I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen sikre
forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger
og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
nødvendig regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene
som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod
behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
3. Stortinget ber regjeringen sette ned
et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten
av dagens narkotikapolitikk.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse
av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering
som mål.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet
med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen
av LAR blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
7. Stortinget ber regjeringen gå gjennom
tilgjengelige behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i
tilbud er stort nok.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at
bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget
for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i
varige boliger.
9. Stortinget ber regjeringen avvikle alle
egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
10. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer,
samt utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig
helsepersonell.
11. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke
heroin i det som i dag kalles sprøyterom.
12. Stortinget ber regjeringen sikre at
rusmiddelavhengige får informasjon om at det er mindre skadelig
å røyke heroin enn å injisere, og at det tilrettelegges for dette
gjennom eksempelvis utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
13. Stortinget ber regjeringen bidra til
å finansiere lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for
eksempel utdeling av trygt brukerutstyr og askorbinsyre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse
for rusmiddelavhengige.»
Forslagsstillerne peker på at behandling og
rusomsorg ofte holder høy kvalitet i Norge. De mener det
likevel er åpenbare utfordringer når det gjelder samhandling mellom
behandlingsnivåene, og kapasitet både i første- og andrelinjetjenestene.
Forslagsstillerne ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til hvilke
behandlingsmetoder som aksepteres, ikke politisk overstyring av
fagfolk. Forslagsstillerne mener det trengs en ytterligere vending
bort fra straff som reaksjon mot rusmiddelavhengige, til fordel
for behandling og hjelp. I tillegg ønsker forslagsstillerne nye
tiltak gjennomført for å hindre unødvendig sykdom og skade blant
rusmiddelavhengige.
Forslagsstillerne mener at faglige diskusjoner
i rusdebatten lett blir politisert, og viser blant annet til at
helse- og omsorgsminister Bent Høie nylig avviste en søknad fra
Helse Bergen HF om et forsøk om å utvide behandlingsmetodene.
Bruk av heroin i behandling for å gi tryggere
og mer stabile liv vil kunne ha nytte for en liten, men svært utsatt
gruppe rusmiddelavhengige. Forsøk fra andre land viser gode resultater.
Forslagsstillerne tar ikke stilling til hvilken behandlingsform
som er best i de ulike tilfellene, men vil ta et oppgjør med at
det er politiske, snarere enn faglige vurderinger som skal avgjøre
adgang til for eksempel heroinassistert behandling.
Forslagsstillerne viser videre til at Narkotikaprogram
med domstolskontroll har vist gode resultater og mener det er avgjørende
at programmet er et reelt alternativ over hele landet.
Forslagsstillerne mener det er fornuftig med
en helhetlig gjennomgang av det faktiske behandlingstilbudet, med
mål om å sikre stort mangfold i behandling og dokumentere innhold,
kvalitet og resultater av de ulike behandlingsformene.
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er
en viktig del av norsk rusmiddelpolitikk. Forslagsstillerne påpeker
imidlertid at fra mange hold reises det kritikk mot rehabiliteringsdelen
av LAR, og mener det er på tide med en gjennomgang av denne delen
av LAR.
Forslagsstillerne mener at brukerrom må etableres
flere steder i landet, og at de må få større frihet til å utforme
sine tilbud. Sprøyteromsordningen i Oslo har fått bestå over tid,
men har sterke begrensninger i driften. Forslagsstillerne viser
til at til tross for at faren for overdosedødsfall drastisk reduseres
hvis heroin røykes i stedet for å injiseres i blodet, har regjeringen
Solberg sagt nei til opprettelse av røykerom ved sprøyterommet i
Oslo.
Forslagsstillerne peker på at det er en oppgave for
fellesskapet å bidra direkte til at de som bruker narkotika utsettes
for minst mulig skade. Det innebærer utdeling av brukerutstyr, råd
og veiledning rundt bruk og prioritering av gatenære tiltak for
rusmiddelavhengige.
Terskelen for å oppsøke helsehjelp må være så lav
som mulig. Rusavhengige er en gruppe som er særlig sårbar ved bruk
av egenandeler i helsevesenet. Egenandeler på poliklinisk rusbehandling
kan hindre disse pasientene i å oppsøke behandling, og forslagsstillerne
mener derfor disse bør fjernes.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
merker seg at både Fellesorganisasjonen og Actis er imot innføring
av heroinassistert behandling. Fellesorganisasjonen fremhever at
man bør være forsiktig med å utvide tilbudet med andre medikamenter,
at etablering av LAR-behandling aldri må skje på bekostning av medikamentfri
behandling og at LAR må inkludere psykososiale tiltak i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det også
finnes mange aktører innen rusfeltet som støtter heroinassistert
behandling. I 2012 utga EUs narkotikabyrå EMCDDA rapporten «New
heroin-assisted treatment», som viste at kontrollert utdeling av
medisinsk heroin kan være effektivt for den gruppen rusmisbrukere
som gang på gang faller ut av mer tradisjonelle behandlingstilbud som
metadon og subutex. I rapportens konklusjon står det følgende:
«A consistent finding from this series of randomised
trials is of the substantial improvement in health and well-being
of the patients receiving SIH (Supervised injectable heroin) compared
with those provided with oral methadone treatment. This improvement
includes, in particular, a major reduction in the extent of continued
injecting of ‘street’ heroin, improvements in general health, psychological
well-being and social functioning, as well as major disengagement
from criminal activities (such as acquisitive crime to fund continued
use of ‘street’ heroin and other street drugs).»
Disse medlemmer viser til at
også annen ny kunnskap har kommet til de siste årene. I 2013 ga Den
Danske Sundhetsstyrelsen ut en evalueringsrapport som så på bruken
av heroinassistert behandling i årene 2010–2012. Der var konklusjonen
at ordningen har vært en suksess. Videre ble det i september 2013
publisert en artikkel i British Journal og Psychiatry
som oppsummerte tidligere forskning om kostnadseffektiviteten av
ulike medikamenter for å behandle opiatavhengighet. Den konkluderte
med at samfunnets gevinst blir langt større når man inkluderer heroin
som medikament, i form av reduserte utgifter total.
Denne nye kunnskapen gjør at Stortingets kunnskapsgrunnlag
for å behandle spørsmålet om heroinassistert behandling
har endret seg siden behandlingen av rusmeldingen i 2012.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
åpne for bruk av heroin i behandling av rusavhengige der det gir
best resultat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at den rødgrønne regjeringen ikke var i stand til å tilby
en tjeneste hvor R-en i LAR hadde tilstrekkelig fokus. Det er mange
i LAR som ikke har opplevd forbedring i helse- og livskvalitet på
grunn av mangelen av R-en i LAR. Da er ikke svaret å innføre heroinassistert
behandling, men i stedet gi R-en i LAR et innhold som gir brukerne
et helhetlig tilbud.
