Regjeringen har lagt frem den første årlige meldingen
om kvalitet og pasientsikkerhet. Hensikten er å legge til rette
for en bred og åpen diskusjon om status og utfordringer i norsk helsetjeneste,
og gi Stortinget anledning til en årlig bred debatt om status for
kvalitet og pasientsikkerhet – slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger
fra Pasient- og brukerombudene, fra Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning,
gjennom Kunnskapssenterets meldeordning, sluttrapporten fra den
nasjonale pasientsikkerhetskampanjen og nasjonale og internasjonale
kvalitetsindikatorer og sammenligninger. Målet med meldingen er
ikke å presentere ny politikk.
For regjeringen har det vært viktig å rette
inn kvalitetsarbeidet på følgende tre områder: Å etablere en mer
balansert og kvalitetsorientert ledelse, etablere systemer som skal
bidra til bedre kvalitet, og å etablere en sikkerhetsfokusert og lærende
kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal understøtte
arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helsetjeneste.
Mye er bra i norsk helsetjeneste, men kvaliteten varierer
for mye, og for mange blir skadet eller dør for tidlig som følge
av svikt og uønskede hendelser. Det er et mål å fremskaffe bedre kunnskap
om tjenestene, og informasjon om dette må gjøres bedre tilgjengelig.
Åpenhet er en forutsetning for godt kvalitetsarbeid.
Norsk helsetjeneste oppnår gode resultater på mange
viktige områder. Samtidig kan vi bli bedre. Det er forholdene der
det er forbedringspotensial som gjør krav på mest oppmerksomhet. Det
følger også av kildematerialet i meldingen, for eksempel fra Pasient-
og brukerombudene og Statens helsetilsyn. Dette materialet kan isolert sett
gi et for negativt bilde av helse- og omsorgstjenesten, som de fleste
tross alt er fornøyd med og som skårer godt på en rekke viktige
indikatorer. Samtidig, selv om bildet som gis i meldingen ikke vil
være representativt, viser det hvilke områder det er naturlig å
rette oppmerksomheten mot når målet er å forbedre kvaliteten og
pasientsikkerheten. Kildene gir således et godt bilde på hvor risikoen
i systemet ligger og tydeliggjør hvor det er behov for å sette inn
tiltak.
Undersøkelser viser at det er for mye variasjon
i helsetjenesten. Det er et mål å sørge for likeverdige helse- og
omsorgstjenester for hele befolkningen. Å kartlegge og iverksette
tiltak for å begrense uberettiget variasjon vil være et viktig arbeid
for å nærme seg denne målsettingen.
En viktig forutsetning for å sikre kvalitet
i praksis og for å kunne gjennomføre godt utviklingsarbeid er tilgang
på nødvendige pasientopplysninger, registerdata og klinisk informasjon.
Dagens systemer legger ikke godt nok til rette for dette. Det påvirker
både evnen til å styre ut fra kvalitet på ledernivå, og personellets
mulighet til å gi best mulig behandling til pasientene de møter.
Å få et godt kunnskapsgrunnlag med gode, pålitelige,
relevante og oppdaterte data er viktig for kvalitetsarbeidet. Derfor
er identifisering av kunnskapshull og mangler, med sikte på å tette disse,
et viktig arbeid. Det samme er å finne hvilke hindre som eksisterer
for at kunnskap effektivt kan tas i bruk i arbeidet med kvalitet
og pasientsikkerhet – både i klinisk hverdag og i styring, ledelse
og utvikling av helsetjenesten.
Helse- og omsorgstjenesten er en kunnskapsintensiv
sektor. Prosedyrer, behandlinger og metoder er i stadig utvikling,
og kunnskap om hva som er beste praksis er ingen gitt størrelse.
