Utgreiinga av ein framtidig jernbane mellom Sandvika
og Hønefoss, Ringeriksbanen, og koplingane mot planane om ny E16
på same strekning er sist omtalt i Prop. 1 S (2014–2015).
I Innst. 450 S (2012–2013) om Nasjonal transportplan
2014–2023 uttalte eit fleirtal i Stortinget at det ikkje var behov
for ei ny konseptvalutgreiing for Ringeriksbanen, men bad m.a. om
at Jernbaneverket fekk eit utgreiingsoppdrag der det blir vurdert
utbyggingsalternativ med dobbeltspor og høgare hastigheitsstandard
enn det som tidlegare har vore utgreidd. Samferdselsdepartementet
bad på denne bakgrunn Jernbaneverket, saman med Statens vegvesen, om
å gå igjennom og supplere føreliggjande utgreiingar før det blir
teke stilling til oppstart av planlegging etter plan- og bygningslova.
Det tverretatlege arbeidet har samanheng med dei tette koplingane
ei ny jernbanelinje til Hønefoss vil ha mot planane for ny E16 på
same strekning. Etatane tilrår m.a. ein meir eller mindre felles
trasé for både veg og jernbane frå Kroksund til Hønefoss.
Stortinget har behandla Ringeriksbanen fleire gonger.
I samband med Innst. S. nr. 67 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 66 (2001–2002),
gjorde Stortinget vedtak om trasé for banen. Det blei vedteke at
den vidare planlegginga av nedkortinga av Bergensbanen (Ringeriksbanen)
tek utgangspunkt i korridoren over Åsa. Ringeriksbanen er eit svært
stort prosjekt, og tilrådingane frå dei to etatane blir derfor no
kvalitetssikra eksternt. Kvalitetssikringa er venta å vere ferdig
i juni 2015. Deretter tek regjeringa sikte på å behandle saka.
Samferdselsdepartementet meiner at planlegginga
av Ringeriksbanen ikkje bør vere avhengig av tidlegare stortingsvedtak
om traséval, og foreslår derfor at dette blir oppheva. Det er normalt
regjeringa som tek stilling til overordna traséval for ulike veg-
og banestrekningar. For å få gjennomført ein raskast mogleg planprosess
i tråd med nemnde innstillingar frå Stortinget, vil det vere tenleg
om regjeringa, slik det er vanleg i denne typen saker, tek endeleg
stilling til trasévalet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake
med ei orientering i budsjettproposisjonen for 2016.
Jernbaneverket tok i 2014 over driftsansvaret
for godsterminalar med tilhøyrande jernbaneinfrastruktur som tidlegare
var drifta av CargoNet/RailCombi, jf. Prop. 93 S (2013–2014) og
Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet. Det blei samtidig vedteke
at Jernbaneverket skulle setje ut sjølve terminaldrifta på konkurranse.
Jernbaneverket har oppretta ei eiga eining som skal
ha ansvaret for forvaltninga av godsterminalane. Jernbaneverket
har m.a. teke over ansvaret for innpasseringskontrollen på Brattøra
og Alnabru godsterminal og eigarskapen til dei fastmonterte lastekranene
på Alnabru. Jernbaneverket har berekna utgiftene til aktivitetane
omtala i proposisjonen til 62 mill. kr i 2015. Utgiftene blir dekt
innanfor gjeldande løyving på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23
Drift og vedlikehald.
Komiteen syner til at Ringeriksbanen
er eit viktig prosjekt for å korte reisetida på Bergensbanen og
for å knytte Hønefoss-regionen nærare Oslo-området. Komiteen syner
vidare til at Ringeriksbanen har vore på planleggingsstadiet i svært
mange år, og at Stortinget har handsama saka mange gonger, slik
det vert gjort greie for i proposisjonen.
Komiteen syner vidare til at
ein samla komité i samband med handsaminga av Prop. 1 S (2013–2014),
jf. Innst. 13 S (2013–2014), la til grunn at Ringeriksbanen skulle
vere del av InterCity-utbygginga, og at planlegging skulle leggje
til grunn at prosjektet kunne startast opp ved rulleringa av neste
Nasjonal transportplan.
Komiteen syner til at Samferdselsdepartementet
i januar 2014 bad Jernbaneverket og Statens vegvesen samordne prosjektorganisasjonane
sine, og vurdere å planleggje E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen
som eit felles prosjekt, og at dei utgreiingane som har kome etter
det har vore gjennomført felles mellom etatane.
Komiteen er positiv til dei grep
Samferdselsdepartementet har teke for å utgreie ei samordna utbygging
av E16 og Ringeriksbanen i eitt prosjekt, og for å sjå på moglegheitene
for å korte ned planleggingstida og bidra til ei raskare realisering
av dette viktige prosjektet.
Komiteen syner til at Jernbaneverket
og Statens vegvesen i november 2014 gjorde framlegg om å leggje
bort Åsa-linja, for å gjere det vidare utgreiingsarbeidet enklare.
Komiteen har merka seg at Jernbaneverket
og Statens vegvesen i ei av sine utgreiingar har synleggjort at
planleggingstida kan halverast samanlikna med vanleg prosess, ved
å ta i bruk statleg plan, redusere talet på alternativ som vert
utgreia og nytte seg av dei moglegheitene til raskare planlegging
som finst i plan- og bygningsloven. Komiteen syner
til at dette er i tråd med ambisjonane i Meld. St. 24 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023.
Komiteen meiner det er gjort
gode grep så langt i prosessen, og ser fram til at Samferdselsdepartementet
kjem tilbake til Stortinget med nærare orientering i budsjettproposisjonen
for 2016.
Komiteen sluttar seg til Samferdselsdepartementet
sitt framlegg om å oppheve Stortingets tidlegare vedtak om traséval
for Ringeriksbanen, og at endeleg traséval for Ringeriksbanen skal
fattast av regjeringa, slik som er vanleg i denne type saker.
Komiteen syner til forslaget
i proposisjonen der det mellom anna heiter:
«…. at regjeringa tek stilling til val av trasé før
ei eventuell formell planlegging av Ringeriksbanen blir starta opp.»
Komiteen har merka seg at bruken
av nemninga «eventuell» i forslaget har ført til ei viss uro omkring
framdrifta for planlegging av Ringeriksbanen, noko som komiteen forstår
ikkje har vore tilsikta med framlegget frå regjeringa, jf. også
svar frå statsråden på spørsmål frå komiteen.
Komiteen fremjar difor følgjande
forslag:
«Stortinget samtykkjer i at vedtaket om vidare planlegging
av Ringeriksbanen som tek utgangspunkt i korridoren over Åsa, blir
oppheva, og at regjeringa tek stilling til val av trasé før formell
planlegging av Ringeriksbanen blir starta opp.»
Medlemmet i komiteen fra Senterpartiet forventer
at det settes inn tilstrekkelig med ressurser for å få byggestart
på Ringeriksbanen i 2018, og at valg av trasé ivaretar hensynet
til jordvern og bevaring av kulturlandskapet.
Komiteen har merka seg at Jernbaneverket
har gjort fleire grep for å effektivisere godsterminalane og bidra
til at meir gods vert flytta over på bane, i tråd med Stortingets
intensjonar.
Komiteen har ingen ytterlegare
merknader og sluttar seg til Samferdselsdepartementet sine vurderingar.