Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til at regjeringen vil legge fram årlige meldinger for Stortinget
om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, og
ønsker dette velkommen. Komiteen vil påpeke at helse-
og omsorgstjenestene på de fleste områder er svært godt utviklet
og at den norske helsetjenesten har gjennomgående høy standard.
Ikke minst skyldes dette at vi har mange helse- og omsorgsarbeidere
med høy faglig kompetanse. Komiteen ser det som en
viktig verdi at gode og trygge helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige
for alle, uansett bakgrunn. Det er et politisk ansvar å sikre en
videre utvikling som trygger kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene. Komiteen merker
seg at den årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet ikke
vil være representativ for alt det positive som skjer på helse-
og omsorgsfeltet, men er en melding som nødvendigvis vil fokusere
på områder der kvaliteten og pasientsikkerheten kan forbedres.
Komiteen vil understreke at Norge
har gode helse- og omsorgstjenester, og at Norge scorer høyt på
overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Komiteen viser
allikevel til at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial
i hele helse- og omsorgstjenesten, både i primærhelsetjenesten og
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener at kvaliteten
i helsetjenesten varierer for mye og at ventetiden for utredning, diagnose
og behandling har vært altfor lang for mange; spesielt innen kreftomsorgen
og for personer med behov for behandling innen rus og psykisk helse.
Informasjonsflyt, kommunikasjon og koordinering
mellom ulike deler av tjenesten er områder som må forbedres. Pasientskader
fører til unødig lidelse, og infeksjoner og feil bruk av legemidler er
de to vanligste årsakene til dette. Komiteen vil
peke på at helse- og omsorgstjenestene har behov for å videreutvikle
systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for systematisert
kunnskap om kvalitet i tjenesten.
Komiteen viser til at Meld. St.
10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet
i helse- og omsorgstjenesten beskrev både status, utfordringer og
nasjonale målsettinger og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet
i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil understreke
at dette arbeidet er avgjørende å følge opp, og at årlige meldinger
til Stortinget derfor er viktig.
Komiteen støtter regjeringens
fokus på pasientopplevd kvalitet, og at pasientopplevelser i seg selv
er et mål på kvalitet. Komiteen vil også understreke
at bedre informasjon til, kommunikasjon med og involvering av pasienten
og deres pårørende, må stå helt sentralt i arbeidet for å skape
gode helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at pasientopplevd kvalitet
må vektlegges høyere enn i dag. Disse medlemmer viser
til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) sin undersøkelse
Helsebarometeret 2015. Når respondentene ble bedt om å velge tre
kriterier for god kvalitet i helsetjenesten, pekte fire kriterier seg
ut som de klart viktigste. Øverst finner vi nærhet til sykehus og
lege (57 prosent), fulgt av helsepersonell med god utdanning (53
prosent), behandling som virker (45 prosent) og ingen venteliste
for å få time eller behandling (43 prosent). Interessant nok kommer
fritt valg av lege og fritt valg av sykehus klart lenger ned på lista. Disse
medlemmer mener derfor at det må legges stor vekt på kvalitetsarbeidet
i det nære helsetilbudet, som folk er opptatt av. Disse medlemmer vil
påpeke at regjeringen nylig har støttet nedleggelse av lokalsykehus,
selv om disse sykehusene skåret høyt på pasientopplevd kvalitet.
Komiteen mener at
god og tydelig ledelse er viktig på alle nivå i helsetjenesten,
og merker seg at regjeringen vil stille tydelige krav til dette.
Komiteen vil videre vise til
at tydelig ledelse og gode systemer og prosedyrer er avgjørende for
å unngå skader og svikt. Det er et ledelsesansvar å styre virksomheten
og utvikle en kultur som fremmer pasientsikkerhet i alle ledd i organisasjonen.
Komiteen vil presisere at å skape
en kultur i helse- og omsorgstjenestene for å melde fra om og lære
av egne og hverandres feil, er et ledelsesansvar. Det er viktig
at både ansatte og pasienter melder fra om kritikkverdige forhold eller
om feil som blir begått. For å skape en slik lærende organisasjonskultur
i helsetjenestene må det være fokus på åpenhet, ikke sanksjoner.
