Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre nødvendig regulering av solarium for å begrense forekomst av
føflekkreft i tråd med anbefalinger fra Statens strålevern.
2. Stortinget ber regjeringen snarest innføre kravet
om at alle solstudioer skal betjenes av personer over 18 år som
har bestått en obligatorisk solarieprøve.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til hvordan myndighetene kan øke støtten til forebyggende og holdningsskapende
arbeid mot føflekkreft.
4. Stortinget ber regjeringen sette i gang
en bred utredning i samarbeid med Kreftforeningen for å finne bakgrunnen
for at Norge er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet av
føflekkreft, finne frem til tiltak – både forebyggende tiltak og
behandling – som kan redusere forekomsten av all hudkreft. En slik
utredning bør også vurdere tiltak for å endre holdninger, lettere
la seg undersøke og å bidra til at man i Norge oppdager føflekkreft
tidlig.
5. Stortinget ber regjeringen legge fram
en strategi for å styrke forskningen på nye behandlingsformer mot
føflekkreft.»
Forslagsstillerne viser til at årlig får over
1 700 nordmenn føflekkreft, og mer enn 350 dør hvert år av denne
alvorlige hudkreftformen. Norge ligger sammen med Australia på topp
i verden når det gjelder dødelighet av føflekkreft, og vesentlig
høyere enn resten av Norden.
Det vises til at krefteksperter mener at rundt
90 prosent av alle føflekkrefttilfeller i Norden kan forebygges.
Forslagsstillerne mener derfor at det må forebygges bedre.
Forslagsstillerne er også opptatt av at forskningen
følges opp og styrkes.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
ser svært alvorlig på det høye antallet tilfeller av føflekkreft
i Norge. Komiteenmener
derfor det er viktig både å forebygge, slik at færre enkeltpersoner
og pårørende blir berørt av denne sykdommen, og å utvikle gode behandlingsformer
som kan redusere antallet dødsfall og føre til at flere blir friske
etter behandling av føflekkreft.
Komiteener
opptatt av at befolkningen får vedvarende god informasjon om solstråling
og konsekvensene av overdreven soling. Ifølge Kreftforeningen ser
informasjonskampanjer for å øke befolkningens kunnskapsnivå ut til
å ha hatt effekt, da det er en tendens til at folks solingsvaner
er i ferd med å bli noe bedre. I tillegg vil slik informasjon om
føflekkreft gi folk styrket kunnskap om symptomer på sykdommen og
trolig få dem til å oppsøke lege tidligere. Tidlig diagnose og behandling
betyr mye for sjansen til å bli helt frisk.
Komiteenmener
det er spesielt viktig at barn og unge får god informasjon og kunnskap
om risikoen for hudkreft ved overeksponering av solstråling. Denne
informasjonen må være lett tilgjengelig og enkelt forståelig for
denne målgruppen, slik at de kan nyttiggjøre seg denne kunnskapen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring et
forslag om å oppheve betjeningskrav for solarier og alternative
løsninger for å håndheve aldersgrensen.
Flertallet mener kravet til
bemanning av alle solstudioer er et unødvendig tyngende krav for næringen,
og støtter på denne bakgrunn ikke et betjeningskrav.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at alternative og mindre tyngende
tiltak for å håndheve aldersgrensen enn et betjeningskrav er i tråd
med regjeringens mål om forenkling og mindre byråkrati.
Komiteenmerker seg at Helsedirektoratet i sitt høringssvar
til ovennevnte høringsnotat støtter forslaget om å oppheve betjeningskravet
for solarier, men Helsedirektoratet påpeker at dette ikke må gå
på bekostning av en forsvarlig håndheving av aldersgrensen samt
tilfredsstillende veiledning.
Komiteenmerker
seg at solariumsbransjen selv etterlyser strengere regulering av
egen næring, blant annet gjennom krav om autorisasjon og krav om
kompetanse for å drive et solarium, samt at bransjen selv er positivt
innstilt til innføringen av en avgift for solarier for å kunne finansiere
et mer omfattende tilsyn i bransjen. Dette mener komiteen er
en positiv holdning og utvikling.
