Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«1. Stortinget ber regjeringen
foreslå lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner
som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time.
2. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om
statlige pålegg om ekstratiltak, samt bøter, til kommuner som bryter
grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:62 S (2014–2015).
Komiteen viser til at forurenset
luft er et svært alvorlig miljø- og folkehelseproblem. Det europeiske
miljøbyrået (EEA) anslår at dårlig luftkvalitet fører til at nesten
en halv million mennesker dør for tidlig hvert år. For Norge er det
ifølge Miljødirektoratet beregnet at det trolig er nærmere 1 500
mennesker som dør for tidlig som følge av dårlig luftkvalitet. I
flere norske byer forekommer det overskridelser av forurensningsforskriftens
og luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO2 og
PM10 (svevestøv).
Komiteen viser til at dette medfører
nedsatt livskvalitet og negative helsekonsekvenser for menneskene
som oppholder seg der. Små barn og personer med astma, kols, kronisk
hoste, bronkitt og hjerte- og karsykdommer er spesielt utsatt. 11. februar
i år ble Norge også stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på
luftkvalitetsdirektivet. Komiteen vil derfor peke
på at det er et stort behov for nye tiltak for å redusere luftforurensningen
i byene, og mener dette arbeidet må prioriteres høyt i årene som
kommer.
Komiteen viser til at det er
kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften,
og har ansvar for å iverksette tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes.
Komiteen mener samtidig at det
er et nasjonalt ansvar å sikre innbyggernes rett til trygg luft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon
av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet, som forventes
å foreligge sommeren 2015, og er enig med statsråden i at det vil
være hensiktsmessig å avvente en vurdering av gjeldende regelverk
til Riksrevisjonen har presentert sine funn.
Flertallet mener videre at det
er uklart om det er kommunen som anleggseier eller kommunen som
forurensningsmyndighet som berøres av representantforslaget i Dokument
8:62 S (2014–2015). Som et eksempel kan kommunen som forurensningsmyndighet
gi staten som anleggseier, pålegg om å iverksette tiltak i medhold
av forurensningsforskriften. Dersom staten ikke imøtekommer dette
pålegget, vil kommunen etter representantforslaget risikere å få
bøter/pålegg om ekstratiltak fra staten som følge av at staten ikke
iverksetter tiltak. Hvis forslagene berører kommunen som anleggseier,
vil det være komplisert å fordele utslippsansvaret på for eksempel riks-,
fylkes- og kommunale veier innenfor en time eller et døgn.
Flertallet påpeker at selv om
kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, har kommunen
ikke mulighet til å pålegge forurenser spesifikke tiltak. Dette
har den enkelte forurenser et selvstendig ansvar for å vurdere.
Flere kommuner, som Bergen og Oslo, har etterspurt konkrete og målrettede
virkemidler for å redusere utslippene av NO2.
Flertallet er derfor fornøyd
med at regjeringen igangsetter et lovarbeid for etablering av lavutslippssoner
i de kommuner som ønsker dette, jf. Innst. 159 S (2014–2015).
Flertallet viser til at regjeringspartiene
sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for
2015 forsterker klimaforliket og innfører tiltak som på kort og
lang sikt vil forbedre luftkvaliteten. Budsjettet inneholdt blant
annet avgiftslettelser for ladbare hybrid-biler og en videreføring
av eksisterende avgiftsfordeler for elbil.
Flertallet viser til at regjeringen,
sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har igangsatt arbeidet
med en full gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å
stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark. Regjeringen
tar sikte på å presentere resultatet av denne gjennomgangen i forbindelse
med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2015. Avslutningsvis viser flertallet til
at regjeringen innen 2018 vil sikre utfasing av fyring med fossil
olje i alle offentlige bygg. Dette vil ha en positiv påvirkning på
lokal forurensning og luftkvalitet.
Flertallet viser videre til at
Stortinget i Innst. 147 S (2014–2015) ba regjeringen sørge for at kollektivtrafikken
i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi
eller klimanøytralt drivstoff. I samme innstilling ba også Stortinget
regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for
økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler
for å oppnå dette.
