Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og Anette
Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe,
Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, merker seg at departementet har gjennomgått
ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år med kort
botid i Norge. Gjennomgangen av ordningen baserer seg på et stortingsvedtak
den 17. mars 2005, Innst. O. nr. 56 (2004–2005), hvor Stortinget
bad regjeringen legge frem en vurdering av den nye ordningen med
supplerende stønad.
Komiteen viser til at lov om
supplerende stønad av 29. april 2005 nr. 21 trådte i kraft den 1. januar
2006. Formålet med ordningen er å sikre eldre innvandrere over 67
år med kort botid i Norge og liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden
en inntekt på samme nivå med minste pensjonsnivå.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med gjennomgangen av ordningen
og de forhold som blir belyst og gjennomgått. Videre er flertallettilfreds med de endringer som ble gjennomført
i Prop. 14 L (2014–2015). Disse endringene vil styrke arbeidslinjen.
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, er av den oppfatning at regjeringen bør
se på ytterligere incentiver for å styrke arbeidslinjen sett i lys
av at det nå åpnes for at arbeidstakere kan stå i jobb frem til
72 år og at man kan opptjene pensjonspoeng til 75 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er spesielt tilfreds med forslag til forbedringer som regjeringen
vurderer basert på innspill fra de som arbeider med supplerende stønad.
Flertalletmener
det er viktig at ordningen med supplerende stønad utformes og følges
opp på en slik måte at den i størst mulig grad blir målrettet mot
de som virkelig trenger støtten, samt å begrense feilutbetalinger
og misbruk. Flertalletregistrerer
blant annet at det er visse problemer med å kontrollere at mottakerne
ikke har hatt utenlandsopphold i mer enn 3 måneder.
Flertallet ber derfor regjeringen
vurdere forslag til forbedringer av rutiner og krav til dokumentasjon
med sikte på å forebygge og hindre eventuelt misbruk av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at ordningen med supplerende stønad til personer over 67 år
ble innført med støtte fra alle partier, unntatt Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer viser til statsbudsjettet for 2015 og Prop. 14
L (2014–2015) der et flertall foretok innstramminger i ordningen. Disse
medlemmer stiller seg undrende til regjeringens og stortingsflertallets
saksbehandling i denne saken. I oktober 2014 fremmet regjeringen
forslag til kutt i utgiftene til ordningen. I Prop. 14 L (2014–2015)
fremmet regjeringen så lovforslag om avvikling av forsørgingstillegg
for barn og ektemake under 67 år til mottakere av supplerende stønad.
Under to måneder etter at stortingsflertallet sluttet seg til disse
innstrammingene, kommer den evalueringen av ordningen som Stortinget
har bedt om, seinest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2013. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
på det tidspunktet gikk inn for at ordningen skulle avvikles i sin
helhet.
Disse medlemmer minner om at
begrunnelsen for ordningen var å sikre et økonomisk fundament for
personer over 67 år med så kort botid at de ikke har tjent opp tilstrekkelig
alderspensjon i folketrygda til å greie seg i alderdommen, og at alternativet
til denne ordningen vil være sosialstønad. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til merknadene til Prop. 1 S (2014–2015) fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, som ville avvente evalueringen av
ordningen før det ble foretatt eventuelle endringer i ordningen. Disse
medlemmer viser også til merknadene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 81 L (2014–2015)
til Prop. 14 L (2014–2015), der disse tre partiene gikk imot forslaget
til innstramminger i barnetillegget og forsørgertillegget til ordningen. Disse
medlemmer viser til at innstrammingene gjaldt et svært lite
antall mottakere. Kun 40 personer mottok barnetillegg for barn under
18 år, kun 250 hadde forsørgingstillegg for ektefelle under 67 år. Disse
medlemmer stiller spørsmål ved i hvilken utstrekning disse
ektefellene/samboerne har inntekt av eget arbeid som et reelt alternativ, jf.
beskrivelsen i Kapittel 6 av brukerne som personer med store språkproblemer,
men registrerer at vedtak er fattet og innstrammingene iverksatt. Disse
medlemmer viser for øvrig til at en økende andel brukere
(nå over 75 pst.) mottar reduserte ytelser, og at gjennomsnittsytelsen
i prosent av full stønad har gått ned helt siden stønaden ble innført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til øvrige forslag til endringer eller vurderinger av nye endringer,
som drøftes i proposisjonen og slutter seg til disse, med en presisering
når det gjelder opphold i institusjon hvor det offentlige dekker
institusjonsoppholdet. Disse medlemmer forutsetter
at brukerne i slike institusjoner likestilles med andre sykehjemsbeboere
når det gjelder midler til eget forbruk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til flertallets anmodning til regjeringen om å vurdere ytterligere
kontrolltiltak. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til meldingens kapittel 6, der det fremgår at saksbehandlerne vurderer
dagens regler og praksis som «gode nok til å hindre feilutbetalinger». Disse
medlemmer støtter regjeringens vurdering av at ytterligere
regler ikke er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at tallet på personer som er 67 år eller eldre og har fått økonomisk
stønad, har gått markert ned, og at årsaken til det ser ut til å
være innføringa av ordninga med supplerende stønad. Det er positivt
at ordningen ser ut til å virke etter hensikten og gjør at mange
kan få en mer langsiktig trygg inntekt i stedet for å måtte gå på
sosialkontoret. Dette avlaster også kommunene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det ville vore formålstenleg om gjennomgangen av ordninga
med supplerande stønad til personar over 67 år med kort butid i
Noreg vart lagt fram samstundes med forslag om endringar i ordninga.
Endringane vart varsla i Prop. 1 S (2014–2015). Seinare vart endringane
fremja i Prop. 14 L (2014–2015), og proposisjonen med tilhøyrande
innstilling, jf. Innst. 81 L (2014–2015), vart ferdighandsama av
Stortinget i desember 2014. Det er etter denne medlemen sitt
syn feil at ikkje gjennomgangen kunne leggjast fram i samband med
at lovendringane vart lagde fram.
Denne medlemen støttar ordninga
med supplerande stønad til personar over 67 år fordi dette vil medverke
til å gje økonomisk tryggleik for alle i alderdomen. Denne
medlemen merkar seg at ordninga har fått unntak frå eksportkravet etter
EØS-reglane, slik at berre personar som er busette i Noreg kan få
supplerande stønad. Retten til ytinga fell bort når ein oppheld
seg i utlandet i meir enn tre månader i ein stønadsperiode. Denne
medlemen meiner dette er avgjerande for legitimiteten til
ordninga med supplerande stønad til personar over 67 år med kort
butid i Noreg.
Denne medlemen merkar seg at
avgjerande for unntaket Noreg fekk frå eksportkravet frå Den europeiske
union (EU), var «at ordninga byggjer på behovsprøving, at siktemålet
er å sikre ei minsteinntekt, og at utgiftene ikkje vert dekte ved
trygdeavgifter». Denne medlemen viser til at Noregs
deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har medført
at både velferdsytingar som barnetrygd og kontantstøtte i dag vert
eksporterte ut av Noreg til mottakarar som ikkje er norske borgarar.
Eksport av velferdsordningar til EØS-området representerer ei utfordring
for dei norske velferdssystema ettersom store folkegrupper opparbeider
seg velferdsrettar etter kort tids opphald i Noreg. På sikt utfordrar
dette berekrafta til det norske velferdssystemet. Denne medlemen meiner
det er behov for innstramming og at Noreg utfordrar EU og EØS på
dette området ved å arbeida for norske interesser.
Denne medlemen viser vidare til
at talet på mottakarar har auka for kvart år etter 2006, frå 2 401
personar ved utgangen av innføringsåret 2006 til 3 243 personar
ved utgangen av 2013. Ved utgangen av 2013 var nær 30 pst. av mottakarane
busette i Oslo. Ifølgje Statistisk sentralbyrå var 31 pst. av innbyggjarane
i Oslo innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre per
1. januar 2014. Om lag halvparten av mottakarane av supplerande
stønad er busette i fylka Oslo, Akershus og Østfold.
Denne medlemen sluttar seg til
departementet si samla vurdering av å ikkje gå inn for at ordninga
med supplerande stønad vert utvida til personar under 67 år.