Komiteen registrerer
at samtlige høringsinstanser er svært positive til at Narkotikaprogram
med domstolskontroll (ND) innføres som en permanent ordning og utvides
til hele landet. ND har siden 2006 vært en prøveordning i Bergen
og Oslo. SIRUS la frem evalueringsrapporten i november 2014 og
viser til gode resultater med blant annet høyere «fullføringsgrad»
enn ordinære behandlingsprogram for tunge rusmisbrukere. Den dokumenterer
at tett oppfølging og kontroll ved hjelp av rettsapparatet er effektivt. Komiteen har
også merket seg at ND gir bedre resultater enn tilsvarende ordninger
i utlandet, og at Norge har mulighet til å bli et foregangsland
på alternative straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser.
Komiteen har merket seg innspill
fra Actis om at ND ikke fanger opp unge mellom 15–18 år, og derfor
fremhever ruskontrakter/ungdomskontrakter som en strafferettslig
alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse for unge
lovbrytere. Komiteen har videre merket seg at Actis
har gjennomført en kartlegging av bruken av ruskontrakter/ungdomskontrakter
i de ulike politidistrikt, og at det viser stor variasjon i bruk
og rutiner som for eksempel at helsepersonell i flere distrikt ikke
vil gjennomføre urinkontroll. Actis foreslår at kontraktene registreres
i et sentralt register, at rutinene standardiseres, at helsepersonell
ikke kan frasi seg oppgaver og at rettssikkerheten til ungdommene
ivaretas samt at konfliktrådets rolle, kompetanse og kapasitet avklares.
Komiteen har merket seg at Fagrådet
– Rusfeltets hovedorganisasjon etterlyser økt brukermedvirkning,
at egenandeler hindrer effektiv og likeverdig behandling og de mener
at det bør tillates bruk av flere medikamenter. Komiteen har
spesielt merket seg at Fagrådet erfarer at retningslinjene for LAR-behandling
tolkes svært ulikt rundt i landet.
Komiteen viser til RIO som fremhever
at det ikke bør konstrueres fiktive skiller mellom behandling og
ettervern. De foreslår at behandlingsinstitusjoner får etablere
pilotprogrammer i de største fengslene, med forskningsmiljø og brukerutvalg/brukerråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glade for at regjeringen har en god dialog med rusfeltet, gjennom
innspillsmøter, dialogmøter, brukerrepresentasjon og i ulike høringer.
Dette vises blant annet gjennom å lytte til de organisasjonene som
har hevdet at fritt behandlingsvalg vil kunne bidra til å hjelpe
denne gruppen mennesker. Mennesker med rusrelaterte lidelser er
ingen homogen gruppe, og disse må få tilgang til de helsetjenestene
samfunnet har på lik linje med mennesker som har andre sykdommer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anser
ikke at det er grunnlag for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå
og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk. Dette flertallet mener
det å ha et forbud mot narkotika, i seg selv er et av de mest sentrale
virkemidlene i dagens rusmiddelpolitikk. Videre mener dette
flertallet at det er rom for å videreutvikle tiltak og metoder
som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd. Det
å sikre tilpasset hjelp og rehabilitering fremfor straff innenfor
dagens lovhjemmel, vil etter flertallets syn være
et godt virkemiddel.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det
er viktig å sikre gode og varige boliger til personer med rusproblemer.
Alle skal bo godt og trygt. Boligen er også en ramme for et sosialt
liv og gir tilhørighet i et nærmiljø og lokalsamfunn.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har fremmet en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid,
hvor tiltak rettet mot personer med rus eller psykiske problemer
inngår.
Komiteen mener at
rusavhengighet er et sammensatt problem. Å forebygge avhengighet
er en viktig politisk oppgave. Når personer har utviklet rusmiddelavhengighet,
vil de ofte ha behov for langvarig hjelp og tiltak fra flere tjenester
samtidig. I dag oppleves helse- og tjenestetilbudet til rusavhengige som
oppsplittet, med mange instanser, uoversiktlige ansvarslinjer og
kvaliteten på de tiltak som settes inn er varierende. Komiteen mener
det er et sterkt behov for en sømløs, tverrfaglig, kunnskapsbasert
tiltakskjede som ivaretar den enkeltes behov. Komiteen er
opptatt av at behandlingstilbudet til ruspasienter utvides
slik at alle får rett helsehjelp når de trenger det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at den rød-grønne
regjeringen i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk,
nettopp understreket betydningen av helhetlig tenking og handling
i ruspolitikken. I meldingen knyttet regjeringen dette til fem hovedområder:
forebygging og tidlig innsats, god samhandling og tjenester som
jobber sammen, økt kompetanse og bedre kvalitet, hjelp til tungt
rusavhengige med reduksjon av overdosedødsfall og sterkere innsats
for pårørende. Disse medlemmer viser til at meldingen
la vekt på betydningen av rehabilitering og oppfølging, med koordinerte
tjenester og individuell plan, hvor man særlig understreket at ruspasienter
vil trenge tilrettelagt bolig, tilpasset arbeid og gode sosiale
rammer for å mestre hverdagen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Dokument
8:64 S (2014–2015), og syns det er gledelig at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå erkjenner behovet
for langvarig hjelp med tiltak fra flere tjenester med sømløs, tverrfaglig og
kunnskapsbasert tiltakskjede. Det har disse medlemmer påpekt
gjennom flere år, derfor er dette arbeidet nå igangsatt. Videre
vises det til at det i løpet av 2015 legges frem en opptrappingsplan
som vil ta for seg disse problemstillingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ha en forskningsbasert ruspolitikk
og mener at helsehjelp til pasienter med ruslidelser må skje ut
fra en kvalifisert og forskningsbasert innsikt i tiltakenes kvalitet
og effekt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at den vil legge frem en ny opptrappingsplan
for rusfeltet. Disse medlemmer forventer at den vil
drøfte alle sider av ruspolitikken, samt fremme forslag om forebygging
og en sømløs, tverrfaglig, kunnskapsbasert tiltakskjede med tilstrekkelig
kapasitet til å gi individuelle tilbud til rusavhengige. Disse
medlemmer imøteser at planen inneholder forslag om et mer
helhetlig tilbud til ruspasienter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil fremholde
at behandlingstilbudet til nettopp ruspasienter ivaretas igjennom
Prop. 56 L (2014–2015) Fritt behandlingsvalg. Flertallet viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var
sterk motstander av reformen, og ønsket ikke å støtte at ruspasienter
skulle få rett til helsehjelp gjennom denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at rehabiliteringsdelen av
LAR må styrkes. Ruspasienter trenger ofte oppfølging og kontinuitet
på flere livsområder, enten det gjelder manglende sosiale nettverk
og relasjoner, dårlig økonomi og gjeld, dårlig eller manglende bopel,
eller sviktende somatisk og psykisk helse. Disse medlemmer mener
at rehabilitering av ruspasienter bør være en obligatorisk del av
samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene. For at helsehjelpen
skal ha den ønskede effekten, må den samtidig følges opp av kommunen
gjennom tilrettelegging av bolig, arbeid og aktivitet.