Komiteen vil fremheve at selve
grunnlaget for at helsevesenet skal være en åpen og lærende organisasjon,
er at ansatte ikke er redde for å ta opp ting internt og for å ytre
seg offentlig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at norske sykehus ifølge Statistisk sentralbyrå har hatt et
gjennomsnittlig belegg på ca. 93 prosent mellom 2009–2013. En ny
tysk studie viser at når pasientbelegget blir høyere enn 92,5 prosent,
øker dødeligheten signifikant. Over denne grensen blir det så travelt
at det skjer flere potensielt fatale feil. Den norske legeforening
tar til orde for en nasjonal forsvarlighetsgrense i norske sykehus
på 85 prosent belegg for sykehus, slik britiske helsemyndigheter
har satt som øvre grense for forsvarlighet. Helsetilsynet i Norge
ga i 2001 anbefalinger i tråd med dette. Dette medlem er
kjent med at helseforetak i Norge planlegger for 100 prosent belegg. Dette medlem viser
til svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:600 (2014–2015)),
der tall fra SSB viste at faktiske beleggsprosent for somatiske
sykehus på landsbasis var 93 prosent i 2013. Noen sykehus oppga
et gjennomsnitt på rundt 80 prosent (Helse Førde, Sørlandet Sykehus,
Helse Finnmark), mens St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, Helse
Stavanger HF og Akershus universitetssykehus HF oppga belegg på
over 100 prosent. Oslo universitetssykehus HF oppga belegg på 99,4
prosent og ved Sykehuset Østfold var belegget i 2013 på 97,2 prosent.
Dette medlem mener det må settes
et nasjonalt krav om øvre beleggsprosent ved norske sykehus, og
at øvre grense av hensyn til forsvarlighet må settes til 85 prosent
belegg. Dette medlem mener av samme forsvarlighetsgrunn at
nye sykehus må planlegges ut fra en beleggsprosent på maks 85.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til helseministerens svar av
19. februar 2015 på skriftlig spørsmål om beleggsprosent på sykehus
(Dokument nr. 15:600 (2014–2015)). Helsedirektoratet har, med utgangspunkt
i tall fra Statistisk sentralbyrå, svart at den faktiske beleggsprosenten
for somatiske sykehus på landsbasis var 93 prosent i 2013. Det foreligger
ikke nye tall pr. i dag. Helsedirektoratet peker på at beregningene
av den faktiske beleggsprosenten er beheftet med usikkerhet, og
at det er krevende å trekke entydige konklusjoner ut fra tallene.
Disse medlemmer vil peke på at
Statens helsetilsyn anbefalte i en rapport fra 2001 et gjennomsnittlig
belegg på 85 prosent, for planlegging av drift ved avdelinger med
høy andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser, og et belegg opp mot
90–95 prosent ved avdelinger med hovedsakelig planlagt aktivitet.
I etterkant av denne rapporten har det imidlertid skjedd endringer
i behandlingsmetoder, utbygging av kommunale tjenester og kortere
liggetider. Disse medlemmer vil peke på at beleggsprosenten
ikke i seg selv er et godt mål på kvalitet, men at også andre faktorer
må inngå i planleggingen av nye sykehusprosjekter. Helsedirektoratet trekker
frem dekningsgrad for sykehussenger og utnyttelse av senger som
faktorer som må sees i sammenheng med beleggsprosent. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringens mål er å skape
pasientens helsetjeneste. Da er det tilgjengeligheten av og kvaliteten
i helsetjenesten, herunder pasientens opplevelse av tilbudet, som er
førende for utformingen av helsepolitikken.
Hva gjelder planlegging i eventuelle nye sykehus,
viser disse medlemmer til at Helsedirektoratet peker
på at de fleste nye sykehusprosjekter de senere årene er planlagt med
85 prosent utnyttelsesgrad på ordinære sengeavdelinger. En del av
de nye sykehusprosjektene, som nytt østfoldsykehus, har imidlertid planlagt
med 90 prosent utnyttelsesgrad. Disse medlemmer viser
til at helseministeren i sitt svar av 19. februar 2015 understreker
at helseforetakene har ansvar for å sørge for forsvarlig drift når
det kommer til utnyttelse av kapasitet og kvalitet på de tjenester
som leveres. Helseministeren understreker samtidig at kirurgiske avdelinger
og indremedisinske avdelinger har ulik aktivitet, og 85 prosent
belegg vil derfor falle ulikt ut ved kirurgiske sengeposter og indremedisinske
sengeposter.