Flertallet mener det er problematisk
at enkelte partiet på Stortinget ønsker å straffe kommuner for utslipp
som kommunene i dag ikke har virkemidler til effektivt å redusere. Flertallet viser
i den forbindelse til Innst. 159 S (2014–2015), hvor Stortinget
ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag
til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene
i perioder der luftforurensningen er høy.
Et annet flertall, medlemmenefra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener bøtelegging av kommuner er
et lite egnet virkemiddel for å bedre luftkvalitetene i kommunene,
og støtter derfor ikke forslagene framsatt i Dokument 8:62 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre viser videre til at mange kommuner
har gjennomført en rekke tiltak for å bedre luftkvaliteten, samtidig
som det er mange kommuner som har et stort handlingsrom til ytterligere
tiltak. Disse medlemmer mener at kommuner må gis
mulighet til flere lokale virkemidler, og viser til vedtak gjort i
Innst. 159 S (2014–2015) til Dokument 8:90 S (2014–2015), hvor man
ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å
gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner,
og forslag til virkemidler som kan begrense bilbruk på riksveiene
i perioder der luftforurensningen er høy.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at bøtelegging og pålegg
om ekstratiltak er et virkemiddel som er tatt i bruk i flere saker
der kommuner ikke overholder nasjonale krav.
Disse medlemmer vil peke på at
mange kommuner har gjennomført en rekke tiltak for å bedre luftkvaliteten,
men disse medlemmer er samtidig enig med forslagsstillerne
i at mange kommuner har handlingsrom til å gjennomføre nye tiltak
som vil få ned utslippene. Eksempler på slike tiltak er økt satsing
på kollektivtrafikk, satsing på tilrettelegging for sykkel og gange, rushtidsavgift,
piggdekkavgift og redusert parkering i sentrum. Økte sanksjonsmuligheter
mot kommuner som ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, vil derfor
kunne bidra til bedre luftkvalitet.
Disse medlemmer understreker
at strengere krav og økt bruk av sanksjoner mot kommunene må ledsages
av bedre tilrettelegging for at kommunene får adgang til å gjennomføre
tiltak, og viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:90 S (2014–2015) ba regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven
til å opprette lavutslippssoner, og forslag til virkemidler som
kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen
er høy.
Disse medlemmer viser til brev
fra klima- og miljøministeren til energi- og miljøkomiteen av 20. mars
2015, der hun skriver at
«Etter forurensningsforskriften § 7-15 har Miljødirektoratet
i dag adgang til å fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter
forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet.»
Og (…)
«Miljødirektoratet har imidlertid ikke myndighet
til å pålegge tiltak i situasjoner der det er fare for, eller der
det foreligger, overskridelser av forskriftens grenseverdier».
Disse medlemmer mener det vil
være hensiktsmessig at Miljødirektoratet gis mulighet til å kunne
ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet,
samt å foreslå lovhjemmel om statlige pålegg om ekstratiltak. Disse
medlemmer mener bøter og pålegg om ekstratiltak skal ilegges
kommunene av Miljødirektoratet basert på en faglig vurdering.
Disse medlemmer mener at forslagene
til nye lovhjemler bør legges frem for Stortinget tidlig nok til
at vedtakene kan tre i kraft før vinteren 2016.
Disse medlemmer tar opp forslagene
fremsatt i Dokument 8:62 S (2014–2015).
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel for
at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene
for luftkvalitet per time.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om
statlige pålegg om ekstratiltak, samt bøter, til kommuner som bryter
grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:62 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Snorre
Serigstad Valen og Torgeir Knag Fylkesnes om retten til trygg og
giftfri luft – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Representantforslag 62 S fra stortingsrepresentantene
Audun Lysbakken, Ingunn Gjerstad, Snorre Serigstad Valen og Torgeir Knag
Fylkesnes om retten til trygg og giftfri luft.
Følgende forslag er fremmet:
«2. Stortinget ber regjeringen
foreslå lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner
som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time.
3. Stortinget ber regjeringen foreslå lovhjemmel om
statlige pålegg om ekstratiltak, samt bøter til kommuner som bryter
grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.»