Disse medlemmer mener at brukermedvirkning
og mobilisering av egne ressurser har stor betydning for resultatet
av rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet fastholder at denne brukermedvirkningen
er en av forutsetningene i Prop. 56 L (2014–2015) Fritt behandlingsvalg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
fritt behandlingsvalg ikke omfatter ruspasienter med alvorlige somatiske
tilstander, og omfatter heller ikke polikliniske tilbud. Disse
medlemmer mener at fritt behandlingsvalg ikke vil være en
ordning som sikrer en helhetlig rusomsorg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det er en liten
gruppe personer med en langvarig og alvorlig rusmiddelavhengighet
som ikke har effekt av ordinære LAR-medikamenter. Dette er en svært
utsatt gruppe. De har høy dødelighet, store helseproblemer, og er
ofte marginalisert, utstøtt i samfunnet og involvert i narkotikarelatert kriminalitet.
For denne gruppen mener disse medlemmer at helsetjenesten
også må tilby heroinassistert helsehjelp. I likhet med
tilbud som gis til andre pasientgrupper, må det være en medisinsk
vurdering som ligger til grunn for hvilke medikamenter som brukes
i helsehjelp til rusavhengige og ikke en politisk. Disse
medlemmer mener at innføring av heroinassistert behandling
skal skje gjennom en kontrollert studie. Behandlingen skal skje
ved overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging.
Dette er god medisinsk skikk og understreker behovet for en kunnskapsbasert
praksis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å lytte
til erfaringene fra Bergen, der byrådet og bystyret har bedt om
forsøk på heroinassistert behandling for å få flere av de tyngste
rusavhengige under medisinsk behandling. Erfaringene fra andre storbyer,
som har lyktes med å fjerne de åpne russcenene, viser at det krever
at minst 80 prosent kommer under behandling. Til tross for aktivt
arbeid overfor rusavhengige, med bruk av ulike behandlingsformer
over lang tid, har ikke Bergen klart å få en så høy andel av de
rusavhengige under behandling slik at de åpne russcenene er fjernet.
Å fjerne de åpne russcenene vil gjøre det vanskeligere for de kriminelle
miljøene å omsette narkotika samtidig som det vil redusere rekruttering
av nye rusavhengige.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med
de gode resultatene prøveprosjektene med Narkotikaprogram med domstolskontroll
(ND) har i Oslo og Bergen, og at midler er videreført til dette
prosjektet i 2015.
Flertallet viser til sine merknader
og forslag til vedtak i Dokument 8:64 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget
om at Narkotikaprogram med domstolskontroll må utvides. Programmet
har gitt svært gode resultater i internasjonal sammenheng og gir
bedre resultater enn tilsvarende ordninger. Norge har mulighet til
å bli et foregangsland på alternative straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser. Disse
medlemmer viser også til ordningen med ungdomskontrakter,
som et godt forebyggende tiltak rettet mot ungdom under 18 år. Dette tilbudet
bør også videreutvikles og tas i bruk over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ønsker en offensiv rusomsorg der mennesker
får raskere hjelp, og et mangfoldig behandlingstilbud. Det overordnede målet
i norsk ruspolitikk er rusfrihet for den enkelte, som er en målsetning disse
medlemmer vil holde på. Gode skadebegrensende tiltak er
viktige, men kontroll og stabilisering av den enkelte rusavhengige er
ikke et endelig mål om vi tar den enkelte rusavhengige på alvor. Disse
medlemmer viser til at forslaget om å tillate heroinassistert
behandling (HAB) forsvares som et skadebegrensende tiltak som skal hjelpe
de tyngste brukerne. Medisinsk framstilt heroin vil i
så fall tilbys som erstatning for illegal gateheroin. Hensikten
er å sette pasienten i stand til å redusere eller avstå fra bruken
av illegal heroin og økt kontroll over misbruket. Disse medlemmer viser
til at mye tyder på at effektene av HAB er svakest for den delen
av målgruppen som har størst behov for et alternativt tilbud til
den etablerte ordningen med legemiddelassistert rehabilitering.
Heroin har kortere virketid enn de godkjente medikamentene i LAR,
og legalisering av heroinassistert behandling vil kreve at brukeren
møter to–tre ganger om dagen for påfyll. Disse medlemmer mener
det strenge behandlingsregimet den tiltenkte målgruppen må innordne
seg i, ved ytterligere rutiner og disiplin, ikke er egnet for tunge
rusmisbrukere. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2011)
understreker at det er et stort frafall fra heroinassistert behandling,
og det er indikasjoner på at frafallet er størst blant pasienter
med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial fungering, og at
forskningen som det i mange tilfeller vises til fra land som har
implementert prøveordninger eller har legalisert HAB, således ikke
er relevant for den tilsiktede gruppen brukere i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at en av verdens mest anerkjente medisinske databaser viser til
at kunnskapsoppsummeringer ikke viser noen statistisk signifikant
forskjell mellom forskrivning av heroin og metadon når det gjelder
retensjon, bruk av illegale opioider, kriminalitet eller dødsrisiko
(The Cochrane collaboration 2011).
Disse medlemmer viser til at
redusert bruk av illegal heroin er den sikreste effekten påvist
ved innføring av heroinassistert behandling. Tre av studiene
som var del av den øvrige kunnskapsoppsummering, kartla bruk av
andre rusmidler i undersøkelsesperioden, og disse viste signifikant
mindre bruk av andre rusmidler enn opioider ved bruk av heroinsubstitusjon,
fremfor metadon alene. Den samme kunnskapsoppsummeringen viste derimot
61 prosent flere alvorlige bivirkninger ved bruk av heroin som substitusjonspreparat
enn metadon.
Disse medlemmer er bekymret for
at LAR-ordningen har utviklet seg fra å være et tilbud til de aller
tyngste brukerne som ikke nyttiggjør seg noen annen behandling,
til en ordning som i dag omfatter over 7 000 brukere. I forbindelse
med behandlingen av Dokument 8:102 S (2013–2014), hvor nåværende LAR-ordning
ble diskutert, var signalene fra flere organisasjoner på rusfeltet
at terskelen inn i LAR var blitt for lav, og terskelen ut for høy,
og at gode og tilstrekkelige rehabiliteringstiltak mangler. I Forskningsrådets
rapport (2011) pekes det på at et rimelig anslag på antall HAB-pasienter
i Norge kan være 400–500 personer. Disse medlemmer viser
til at dette omtrent er det samme som den estimerte målgruppen for
LAR, da LAR-programmet var under planlegging. I dag har vi over
7 000 pasienter i LAR-programmet i Norge, og disse medlemmer mener
det er mye som tyder på at vi vil kunne se den samme skråplanseffekt
ved legalisering av heroinassistert behandling.
Disse medlemmer mener ressursene
heller må settes inn på å legge til rette for individuelt tilpassede
behandlingsforløp og gode lavterskeltilbud om vi tar mennesker med
ruslidelser på alvor. Det er viktig med tiltak som møter tunge rusmisbrukere
der de er, også når den enkelte ikke ønsker behandling. Den enkelte
må få tilgang til helsehjelp og lavterskeltilbud, og andre gatenære
tiltak må styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til sine merknader i Dokument 8:64 S (2014–2015),
og mener fremdeles at forbudet mot narkotika skal bestå. Dette er
en viktig signaleffekt, og et sentralt virkemiddel i dagens
rusmiddelpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
helsehjelp til personer med rusproblemer i stedet for straff ikke
er ny politikk, men ble slått fast som prinsipp også av den rød-grønne
regjeringen i rusmeldingen (Meld. St. 30 (2011–2012)). Disse
medlemmer vil støtte forslag om økt bruk av Narkotikaprogram
med domstolskontroll (ND), og at dette gjøres permanent og landsdekkende.