Komiteen deler regjeringens
bekymring for at vi har mangel på kunnskap om kvaliteten i tjenester
på kommunenivå, og ser fram til at det etableres et kommunalt helse-
og omsorgsregister og kvalitetsindikatorer for de kommunale tjenestene.
For å lykkes med kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten er det også viktig at lokalpolitikere formulerer
og følger opp mål for tjenestene, og at mål for kvalitet innarbeides
i planverket for kommunene. Komiteen viser til pasient-
og brukerombudenes årsmelding, der følgende tema trekkes fram som
særskilt viktige: 1) psykisk helsevern og behandling av rusavhengige,
2) informasjon, medvirkning og kommunikasjon, 3) manglende koordinering
og samarbeid i spesialisthelsetjenesten og 4) bekymring for kapasitet
og kvalitet i eldreomsorg. Ombudenes anbefalinger er:
Helse og omsorgstjenestene
til pasienter med psykisk lidelse og rusavhengighet må styrkes.
Pasienter må rutinemessig tilbys kopi av
henvisning, epikrise og prøvesvar.
Tolk må alltid benyttes ved behov.
Koordinator må utpekes for pasienter med
behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester.
Komiteen vil understreke
at tilbakemeldingene fra pasient- og brukerombudene er viktige, og
legger til grunn at regjeringen følger opp anbefalingene i det videre
arbeidet med å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil særlig trekke fram pasient- og
brukerombudenes bekymring for kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen.
Ombudene reiser spørsmålet om helse- og omsorgstjenesten i kommunene
er tilstrekkelig dimensjonert for å møte utfordringene i eldreomsorgen.
Terskelen for å få langtids sykehjemsplass er i mange kommuner svært
høy, og avlastnings- og rehabiliteringstilbudet er lite tilgjengelig.
Mange pårørende er misfornøyd med innholdet i behandling, pleie
og omsorg. Flertallet viser også til flere oppslag
i mediene om eldre pasienter som forflyttes mye mellom sykehus,
institusjoner og hjem, om manglende samhandling mellom nivåene og
for liten kompetanse i kommunene til å ta seg av utskrivningsklare
syke, eldre pasienter. Flertallet mener at regjeringen
må ha stort fokus på å styrke kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen,
og ber om at neste kvalitetsmelding gir en fyldigere beskrivelse
av situasjonen på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke
på ombudenes anbefaling om at koordinator må utpekes for pasienter
med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Disse
medlemmer er kjent med at regjeringen har sendt på høring
forslag om rett til kontaktlege for pasienter med alvorlig sykdom,
og støtter intensjonen i dette forslaget. Disse medlemmer mener
samtidig at dagens rett til å få utnevnt koordinator for pasienter
med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester, må
bli en reell rettighet ved alle sykehus og i alle kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at tilsynsrapporter
over lang tid har belyst at det er utfordringer i de kommunale helse-
og omsorgstjenestene.
Flertallet vil peke på at flere
undersøkelser viser at det er stor variasjon i de kommunale omsorgstjenestene
i ulike kommuner. Flertallet mener at å kartlegge
og iverksette tiltak for å begrense uberettiget variasjon vil være
et viktig arbeid for å nå målsettingen om likeverdige helse- og
omsorgstjenester for hele befolkningen. Flertallet viser
til at det er igangsatt et arbeid for å etablere et kommunalt helse-
og omsorgsregister, som vil være et viktig tiltak for å heve kunnskapen
om kvaliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil fremheve at regjeringen og samarbeidspartiene i de to siste
statsbudsjettene har økt statens økonomiske ansvar for å sikre kapasitet
og kvalitet i omsorgstjenestene i kommunene. Staten tar et større
økonomisk ansvar for å bygge ut kapasitet ved at investeringstilskuddene
til bygging av heldøgns omsorgsplasser gjennom budsjettene er økt
betraktelig, og ved at tilskuddsandelen er økt til 50 prosent av
maksimal godkjent anleggskostnad. I tillegg er det en økt satsing
på kvalitet gjennom en styrking av bevilgning av midler til kompetanseheving
i kommunene, herunder igangsetting av en ny masterutdanning for
avansert sykepleie i kommunen.
