Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
i løpet av 2015 endre grenseverdiene for svevestøv i tråd med anbefalingene
i rapporten ‘Grenseverdier og nasjonale mål’, som ble lagt frem
av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
i februar 2014.
2. Stortinget ber regjeringen legge frem
en sak for Stortinget med en forpliktende handlingsplan for å redusere
luftforurensningen til et trygt nivå i tråd med Folkehelseinstituttets
luftkvalitetskriterier.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at Miljødirektoratet
28. februar 2014 sendte Klima- og miljødepartementet en anbefaling
om vesentlige innstramminger av nasjonale mål og grenseverdier for
svevestøv i luften i norske kommuner. Brevets konklusjoner var basert
på Rapport M 129-2014 utarbeidet av Miljødirektoratet i samarbeid
med Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,
som igjen baserte seg på Rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet som
så på luftkvalitetskriterier og virkninger av luftforurensning på
helse.
Komiteen viser til at giftig
byluft kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft.
Folk med allergi, astma og luftveislidelser får ekstra helseplager.
Hjertesyke mennesker blir sykere og dør for tidlig.
Komiteen viser til at lokal luftforurensning
av nitrogenoksider (NOx, NO og NO2) og svevestøv (PM10, PM2,5) er helseskadelig.
Særlig sårbare grupper er barn, diabetikere, overvektige, personer
med luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer, samt mennesker med
dårlig råd.
Komiteen viser til at Miljødirektoratet
anslår at om lag 1 500 mennesker dør hvert år i Norge på grunn av
luftforurensning. Langt større er tallet på mennesker som påføres
ekstra helseplager. Det gir mest helseskade når mennesker opplever langvarige
perioder med forurensning. I tillegg kan høy forurensning på enkeltdager
også være svært plagsomt for syke mennesker. I Oslo har blant annet
Folkehelseinstituttet påvist at på dager etter høye konsentrasjoner
av luftforurensning dør flere syke mennesker enn ellers.
Komiteen viser til at luftforurensning
påvirker luftveiene. Det fører til sykehusinnleggelse og økt dødelighet
for syke mennesker og forverrer sykdommer som astma og kols. Det
gir også økt sannsynlighet for lungebetennelse og andre luftveisinfeksjoner.
Det forverrer hjertekarlidelser og gjør at flere dør for tidlig.
Komiteen viser og til at luftforurensning
kan påvirke den psykososiale utviklingen hos barn og øke sannsynligheten
for autisme. Luftforurensning kan gi nedsatt lungeutvikling hos
barn, føre til lungebetennelse og forverre sykdommer som bronkitt
og astmaanfall. Forskning har dessuten påvist sammenheng mellom
luftforurensning og nedsatt fødselsvekt hos barn, også for verdier
under dagens grenseverdier.
Komiteen viser til at utslipp
av nitrogenoksid kommer særlig fra dieselbiler. Tunge, særlig eldre,
kjøretøy er også store utslippskilder. Utslipp fra båter i havnene
bidrar i tillegg. Utslipp av svevestøv kommer særlig fra slitasje
på vei på grunn av piggdekk og utslipp fra vedfyring i gamle ovner.
Noen steder er utslipp fra industri et problem. Det finnes ingen
trygg nedre grense der svevestøv ikke påfører helseskader.
Komiteen mener at en rekke norske
byer må redusere luftforurensningen. Komiteen viser til
at man på nettsiden www.luftkvalitet.info finner måleresultater
for en rekke byer. Komiteen viser også til at Norge
er stevnet inn for EFTA-domstolen av ESA (EFTA-landenes overvåkingsorgan)
fordi flere norske byer bryter luftkvalitetsdirektivet, da i hovedsak
for utslipp av NOx.
Komiteen viser også til at fire
fagetater – basert på arbeid igangsatt av det daværende Miljøverndepartementet
– har anbefalt en sterk reduksjon av mål og grenseverdier for svevestøv basert
på oppdatert kunnskap om de negative helseeffektene av svevestøvet.
