Regjeringen la 28. november 2014 fram Prop.
36 S (2014–2015) om ny saldering av statsbudsjettet for 2014. Etter
dette har regjeringen lagt fram Prop. 40 S (2014–2015), hvor det
foreslås en bevilgningsendring under Nærings- og fiskeridepartementet.
Forslaget til bevilgningsendring i Prop. 40 S (2014–2015) medfører
at statsbudsjettets brutto finansieringsbehov i 2014 er høyere enn
lagt til grunn i Prop. 36 S (2014–2015). På denne bakgrunn legges
det i denne proposisjonen fram forslag om å endre forslaget til
vedtak på kap. 5999 post 90 i Prop. 36 S (2014–2015). Det foreslås
ikke endringer i øvrige forslag til vedtak i Prop. 36 S (2014–2015).
Prop. 36 S (2014–2015) inneholder forslag om endringer
på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av
Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil
i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for
2014. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endringer
i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts-
og inntektsendringer som foreslås i proposisjonen omtales i kapittel
3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september
2014.
Den løpende bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet
måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av
økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd.
Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge
er et grovt mål på budsjettets virkning på økonomien.
I saldert budsjett 2014 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet 139,0 mrd. kroner. Målt ved endringen i dette underskuddet
som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en
etterspørselsimpuls på 0,5 prosentpoeng. Bruken av petroleumsinntekter
ble beregnet å ligge 55,5 mrd. kroner under forventet realavkastning
av Statens pensjonsfond utland i 2014 slik det ble anslått i saldert
budsjett 2014.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2014 anslås nå til 141,2 mrd. kroner. Dette er noe høyere enn
i saldert budsjett 2014 og i revidert nasjonalbudsjett 2014, men
lavere enn anslaget for 2014 i nasjonalbudsjettet for 2015. Økningen i
strukturelt, oljekorrigert underskudd siden saldert budsjett skyldes
lavere anslåtte strukturelle skatter og avgifter, mens lavere utgifter og
høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker i motsatt retning.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i 2014 er 60, 1 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av kapitalen i fondet ved
inngangen til året. Underskuddet svarer til 2,8 pst. av fondskapitalen.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,6
prosentpoeng fra 2013 til 2014. Budsjettet for 2014 framstår dermed
nå som litt mindre ekspansivt enn anslått i revidert nasjonalbudsjett
2014 og i nasjonalbudsjettet for 2015, men litt mer ekspansivt enn
i saldert budsjett 2014.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter i 2014 anslås nå til 2,9 pst., målt fra regnskap for 2013.
Dette er noe høyere enn anslått i saldert budsjett 2014, men lavere
enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Den nominelle,
underliggende utgiftsveksten er beregnet til 6,0 pst.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
i Statens pensjonsfond i 2014 anslås til 314,6 mrd. kroner. Det
er 9,9 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Overskuddet i 2014 er imidlertid høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for
2015. Det skyldes at anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten er satt mer opp enn anslaget for det oljekorrigerte
budsjettunderskuddet. Økningen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
etter at nasjonalbudsjettet for 2015 ble lagt fram skyldes i hovedsak
høyere utbytte fra Statoil som følge av omlegging til kvartalsvise
utbyttebetalinger.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2014 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2014. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger
i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdepartementets
beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse er dokumentert
på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2014 anslås
nå til 156,0 mrd. kroner. Den faktiske overføringen fra Statens
pensjonsfond til statsbudsjettet fastsettes lik dette anslaget,
slik at statsbudsjettet går i balanse.
Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for
2014 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 18,5
mrd. kroner. Dette skyldes i hovedsak at anslaget for faktisk betalte
skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 23,6 mrd. kroner. Lavere
utgifter og høyere inntekter utenom skatter og avgifter trekker
i motsatt retning.
Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres samlet
sett med 2,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett.
Deler av dette kan tilskrives reduserte anslag for utgiftene under folketrygden.
Anslåtte utgifter til dagpenger ble satt opp
med 0,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
for 2014, og økes nå med ytterligere 0,1 mrd. kroner.
Selv om anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2014 er satt opp etter at nasjonalbudsjettet
for 2015 ble lagt fram, er anslaget fortsatt 5,2 mrd. kroner lavere
enn i saldert budsjett 2014. Forventet netto inntekt fra Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er
3,3 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
I tillegg er petroleumsskatter og -avgifter samlet nedjustert
med 10,1 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte utbytteinntekter
fra Statoil på 8,2 mrd. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Fratrukket tilbakeføringen
som dekker anslaget for statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd
ved nysalderingen, avsettes det 152,9 mrd. kroner i fondet i 2014.