Det er et mål å sørge for systemer som gjør at oppdatert kunnskap
tas i bruk, faglige veiledere og retningslinjer følges og at det
gis kunnskapsbasert beslutningsstøtte til helsepersonell. Dette
er et ansvar som krever både styring og ledelse, og en kultur som
evner å endre praksis i tråd med oppdatert kunnskap. Dersom dette
ikke gjøres godt nok, bidrar det både til uberettiget variasjon
og til at pasienter kan motta annen behandling enn den som er faglig
anbefalt.
Det er ikke slik at gapet mellom medisinske
resultater og pasientopplevd kvalitet representerer henholdsvis
objektiv sannhet og subjektiv oppfatning om status i helse- og omsorgstjenesten. Pasientopplevelser
er i seg selv et mål på kvalitet, både fordi gode opplevelser bygger
tillit til tjenestene og behandlingen man mottar, og fordi mange
av de utfordringene pasienter og pårørende påpeker, er forhold vi
vet kan ha innvirkning på behandlingsutfall. Det er et mål at man
i større grad skaffer til veie data og informasjon om pasient- og
brukeropplevd kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, slik at dette
kan være med i grunnlaget for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet
på alle nivåer. Kvalitetsforbedring er et kontinuerlig arbeid.
OECDs rapport Health at a Glance fra november 2013
viser at Norge gjør det bedre enn OECD-gjennomsnittet på flere områder,
herunder når det gjelder overlevelse etter akutt hjerteinfarkt og
hjerneslag, samt kreftformene livmorhalskreft, brystkreft og kolorektalkreft.
Norge er i den midtre tredelen på indikatorer knyttet til pasientsikkerhet.
The Commonwealth Fund – en amerikansk stiftelse
som har som formål å fremme helsetjenestesystemer med bedre tilgjengelighet,
kvalitet og effektivitet – gjennomfører årlig helsesystemundersøkelser
i en rekke land, og Norge deltok i 2013 for femte gang. Resultatet
fra 2013-undersøkelsen viste at Norge skårer bedre enn gjennomsnittet
av de andre landene på følgende områder:
kostnader som grunn
til ikke å benytte seg av helsetjenesten og problemer med betaling
for helsehjelp
hvor lett det er å få helsehjelp på kveldstid
tilgang til prøveresultater/pasientjournal
ved legetime
medisinske prøver bestilt unødig
trygghet på håndtering av egne helseproblemer
Norge skårer dårligere enn gjennomsnittet av
de andre landene på følgende områder:
ventetid før man
får legetime hos spesialist, før ikke-akutt/planlagt operasjon og
på akuttmottak
fastlegers brukerorientering
hjelp til å koordinere behandling
opplevd kvalitet på mottatt legehjelp
informasjon og organisering ved utskrivelse
fra sykehus, samt informasjon angående reseptbelagte medisiner
feilmedisinering eller feilbehandling samt
åpenhet rundt dette
Felles årsmelding fra pasient- og brukerombudene
utarbeides hvert år. I 2013 mottok landets pasient- og brukerombud
14 433 saker. Dette er en nedgang fra 2012, og skyldes ifølge ombudene
nye registreringsmetoder. Av sakene i 2013 omhandlet 10 287 spesialisthelsetjenesten og
4 146 den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Den hyppigste årsak til henvendelser til pasient- og
brukerombudene i 2013 var pasientskade og komplikasjon. Dernest
kom saker om informasjon, medvirkning og samtykke. Ventetid, forsinkelse
i behandling eller tjenesteyting og diagnoseproblematikk utgjorde
de neste plassene. På bakgrunn av sakene som ombudene har hatt til
behandling i 2013, trekkes følgende tema frem som særskilt viktige:
Innenfor psykisk
helsevern og behandling av rusavhengige er utskrivning og samarbeid
mellom sykehus og kommune hyppigste årsak til henvendelse, fulgt
av henvendelser om medisinering. Pasientene har ofte verken kjennskap
til eller har fått tilbud om individuell plan.
Pasienter og brukere mottar ikke tilstrekkelig
informasjon, og får derfor ikke medvirke i tråd med loven. Språkvansker
oppstår både ved at helsepersonell har fremmedspråklig bakgrunn, eller
ved at pasient/bruker har mangelfulle ferdigheter i norsk.
Rettighetsbrudd og manglende kontinuitet
i behandlingen er gjennomgående tema i henvendelser om spesialisthelsetjenesten.
Etter ombudenes oppfatning er det mangler ved koordinering, kommunikasjon
og dokumentasjon.
Ombudene reiser spørsmål ved om helse-
og omsorgstjenesten i kommunene er tilstrekkelig dimensjonert for
å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen.
Ombudenes anbefalinger:
Helse- og omsorgstjenestene
til pasienter med psykisk lidelse og rusavhengighet må styrkes.
Pasienter må rutinemessig tilbys kopi av
henvisning, epikrise og prøvesvar.
Tolk må alltid benyttes ved behov.
Koordinator må utpekes for pasienter med
behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester.
Til sammen ble det gjennomført 326 planlagte tilsyn
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert det landsomfattende
tilsynet med helsestasjonstjenesten. Fylkesmennene fant lovbrudd
i 189 av tilsynene.
I 2013 gjennomførte fylkesmennene 28 systemrevisjoner
med spesialisthelsetjenester. Av disse var 20 del av det landsomfattende
tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge. Det ble påvist
brudd på krav i lov og forskrifter i 18 av de 20 systemrevisjonene.
I 2013 gjennomførte fylkesmennene et landsomfattende
tilsyn med helsestasjonstjenesten til barn mellom 0–6 år. 78 helsestasjoner
i kommuner og bydeler ble undersøkt, inkludert Universitetssykehuset
Nord-Norge HF/Longyearbyen sykehus. Ved kontroll av internkontrollsystemene
ble det påvist 56 lovbrudd fra dette landsomfattende tilsynet.
Fylkesmennene behandlet 2 905 nye tilsynssaker
i 2013; en økning på fem prosent fra 2012. Klagene fordeler seg
ujevnt over landet. Forsvarlig virksomhet er det temaet som oftest
blir vurdert. Det dreier seg i all hovedsak om at virksomheten ikke
sikrer at pasientene får god utredning, behandling og oppfølging.
Deretter følger vurderinger knyttet til plikten til å føre pasientjournal.
Fylkesmennene oversender de alvorligste tilsynssakene
til Statens helsetilsyn for vurdering av om det skal gis administrativ
reaksjon. I 2013 behandlet Statens helsetilsyn 363 saker, mot 309 i
2012. Videre avdekket tilsynet følgende:
Statens helsetilsyn
mottok 399 varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,
fordelt på 43 prosent fra psykisk helsevern og 57 prosent fra somatiske
helsetjenester. Antall varsler har vært jevnt stigende siden ordningen ble
innført.
Kommunikasjonsproblemer innen akuttfagene, svikt
i forbindelse med tekniske prosedyrer og forsinket behandling. Det
tar for lang tid fra det ringer på 113 til AMK-operatør tar telefonen.
3–4 ganger flere tilsynssaker knyttet til legevakt enn til allmennmedisinsk
virksomhet.
Antibiotikabehandling har startet for sent
på pasienter med alvorlige infeksjoner.
Svikt i fødselsomsorgen. Manglende samhandling
mellom jordmor og lege, mistanke om svikt i tolkning eller i bruk
av fosterovervåking, forsinket forløsning eller for sen oppstart
av behandling.
Ved mistanke om uforsvarlig forskrivning
av vanedannende legemidler viser det seg ofte at legen ikke har
tilstrekkelig oversikt over den mengden som forskrives til hver
enkelt pasient.
I alt ble det fattet 3 126 vedtak i 2 983
klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter i helse- og omsorgstjenesten.
I 24 prosent av vedtakene ble det gitt medhold til klageren. Manglende
refusjon av reiseutgifter er den mest vanlige klagegrunnen, rett
til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er nest vanligste
vurderingstema i rettighetssakene. I kommunale helse- og omsorgstjenester
gjelder mange av rettighetsklagene avslag på sykehjemsplass.