Dette flertallet vil vise til
at regjeringen i løpet av våren 2015 kommer med en stortingsmelding
om fremtidens primærhelsetjeneste. Meldingen skal se på hvordan
primærhelsetjenesten bedre kan møte innbyggernes behov for tjenester
i kommunen.
Komiteen viser også
til Tilsynsmeldingen fra Statens helsetilsyn. Det ble i 2013 gjennomført 326
tilsyn i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen vil
særlig fremheve tilsynet med helsestasjoner, der det ble avdekket svikt
i gjennomføring av undersøkelsesprogrammer, mangelfullt samarbeid
om barn med spesielle behov, mangelfull journalføring, svikt i personvernet,
mangel på kvalifiserte tolketjenester, brukererfaringer blir ikke
etterspurt og mangelfull styring med helsestasjonstjenesten. Komiteen vil
ut fra dette understreke behovet for å sikre økt kvalitet i helsestasjonsarbeidet.
Komiteen viser til at Statens
helsetilsyn i Tilsynsmeldingen anslår at det opprettes 3–4 ganger
flere tilsynssaker knyttet til legevakt enn til allmennmedisinsk
virksomhet for øvrig. Statens helsetilsyn har også mottatt saker
der det påvises systemsvikt i interkommunale legevakter, og ser sårbarhet
knyttet til at kommunikasjon og samhandling virker. Komiteen mener
at Tilsynsmeldingen viser behovet for at arbeidet med å styrke kvaliteten
i legevakt må prioriteres.
Komiteen merker seg at Statens
helsetilsyn generelt påpeker tre områder som de mener er særlige
sårbare for svikt: 1) kompetanse, 2) kommunikasjon og samhandling
og 3) læring av uønskede hendelser. Betydning av god ledelse er en
gjenganger i det samlede tilsynsmaterialet. Komiteen er
enig i at god ledelse og en åpen og lærende organisasjonskultur
er av stor betydning, og vil understreke at det er et politisk ansvar å
sørge for strukturer som legger til rette for dette.
Komiteen viser til at helseinstitusjoner
i spesialisthelsetjenesten etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven
har plikt til å melde fra om «betydelig personskade», eller hendelser
som kunne ført til dette. Komiteen merker seg at Kunnskapssenterets
meldeordning mottok 9 540 meldinger i 2013.
Komiteen viser til at gjennom
Arianson-utvalget vil vi få forslag til hvordan alvorlige hendelser
og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten bør følges
opp av samfunnet. Utvalget skal også utrede om melde- og varslingsplikten
for spesialisthelsetjenesten også bør omfatte den kommunale helse-
og omsorgstjenesten. Utvalget skal legge frem sine anbefalinger
innen september 2015.
Komiteen mener det er behov for
en lignende meldeordning for kommunehelsetjenesten.
Komiteen viser til Nasjonalt
kvalitetsindikatorsystem, og at dette er et system som skal bidra til
å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Komiteen merker seg
at noen forhold som måles er overlevelse, sykehusinfeksjoner, epikriser,
fødselsrifter, pasienterfaring, ventetider, korridorpasienter, re-innleggelser,
fristbrudd, fagutdannet personell, sykefravær m.m.. Komiteen vil
understreke at det i dag er uakseptable regionale forskjeller på
disse indikatorene. Komiteen mener at pasienterfaring,
og hvor gode sykehusene er på kommunikasjon, medvirkning og samhandling,
også må tillegges stor vekt. Komiteen understreker
behovet for å utvikle nye, gode kvalitetsparametere, og for at det
hele tiden er kritisk tenkning rundt hvilke parametere som er viktig
og nødvendig å måle for å bedre kvaliteten.
Komiteen merker seg at regjeringen
arbeider med flere meldinger til Stortinget, og vil understreke
at tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og
omsorgstjenestene må bli sterkt vektlagt i disse meldingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens ambisjon
er å skape pasientens helsetjeneste; en tjeneste som i større grad
organiserer seg og virker ut fra pasientens behov, slik han eller
hun selv uttrykker dem. Disse medlemmer mener at
for å realisere dette må fordelingen av makt og innflytelse forskyves
fra systemet eller tjenesten til pasienten.