Komiteenvil
at Norge skal være ledende innen kreftbehandling. For å få til det
må vi satse på forskning på nye medisiner og behandlingsmetoder.
Norge bør ha som ambisjon å ligge i forkant når det gjelder å tilby
pasientene innovative legemidler, herunder også kreftmedisin. Nye teknologiske
muligheter bør tas i bruk raskt for å komme pasientene til gode. Komiteenmerker seg at regjeringen i sin politiske
plattform har sagt at den vil sikre bedre finansiering av, og øke adgangen
til, utprøvende behandling. Komiteen imøteser den
varslede stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken.
Komiteener
positiv til at Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse-
og omsorgsdepartementet å gjennomføre en kunnskapsoppsummering om
føflekkreft. Dette arbeidet skal være klart innen utgangen av 2014
og vil inneholde en redegjørelse av årsaker til føflekkreft og en
vurdering av forebyggende tiltak.
Komiteenviser
til at det i 2013 og 2014 har vært bevilget til sammen 220 mill.
kroner til forskningsstudie av det nye legemiddelet ipilimumab for
behandling av føflekkreft med spredning. Dette er en femårig studie
som ledes av Helse Sør-Øst. Studien startet opp i januar 2014. Formålet
med studien er å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med
føflekkreft medisinen er særlig virksom på, slik at behandlingen
kan målrettes mot de pasientene som har effekt av behandlingen.
Kostnader knyttet til forskning og behandling av 100 pasienter som inngår
i studien, vil være fullfinansiert av bevilget beløp disse to årene.
Fra 2015 vil eventuell bruk av ipilimumab i pasientbehandling ivaretas gjennom
de ordinære finansieringssystemene for pasientbehandling.
De regionale helseforetakenes beslutningsforum har
bestemt at legemiddelet fortsatt skal brukes, inntil resultatet
av metodevurderingene foreligger. Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er glad for at dette
betyr at flere pasienter vil kunne ha glede av dette legemiddelet. Flertalletser frem til å se resultatene fra studien
og kunnskapen den gir oss om legemiddelets effekt og effektivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen til medisinen mot føflekkreft ipilimumab er
fjernet som egen post fra statsbudsjettet uten at det er lagt inn
tilsvarende økning. De regionale helseforetakenes beslutningsforum
har bestemt at legemiddelet fortsatt skal brukes, inntil metodevurderingen foreligger. Disse
medlemmer har merket seg at det er usikkerhet knyttet til
kostnaden for fortsatt behandling. Disse medlemmer viser
derfor til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der man foreslår
å bevilge 110 mill. kroner ekstra til helseregionene for fortsatt
å tilby ipilimumab og fortsette den viktige forskningen på feltet
uten at det må gjennomføres tilsvarende kutt i annen sykehusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Norge er blant de land i verden
som har høyest forekomst av føflekkreft. Norge kommer også dårlig
ut når det gjelder dødelighet. Føflekkreft er både enkelt og rimelig
å behandle om man kommer tidlig til legen. Det er derfor et stort
potensial både i å forebygge og i å heve kunnskapsnivået i befolkningen
om faresignaler og når man bør gå til legen. Disse medlemmer mener
derfor forebygging må tilpasses de ulike risikogruppene, og ønsker
et nærmere samarbeid med reiselivsbransjen for å gjøre viktig informasjon
godt kjent. Reisende til sydlige strøk må få tilstrekkelig informasjon
om den ekstra risikoen ved overeksponering av sol.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Kreftforeningen i dag har utarbeidet
et informasjonshefte beregnet for barn til utdeling på flyet i forbindelse
med reise. Disse medlemmer er også kjent med at Strålevernet
har planer om å samarbeide med reiselivsbransjen om informasjon
på reiselivsbransjens nettsider.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det forskes kontinuerlig på
helt nye behandlingsmetoder mot kreft, som vaksiner, immunbehandling
og genterapi, men det tar omkring 10 år å utvikle nye legemidler.