Statens helsetilsyn ga 259 reaksjoner i
2013; 31 rettet mot virksomheter og 228 mot helsepersonell. Det
ble avsluttet 141 saker uten å gi reaksjon. Det var 93 helsepersonell
som mistet til sammen 98 autorisasjoner i 2012.
Betydningen av god ledelse er en gjenganger
i det samlede tilsynsmaterialet, og Statens helsetilsyn understreker
betydningen av at helseforetakene selv gjennomgår hendelser, for
å bidra til læring og endring.
Årsmeldingen fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
viser at antall saker meldt til NPE hadde en liten nedgang, fra
5 124 i 2012 til 5 026 i 2013. 3 322 av sakene var fra helseforetakene, 764
var fra primærhelsetjenesten, 479 av sakene knyttet seg til privat
helsetjeneste, mens 460 saker er kategorisert som annet. I 2013
fikk 29 prosent medhold i sitt krav om erstatning.
NPE har delt de mottatte sakene inn i 30 medisinske
områder. Områdene der det ble behandlet flest saker i 2013 var ortopedi,
svulster og kreftsykdommer, odontologi, psykiatri/psykologi og gastroenterologisk
kirurgi.
NPE utbetalte erstatninger på i alt 946 mill.
kroner i 2013. Dette er en økning på 240 mill. kroner fra 2012.
NPE forklarer at økningen i hovedsak handler om at NPE har behandlet
flere saker enn året før. Saksbehandlingstiden i NPE er redusert, og
300 flere pasienter fikk erstatningsoppgjør i 2013 sammenliknet
med i 2012. Det er fagområdene ortopedi og svulster og kreftsykdommer som
har høyest erstatningsutbetaling.
NPE er opptatt av å tilbakeføre kunnskap om sakene
til helsetjenesten. NPE har lagt inn anonymiserte opplysninger i
en database som ved utgangen av 2013 inneholder opplysninger om rundt
17 000 saker der NPE har konkludert med at det har skjedd en pasientskade
som gir grunnlag for erstatning. NPE lanserte i 2013 en statistikkportal
til bruk for helseforetakene.
Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra om
betydelig personskade. Det skal også meldes fra om hendelser som
kunne ha ført til betydelig personskade. Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten overtok ansvaret for ordningen fra Statens helsetilsyn
1. juli 2012. Hensikten med å flytte meldeordningen var å skape
et system for læring og forbedring som ikke er koplet til sanksjonsmyndighet.
Det var tidligere en kjent underrapportering til Statens helsetilsyn
og et ønske om økning i antall meldte hendelser.
I tillegg publiseres hastenotater og læringsnotater
som distribueres vidt for at man skal kunne lære på tvers av virksomheter.
Ved mistanke om alvorlig systemsvikt som utgjør stor fare for at pasienter
vil bli påført betydelig skade i fremtiden, skal meldeordningen
varsle Statens helsetilsyn. Meldinger til meldeordningen kan ikke
brukes i tilsyns- eller straffesak mot helsepersonell.
Årsrapporten for 2013 er meldeordningens første
årsrapport. Meldeordningen mottok 9 540 meldinger i 2013, i gjennomsnitt
795 per måned. Dette er om lag fem ganger så mange som Statens helsetilsyn
mottok. Årsmeldingen understreker at antall meldinger sier noe om institusjonens
evne til å oppdage og rapportere uønskede hendelser. Det representerer
ikke nødvendigvis forekomst av uønskede hendelser, da antall meldte
hendelser blant annet kan påvirkes av meldekulturen i virksomheten.
Meldeordningen klassifiserte 7 379 av meldingene
som kom inn i 2013 i henhold til alvorlighetsgrad og hendelsestype.
I 15 prosent av meldingene var hendelsene assosiert med betydelig
personskade eller død, mens 33 prosent av hendelsene ikke førte
til skade på pasient.
Meldeordningen vil prioritere å styrke den faglige
tilbakemeldingen basert på analyser av de innkomne meldingene og
regelmessig publisere læringsnotater. I tillegg vektlegges tilbakemelding
på enkelthendelser. Et område de vil følge nøye med på fremover,
er klokkeslett for hendelsen. En stor andel av hendelsene i 2013
ble rapportert å ha skjedd mellom kl. 21 og 23. Klokkeslettet var
imidlertid bare opplyst i 30 prosent av meldingene, så tallene for
2013 må vurderes med forsiktighet.
Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge
hender» ble initiert og gjennomført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
i perioden 2011–2013. Kampanjen ble i 2014 videreført i nasjonalt
program for pasientsikkerhet (2014–2018). Målsettingen var å redusere pasientskader,
bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen
i helse- og omsorgstjenesten. Dette skulle oppnås ved hjelp av målrettede
tiltak på prioriterte områder. Noen resultater fra de 11 innsatsområdene
er:
Så godt som alle
kirurgiske enheter har implementert sjekklisten for trygg kirurgi.
I Helse Bergen og Helse Førde ga bruk av
sjekklisten under operasjon en nedgang på 42 prosent i snitt for
alle typer komplikasjoner.
Tiltak for riktig legemiddelbruk i sykehjem
er det tiltaket som har hatt størst spredning i kommunene. Tiltaket
har ført til at en langt større andel av brukerne ved de deltakende sykehjemmene
har fått jevnlig legemiddelgjennomgang og økt andel legemidler med
indikasjon oppført bak forskrivning.
Kampanjen hadde flere tiltak for å forebygge
infeksjoner. I 2013 viste målingene i regi av Folkehelseinstituttet
laveste forekomst av infeksjoner målt noen gang siden målingene
startet i 2004.
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal bidra
til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god
kvalitet gjennom gyldig og pålitelig informasjon om det norske helsesystemets kvalitet
og prestasjoner, både når det gjelder status og langsiktige trender.
Fra januar 2012 fikk Helsedirektoratet lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle
og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for både den kommunale helse-
og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Når pasientrapporterte
effektmål og resultat av pasient- og brukererfaringsundersøkelser
er innlemmet som nasjonal kvalitetsindikator, gir det et mer fullstendig
bilde av kvaliteten i tjenestene. Meldingen oppsummeres resultater
ved de nasjonale kvalitetsindikatorene, herunder resultater fra gjennomførte
brukererfaringsundersøkelser.
Helsedirektoratet utarbeidet i 2010 et rammeverk
for et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten, som
beskriver målgruppene og formålet til de ulike målgruppene, styringsmodell,
krav til indikatorene og metode for å utvikle, publisere og revidere
nasjonale kvalitetsindikatorer.
Målgrupper for nasjonale kvalitetsindikatorer
er bl.a. helsepersonell, ledere i helsetjenesten, pasienter og pårørende,
helseforvaltningen og forskere.
Antall nasjonale kvalitetsindikatorer økte fra
14 indikatorer i 2010 til 54 indikatorer i 2013. Indikatorene publiseres
fra 2013 på nettsiden helsenorge.no. Nasjonale kvalitetsindikatorer
er etablert innen somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern og rus
og pleie og omsorg. Fra 2013 er også generiske indikatorer for alle
fagområder innen spesialisthelsetjenesten (pasientrettigheter, ventetid
og fristbrudd) og indikatorer innen pleie og omsorg inkludert.
I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning
med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene. Formålet er å gi
mer oppmerksomhet om kvalitet og innebærer at en andel av budsjettet gjøres
avhengig av måloppnåelse og forbedringspoeng på de nasjonale kvalitetsindikatorene. Forsøksordningen
skal evalueres etter tre år.
Helsedirektoratet finner på overordnet nivå
en positiv utvikling for flertallet av indikatorene. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
viser ingen systematiske regionale forskjeller. Helsedirektoratet
tar initiativ til dialog med fagmiljø der resultatene fra nasjonale
kvalitetsindikatorer ikke oppnås over tid.
Tjenestene som utøves skal i størst mulig grad kunne
vise til ønsket effekt om forbedret helse, livskvalitet og/eller
funksjon. At en tjeneste er virkningsfull er derfor en viktig dimensjon
ved måling om hvorvidt en tjeneste er av god kvalitet. Virkning
er blant annet målt ved 30 dagers overlevelse etter sykehusopphold.
Det er ikke målt signifikante forskjeller i overlevelse mellom årene
2011 til 2013.
Overlevelse etter krefter en annen indikator
på virkningsfulle tjenester. Publiserte tall i 2013 for fem års
overlevelse etter diagnose for kreft er relativt stabile med tidligere
målinger, men varierende mellom krefttyper. Forskjellene mellom helseregionene
er veldig små.
Enhver helsetjeneste som tilbys innebærer også risiko.
Det er helsetjenestens oppgave å unngå og å forebygge skader som
følge av helsehjelp. Trygge og sikre tjenester betyr også i hvilken grad
praksis utføres etter nasjonale retningslinjer og definert «beste
praksis» på grunnlag av forskning.
Målinger for 2013 viser lavest andel sykehusinfeksjoner
siden målingene startet i 1999. Andel sykehusinfeksjoner var i mai
og november 2013 målt til henholdsvis 4,8 og 5,1 prosent.
Informasjon om egen behandling og avsluttet helsehjelp
kan være kritisk viktig for pasienten og videre tjenesteutøvere.
Andel epikriser sendt innen 7 dager måles nå for somatisk helsetjeneste,
psykisk helse for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
For alle disse fagområdene er det rapportert en positiv utvikling.
Den norske helsetjenesten kan generelt vise
til svært lav andel fødselsrifter ved vaginale fødsler. Tallene
for 2012, publisert november 2013, er stabile med andel fødselsrifter
foregående år og noe nedgang fra tall for 2009.
Andel per 1 000 diabetespasienter som må gjennomgå
amputasjon er svært lav i Norge og stabil gjennom perioden 2011
til 2013.
Pasientens mulighet til å ta egne valg og deres vurdering
av opplevd kvalitet har økende betydning for det som defineres som
kvaliteten ved helsetjenesten.
Pasienterfaringer publisert i 2013 for 2012
viser at opplevd kvalitet er høyest når det gjelder pasientsikkerhet,
pleiepersonale og ivaretakelse av pårørende ved somatiske sykehus.
Størst forbedring fra foregående pasienterfaringsundersøkelse gjelder
pleiepersonalet og legene.
Pasientene gir lavest score for indeksene som omhandler
utskrivning, samhandling og ventetid for elektive pasienter. Score
for opplevelse av utskrivningen i 2012 viser også en nedgang fra undersøkelsen
for 2011.
Andel oppdaterte ventetider på frittsykehusvalg.no
er en indikator som viser hvorvidt behandlingsstedene tilgjengeliggjør
informasjon om forventede ventetider og dermed tilrettelegger for
at pasienten skal kunne ta egne valg. Resultatene for 2013 viser
et forbedringspotensial ved andel oppdaterte ventetider for alle
områder, med stabilt resultat eller nedgang på landsbasis.
Et helhetlig pasientforløp er en forutsetning
for god kvalitet i en helsetjeneste som er stadig mer funksjonsfordelt
og spesialisert. Skal pasienter oppleve et helhetlig tilbud om behandling
og ivaretakelse av egen helse, må de ulike aktørene kunne samarbeide
og arbeide mot et pasientforløp i tråd med definerte pasientrettigheter.
Lav sannsynlighet for akutt re-innleggelse av
eldre pasienter (67 år og over) etter helsehjelp ved somatiske sykehus
er et mål ikke bare for spesialisthelsetjenesten, men også for primærhelsetjenesten
som tar imot pasienten etter utskrivning. Noen re-innleggelser er
helt nødvendige og uunngåelige, spesielt blant eldre pasienter.
Resultatene for 2012 viser lite variasjon mellom helseregionene
når det gjelder sannsynlighet for re-innleggelse.
Andel fristbrudd for start av behandling og brudd
på vurderingsgarantien måles for alle tjenesteområder og viser en
positiv utvikling i perioden 2011 til 2013. I tillegg er variasjonene mellom
regionene blitt betydelig mindre.
En viktig del av det å utnytte ressurser er
å forebygge at pasienter og brukere må ytes tjenester som kunne
vært unngått. Følgende indikatorer sier noe om utviklingen:
Andel keisersnitt
totalt ligger stabilt på rundt 16 prosent gjennom hele perioden.
Andel korridorpasienter er et mål for kapasiteten ved
norske behandlingssteder. Rapporterte tall for andel korridorpasienter
viser en positiv utvikling i 2013.
Det er store variasjoner mellom fylkene
når det gjelder andel brukertilpassede plasser i enerom med bad/WC.
Legemeldt sykefravær viser en stabil utvikling blant
ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i perioden 2007–2013, med en
marginal nedgang fra resultat for 2012 til 2013.
Likeverdige tjenester og tjenester av god kvalitet er
også en tjeneste som er tilgjengelig for alle som trenger den og
som er rettferdig fordelt. Ventetid for start av helsehjelp er en
viktig indikator for hvorvidt tjenester er tilgjengelige og om kapasiteten
ved tjenestene er tilpasset opptaksområde og etterspørsel etter
tjenestene. For somatisk helsetjeneste var gjennomsnittlig ventetid
stabilt rundt 75 dager gjennom hele perioden 2011–2013. Gjennomsnittlig
ventetid for start av helsehjelp er lavest i psykisk helsevern, med
54 dager for voksne og 53 dager for barn og unge. Tverrfaglig spesialisert
rusbehandling og psykisk helsevern for barn og unge viser mest positiv
utvikling i gjennomsnittlig ventetid.
Legetimer per uke per beboer i sykehjem har
økt gradvis fra 2008 til 2013, fra 0,33 timer til 0,46.
Andel personell med fagutdanning i omsorgstjenestene
har økt jevnt i perioden 2010 til 2013 for landet samlet og for
samtlige fylker unntatt to av fylkene. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag hadde
tilnærmet nullvekst i perioden, men var samtidig blant fylkene med
høyest andel fagutdannet personell i utgangspunktet.
Det er store geografiske forskjeller når det gjelder
andel med fagutdanning totalt, andel med fagutdanning fra høyskole/universitet
og andel med fagutdanning fra videregående skole.
Meldingen avdekker utfordringer knyttet til kvalitet
og pasientsikkerhet i helse- og omsorgtjenesten. Utfordringene er
særlig knyttet til medvirkning, kommunikasjon, samhandling og pasientskader.
Det mangler fortsatt kunnskap om status for store deler av helse-
og omsorgstjenesten, særlig de kommunale helse- og omsorgstjenestene
og tannhelsetjenesten.
Kunnskapssenterets meldeordning bekrefter kjente
risikoområder som utfordringer med prosesser og prosedyrer, legemidler
og fall, områder som samsvarer godt med pasientsikkerhetskampanjens
innsatsområder for å forebygge skader. Meldeordningen har også identifisert
nye områder med risiko for svikt og har formidlet dette til tjenesten.
Tilsynsmeldingen peker på risikoforhold avdekket
gjennom Helsetilsynets arbeid og som tjenesten kan bruke som utgangspunkt
for læring og forbedring. Både Helsetilsynet og pasient- og brukerombudenes
årsrapporter avdekker utfordringer knyttet til informasjon, medvirkning og
kommunikasjon, manglende koordinering, samarbeid og kompetanse,
kapasitet og ventetid. Helsetilsynet har også avdekket uklare ansvarsforhold,
manglende avtaler og mangelfulle samarbeidsrutiner mellom helsestasjon
og fastlege. Svikt i fødselsomsorgen er avdekket gjennom varslingsordningen
og det hendelsesbaserte tilsynet. Norsk pasientskadeerstatning peker
på at det er relativt få saker innen fødselsomsorgen, men med store
konsekvenser når det først går galt.