For å fange opp unge mellom 15–18 år, støtter disse medlemmer bruk
av ruskontrakter/ungdomskontrakter som en strafferettslig alternativ
reaksjon på førstegangsbruk og/eller besittelse for unge lovbrytere,
slik Actis også pekte på i høringen.
På den bakgrunn fremme disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplan for
rusfeltet sikre at ruskontrakter som reaksjonsform kan videreutvikles
og tilbys personer med rusproblemer over hele landet, som alternativ
til påtale og anmerking i strafferegisteret.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte
imot Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:138 S (2009–2010)
om å hindre unge i å utvikle rusavhengighet. Representantforslaget inneholdt
«Urinprøveprosjekt», og ville bidra til at ungdom som ble tatt for
første gangs besittelse eller bruk av narkotiske stoffer, skulle
gis et tilbud om en kontrakt hvor man forpliktet seg til jevnlige
urinprøvetester. Flertallet viser til at dette nå
er tatt i bruk flere steder med lokale tilpasninger. Nå vil det
gi mer irritasjon enn glede å blande seg inn i de vellykkede prosjektene
som pågår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at rusmiddelavhengighet er et helseproblem,
som må møtes med helsehjelp. Straffeforfølgning og soning synes
å være lite egnede virkemidler for å stoppe at rusmisbruk utvikler
seg. Samtidig er fengslene også en viktig arena for helsehjelp,
dersom det brukes rett. Den innsatte/pasienten har trygge omgivelser,
normalisert døgnrytme og et hensiktsmessig kosthold. Dette er avgjørende
positive ressurser for å kunne tilby helsehjelp med forventet effekt. Disse
medlemmer mener at et slikt handlingsrom må utnyttes maksimalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
at ruspasienter er blant våre mest sårbare. Det offentlige må ta
et større ansvar for å utvikle kvalitetsindikatorer og følge opp
pasientenes tilbud for å sikre at de har god effekt. Disse medlemmer mener
det trengs langt mer forskning for å utvikle tiltak med bedre helseeffekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at et forsvarlig
botilbud er avgjørende for at helsebehandlingen skal ha effekt.
Det bør gis differensierte botilbud tilpasset funksjonsnivået til
den enkelte rusavhengige.
Disse medlemmer mener at det
bør utvikles klarere nasjonale føringer for hvilke pasienter som ikke
skal betale egenandel.
Disse medlemmer mener brukerrom
er et nødvendig tiltak i en helhetlig helsehjelp for rusavhengige.
Etter modell fra Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus
mener disse medlemmer brukerrommene bør utvikles
i retning av helsehjelpssenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener – i tråd med anbefalinger
fra Helsedirektoratet – at det må åpnes for at de tyngste rusmisbrukerne som
i dag går på tradisjonelle sprøyterom for å sette sprøyter, også
får mulighet til å røyke heroin. Dette er et viktig virkemiddel
for å redusere overdoser og forebygge smittsomme sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at avhengighet må anerkjennes som sykdom, og at alternativ til fengselsstraff
kan være til det beste for både individ og samfunn, mens fengselsstraff
kan gjøre veien tilbake til et normalt liv lengre for
rusavhengige. Disse medlemmer viser til at i Bergen,
som har hatt Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som prøveprosjekt,
har over en tredjedel (34 prosent) av de ND-dømte fullført programmet.
De som droppet ut hadde et noe dårligere utgangspunkt med tyngre,
sammensatt problematikk enn de som fullførte. Det er vanlig at bare et
mindretall (20–30 prosent) av personer med rusmisbruksproblemer
fullfører et behandlingsopplegg. Oppfølgingsstudien: «Gjennom 10 år.
En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling» fant at 36
prosent fullførte behandlingen. Alle områder som ble undersøkt med
selvrapportering fra de ND-dømte over to år, viser en positiv utvikling
(tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet, psykisk
og somatisk helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner). Disse
medlemmer viser til at de som fullførte kom bedre ut enn
de som falt fra underveis i ND-programmet. En evalueringsrapport
nylig utarbeidet av Statens institutt for rusmiddelforskning viser
at ND har hatt positiv virkning, og støtter opp om erfaringene fra
Bergen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter forslaget
om å gjøre prosjektene permanente i Bergen og Oslo og å vurdere utvidelse
til andre byer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
rusmeldingen (Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk)
tok opp bredden av tiltak og strategier for å styrke rusomsorgen. Disse
medlemmer er på denne bakgrunn positive til at det nå skal legges
fram en konkret opptrappingsplan for rusfeltet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen vil etablere en opptrappingsplan for rusfeltet, og har
gjeninnført regelen om at rus og psykisk helsevern, hver for seg,
skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for
somatikk. Motiverte ruspasienter med behov for behandling opplever
for lang ventetid. For å kunne ivareta disse pasientene best mulig
er det nødvendig å sikre bedre overganger mellom ulike stadier i
behandlingen. Flertallet merker seg at også Norsk
Sykepleierforbund støtter opptrappingsplan for rusfeltet i sine
høringsuttalelser. Styrkningen av oppfølging på pasienter i LAR vil
bli omtalt i denne planen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at representantene fra
Sosialistisk Venstreparti kommer med flere forslag som i den forbindelse
kan bidra til å styrke norsk rusbehandling og rusomsorg. Likevel
er dette isolerte forslag som ikke tar for seg hele feltet, og viktige
sider og utfordringer ved dagens rusomsorg mangler. Blant annet
savnes fokus på tilbudet til de mange med dobbeltdiagnose rus/psykiatri, behovet
for helhetlige pasientforløp og styrking av det kommunale tilbudet
og ettervern, mer forpliktende og fungerende samarbeid mellom kommune
og spesialisthelsetjeneste, tiltak for å styrke kvaliteten i LAR-ordningen
og mangfoldet i behandlingen, rusomsorgen i fengsel og
behandlingstilbudet til rusavhengige gravide, pårørendes situasjon
og rettigheter – inkludert barn som pårørende.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet etterlyser oppmerksomhet
rundt mange andre viktige utfordringer på rusfeltet i
dette forslaget. Dette forslaget er ikke ment som en fullstendig
plan for rusomsorgen, men fokuserer på noen deler av dagens ruspolitikk. Dette
medlem ønsker en bredere debatt om hele rusfeltet velkommen,
og vil følge opp med flere forslag for en bedre ruspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det mest avgjørende nå er å styrke
det kommunale rusarbeidet. Disse medlemmer registrerer
at Helsedirektoratet rapporterer at årsverksinnsatsen i 2013 var svekket,
spesielt for psykisk helsearbeid, men også for kommunalt rusarbeid
og tjenester. Nedgangen i årsverk for kommunalt rusarbeid var på
3 prosent, og 3 av 4 kommuner mener de har får for få ressurser
til kommunalt rusarbeid for å løse innbyggernes behov. Sammen med
boligrelaterte tjenester og samhandling er det noe av kommunenes
største utfordringer. Disse medlemmer mener at opptrappingsplanen
for rusfeltet må sørge for en styrking og prioritering av det kommunale
rusarbeidet, slik at årsverksinnsatsen økes. Disse medlemmer mener
at det trengs en like forpliktende opptrappingsplan for psykisk
helse i kommunene som for rusfeltet, i og med at mange ruspasienter
også har psykisk lidelse. I den forbindelse viser disse medlemmer til
representantforslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk
helse, Dokument 8:41 S (2013–2014), jf. Innst. 271 S (2013–2014).
I representantforslaget fra Senterpartiet ble det foreslått at den
5-årige kommunale opptrappingsplan for psykisk helse skulle finansieres
gjennom nye, øremerkede midler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
også vise til Dokument 8:102 S (2013–2014), Representantforslag
frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen
om ein gjennomgang av LAR-ordninga i Noreg. Dette medlem konstaterer
at forslaget som behandles i denne innstillingen på flere punkter
er sammenfallende med forslagene i Dokument 8:102 S (2013–2014).
På tross av dette fikk forslaget om «å be regjeringen gjennomgå
LAR-ordningen i Norge og fremme tiltak som sikrer kvaliteten i tilbudet
og reduserer overdoser og dødsfall med LAR-medisin», kun Senterpartiets
og Kristelig Folkepartis støtte under stortingsbehandlingen.
I forslaget fra Senterpartiet ble det nettopp
lagt vekt på behovet for en gjennomgang av hvordan rusomsorgen
virker og behovet for å styrke kvaliteten i tilbudet, ettervernet
og rehabiliteringen. I innstillingen etterlyste medlemmene fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti behovet for kunnskapsinnhenting som kan
danne et faglig grunnlag for et bredere ordskifte om hva som skal
til for å få en målrettet LAR-ordning som fungerer bedre enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til at Senterpartiet, med støtte fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, ved
behandling av Dokument 8:102 S (2013–2014) fremmet forslag om å
be regjeringen fremme tiltak som sikrer kvalitet i LAR-tilbudet
i fengsel, forslag om å be regjeringen presisere regelverk for samhandlingen mellom
statlig og kommunalt ansvar for LAR-pasienter og forslag om å be
regjeringen sikre bruk av individuell plan for pasienter i LAR. Disse
medlemmer mener at disse sentrale utfordringene ved LAR-ordningen,
på tross av at forslagene ble nedstemt i Stortinget av de andre
partiene ved behandling av Dokument 8:102 S (2013–2014), må bli
en del av opptrappingsplanen for rusfeltet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at myndighetene
aktivt bør støtte opp om nye alternativer til HAB og dagens LAR-ordning.
Det vises i den forbindelse til at det pågår et stort forskningssamarbeid blant
seks universitetssykehus i Norge som sammenligner dagens førstevalg
i LAR, Suboxone, med langtidsvirkende Naltrekson. Naltrekson er
en fullantagonist og blokkerer for morfinstoffer i kroppen slik
at heroin, metadon og morfin ikke vil ha noen effekt. Det er ikke
avhengighetsskapende, og man får derfor ingen abstinensreaksjoner
når man slutter å bruke det. Slik vil de som bruker Naltrekson være
helt beskyttet mot overdose. Stoffet gis som intramuskulær oppløsning
og gir beskyttelse i fire uker. Naltrekson kan hjelpe til å bli
kvitt avhengigheten til heroin eller andre opioider (inkludert LAR-medikamenter).
Denne formen for behandling er ny i Norge, og forskningsprosjektet
der en sammenligner denne behandlingen med Subuxone, har ikke vært
utført tidligere. Det er stor nasjonal og internasjonal interesse for
prosjektet. Flertallet mener det må rettes politisk
oppmerksomhet mot dette prosjektet og resultatet av studien.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til forslaget om å legge til rette for at det røykes heroin
i sprøyterom, og til høringsforslaget om dette som ble sendt ut
i 2013 (endring i sprøyteromsloven og forskriften for å åpne for
inhalering av heroin i sprøyterom). Dette flertallet er
imot forslaget, men er som forslagsstillerne bekymret for den sterke
injiseringskulturen i Norge. Dette flertallet merker seg
at flere høringsinstanser var kritisk til effekt av tiltaket. Blant
annet uttalte RIO at «det er svært lite sannsynlig at ordningen
med å dele ut inhaleringsutstyr for heroin vil få tunge rusmisbrukere
til å inhalere framfor å injisere heroin». RIO var også bekymret for
at det å åpne for inhalering på sprøyterommet vil senke terskelen
til opiatmisbruk hos unge mennesker, og kan være «inngangsportalen». Dette
flertallet støtter ikke forslaget, men vil understreke at andre
tiltak for å endre bruksmønsteret fra injisering til inhalering
er viktige, slik som Switch-kampanjen og styrking av midler til
gatenære tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at forslagsstillerne foreslår
å avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet. Disse
medlemmer vil understreke at mange rusavhengige er i en
svært vanskelig livssituasjon, både økonomisk og helsemessig. Disse
medlemmer viser også til at Norheimutvalget (NOU 2014:12
Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten), foreslår
at egenbetaling fjernes for rusavhengige. Utvalget begrunner det
med at det vil være et tiltak som forventes å gi store helsegevinster
med hensyn til ressursbruken, rettet mot tilstander med store helsetap.
NOU 2014: 12 er nå sendt ut på høring. Disse medlemmer mener
at forslagsstillerne tar opp et viktig tema, men mener at det er
uklokt i denne sammenheng å lage skille mellom egenandeler for narkotikaavhengighet
og annen rusavhengighet. Disse medlemmer mener det
også vil være naturlig å vurdere egenandelsystemet for rusavhengige
i sammenheng med egenandelsystemet for pasienter med psykiske lidelser,
også siden mange har dobbeltdiagnoser. Disse medlemmer vil
understreke at en avvikling av egenandeler for rusavhengige forutsetter
at det først gjøres en vurdering og utredning av hvilke tjenester
dette skal omfatte. Disse medlemmer mener det er
de tyngste rusavhengige som må prioriteres i denne sammenheng.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
alternative forslag:
«Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplanen for
rusfeltet vurdere bruken av egenandeler på området rus og psykisk
helse, og fremme forslag til en ramme for avvikling av egenandeler
for de tyngste rusavhengige.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at det å avvikle alle egenandeler
for behandling av narkotikaavhengighet er problematisk. Det er i
representantforslaget ikke gjort rede for om dette skal omfatte
alle rusmidler, eller kun narkotika. Videre vil dette reise prinsipielle spørsmål
rundt andre egenandeler, dersom det kun blir åpnet for at narkotikarelaterte
diagnoser skal omfatte unntak av egenandeler. Det er generelt viktig
å ha tilgjengelige helsetjenester med lave egenandeler og ordninger
som fanger opp pasienter med dårlig betalingsevne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
primært eget forslag om å avvikle egenandelene, men sekundært forslaget
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til forslag om brukerrom i alle større
byer. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i
at dette er et viktig tiltak, men vil presisere at opprettelse av
brukerrom gjerne er et ressursmessig spørsmål og at mangel på brukerrom
fremstår mer som en konsekvens av økonomiske prioriteringer enn
som mangel på krav fra Stortinget. Disse medlemmer mener
at det viktigste tiltaket for å sikre at en lokalt oppretter brukerrom,
er å sikre nok ressurser til kommunalt rusarbeid og til rusarbeidet
i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at Bergen nylig har opprettet to brukerrom, men at ingen av
bydelene foreløpig har et slikt tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslaget om å avvikle
alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet. Disse
medlemmer mener det er problematisk at egenandeler på poliklinisk
rusbehandling kan hindre denne pasientgruppen fra å oppsøke
behandling. Prioriteringsutvalget tok også opp denne problematikken
i sin prioriteringsrapport (Norheimutvalget NOU 2014: 12), og foreslo
å avvikle egenandelen for rusavhengige. Disse medlemmer mener
dette er et godt tiltak som kan senke terskelen for nødvendig helsehjelp
for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at representantforslaget som
behandles i denne innstillingen og Dokument 8:64 S (2014–2015) fra Venstre-representanter
om nye tiltak for en mer human rusomsorg, ikke legger vesentlig
vekt på rusfrihet som et mål i rusbehandling, selv om dette kan være
et uttalt mål hos rusmisbrukere. Disse medlemmer registrerer
også at medikamentfri behandling vies liten plass i forslagene. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at det politisk legges opp
til et mangfold i behandlingstilbudet, der medikamentfrie behandlingsalternativer
også inngår. Disse medlemmer mener at behandlingstilbudet
i dag er mangelfullt. Anbudene inneholder ofte krav om å være åpne
for LAR-brukere, og LAR-brukere føler at det er et krav om å være
i LAR for å oppnå andre rettigheter som for eksempel bolig. Innenfor et
stort helseforetak som Helse Sør-Øst er det i dag svært få alternativer
til LAR-behandling. Disse medlemmer understreker
at LAR er et svært viktig tilbud for mange rusavhengige, men det
må ikke oppleves som eneste alternativ.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
påpeke at det ikke kun er rehabiliteringsdelen av LAR som ikke har
god nok kvalitet. Det er et problem med lekkasje av LAR-medisin,
og SERAF-rapporterer at rundt 40 personer dør årlig av metadonrelaterte
overdoser. Det er altså like mange som dør av overdose av LAR-medisin,
som av heroindoser. Undersøkelser viser at bare 34 prosent av LAR-pasientene
har en utarbeidet individuell plan. Dette medlem viser
til at apotekene etter 2010 har hatt ansvar for å dele ut LAR-medisiner
og er bekymret for tilbakemeldinger som tyder på at kontrollen er
for dårlig og sidemisbruk vanlig. Dette medlem mener
at en vurdering av hvordan utdelingen av medikamenter i LAR fungerer
og om dette bør endres, må gjøres som en del av opptrappingsplanen
for rusomsorgen. Dette medlem mener at fokuset i langt
større grad enn i dag må rettes mot rehabilitering, arbeidstrening
og ettervern. Det er behov for mer forskning på bivirkningene av
LAR og hvordan LAR virker psykisk og fysisk i rehabiliteringsprosesser. Dette
medlem ønsker også økt oppmerksomhet rundt vellykkede nedtrappingsprosjekter.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplan for
rusfeltet styrke kommunenes mulighet til å prioritere rusomsorg
og -behandling, gjennomgå LAR-ordningen og bedre kvaliteten i LAR-tilbudet
og sikre et mangfold av behandlingstilbud, inkludert lavterskeltiltak
og et styrket ettervern.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Senterpartiets forslag,
og påpeker at dette er hele intensjonen med opptrappingsplanen.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Fagrådets høringsinnspill
til Dokument 8:70 S (2014–2015) og Dokument 8:64 S (2014–2015),
der de skriver:
«Begge forslagene ønsker en ruspolitikk som er kunnskapsbasert
og menneskelig. Fagrådet er enig i at det må være grunnleggende
prinsipper. Det er neppe kontroversielt. Men det viser seg i praksis
at forståelse av hva som er kunnskapsbasert er vanskelig.
Det
er ønskelig at det blir tydeligere på hva som er de politiske prioriteringene
og at det deretter blir fagmiljøene som skal gi de faglige anbefalinger
og utøve god og forsvarlig rusbehandling enten det er i kommunene
eller i spesialisthelsetjenesten.»
Dette er i tråd med forslagsstillernes intensjon. Som
politikere har vi ansvaret for å bestemme de politiske målene og
prioriteringene for ruspolitikken. Men vi må være forsiktige med
å legge oss for mye opp i medisinskfaglige vurderinger av hvilke
medikamenter og behandlingsformer som gir best effekt for den enkelte
rusmisbruker. Derfor ønsker disse medlemmer en mer
kunnskapsbasert ruspolitikk fri for politiske fordommer, og vil
understreke viktigheten av å ha en helhetlig gjennomgang av dagens narkotikapolitikk,
der man dokumenterer effekten av rådende politikk på feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til RIOs høringsnotat, der de skriver at ca. 8 av 10 brukere i rusbehandling
oppgir at de ikke har et ettervernstilbud, og understreker behovet
for integrert ettervern. I sitt høringsnotat kommer også RIO med
konkrete forslag til hvordan man kan tilrettelegge for integrert
ettervern.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
regionale helseforetakene finansierer utbygging av integrerte ettervernsprogrammer
hos offentlige og ideelle tjenester.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at hver enkelt pasient
får en oppfølger fra kommunehelsetjenesten som følger pasienten
gjennom forvern, behandling og ettervern.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at RIO sier seg
enige i at det ikke nytter å straffe folk med rusproblemer fordi
de har rusproblemer, og at behandling fremfor straff alltid vil
være å foretrekke.
Videre viser disse medlemmer til
at Fagrådet – Rusfeltets fellesorganisasjon påpeker den manglende
muligheten til å velge medikamenter i LAR. Fagrådet skriver at rusavhengige
kjenner hvilke medikamenter som virker for dem, men at de i for liten
grad tas med på råd om valg av medikamenter. Disse medlemmer merker
seg også at Fagrådet mener at det bør tillates bruk av flere medikamenter enn
Metadon og Subutex/Suboxone i behandling, og at hvilke medikamenter
som bør tillates er en avgjørelse som bør tas på lavest mulig forvaltningsnivå. Videre
skriver Fagrådet at det bør vurderes om legen/fastlegen/lege tilknyttet
lavterskeltiltak, bør kunne avgjøre dette i samråd med pasienten. Disse
medlemmer støtter Fagrådets forslag, og påpeker at mange
steder i landet tilbys ikke alle medikamenter som kunne vært aktuelle.
Her er det et behov for tydeligere nasjonale retningslinjer, for
å hindre ulik praksis i ulike deler av landet.