Medregnet renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond på 161,7
mrd. kroner, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og
Statens pensjonsfond til 314,6 mrd. kroner. Det vises til proposisjonen
for nærmere redegjørelse.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at nysalderingen er en oppdatering av budsjettet for inneværende
år, med tekniske justeringer og nye anslag. Sosialistisk Venstreparti
foreslår her derfor kun et fåtall justeringer, som skyldes endrede
forhold i inneværende år.
Dette medlem viser til budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
hvor det er enighet om å finansiere bevilgninger til Copernicus
på 167 mill. kroner ved ny saldering av statsbudsjettet for 2014.
Dette er i realiteten en omgåelse av de vanlige spillereglene for
statsbudsjett og må finansieres med økt oljepengebruk. Dette
medlem mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen og støttepartiene
ikke evner å prioritere denne viktige satsingen over de ordinære budsjettene.
Dette medlem viser til Dokument
8:18 S (2014–2015), Innst. 121 S (2014–2015) og Sosialistisk Venstrepartis
forslag om at de 123 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR) anmodet Norge om å ta imot og som ble avvist pga. antatt
manglende kapasitet i kommunene, får komme til Norge i inneværende
år.
Dette medlem viser til at i en
ny rapport (Resettlement of refugees from Syria, Joint Agency briefing
paper, 8. december 2014) ber Flyktninghjelpen, Redd Barna, Care
og andre internasjonale hjelpeorganisasjoner om at land utenfor
regionen tar imot 5 pst. av de syriske flyktningene – 180 000 personer
i løpet av 2015. De ber også om at mennesker som ikke kan få nødvendig
beskyttelse og hjelp i regionen blir prioritert, herunder barn,
hardt skadde og familier med spesielle behov. De viser til at kapasiteten
i Syrias naboland er sprengt, og at så langt har land utenfor regionen
kun forpliktet seg til å ta imot under 50 000 kvoteflyktninger.
Dette er mindre enn 2 pst. av det totale antallet syriske flyktninger
i regionen. De peker på at av landene i Europa er det bare Tyskland
og Sverige som har gitt beskyttelse til et solid antall syriske
flyktninger, og de mener at de andre landene i Europa, Norge inkludert,
kan gjøre mye mer. Behovet er akutt. Av mangel på tilstrekkelig støtte
har Syrias naboland nå innført strenge grenserestriksjoner slik
at mange syriske sivile ikke lenger har mulighet til å flykte fra
den brutale borgerkrigen. Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan
Egeland, sier:
«Bare fordi vi tilfeldigvis ikke deler noen grense med
Syria, fritar det oss ikke fra ansvar. Vi må gi nabolandene den
støtten og avlastningen som er nødvendig for å sikre at grensene
holdes åpne.»
Dette medlem viser også til at
Sosialistisk Venstreparti har foreslått at Norge tar imot 5 000 syriske
kvoteflyktninger for 2015 og 1 120 kvoteflyktninger fra andre konfliktområder. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 i tillegg har satt av 1 mrd. kroner for 2015
øremerket humanitære kriser. Dette medlem mener det
er veldig alvorlig at begrunnelsen for avslaget til de 123 syriske
kvoteflyktningene har vært å henvise til kommunenes manglende kapasitet når
det viser seg at kommunene slett ikke var spurt. Både dugnaden som
folkevalgte i Sosialistisk Venstreparti rundt omkring i Norge har
tatt initiativ til og undersøkelsen foretatt av Faglig forum for
kommunalt flyktningarbeid (FFKF), viser dette. Av 85 av FFKFs medlemskommuner som
svarte på henvendelsen, hadde bare 8 kommuner blitt spurt. Dette
medlem viser til at justis- og beredskapsministeren heller
ikke i svarbrevet til komiteen av 20. november 2014 berører dette.
Statsminister Erna Solberg sa på Dagsrevyen 18. august 2014 at:
«ved å ta imot personer med store funksjonshemninger
for eksempel, krever det stor grad av tilrettelegging, egne boliger
og annet – det er krevende for norske kommuner».
Og videre til NTB 22. august 2014 at:
«Det er viktig å være sikker på at de 119 flyktningene
med store medisinske oppfølgingsbehov får god hjelp i Norge. Derfor
har vi dessverre måttet si nei til enkelte overføringsflyktninger
med store helseutfordringer».