Forebyggende tiltak er derfor avgjørende for å redusere forekomsten
av føflekkreft.
Disse medlemmer har merket seg
at noe av det som skiller føflekkreft fra annen type kreft, er hyppigheten
i aldersgruppen 25–49 år. Selv om hyppigheten for føflekkreft er
unormalt høy i aldersgruppen 25–49 år, er den størst blant mennesker
over 50 år, som for andre krefttyper. Solingsvaner og kunnskapen
om faren ved for stor eksponering av sol og kunstig sol er fortsatt for
liten. Samtidig er det et faktum at 1 500 av de 1 700 tilfellene
hvert år kan forebygges.
Disse medlemmer har merket seg
at UVA-strålingen i solarium er seks ganger så sterk som UVA-strålingen
av soling ute i Norge. UVA-strålingen sliter ut huden og er ikke
forebyggende for solbrenthet før soling i land nærmere ekvator.
Om lag 40 prosent av norske solarier har i dag
en form for bemanning, og bransjen etterlyser selv strengere krav.
I Norge følger man europeisk standard; derfor er det kun solarier
klassifisert som UV-type 3 tillatt for kosmetisk bruk, og solariene
skal være publisert på Statens stråleverns sider. Norge har dermed
ikke et av de strengeste regelverkene i Europa, slik enkelte hevder. Disse
medlemmer mener det å overlate ansvaret til forbrukeren
selv for å oppsøke Statens stråleverns sider med tanke på å undersøke
solariumstype og sertifisering er for risikabelt. Riktig bemanning
og kontroll er derfor viktig for kvaliteten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det
er kontroll av næringen i dag. Både kommunene og Statens strålevern
fører tilsyn med solarievirksomheten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at kommunenes kontroll med solarievirksomheten ikke har vært god
nok. Et landsomfattende tilsyn som Statens strålevern utførte i
2012, der en kontrollerte 410 solarier over hele landet, viste at
hele 77 prosent av solariene hadde høyere UV-stråling enn det som
er tillatt. Flere av solariene hadde mer enn dobbelt så sterk stråling
som det som er tillatt – de verste mer enn tre ganger så sterk.
Bare 36 prosent av solariene ga korrekt informasjon og riktige solingsanbefalinger
til kundene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
i høring til «Forslag om å oppheve betjeningskrav for solarier og
alternative løsninger for å håndheve aldersgrensen» har 19 av 23
høringsinstanser med merknad sluttet opp om kravet om bemanning
av solarium. Aktører som Legeforeningen, Kreftforeningen, Kreftregisteret,
Statens strålevern, LO og tre av fire sykehus som har levert høringsuttalelse
med merknad, støtter krav om bemanning.
Disse medlemmer viser til at
Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), en del av Verdens
helseorganisasjon, har endret betegnelsen på solarium fra «kan være
kreftfremkallende» til «kreftfremkallende». Det er derfor gledelig
at partier som tidligere har viet motstand mot aldersgrense ved
bruk av solarium, nå slutter opp om tiltaket som viktig for å forebygge
føflekkreft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
samarbeidet Kreftforeningen og hudleger over hele landet hadde om
en oppmerksomhetskampanje med påfølgende sjekkedag hvor legene sjekket
1 500 pasienters føflekker uten henvisning, var vellykket. Dagen
fikk mye medieoppmerksomhet, både om solbeskyttelse og om tidlig
oppdagelse av føflekkreft. Aksjonen vil bli gjentatt i 2015, som
et samarbeid mellom hudleger og Kreftforeningen. Disse medlemmer mener
at det bør vurderes om en slik screeningdag kan få en nasjonal forankring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre nødvendig regulering
av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft i tråd med anbefalinger
fra Statens strålevern.»
«Stortinget ber regjeringen snarest innføre
krav om at alle solstudioer skal betjenes av personale som har fått
opplæring i rutiner og sikker drift, vedlikehold og hygiene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan
myndighetene kan øke støtten til forebyggende og holdningsskapende
arbeid mot føflekkreft.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang en
bred utredning i samarbeid med Kreftforeningen for å finne bakgrunnen
for at Norge er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet av
føflekkreft, finne frem til tiltak – både forebyggende tiltak og
behandling – som kan redusere forekomsten av all hudkreft. En slik
utredning bør også vurdere tiltak for å endre holdninger, lettere
la seg undersøke og å bidra til at man i Norge oppdager føflekkreft
tidlig.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi
for å styrke forskningen på nye behandlingsformer mot føflekkreft.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener 18-årsgrensen på solarium
er et svært viktig forebyggingstiltak og en ordning som allerede
er innført i mange andre land.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil vise til at Statens strålevern i sin
høringsuttalelse ikke støtter regjeringens forslag om å fjerne bemanningskravet.
Det vises til at det er publisert en europeisk standard for innendørs
solarietjenester (EN 16489-1:2014), og at Norge som CEN-medlem er
forpliktet til å fastsette en norsk standard. Statens strålevern
skriver at den norske og europeiske standarden forutsetter implisitt
at solstudioene er betjent. Den stiller krav til betjeningens kompetanse
og opplæring og til å gi informasjon om helserisiko, samt å kunne
gi kundene tilrettelagte solråd basert på hudtype og solingsbakgrunn.
Betjeningen skal videre få opplæring i rutiner og sikker drift,
vedlikehold, renhold og hygiene ved solstudioene. Strålevernet mener
at regelendringene foreslått i høringen vil være i strid med føringene
i standarden som nå innføres. Det vises videre til Den norske legeforenings
høringsuttalelse, der det slås fast at også Legeforeningen er imot
å ta bort betjeningskravet til solarium. Legeforeningen skriver
i sin høringsuttalelse at den tror dette vil svekke kontrollen og
føre til økt solariumsbruk. Kreftforeningen er også imot endringen
som regjeringen har sendt ut på høring.
På denne bakgrunn støtter komiteens
medlem fra Senterpartiet forslaget om å innføre betjeningskrav
for solarium, slik den rød-grønne regjeringen også vedtok.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, og
Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre nødvendig regulering
av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft i tråd med anbefalinger
fra Statens strålevern.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest innføre krav om
at alle solstudioer skal betjenes av personale som har fått opplæring
i rutiner og sikker drift, vedlikehold og hygiene.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan
myndighetene kan øke støtten til forebyggende og holdningsskapende
arbeid mot føflekkreft.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sette i gang en bred utredning
i samarbeid med Kreftforeningen for å finne bakgrunnen for at Norge
er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet av føflekkreft,
finne frem til tiltak – både forebyggende tiltak og behandling –
som kan redusere forekomsten av all hudkreft. En slik utredning
bør også vurdere tiltak for å endre holdninger, lettere la seg undersøke
og å bidra til at man i Norge oppdager føflekkreft tidlig.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for
å styrke forskningen på nye behandlingsformer mot føflekkreft.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:68 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter,
Ruth Grung, Audun Otterstad og Torgeir Micaelsen om flere og bedre
tiltak for å bekjempe føflekkreft – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 18. juni 2014 angående
representantforslag om flere og bedre tiltak for å bekjempe føflekkreft.
Forslagsstillerne viser til at Norge ligger
sammen med Australia helt på topp i verden når det gjelder dødelighet
av føflekkreft og mener at alle tilgjengelige virkemidler for å
få Norge ned fra statistikktoppen på føflekkreft må vurderes, og at
det må forebygges bedre. De viser videre til at endrede solvaner
er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft.
18-års aldersgrense for bruk av solarier trådte i kraft i 2012,
men et betjeningskrav ble utsatt i regjeringens tilleggsproposisjon
til statsbudjettet for 2014. Forslagsstillerne mener at folkehensyn
utvilsomt må veie tyngre enn hensyn til solariebransjen.
Forslagsstillernes konkrete forslag innebærer
innføring av nødvendig regulering av solarium, innføring av et betjeningskrav,
økt støtte til holdningsskapende arbeid, igangsettelse av arbeid
med å utrede bakgrunnen for at Norge er på statistikktoppen, og
fremleggelse av ny strategi for å styrke forskningen på feltet.
Forslagsstillerne ber regjeringen innføre nødvendig
regulering av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft,
og snarest innføre krav om betjening med bestått obligatorisk solarieprøve.
Jeg deler forslagsstillerenes syn på at det
er viktig å sikre at aldersgrensen håndheves for å begrense forekomsten
av føflekkreft. Solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft,
særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig
bruk. Antall unge som tar solarium er økende, og det er flere i
denne aldersgruppen som tar solarium enn i befolkningen ellers.
Departementet arbeider med forskriftsendringer for
å sikre en god regulering av solariumsbruk. Jeg anser betjeningskravet
som unødvendig tyngende og byråkratisk, og med dagens teknologi finnes
det alternative løsninger som på tilfredsstillende måte håndhever
aldersgrensen. Strålevernet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
utredet ulike alternative løsninger til betjeningskrav for å sikre
god håndheving av aldersgrensen. Departementet sendte forslag til
endringer i reguleringen av solarium på høring med svarfrist 29. september 2014.
I høringsnotatet foreslås det et krav om at
solarievirksomheter må ha et system for alderskontroll som sikrer
at kun personer over 18 år får tilgang til solarier. Slik kontroll
kan gjennomføres tilfredsstillende med betjening eller ulike teknologiske
løsninger, tilpasset virksomhetens størrelse. Samtidig foreslås
det at solarievirksomhetene skal gi generell veiledning til kundene
slik at de får kunnskap om solariebruk tilpasset den enkeltes hudtype.
Videre foreslås det at den ansvarlige for den
daglige driften av solsentre samt ansatte med kundekontakt plikter
å gjennomføre en kunnskapsprøve utarbeidet av Statens strålevern. Dette
vil bidra til å heve bransjens kompetanse.
Jeg mener at disse tiltakene samlet sett vil
utgjøre en nødvendig regulering av solarium. Jeg avventer nå høringsinstansenes
innspill, og vil følge opp denne saken i løpet av høsten.
Videre ber forslagsstillerne regjeringen om
å fremme forslag til hvordan myndighetene kan øke støtten til forebyggende
og holdningsskapende arbeid mot føflekkreft.
Flere institusjoner har allerede jobbet over
tid for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft. Med aktører
som Statens strålevern, Miljødirektoratet, NILU, Meteorologisk institutt
og Kreftforeningen er det etablert et målenettverk for UV-stråling
og UV-varsel for Norge. Med deltakere fra ledende fagmiljøer innen
dermatologi, onkologi, epidemiologi, biologi, strålevern, meteorologi
og kommunikasjon avholder Kreftforeningen årlig et konsensusmøte
for å oppdatere kunnskap og informasjon om UV, sol og helse. Kreftforeningen
har med støtte fra Statens strålevern gjennomført gjentatte spørreundersøkelser
for å måle og følge endringer i solingsvanene til den norske befolkningen.
Kreftforeningen har også i samarbeid med Strålevernet og Inspiria
Vitensenter i Sarpsborg laget et undervisningsprogram om sol og
helse for ungdomstrinnet. Norske forskere deltar i prosjekter som
omhandler føflekkreft nasjonalt og internasjonalt, og Norge var
for første gang i 2014 med på Euromelanoma Day, et europeisk prosjekt
for å sette fokus på tidlig deteksjon av føflekkreft.
Departementet har som mål å bidra til endrede solingsvaner
hos den norske befolkningen og på den måte redusere antall tilfeller
av føflekkreft. For å redusere forekomsten og dødelighet av føflekkreft
må vi redusere antall solforbrenninger. Det er viktig at hver enkelt
er nøye med å bruke solkrem. Mattilsynet fører tilsyn etter kosmetikkloven
og kontrollerer at solkremprodukter på markedet er trygge.