Disse medlemmer merker seg at
selv om noen av forslagene er kontroversielle, får også mange av
forslagene bred oppslutning av høringsinstansene. Blant annet skriver
FO at de i hovedsak støtter forslagene, med unntak av innføring
av heroinassistert behandling.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av
et mangfoldig tilbud for rusmiddelavhengige og gatenære rustiltak
som skaper trygghet og bedre helse for rusmiddelavhengige. Videre
er det avgjørende at lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene
sikres finansiering. Det er også viktig at rusmiddelavhengige får
informasjon om at det er mindre skadelig å røyke heroin enn å injisere,
og at det legges til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke heroin
i det som i dag kalles sprøyterom. Egenandeler på poliklinisk rusbehandling
kan hindre rusmiddelavhengige i å oppsøke hjelp. Disse medlemmer mener
at terskelen for å oppsøke hjelp skal være så lav som
mulig, og ønsker derfor at slike egenandeler fjernes. I sum vil
dette være tiltak som bidrar til at de som bruker narkotika utsettes
for minst mulig skade.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig
og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger og
nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke heroin i det
som i dag kalles sprøyterom.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at rusmiddelavhengige
får informasjon om at det er mindre skadelig å røyke heroin enn
å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis
utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til å finansiere lavterskel,
frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for eksempel utdeling av trygt
brukerutstyr og askorbinsyre.»
«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse
for rusmiddelavhengige.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet
med domstolskontroll permanent og landsdekkende.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at bosted
med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget
for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i
varige boliger.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at nødvendig
regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene
som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod
behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.»
«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som
får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse
av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering
som mål.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen av LAR
blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.»
«Stortinget ber regjeringen gå igjennom tilgjengelige
behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i tilbud er stort
nok.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle alle egenandeler
for behandling av narkotikaavhengighet.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer, samt
utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig
helsepersonell.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser frem til opptrappingsplanen som kommer i løpet av 2015, og tiltak som
settes inn på rusfeltet i denne. Det vil fra flertallets side
ikke bli støttet å legalisere narkotika. Flertallet viser
ellers til sine merknader i Dokument 8:64 S (2014–2015).
Flertallet foreslår at representantforslagene
i Dokument 8:64 S (2014–2015) og Dokument 8:70 S (2014–2015) settes
i sammenheng med arbeidet med ny opptrappingsplan for rusfeltet.
Komiteens medlem fra Venstre viser for
øvrig til behandlingen av sitt eget forslag Dokument 8:64 S (2014–2015)
En mer human rusomsorg.
Utkast til innstilling er sendt justiskomiteen
til uttalelse.
Justiskomiteens medlemmer viser til utkast til innstilling
og til sine respektive partiers merknader, og har ingen ytterligere
merknader.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplan
for rusfeltet sikre at ruskontrakter som reaksjonsform kan videreutvikles
og tilbys personer med rusproblemer over hele landet, som alternativ
til påtale og anmerking i strafferegisteret.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplanen for
rusfeltet vurdere bruken av egenandeler på området rus og psykisk
helse, og fremme forslag til en ramme for avvikling av egenandeler
for de tyngste rusavhengige.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig
og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger og
nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke heroin
i det som i dag kalles sprøyterom.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sikre at rusmiddelavhengige
får informasjon om at det er mindre skadelig å røyke heroin enn
å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis
utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen bidra til å finansiere lavterskel,
frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for eksempel utdeling av trygt
brukerutstyr og askorbinsyre.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse
for rusmiddelavhengige.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplan
for rusfeltet styrke kommunenes mulighet til å prioritere rusomsorg
og -behandling, gjennomgå LAR-ordningen og bedre kvaliteten i LAR-tilbudet
og sikre et mangfold av behandlingstilbud, inkludert lavterskeltiltak
og et styrket ettervern.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale
helseforetakene finansierer utbygging av integrerte ettervernsprogrammer
hos offentlige og ideelle tjenester.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen sikre at hver enkelt
pasient får en oppfølger fra kommunehelsetjenesten som følger pasienten
gjennom forvern, behandling og ettervern.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet
med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen sikre at bosted med oppfølging
skal defineres som en del av behandlingsopplegget for rusmiddelavhengige,
og at rusmiddelavhengige får botilbud i varige boliger.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen sikre at nødvendig
regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene
som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod
behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg
som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens
narkotikapolitikk.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse
av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering
som mål.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen gjennomgå Legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen av LAR
blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen gå igjennom tilgjengelige
behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i tilbud er stort
nok.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen avvikle alle egenandeler
for behandling av narkotikaavhengighet.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen legge fram forslag
for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer, samt
utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig
helsepersonell.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:70 S (2014–2015)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken,
Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell om en kunnskapsbasert og menneskelig
narkotikapolitikk – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 4. mars d.å fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:64
S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell om en kunnskapsbasert
og menneskelig narkotikapolitkk.
Representantforslaget lyder som følger:
1. Stortinget ber regjeringen
sikre forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger
og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten.
2. Stortinget ber regjeringen sikre at
nødvendig regelverk og tillatelser kommer på plass slik at de medikamentene
som er nødvendige for å sikre alle rusmiddelavhengige en fullgod
behandling, blir tilgjengelig, også heroin der det gir best resultat.
3. Stortinget ber regjeringen sette ned
et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten
av dagens narkotikapolitikk.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å erstatte bøter og fengsel som straffereaksjon for bruk og besittelse
av brukerdoser med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering
som mål.
5. Stortinget ber regjeringen gjøre narkotikaprogrammet
med domstolskontroll permanent og landsdekkende.
6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for å sikre at rehabiliteringsdelen
av LAR blir ivaretatt på en fullgod måte for alle som deltar i programmet.
7. Stortinget ber regjeringen gå gjennom
tilgjengelige behandlingstilbud for å undersøke om mangfoldet i
tilbud er stort nok.
8. Stortinget ber regjeringen sikre at
bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget
for rusmiddelavhengige, og at rusmiddelavhengige får botilbud i
varige boliger.
9. Stortinget ber regjeringen avvikle alle
egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
10. Stortinget ber regjeringen legge fram
forslag for å sikre at det etableres brukerrom i alle større byer,
samt utvide åpningstidene ved slike tilbud og sørge for tilstrekkelig
helsepersonell.
11. Stortinget ber regjeringen legge frem
forslag om å legge til rette for at rusmiddelavhengige kan røyke
heroin i det som i dag kalles sprøyterom.
12. Stortinget ber regjeringen sikre at
rusmiddelavhengige får informasjon om fordelene ved å røyke heroin
fremfor å injisere, og at det tilrettelegges for dette gjennom eksempelvis
utdeling av brukerutstyr og nødvendig veiledning.
13. Stortinget ber regjeringen bidra til
å finansiere lavterskel, frivillig hjelpearbeid i rusmiljøene, for
eksempel utdeling av trygt brukerutstyr og askorbinsyre.
14. Stortinget ber regjeringen sikre langsiktig
støtte til gatenære rustiltak som skaper trygghet og bedre helse
for rusmiddelavhengige.
Jeg er enig i representantenes innledende betraktninger
om at vi i Norge på mange måter har en vellykket rusmiddelpolitikk.
Den målrettede bruken av regulatoriske virkemidler har bidratt til
lavere konsum og at færre rekrutteres til avhengighet. Dette er momenter
som jeg og regjeringen støtter, og er også bakgrunnen for at vi
i regjeringserklæringen har slått fast at narkotikaforbudet skal
bestå.