Meldingen lister opp eksempler på iverksatte tiltak
med formål å møte noen av utfordringene knyttet til kvalitet og
pasientsikkerhet som er avdekket i helse- og omsorgstjenesten, og
som skal bidra til å fremme pasientens helsetjeneste.
Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet
er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Arbeidet skal
forankres hos og etterspørres av toppledelsen, men spesielt ledere som
arbeider nær pasienten eller brukeren har en nøkkelrolle.
Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid handler
i stor grad om å skape en lærende kultur i organisasjonen. Flere
virksomheter har lyktes i å etablere åpenhet, evne og vilje til
å forandre og forbedre. Andre steder har kvalitets- og forbedringsarbeidet
manglet en tydelig forankring i ledelsen. Det er lederens ansvar
at det er kultur for å tørre å gi beskjed om risikoforhold og uønskede
hendelser, at beskjeden blir tatt imot og besvart og at det skjer
en endring.
Tiltak og virkemidler på nasjonalt nivå kan
bidra til å støtte opp under tjenestens arbeid med å fremme ledelse,
system og kultur for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Nasjonale
myndigheter har også et ansvar overfor befolkningen for å synliggjøre
innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS
representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i den norske
helse- og omsorgstjenesten. Dette er en stor og økende gruppe. Av hensyn
til kvaliteten i tjenestene og pasientsikkerhet har Helse- og omsorgsdepartementet nylig
foreslått endringer og forbedringer i ordningen. Departementet har
foreslått at det i tillegg til krav om at utdanningen må være jevngod,
stilles krav om språkprøve, fagprøve og kurs i nasjonale fag som
må være oppfylt før det kan gis norsk autorisasjon.
Kvalitetsmålinger fordrer et godt datagrunnlag. Her
spiller helse- og kvalitetsregistre en viktig rolle. Det er mange
gode helseregistre i Norge, men det er rom for både modernisering
og bedre utnyttelse av disse registrene. På flere områder mangler
vi fortsatt registre, blant annet innenfor psykisk helsevern, rus,
tannhelse og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen har
i forslag til statsbudsjett for 2015 foreslått 30 mill. kroner til
å utvikle et samlet helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Nasjonalt
folkehelseinstitutt fikk i 2014 i oppdrag å utrede et register for
psykisk helse og rus, med utgangspunkt i fellesregistermodellen.
Nasjonalt helseregisterprosjekt er etablert for å modernisere og
samordne sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.
Arianson-utvalget skal fremme forslag til hvordan
alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten
bør følges opp av samfunnet. Utvalget, som har frist til september
2015 med å legge frem sine anbefalinger, skal dessuten utrede om
melde- og varslingsplikten for sykehus også bør omfatte den kommunale
helse- og omsorgstjenesten.
På mange områder foreligger nasjonale faglige retningslinjer
bygget på oppdatert kunnskap om hva som er beste praksis. Samtidig
er det en kjensgjerning at implementering av faglige retningslinjer
og læring av uønskede hendelser og forbedringsarbeid krever ledelsesforankret,
målrettet og systematisk innsats over tid. Gjennom Pasientsikkerhetskampanjen
«I trygge hender» ble det arbeidet bevisst med forankring i ledelsen og
systematisk forbedringsmetodikk. Det er tre utvalgte områder som
særlig har lagt føringer for det nasjonale programmet:
Å styrke kompetansen
i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell.
At pasientene skal spille en større rolle
i pasientsikkerhetsarbeidet.
At kommuneperspektivet skal videreutvikles.
Meldingen gir et overordnet innblikk i status
og utfordringer og inneholder ikke forslag til nye tiltak. Systematisk
arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er en del av den ordinære
virksomheten i helse- og omsorgstjenesten og skal føre til bedre
helse i befolkningen, mer tilfredse brukere og pasienter og bedre
ressursutnyttelse. Arbeidet for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal
skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer.