Jeg viser til brev av 4. mars d.å fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:64
S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell om en kunnskapsbasert
og menneskelig narkotikapolitkk.
Representantforslaget lyder som følger:
1. Stortinget ber regjeringen
sikre forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger
og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
nødvendig regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene
som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod
behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
3. Stortinget ber regjeringen sette ned
et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten
av dagens narkotikapolitikk.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse
av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering
som mål.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet
med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen
av LAR blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
7. Stortinget ber regjeringen gå gjennom
tilgjengelige behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i
tilbud er stort nok.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at
bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget
for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i
varige boliger.
9. Stortinget ber regjeringen avvikle alle
egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
10. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer,
samt utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig
helsepersonell.
11. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke
heroin i det som i dag kalles sprøyterom.
12. Stortinget ber regjeringen sikre at
rusmiddelavhengige får informasjon om fordelene ved å røyke heroin
fremfor å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis
utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
13. Stortinget ber regjeringen bidra til
å finansiere lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for
eksempel utdeling av trygt brukerutstyr og askorbinsyre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse
for rusmiddelavhengige.
Jeg er enig i representantenes innledende betraktninger
om at vi i Norge på mange måter har en vellykket rusmiddelpolitikk.
Den målrettede bruken av regulatoriske virkemidler har bidratt til
lavere konsum og at færre rekrutteres til avhengighet. Dette er momenter
som jeg og regjeringen støtter, og er også bakgrunnen for at vi
i regjeringserklæringen har slått fast at narkotikaforbudet skal
bestå.
Regjeringens dialog med rusfeltet er god gjennom
bl.a. innspillsmøter, dialogmøter, brukerrepresentasjon og ulike
høringer. Det foregår dessuten en åpen debatt både i sosiale medier
og i mediene generelt med bred representasjon, samt evalueringer
av ulike prosjekter og andre tiltak. Jeg anser derfor ikke behovet
for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten
av dagens narkotikapolitikk som tilstrekkelig til å støtte et slikt
forslag.
Blant de sentrale virkemidlene i rusmiddelpolitikken
er opprettholdelse av forbudet mot narkotika. I tråd med regjeringserklæringen
vil dette bli videreført. Samtidig er det rom for å videreutvikle
tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte
lovbrudd. Særlig gjelder dette reaksjoner på forbudet mot bruk av
narkotika. Tiltak og metoder som sikrer personer med rusproblemer
tilpasset hjelp og rehabilitering fremfor straff, kan gjøres innenfor rammene
av dette forbudet og FNs narkotikakonvensjoner. Dette handlingsrommet
blir benyttet i dag, og eksempler på dette er narkotikaprogram med
domstolskontroll (ND) og såkalte ungdomskontrakter, eksempelvis
prosjektet tidlig ute i Bergen. På bakgrunn av de positive resultatene
ved prøveprosjektene med ND i Oslo og Bergen ga Stortinget i Prop.
1 S (2014-2015) sin tilslutning til at ND videreføres ut 2015 i
Bergen og Oslo. En eventuell utvidelse av denne ordningen vil jeg
måtte komme tilbake til.
Videre er jeg enig med forslagsstillerne i at
det er åpenbare utfordringer på rusfeltet som krever en særskilt
innsats. Dette er også bakgrunnen for at regjeringspartiene og samarbeidspartnerne
i Venstre og Kristelig folkeparti er enige om at det trengs et nytt løft
på rusfeltet, og at det bør utarbeides en ny opptrappingsplan for
rusfeltet. Regjeringen tar sikte på å fremme en ny opptrappingsplan
for Stortinget i løpet av 2015.
Forslagsstillerne har fremmet en rekke forslag
til tiltak, og flere av tiltakene er jeg og regjeringen enige i,
og noen av forslagene har vi allerede iverksatt. Et eksempel på
dette er tiltak for å endre bruksmønstre fra injisering til inhalering
(Switch-kampanjen), som ble lansert i nasjonal overdosestrategi
i 2014. Videre har midler til frivillige og ideelle organisasjoner,
som driver alt fra gatenære tiltak til behandling, blitt styrket
både i 2014 og 2015.
Videre er jeg er enig i at det er viktig å sikre
gode og varige boliger til personer med rusproblemer. Alle skal
bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning,
danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er
også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø
og lokalsamfunn. Vi har derfor fremmet en nasjonal strategi for
boligsosialt arbeid hvor tiltak rettet mot personer med rus og eller
psykiske problemer inngår.
Forslagsstillerne ber regjeringen om å sikre
forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger
og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten. Det foreligger ingen
egen godkjenningsordning for ulike behandlingsformer innen TSB. Helsedirektoratet
vil i løpet av 2015 ferdigstille nasjonale retningslinjer for aller
deler av TSB. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret
for å tilby rusavhengige tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
I dette ligger at denne tjenesten skal være forsvarlig og av god
kvalitet. I 2014 ble de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet
bedt om å øke kapasiteten innen TSB ved å kjøpe 200 nye døgnplasser
– også for å bidra til mer mangfold i behandlingstilbudet.
I 2015 vil Helsedirektoratet starte arbeidet
med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). I dette arbeidet vil også inngå en vurdering av eventuelle
nye medikamenter som kan inngå i LAR. Heroin vil ikke inngå som
et mulig medikament i denne sammenhengen. Denne Regjeringen ønsker
ikke noe forsøk med heroinassistert behandling som en del av LAR.
Regjeringen ønsker heller å videreutvikle det generelle
behandlingstilbudet til rusavhengige og også styrke lavterskeltilbudene
til den gruppen rusavhengige som andre mener kunne dra nytte av
heroinassistert behandling.
Representantene Lysbakken, Andersen og Solhjell
ber om å avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
Det er litt uklart om representantene her mener kun pasienter som
er avhengige av narkotika eller om også avhengighet av andre rusmidler
er inkludert. En eventuell avvikling av egenandeler ved rusbehandling
reiser et prinsipielt spørsmål om det skal være pasienter med diagnosen avhengighet
som skal være unntatt egenandel eller om det skal være tjenesten
som skal være uten krav til egenandel. Begge alternativene reiser
kompliserte, prinsipielle spørsmål. Dersom tjenesten skal være egenandelsfri
for å gjøre den lettest mulig tilgjengelig for den rusavhengige,
hvilke tjenester skal da inkluderes i tillegg til den delen av TSB
(poliklinikk) som pasienten i dag må betale egenandel for? Vil det også
være polikliniske tjenester innen psykisk helsevern, somatiske tjenester,
besøk hos fastlege, prøvetaking, røntgen mm? Videre vil det reise
spørsmål om det er andre typer diagnoser som burde inkluderes i
en fritaksordning, f.eks. alkoholavhengighet, medikamentavhengighet,
kreft, diabetes-1 og psykiske lidelser. Og skulle et slikt fritak
da gjelde ved alle typer besøk ved helsetjenester der det er egenandel/egenbetaling?
Det er et viktig mål for denne Regjeringen at rusavhengige
får de tjenester de har behov for og rett til. I dette ligger også
at tjenestene skal være tilgjengelige når den rusavhengige selv
ønsker. Vi har derfor økt døgnkapasiteten innen rusbehandling med 200
plasser. I tillegg vil vi innføre fritt behandlingsvalg i løpet
av inneværende år innen psykisk helsevern og TSB. Dessuten har vi
gjeninnført ”den gylne regel” som medfører at de regionale helseforetakene skal
ha større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk.
Disse tiltakene vil medføre bedre tilgjengeligheten til behandling
for rusavhengige.
Når det gjelder tiltak for flere brukerrom eller sprøyterom,
og at det bør foretas endringer i reglene om inntaksmåte og hvilke
stoffer som kan inntas i sprøyterom, er dette tiltak jeg mener treffer
bare en liten gruppe og som ikke bidrar til å løse de store utfordringene
på feltet. Det aller viktigste for regjeringen er å bygge opp et
bedre behandlingstilbud til rusavhengige.
Som nevnt innledningsvis skal regjeringen fremme
en ny opptrappingsplan for rusfeltet i løpet av 2015. Jeg vil på
denne bakgrunn frarå at det på nåværende tidspunkt fattes vedtak
i samsvar med representantforslagene i Dokument 8:70 S (2014-2015), men
at forslagene bør drøftes og ses i sammenheng med arbeidet med ny
opptrappingsplan for rusfeltet.