Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg,
fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til årsmeldingen for året
2014 fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen),
Dokument 4 (2014–2015).
Komiteen vil innledningsvis understreke
den særlig viktige funksjonen som Sivilombudsmannen har for den
enkelte borger og for samfunnet som helhet. Gjennom Sivilombudsmannen
får den enkelte innbygger en mulighet til å få gyldigheten av et
forvaltningsvedtak undersøkt av en nøytral og uavhengig instans.
Sivilombudsmannen gjør også et viktig arbeid for å overvåke og kontrollere
at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen
i 2014 kritiserte forvaltningen i tre saker om rettssikkerheten
knyttet til delen av Navs regelverk som omfatter aktiviserende tiltak
og ytelser for å få flest mulig i arbeid. Sakene kom på bakgrunn
av lovendringer som fulgte i kjølevannet av Nav-reformen.
Komiteen merker seg at Sivilombudsmannen påpeker
viktigheten av at departementet foretar grundige analyser av de
rettssikkerhetsmessige konsekvensene av denne typen lovforslag,
og at analysene fremlegges for Stortinget.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre mener
at et eget Nav-ombud vil kunne avlaste Sivilombudsmannen, og bidra
til forbedringer i Nav.
Komiteen registrerer at Sivilombudsmannen
i 2014 rettet kritikk mot sanitærforholdene i fengslene i Drammen
og Trondheim på grunn av mangelfulle toalettfasiliteter. Sivilombudsmannen
mener det bør være en prioritert oppgave for de ansvarlige myndighetene
å sørge for at alle innsatte har toalett i fengselscellen. Komiteen slutter
seg til dette synspunktet.
Komiteen vil understreke at menneskerettslige
spørsmål er en viktig del av ombudsmannens virksomhet. Komiteen merker
seg at en egen forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved
frihetsberøvelse ble opprettet ved ombudsmannens kontor våren 2014,
som følge av at Norge i 2013 ratifiserte tilleggsprotokollen til
FNs torturkonvensjon (OPCAT). Komiteen viser til
at Forebyggingsenhetens aktiviteter gjøres rede for i en egen årsmelding,
Dokument 4:1 (2014–2015).
Komiteen viser til Sivilombudsmannens
omtale av oversitting i politiarrest i årsmeldingen, og til at ombudsmannen
gjennom mange år har påtalt brudd på hovedregelen om overføring
fra politiarrest til fengsel innen to døgn.
Komiteen registrerer at det også
de siste årene har vært rapportert en økning i antall oversittinger
i Oslo politidistrikt, og at Kriminalomsorgens årsstatistikk fra
2013 viser at belegget i fengslene i Kriminalomsorgens Region Øst
var svært høyt, samtidig som soningskøene på landsbasis økte fra
2012 til 2013. Ombudsmannen konstaterer at problemet med oversitting
vedvarer i urovekkende omfang. Lang sittetid i politiarrest har
vært gjenstand for kritikk fra Europarådets torturforebyggingskomité. Komiteen mener
det er viktig at denne problemstillingen følges opp tett av Justis-
og beredskapsdepartementet.
Komiteen merker seg at ombudsmannen
i 2014 ga en uttalelse vedrørende politiets utlendingsinternat på
Trandum, på bakgrunn av besøk på internatet over flere år. Komiteen mener
at det er positivt at de materielle forholdene på internatet var forbedret
ved ombudsmannens besøk i 2012. Komiteen registrerer
på den andre siden at ombudsmannen mener hensynet til kontroll og
sikkerhet hadde fått for stort gjennomslag i forhold til hensynet
til de internertes privatliv på enkelte områder. I ombudsmannens
uttalelse fremheves det blant annet at full kroppsvisitasjon med
besiktelse av underlivet er et svært inngripende tiltak. Komiteen er
bekymret over at de internerte risikerte rutinemessige kroppsvisitasjoner
ofte og uventet, uten at det syntes å bli foretatt konkrete vurderinger
av behovet for slike kroppsvisitasjoner. Det følger av praksis fra
Den Europeiske menneskerettsdomstolen at dette kan innebære en krenkelse
av EMK artikkel 3.
Komiteen mener det er positivt
at Politiets utlendingsenhet har gjort endringer i de interne retningslinjene
for visitasjon av mindreårige.
Komiteen viser til at ansattes
ytringsfrihet også for året 2014 vies oppmerksomhet i ombudsmannens
årsrapport. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet,
og rettigheten er i Norge beskyttet av Grunnloven. I utgangspunktet
har ansatte samme ytringsfrihet som normalt, også på jobb, men den
ansatte kan være underlagt enkelte legitime begrensninger knyttet
til taushetsplikt og ulovfestet lojalitetsplikt. Ombudsmannen understreker
at en slik plikt til å opptre lojalt mot virksomheten man er ansatt
i ikke betyr at arbeidsgiver kan regulere eller sanksjonere ytringer
som ansatte fremsetter på egne vegne om politiske forhold, og viser
i sin årsmelding til en konkret sak fra 2014 der dette temaet ble
behandlet.
Komiteen mener at å sikre ansattes
ytringsfrihet er viktig for en informert offentlig debatt, fordi ansatte
kan ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring på et aktuelt område.
Videre kan ansattes ytringsfrihet bidra til å motvirke og avdekke
ulovlige eller kritikkverdige forhold. Sett i lys av ombudsmannens
bekymringer i forrige årsrapport knyttet til varslervern og ytringsfrihet,
mener komiteen at dette feltet bør vies spesiell
oppmerksomhet i fremtiden.
Komiteen registrerer at sakstilfanget
hos ombudsmannen har holdt seg stabilt de siste fire årene, med
en liten økning fra 2013 til 2014. Komiteen er glad
for at det har vært en nedgang i ombudsmannens saksbehandlingstid. Komiteen merker
seg også at saksområdene arbeidsliv, helse- og sosialvesen, justissektoren
og plan- og bygningsetaten dominerer blant klagene, og at et klart
flertall av klagene (rundt 75 pst.) var rettet mot statlige forvaltningsorganer,
av dem flest rettet mot Nav og fylkesmennene. Komiteen noterer
seg at 12 prosent av de realitetsbehandlede sakene ble avsluttet
med kritikk eller henstilling.