Komiteen viser til klima- og
miljøministerens brev til komiteen 22. mai 2015, hvor hun skriver at
regjeringen i løpet av kort tid vil sende på høring forslag om å
innføre nye grenseverdier for svevestøv fra og med 1. januar 2016. Komiteen er
tilfreds med at klima- og miljøministeren følger opp første del
av Miljødirektoratets anbefalinger om skjerpede grenseverdier for svevestøv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de nye grenseverdiene vil være i tråd med anbefalingene
i rapporten «Grenseverdier og nasjonale mål», utarbeidet av Miljødirektoratet
i samarbeid med Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,
som igjen baserte seg på Rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet
som så på luftkvalitetskriterier og virkninger av luftforurensning
på helse.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at grenseverdiene for
svevestøv som skal gjelde fra og med 2020, ikke fastsettes nå, men
vurderes senere basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag for 2018. Disse
medlemmer peker på at kommunene er ilagt et hovedansvar
for å sørge for god lokal luftkvalitet. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom i dette
arbeidet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at regjeringen har satt i gang flere prosesser for å bidra til
at kommunene skal kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre
luftkvaliteten i byene. Regjeringen har bl.a. igangsatt et lovarbeid for
å gi kommunene hjemmel til etablering av lavutslippssoner, jf. Innst.
159 S (2014–2015). Tilsvarende er det igangsatt et lovendringsarbeid for
å gi kommunene rettslig grunnlag til å stille krav til drosjenæringen
om lav- eller nullutslippsteknologi. Det jobbes også for å videreutvikle
et felles trafikantbetalingssystem.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i tillegg jobber videre med sikte på å legge teknisk og
juridisk til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPASS-systemet. Disse
medlemmer er kjent med at det raskt vil tas stilling til
hvordan tilrettelegging kan skje, og når den kan komme på plass. Disse
medlemmer ber om at personvernhensyn blir en del av denne
vurderingen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen også vil vurdere om det kan tilrettelegges for gratis kollektivtrafikk,
eventuelt med tilhørende subsidierte parkeringsmuligheter, på dager
med høy lokal luftforurensning.
Disse medlemmer mener, i lys
av det betydelige arbeidet som pågår på luftområdet, at det ikke
er hensiktsmessig å prioritere å utarbeide en statlig handlingsplan
på dette området. Disse medlemmer mener i stedet
at arbeidet og ressursene bør konsentreres og innrettes mot å få
på plass ytterligere virkemidler. Videre mener disse medlemmer at
ressursene bør benyttes til å bistå og veilede kommunene og anleggseiere
i arbeidet med å bedre den lokale luftkvaliteten, herunder sørge
for at virkemidlene tas i bruk, og at gode tiltaksplaner utarbeides
i det enkelte byområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne finner
det oppsiktsvekkende at klima- og miljøministeren brukte så lang
tid på å reagere på fagetatenes anbefaling at det ikke ble mulig
å innføre nye grenser allerede fra 2015.
Disse medlemmer viser til brev
fra klima- og miljøministeren til komiteen av 15. april 2015, der
hun bl.a. sier:
«Helse er en viktig faktor ved fastsettelsen av miljøkrav,
men det må også tas hensyn til hva som er rimelig og mulig å innføre
ut fra andre samfunnshensyn.»
Disse medlemmer vil peke på at
det nettopp er det de fire fagetatene har gjort i rapporten de har
lagt frem. Blant annet er det foretatt vurdering av hvilke tiltak
som kan være mulige og hvilke av disse det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt
å gjennomføre. Nettopp disse helhetlig samfunnsøkonomiske vurderingene
ligger til grunn for etatenes anbefalinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til Miljødirektoratets
brev til klima- og miljøministeren av 28. februar 2014, hvor det
heter:
«Foreløpig anbefales følgende ytterligere innstramming
fra 2020:
Årsmiddelkonsentrasjon
PM10: maksimalt 22 µg/m3
Døgnmiddelkonsentrasjon PM 10: 50 µg/m3 med
maksimalt 15 tillatte overskridelser.