Statssekretær i Justisdepartementet (Fremskrittspartiet)
Jøran Kallmyr sa til VG 12. november 2014 at en
«uforholdsmessig stor andel av sakene besto av personer
med store medisinske oppfølgingsbehov. Det ble gitt signaler fra
kommunene om at dette var vanskelig. De hadde allerede tatt imot mange
med oppfølgingsbehov fra uttakene i Libanon og Jordan.»
Dette medlem mener, i likhet
med Dr. Michael Woodman, som er senior helseoffiser for FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR), at Norges nei til de sykeste er skammelig
(VG, 9. november 2014). Hvis ikke Norge er det landet som har mulighet
til å ta imot skadede og syke kvoteflyktninger, hvilke land skal
ha mulighet til dette da?
I Vårt Land 6. november uttaler Kofi Amankwah,
seksjonsleder i IMDI, region vest, som har ansvar for bosetting
av kvoteflyktningene i kommunene:
«Vi opplever at kommunene har strukket seg langt
for å ta imot kvoteflyktninger, også de med store helsebehov.»
Han sier videre at han aldri har opplevd at
kommuner ikke vil ta imot flyktninger fordi de har store skader
og lidelser. Han mener Norge er i stand til å ta imot så mange flyktninger
som politikerne bestemmer og uttaler:
«om politikerne bestemmer at vi skal ta imot flere
kvoteflyktninger, så klarer vi å bosette dem, også når de er hardt
skadet og har store helsebehov. Jeg tror vi skal huske på at Norge
har klart å bosette 15 000 bosniere, så jeg tror ikke vi skal si
at vi ikke klarer.»
Den 6. november 2014, også til Vårt Land, uttalte
leder for asylavdelingen i UDI, Tone Loge Tveter, at UDI mener det
er grunn til å heve antallet kvoteflyktninger som får opphold på medisinsk
kvote. Hun begrunnet det med at områdene kvoteflyktningene kommer
fra er så hardt rammet, og det er mange som har store skader. Dette
medlem understreker at to av de viktigste faginstansene
til justis- og beredskapsministeren på dette feltet mener at det
er mulig å ta imot flere flyktninger, inkludert de mest sårbare med
store hjelpebehov.
Dette medlem viser til at det
er UNHCRs vurderinger av hvem som mest trenger beskyttelse som må
være styrende, og at UNHCRs senior helseoffiser Michael Woodman
er tydelig på at det er størst behov for å få overført kronisk syke personer
med behov for langvarig medisinsk oppfølging. Dette medlem understreker
at Norge har en sterk interesse av at FN-systemet fungerer best
mulig, og da må Norge bidra på de områder FNs ansvarlige definerer
som mest akutt. Det er ikke i Norges interesse at ulike land opererer
med egne prioriteringer på tvers av FNs og UNHCRs anbefalinger.
Dette medlem understreker at
det har vært mange sterke reaksjoner fra ulike organisasjoner og
personer som følge av regjeringens beslutning om å si nei til de
123 syriske flyktningene. Dette medlem viser til
uttalelser som:
«Vi kan ikke akseptere at ett av verdens rikeste land
trosser FNs anmodninger og avviser syke flyktninger fra Syria. Det
viser en urovekkende kynisk ansvarsfraskrivelse, sier generalsekretær John
Peder Egenæs i Amnesty i Norge.» (Aftenposten, 18. august 2014)
«Her har regjeringen snudd ryggen til flyktninger
som trenger hjelpen mest, mener generalsekretær i NOAS Ann-Magrit
Austenå.» (Aftenposten 18. august 2014)
«Det er
et enormt paradoks at Norge som er det landet som bruker mest på
seg selv, både offentlig og privat, ikke kan gjøre mer for den største menneskelige
katastrofen i vår generasjon, sier generalsekretær i Flyktingehjelpen,
Jan Egeland, til Dagsavisen 17.06.14) Og han sier videre: Mens Norge
tar imot 1 000 på et år, må Libanon ta nesten 2 000 hver dag. Justisministeren
viser til at Norge må ta høyde for utfordringer her hjemme. Mange
kommuner har dårlig kommuneøkonomi og viser til at de ikke har kapasitet
til å ta imot flere flyktninger. Da må vi ha en omorganisering og
effektivisering. Det er klart det er plass i rike, fredelige og
grisgrendte Norge. Norske utfordringer blekner i forhold til krisen
i Syria. Staten skal jo stille opp for at en lokalt skal kunne ta
imot et økt antall flyktninger.»