Komiteen viser til
at pasientopplevd kvalitet må telle sammen med faglig basert kvalitet. Komiteen vil
understreke at forutsigbarhet, tilgjengelighet og respekt i møtet
mellom helsetjeneste og pasient må være en selvfølge.
Komiteen deler regjeringens mål
om at pårørende i større grad skal være aktive endringsagenter til
beste for sine nære og for kvalitetsutvikling i tjenesten. Komiteen viser
i den anledning til at pasienter, brukere og pårørendes stilling
fra 1. januar 2014 ble styrket ved uønskede hendelser i helse- og
omsorgstjenesten, gjennom lovendringer – i hovedsak i pasient- og brukerrettighetsloven.
Program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet
2020) skal bidra til økt oppmerksomhet og styrkede rettigheter for pårørende.
Komiteen viser til at det gjennom
Pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» ble arbeidet bevisst
med en forankring i ledelsen og systematisk forbedringsmetodikk.
Kampanjen er avsluttet, men er videreført i det femårige nasjonale programmet
for pasientsikkerhet. Komiteen vil vise til at det
er tre utvalgte områder som særlig har lagt føringer for det nasjonale
programmet:
Å styrke kompetansen
i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell.
At pasientene skal spille en større rolle
i pasientsikkerhetsarbeidet.
At kommuneperspektivet skal videreutvikles.
Komiteen viser til at mangelfulle
løsninger og systemer som ikke kommuniserer med hverandre, over
altfor lang tid har hemmet det daglige arbeidet og gjort hverdagen
frustrerende for både pasienter og personalet. Komiteen vil spesielt
peke på det store behovet for bedre kommunikasjon innad i helseforetakene,
kommunikasjon med pasient/pårørende, kommunikasjon mellom de enkelte
helseforetak og mellom helseforetakene og fastlege/primærhelsetjenesten.
Komiteen viser også til at det
er tatt viktige grep og at Stortinget allerede i fjor vedtok en
ny pasientjournallov og en helseregisterlov som vil rette opp i
mye og bidra til å bedre utveksling av informasjon sykehusene imellom. Komiteen viser
videre til at disse to lovene, som trådte i kraft fra 1. januar
2015, vil sørge for at informasjonen kan følge pasienten hele veien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer
å etablere et IKT-direktorat for å styrke koordineringen mellom
regionene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Bedre IKT-koordinering
skal også bidra til integrering av fastleger, fysioterapeuter og
avtalespesialister i en helhetlig helsetjeneste.
Komiteen er fornøyd
med at alle de fire helseregionene i 2014 fikk etablert egne kreftdiagnosesentre,
og at dette i 2015 vil bli fulgt opp med i alt 28 pakkeforløp for
kreft. Komiteen vil videre påpeke viktigheten av
at flere helseforetak får etablert diagnosesentre for kreftsyke, slik
at stadig flere pasienter med mistanke om kreft kan få raskere diagnose
og hjelp i sitt nærområde.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser også til innføringen av Fritt behandlingsvalg i 2015, og at det
vil bli lagt fram en opptrappingsplan på rusfeltet. Flertallet vil
vise til at Nasjonal helse- og sykehusplan, stortingsmelding om primærhelsetjenesten,
en ny folkehelsemelding og en melding om legemiddelpolitikken, alle
vil legge føringer for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene
de neste årene.
Komiteen vil påpeke
at utvikling av antibiotikaresistens er en trussel for både kvalitet
og pasientsikkerhet i norsk helsetjeneste. Det er derfor avgjørende
at også helsetjenesten iverksetter tiltak som bidrar til å snu utviklingen,
blant annet er det viktig å redusere unødvendig og feil antibiotikabruk. Komiteen viser
til at regjeringen skal levere en tverrdepartemental strategi mot
utbredelse av antibiotikaresistente bakterier, og at Stortinget
gjennom Dokument 8:2 S (2014–2015), jf. Innst. 156 S (2014–2015),
har vedtatt at det skal utarbeides en handlingsplan i helsevesenet
mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier med overordnet
mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent.