Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:62 S (2014–2015).
Komiteen viser til at forurenset
luft er et svært alvorlig miljø- og folkehelseproblem. Det europeiske
miljøbyrået (EEA) anslår at dårlig luftkvalitet fører til at nesten
en halv million mennesker dør for tidlig hvert år. For Norge er det
ifølge Miljødirektoratet beregnet at det trolig er nærmere 1 500
mennesker som dør for tidlig som følge av dårlig luftkvalitet. I
flere norske byer forekommer det overskridelser av forurensningsforskriftens
og luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO2 og
PM10 (svevestøv).
Komiteen viser til at dette medfører
nedsatt livskvalitet og negative helsekonsekvenser for menneskene
som oppholder seg der. Små barn og personer med astma, kols, kronisk
hoste, bronkitt og hjerte- og karsykdommer er spesielt utsatt. 11. februar
i år ble Norge også stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på
luftkvalitetsdirektivet. Komiteen vil derfor peke
på at det er et stort behov for nye tiltak for å redusere luftforurensningen
i byene, og mener dette arbeidet må prioriteres høyt i årene som
kommer.
Komiteen viser til at det er
kommunen som er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften,
og har ansvar for å iverksette tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes.
Komiteen mener samtidig at det
er et nasjonalt ansvar å sikre innbyggernes rett til trygg luft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon
av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet, som forventes
å foreligge sommeren 2015, og er enig med statsråden i at det vil
være hensiktsmessig å avvente en vurdering av gjeldende regelverk
til Riksrevisjonen har presentert sine funn.
Flertallet mener videre at det
er uklart om det er kommunen som anleggseier eller kommunen som
forurensningsmyndighet som berøres av representantforslaget i Dokument
8:62 S (2014–2015). Som et eksempel kan kommunen som forurensningsmyndighet
gi staten som anleggseier, pålegg om å iverksette tiltak i medhold
av forurensningsforskriften. Dersom staten ikke imøtekommer dette
pålegget, vil kommunen etter representantforslaget risikere å få
bøter/pålegg om ekstratiltak fra staten som følge av at staten ikke
iverksetter tiltak. Hvis forslagene berører kommunen som anleggseier,
vil det være komplisert å fordele utslippsansvaret på for eksempel riks-,
fylkes- og kommunale veier innenfor en time eller et døgn.
Flertallet påpeker at selv om
kommunen er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, har kommunen
ikke mulighet til å pålegge forurenser spesifikke tiltak. Dette
har den enkelte forurenser et selvstendig ansvar for å vurdere.
Flere kommuner, som Bergen og Oslo, har etterspurt konkrete og målrettede
virkemidler for å redusere utslippene av NO2.
Flertallet er derfor fornøyd
med at regjeringen igangsetter et lovarbeid for etablering av lavutslippssoner
i de kommuner som ønsker dette, jf. Innst. 159 S (2014–2015).
Flertallet viser til at regjeringspartiene
sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for
2015 forsterker klimaforliket og innfører tiltak som på kort og
lang sikt vil forbedre luftkvaliteten. Budsjettet inneholdt blant
annet avgiftslettelser for ladbare hybrid-biler og en videreføring
av eksisterende avgiftsfordeler for elbil.
Flertallet viser til at regjeringen,
sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, har igangsatt arbeidet
med en full gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å
stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark. Regjeringen
tar sikte på å presentere resultatet av denne gjennomgangen i forbindelse
med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2015. Avslutningsvis viser flertallet til
at regjeringen innen 2018 vil sikre utfasing av fyring med fossil
olje i alle offentlige bygg. Dette vil ha en positiv påvirkning på
lokal forurensning og luftkvalitet.
Flertallet viser videre til at
Stortinget i Innst. 147 S (2014–2015) ba regjeringen sørge for at kollektivtrafikken
i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi
eller klimanøytralt drivstoff. I samme innstilling ba også Stortinget
regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan for
økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering og virkemidler
for å oppnå dette.
Flertallet mener det er problematisk
at enkelte partiet på Stortinget ønsker å straffe kommuner for utslipp
som kommunene i dag ikke har virkemidler til effektivt å redusere. Flertallet viser
i den forbindelse til Innst. 159 S (2014–2015), hvor Stortinget
ba regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag
til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene
i perioder der luftforurensningen er høy.
Et annet flertall, medlemmenefra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener bøtelegging av kommuner er
et lite egnet virkemiddel for å bedre luftkvalitetene i kommunene,
og støtter derfor ikke forslagene framsatt i Dokument 8:62 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre viser videre til at mange kommuner
har gjennomført en rekke tiltak for å bedre luftkvaliteten, samtidig
som det er mange kommuner som har et stort handlingsrom til ytterligere
tiltak. Disse medlemmer mener at kommuner må gis
mulighet til flere lokale virkemidler, og viser til vedtak gjort i
Innst. 159 S (2014–2015) til Dokument 8:90 S (2014–2015), hvor man
ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å
gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner,
og forslag til virkemidler som kan begrense bilbruk på riksveiene
i perioder der luftforurensningen er høy.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne viser til at bøtelegging og pålegg
om ekstratiltak er et virkemiddel som er tatt i bruk i flere saker
der kommuner ikke overholder nasjonale krav.
Disse medlemmer vil peke på at
mange kommuner har gjennomført en rekke tiltak for å bedre luftkvaliteten,
men disse medlemmer er samtidig enig med forslagsstillerne
i at mange kommuner har handlingsrom til å gjennomføre nye tiltak
som vil få ned utslippene. Eksempler på slike tiltak er økt satsing
på kollektivtrafikk, satsing på tilrettelegging for sykkel og gange, rushtidsavgift,
piggdekkavgift og redusert parkering i sentrum. Økte sanksjonsmuligheter
mot kommuner som ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, vil derfor
kunne bidra til bedre luftkvalitet.
Disse medlemmer understreker
at strengere krav og økt bruk av sanksjoner mot kommunene må ledsages
av bedre tilrettelegging for at kommunene får adgang til å gjennomføre
tiltak, og viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen
av Dokument 8:90 S (2014–2015) ba regjeringen komme tilbake til
Stortinget med et forslag om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven
til å opprette lavutslippssoner, og forslag til virkemidler som
kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen
er høy.
Disse medlemmer viser til brev
fra klima- og miljøministeren til energi- og miljøkomiteen av 20. mars
2015, der hun skriver at
«Etter forurensningsforskriften § 7-15 har Miljødirektoratet
i dag adgang til å fastsette tvangsmulkt knyttet til vedtak etter
forurensningsforskriftens kapittel om lokal luftkvalitet.»
Og (…)
«Miljødirektoratet har imidlertid ikke myndighet
til å pålegge tiltak i situasjoner der det er fare for, eller der
det foreligger, overskridelser av forskriftens grenseverdier».
Disse medlemmer mener det vil
være hensiktsmessig at Miljødirektoratet gis mulighet til å kunne
ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet,
samt å foreslå lovhjemmel om statlige pålegg om ekstratiltak. Disse
medlemmer mener bøter og pålegg om ekstratiltak skal ilegges
kommunene av Miljødirektoratet basert på en faglig vurdering.
Disse medlemmer mener at forslagene
til nye lovhjemler bør legges frem for Stortinget tidlig nok til
at vedtakene kan tre i kraft før vinteren 2016.
Disse medlemmer tar opp forslagene
fremsatt i Dokument 8:62 S (2014–2015).