«Norge er i ferd
med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede,
de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen at de ikke må belaste
helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene
dø»,
sier arbeiderpartipolitiker Geir Lippestad til NRK
ytring (29. oktober 2014)
«Det er uttrykk for en usivilisert kultur når regjeringen
sier nei til å ta imot funksjonshemmede flyktninger fordi de er
krevende å bosette og må ha mye legehjelp, sier Arne Holte i Atlas-Alliansen.»
(nrk.no 3. desember 2014)
«Det er en fallitterklæring
fra regjeringen å skylde på at det er vanskelig å bosette funksjonshemmede
flyktninger. Jeg tror det norske folk ble like rystet som vi, når
de hørte at Norge helst bare vil ha friske flyktninger, sier Olaf
Thommesen i Plan Norge.» (nrk.no 3. desember 2014)
Dette medlem viser til punkt
24 i avtalen om utlendingsfeltet fremforhandlet av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det heter at flertallspartiene
vil «prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering».
Videre står det i gjennomføringspunktet at departementet vil innføre
nyordning for prioritering av kvoteflyktninger med størst sjanse
for vellykket integrering fra budsjettåret 2015. Regjeringen har
flere ganger vært ute med hvilke mulige prioriteringer som ønskes
i de nye retningslinjene. For eksempel er nasjonalitet nevnt, og
det er ønskelig med samlede barnefamilier, fordi man ellers risikerer
seinere familiegjenforeninger.
Dette medlem viser til at i en
debatt i regi av Bergens Tidende i Bergen 6. mars 2014 ble det spurt
om hva dette innebærer. Både statssekretær Himanshu Gulati og stortingsrepresentant
Sveinung Rotevatn nevnte i debatten nasjonalitet som eksempel på
et kriterium som kan bli brukt til utvelgelse av flyktninger.
Dette medlem viser til at i krig
blir familier ofte splittet. Det er jo kaos og krig. Det er en stor ekstrabelastning
for dem det gjelder. Familier som er splittet kan trenge vel så
mye hjelp som de som er så heldige å være samlet. Dette medlem påpeker
at når regjeringen tar til orde for retningslinjer for utvelgelse
av kvoteflyktninger der kravet er at familier må være samlet, er
det ikke å ta inn over seg krigens realiteter. Det er ikke i tråd
med humanitære prinsipper å nekte å hjelpe familier der eksempelvis
en far eller et barn er borte, av frykt for at vedkommende kan komme
seinere, i tillegg til kvoten.
Dette medlem viser til Innst.
224 S (2013–2014), hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har følgende merknad:
«Disse medlemmer er uenig med regjeringen som har
varslet at man vil endre kriteriene for utvelgelse av hvilke flyktninger
som kan få beskyttelse i Norge som kvoteflyktning. I krig og katastrofer
bør hensynet være å redde liv og hjelpe mennesker ut av nød raskest
mulig. I regjeringsplattformen er det varslet en ny modell hvor
hensynet til integreringspotensialet i Norge skal veie tyngre for
hvorvidt en flyktning skal hjelpes ut av et krigsområde eller ikke.
Dette bryter med humanitær tenkning og setter hjelpernes behov foran
dem som lider. Ved store katastrofer og i krig er tiden det tar
å hjelpe av særlig stor betydning. Praksisen er usolidarisk, byråkratiserende
og forsinker effekten av vår egen innsats.»
Dette medlem registrerer at justis-
og beredskapsministeren i svarbrevet av 20. november 2014 ikke ser
det som «naturlig» å legge fram de nye retningslinjene for Stortinget
fordi det heller ikke ble gjort i 2010. Dette medlem viser
til at det har vært en stor politisk debatt om innholdet i retningslinjene,
og mener det er i god demokratisk tradisjon at Stortinget også får
sagt sitt om innholdet.
Dette medlem viser til at forslaget
om å ta imot de 123 flyktningene innebærer en utgiftsøkning på 26,9
mill. kroner, og viser til bevilgningsforslagene under de enkelte
kapitler i denne innstillingen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
123 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anmodet
Norge om å ta imot og som ble avvist pga. antatt manglende kapasitet
i kommunene, får komme til Norge i inneværende år».