Regjeringens dialog med rusfeltet er god gjennom
bl.a. innspillsmøter, dialogmøter, brukerrepresentasjon og ulike
høringer. Det foregår dessuten en åpen debatt både i sosiale medier
og i mediene generelt med bred representasjon, samt evalueringer
av ulike prosjekter og andre tiltak. Jeg anser derfor ikke behovet
for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten
av dagens narkotikapolitikk som tilstrekkelig til å støtte et slikt
forslag.
Blant de sentrale virkemidlene i rusmiddelpolitikken
er opprettholdelse av forbudet mot narkotika. I tråd med regjeringserklæringen
vil dette bli videreført. Samtidig er det rom for å videreutvikle
tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte
lovbrudd. Særlig gjelder dette reaksjoner på forbudet mot bruk av
narkotika. Tiltak og metoder som sikrer personer med rusproblemer
tilpasset hjelp og rehabilitering fremfor straff, kan gjøres innenfor rammene
av dette forbudet og FNs narkotikakonvensjoner. Dette handlingsrommet
blir benyttet i dag, og eksempler på dette er narkotikaprogram med
domstolskontroll (ND) og såkalte ungdomskontrakter, eksempelvis
prosjektet tidlig ute i Bergen. På bakgrunn av de positive resultatene
ved prøveprosjektene med ND i Oslo og Bergen ga Stortinget i Prop.
1 S (2014-2015) sin tilslutning til at ND videreføres ut 2015 i
Bergen og Oslo. En eventuell utvidelse av denne ordningen vil jeg
måtte komme tilbake til.
Videre er jeg enig med forslagsstillerne i at
det er åpenbare utfordringer på rusfeltet som krever en særskilt
innsats. Dette er også bakgrunnen for at regjeringspartiene og samarbeidspartnerne
i Venstre og Kristelig folkeparti er enige om at det trengs et nytt løft
på rusfeltet, og at det bør utarbeides en ny opptrappingsplan for
rusfeltet. Regjeringen tar sikte på å fremme en ny opptrappingsplan
for Stortinget i løpet av 2015.
Forslagsstillerne har fremmet en rekke forslag
til tiltak, og flere av tiltakene er jeg og regjeringen enige i,
og noen av forslagene har vi allerede iverksatt. Et eksempel på
dette er tiltak for å endre bruksmønstre fra injisering til inhalering
(Switch-kampanjen), som ble lansert i nasjonal overdosestrategi
i 2014. Videre har midler til frivillige og ideelle organisasjoner,
som driver alt fra gatenære tiltak til behandling, blitt styrket
både i 2014 og 2015.
Videre er jeg er enig i at det er viktig å sikre
gode og varige boliger til personer med rusproblemer. Alle skal
bo godt og trygt. Dette er viktig for at vi skal kunne ta utdanning,
danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er
også en ramme for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø
og lokalsamfunn. Vi har derfor fremmet en nasjonal strategi for
boligsosialt arbeid hvor tiltak rettet mot personer med rus og eller
psykiske problemer inngår.
Forslagsstillerne ber regjeringen om å sikre
forsvarlig og faglig fundert behandling av søknader om forsøksordninger
og nye behandlingsformer i rushelsetjenesten. Det foreligger ingen
egen godkjenningsordning for ulike behandlingsformer innen TSB. Helsedirektoratet
vil i løpet av 2015 ferdigstille nasjonale retningslinjer for aller
deler av TSB. Det er de regionale helseforetakene som har ansvaret
for å tilby rusavhengige tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
I dette ligger at denne tjenesten skal være forsvarlig og av god
kvalitet. I 2014 ble de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokumentet
bedt om å øke kapasiteten innen TSB ved å kjøpe 200 nye døgnplasser
– også for å bidra til mer mangfold i behandlingstilbudet.
I 2015 vil Helsedirektoratet starte arbeidet
med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). I dette arbeidet vil også inngå en vurdering av eventuelle
nye medikamenter som kan inngå i LAR. Heroin vil ikke inngå som
et mulig medikament i denne sammenhengen. Denne Regjeringen ønsker
ikke noe forsøk med heroinassistert behandling som en del av LAR.
Regjeringen ønsker heller å videreutvikle det generelle
behandlingstilbudet til rusavhengige og også styrke lavterskeltilbudene
til den gruppen rusavhengige som andre mener kunne dra nytte av
heroinassistert behandling.
Representantene Lysbakken, Andersen og Solhjell
ber om å avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet.
Det er litt uklart om representantene her mener kun pasienter som
er avhengige av narkotika eller om også avhengighet av andre rusmidler
er inkludert. En eventuell avvikling av egenandeler ved rusbehandling
reiser et prinsipielt spørsmål om det skal være pasienter med diagnosen avhengighet
som skal være unntatt egenandel eller om det skal være tjenesten
som skal være uten krav til egenandel. Begge alternativene reiser
kompliserte, prinsipielle spørsmål. Dersom tjenesten skal være egenandelsfri
for å gjøre den lettest mulig tilgjengelig for den rusavhengige,
hvilke tjenester skal da inkluderes i tillegg til den delen av TSB
(poliklinikk) som pasienten i dag må betale egenandel for? Vil det også
være polikliniske tjenester innen psykisk helsevern, somatiske tjenester,
besøk hos fastlege, prøvetaking, røntgen mm? Videre vil det reise
spørsmål om det er andre typer diagnoser som burde inkluderes i
en fritaksordning, f.eks. alkoholavhengighet, medikamentavhengighet,
kreft, diabetes-1 og psykiske lidelser. Og skulle et slikt fritak
da gjelde ved alle typer besøk ved helsetjenester der det er egenandel/egenbetaling?
Det er et viktig mål for denne Regjeringen at rusavhengige
får de tjenester de har behov for og rett til. I dette ligger også
at tjenestene skal være tilgjengelige når den rusavhengige selv
ønsker. Vi har derfor økt døgnkapasiteten innen rusbehandling med 200
plasser. I tillegg vil vi innføre fritt behandlingsvalg i løpet
av inneværende år innen psykisk helsevern og TSB. Dessuten har vi
gjeninnført ”den gylne regel” som medfører at de regionale helseforetakene skal
ha større vekst innen psykisk helsevern og TSB enn for somatikk.
Disse tiltakene vil medføre bedre tilgjengeligheten til behandling
for rusavhengige.
Når det gjelder tiltak for flere brukerrom eller sprøyterom,
og at det bør foretas endringer i reglene om inntaksmåte og hvilke
stoffer som kan inntas i sprøyterom, er dette tiltak jeg mener treffer
bare en liten gruppe og som ikke bidrar til å løse de store utfordringene
på feltet. Det aller viktigste for regjeringen er å bygge opp et
bedre behandlingstilbud til rusavhengige.
Som nevnt innledningsvis skal regjeringen fremme
en ny opptrappingsplan for rusfeltet i løpet av 2015. Jeg vil på
denne bakgrunn frarå at det på nåværende tidspunkt fattes vedtak
i samsvar med representantforslagene i Dokument 8:70 S (2014-2015), men
at forslagene bør drøftes og ses i sammenheng med arbeidet med ny
opptrappingsplan for rusfeltet.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
21. mai 2015
Kari Kjønaas Kjos | Ruth Grung |
leder | ordfører |