Årsmiddelkonsentrasjon PM2,5: maksimalt
12 µg/m3
Det er en nasjonal målsetning å sikre en luftkvalitet
som er trygg for alle. Dagens nasjonale mål slik de nå er formulert
fokuserer på korttids midlede nivåer, mens de største helseeffektene antas
å være knyttet til eksponering over lengre tidsrom. Miljødirektoratet,
Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler
at nasjonale mål basert på dagens kunnskap omformuleres til:
Årmiddel PM10: 20
µg/m3
Årsmiddel PM2,5: 8 µg/m3
Årsmiddel NO2: 40 µg/m3
Verdiene tilsvarer de anbefalte luftkvalitetskriteriene
for de aktuelle komponentene, som nylig er revidert av Folkehelseinstituttet
og Miljødirektoratet. Vi anbefaler også at nasjonalt mål skal kobles
til disse utvalgte luftkvalitetskriteriene slik at dersom luftkvalitetskriteriene
endres på et senere tidspunkt, så bør også nasjonalt mål endres.»
Flertallet merker seg at klima-
og miljøministeren velger å la være å følge opp disse anbefalingene
fra fagetatene. Flertallet er uenig med regjeringen
i en slik vurdering.
Flertallet mener det haster å
få på plass skjerpede grenseverdier for 2020, slik at kommuner med
høy luftforurensning raskt kan komme i gang med arbeid for å nå
nye grenseverdier. Flertallet er enig i at det er
fornuftig med en oppdatering av kunnskap i 2018, men mener det ikke
bør være til hinder for allerede nå å varsle skjerpede krav til
luftkvalitet basert på dagens kunnskap.
Flertallet er uenig med regjeringen
i at det ikke er nødvendig med en handlingsplan mot luftforurensning
frem mot 2020. Nettopp det å gå i en dialog med kommuner som har
høy luftforurensning om hva som bør gjøres lokalt, hvilken politikk
som bør endres fra statens side og hvordan staten kan øke det lokale
handlingsrommet for kommunene til å løse sine problemer med høy
luftforurensning, egner seg godt for handlingsplanarbeidet. Flertallet mener
derfor det er viktig å gå i gang med å utarbeide en handlingsplan,
og at regjeringen i arbeidet går i tett dialog med aktuelle kommuner.
Flertallet mener det haster med
å få på plass de nye faglig baserte kriteriene for å hindre at mennesker
utsettes for helseskadelig utrygg luft, og fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015
endre grenseverdiene for 2020 – i tråd med anbefalingene i brev
fra Miljødirektoratet av 28. februar 2014.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015
endre nasjonale mål for svevestøv – i tråd med anbefalingene i brev
fra Miljødirektoratet av 28. februar 2014.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning
til nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets
anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene
må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.»
Bak tilrådingen I og II står et flertall som
i komiteen består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Bak tilrådingen III står et annet flertall som består
av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 endre grenseverdiene
for 2020 – i tråd med anbefalingene i brev fra Miljødirektoratet
av 28. februar 2014.
II
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2015 endre nasjonale
mål for svevestøv – i tråd med anbefalingene i brev fra Miljødirektoratet
av 28. februar 2014.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget
med tiltak for å redusere svevestøv og annen luftforurensning til
nye grenseverdier og videre til et trygt nivå – i tråd med Miljødirektoratets
anbefalinger til nasjonale mål i brev av 28. februar 2014. Tiltakene
må utarbeides i tett samarbeid med berørte kommuner.
IV
Dokument 8:75 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om forsvarlige grenseverdier
for svevestøv – vedlegges protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 28. mai
2015
Ola Elvestuen | Heikki Eidsvoll Holmås |
leder | ordfører |