen merker seg videre at enheten har inntrykk av at det mangler tilstrekkelig klare sentrale føringer på områder der myndighetsutøvelsen er av spesielt inngripende karakter.

Komiteen er fornøyd med at oppfølging av de besøkte stedene vil være en viktig oppgave for forebyggingsenheten i 2015. Komiteen regner med at antallet besøk vil stige når enheten har kommet gjennom den etableringsfasen som den nå har vært inne i.

Komiteen noterer seg at enheten finner at det er utfordringer knyttet til å overholde to-døgnsfristen. Sivilombudsmannen har over flere år uttrykt bekymring over antallet oversittelser av fristen. Komiteen registrer med uro at lange opphold i politiarrest synes å være et økende problem flere steder, blant annet på grunn av mangel på ledig kapasitet i fengslene.

Komiteen er glad for at forebyggingsenheten er seg bevisst problemene med brudd på to-døgnsfristen. Komiteen vil peke på behovet for å bygge ut kapasiteten i fengslene, og for bedre samarbeid mellom fengsel og arrest.

Komiteen registrerer at politiarrestenes bygningsmasse, spartanske innredning og, i enkelte tilfeller, uegnete beliggenhet, gjør det vanskelig å oppfylle arrestantenes grunnleggende behov for dagslys og fysisk aktivitet. Komiteen forventer at disse problemstillingene følges opp av de ansvarlige myndighetene.