Flere norske byer har i dag som representantene peker
på overskridelser av forurensningsforskriftens og luftkvalitetsdirektivets
grenseverdier for NO2 og PM10 (svevestøv). Dette medfører negative
helsekonsekvenser for menneskene som oppholder seg der.
Dette er en problemstilling som også ESA er opptatt
av, og den 11. februar i år ble Norge stevnet inn for EFTA-domstolen
for brudd på luftkvalitetsdirektivet.
Jeg tolker forslagene som er fremmet slik at
man med bøter i realiteten mener tvangsmulkt eller liknende administrative
sanksjoner. Miljødirektoratet har ikke adgang til å iverksette strafferettslige
sanksjoner, dette er forbeholdt påtalemyndighetene og domstolene.
Ved en eventuell revisjon av regelverket med sikte
på at Miljødirektoratet skal fastsette tvangsmulkt også i tilfeller
der kommunene har overskridelser av grenseverdiene, vil det være naturlig
å også se nærmere på myndighetsfordelingen i forskriften. I dag
er det eksempelvis slik at verken kommunene eller Miljødirektoratet
kan pålegge anleggseiere å iverksette konkrete tiltak.
Det er kommunen som er forurensningsmyndighet
for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften. Det betyr at
kommunene skal sørge for at de nødvendige tiltak iverksettes for
å sikre at grenseverdiene overholdes. Samtidig har ikke kommunen
mulighet til å pålegge forurensere spesifikke tiltak - dette er
opp til forurenser å vurdere. Forurenser er i forskriften definert
som eiere av anlegg og arealer hvor det foregår forurensende aktivitet,
for eksempel kommunen som eier av kommunale veger, Fylkeskommunen som
eier av fylkesvegnettet eller Statens vegvesen som eier av riksveger.
Forurenser har en selvstendig plikt til å følge forskriftens krav.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere
eiere av anlegg skal samarbeide om gjennomføring av tiltaksutredning
og tiltak jfr. forurensingsforskriften § 7-3. Miljødirektoratet
kan etter forurensningsforskriften § 7-5 også gi pålegg om dekning
og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde
kravene i forskriften §§ 7-6 og 7-7. Videre kan Miljødirektoratet
stille nærmere krav til tiltaksutredningene, jfr. forskriften § 7-11.
I Direktoratet utarbeidet også i 2014 en veileder om tiltaksutredninger.
Etter forurensningsforskriften § 7-15 har Miljødirektoratet i dag
adgang til å fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter forurensningsforskriftens kapittel
om lokal luftkvalitet. Miljødirektoratet har i år sendt ut varsel
om tvangsmulkt for oversittelse av frist til kommuner for å sikre
at de overholder krav om å sende inn tiltaksutredninger.
Miljødirektoratet har imidlertid ikke myndighet til
å pålegge tiltak i situasjoner der det er fare for, eller det foreligger,
overskridelser av forskriftens grenseverdier.
Riksrevisjonen har iverksatt en forvaltningsrevisjon
av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Revisjonsrapporten
forventes å foreligge sommeren 2015. Slik jeg ser det, er det hensiktsmessig
å avvente en eventuell vurdering av gjeldende regelverk til Riksrevisjonen
har presentert sine funn.
En side av problemstillingen stortingsrepresentantene
reiser er også utvikling av virkemidler. Det nytter ikke å treffe
vedtak om tvangsmulkt eller liknende dersom kommunene ikke mener de
har tilstrekkelige virkemidler tilgjengelig. Flere kommuner har
etterlyst ytterligere og mer målrettede virkemidler i arbeidet for
å redusere utslippene av NO2. Bergen
og Oslo kommune har f.eks etterspurt adgang til å etablere lavutslippssoner.
Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid for å legge til rette
for at det kan etableres lavutslippssoner rettet inn mot lokal forurensning
i kommuner som ønsker dette.
Bergen kommune har også etterspurt mulighet til
å avvise skip i havn på dager med dårlig luftkvalitet. Dette reiser
komplekse juridiske spørsmålsom må vurderes nærmere, blant annet ved
at Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet blir konsultert.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 14. april
2015
Ola Elvestuen | Rasmus Hansson |
leder | ordfører |