Det er viktig at solråd, beskyttelsestiltak
og endringer i atferd må oppleves som relevante, fornuftige og lett
gjennomførbare for den enkelte. Barn og unge er spesielt utsatt
for de negative effektene som solstråling gir. Det er derfor spesielt viktig
å øke bevisstheten blant foreldre og ansatte i barnehager og skoler,
samt idrettsforeninger. Det er også mulig å redusere risiko for
overeksponering ved hjelp av strukturelle tiltak, eksempelvis ved
å utforme utearealer slik at de gir gode muligheter for både sol
og skygge (beplantning, solseil o.l).
Forslagsstillerne ber videre regjeringen sette
i gang en bred utredning i samarbeid med Kreftforeningen for å finne
bakgrunnen til at Norge er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet
av føflekkreft, og finne tiltak for å redusere forekomsten av all
hudkreft.
Folkehelseinstuttet fått i oppdrag å gjennomføre en
kunnskapsoppsummering om føflekkreft. Dette arbeidet er påbegynt
og Folkehelseinstituttet vil gi en oversikt over forekomsten av denne
kreftformen i den norske befolkningen. Oversikten skal vise forskjellene
i forekomst mellom ulike grupper og skissere utviklingen de siste
50 årene. Kunnskapsoppsummeringen vil videre redegjøre for kjente
årsaker til føflekkreft og vurdere forebyggende tiltak. Arbeidet
utføres i Folkehelseinstituttet, med innspill fra andre institusjoner
med spesiell kompetanse. Kunnskapsoppsummeringen vil etter planen
ferdigstilles innen utgangen av 2014.
Forslagsstillerne ber regjeringen legge frem
en strategi for å styrke forskningen på nye behandlingsformer for
føflekkreft.
Regjeringen deler forslagsstillernes syn på
at klinisk forskning og utprøvende behandling er viktig for å sikre
pasienter et best mulig behandlingstilbud. I regjeringsplattformen
står det at regjeringen vil styrke den medisinske forskningen, og
sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
Regjeringens målsetninger for klinisk forskning og
utprøvende behandling følges opp i flere løp. En fellesnevner er
å legge til rette for klinisk forskning og utprøvende behandling
gjennom organisatoriske, finansielle og regulatoriske tiltak, i
tråd med Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar for forskning.
Dette vil gagne klinisk forskning på blant annet føflekkreft.
Persontilpasset medisin er en ny måte å klassifisere,
forstå, forebygge og behandle sykdom på. Det er en tilnærming som
i større grad er skreddersydd den enkelte og som dermed kan bidra
til en mer treffsikker forebygging og behandling. Her vil klinisk
forskning og utprøvende behandling være sentralt. Persontilpasset
medisin er i dag relevant for enkelte pasientgrupper, deriblant
kreftpasienter. Ved en slik tilnærming vil klinisk forskning og
utprøvende behandling være sentralt. I legemiddelstudien for føflekkreft som
forslagsstillerne viser til er denne tilnærmingen lagt til grunn.
Under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomfører de regionale helseforetakene
en nasjonal utredning for persontilpasset medisin, som er planlagt
overlevert departementet 1. oktober. Den ventede stortingsmeldingen
om legemidler vil også omtale klinisk forskning og utprøvende behandling,
der utvikling og testing av nye legemidler vil være vektlagt.
Bedre klinisk behandling er et av satsningsområdene
iHelseOmsorg21. I 2014 ble det bevilget 100 mill. kroner til styrking
av forskning i både offentlige og private sykehus, med føring om
at midlene skulle brukes til praksisnær, klinisk forskning innen
uttalte fagområder, deriblant kreft. Denne høsten vil det arbeides
med å vurdere og eventuelt følge opp strategiens tiltak.
Videre er forskning og innovasjon omtalt under hovedmålet
”Flere skal overleve og leve lenger med kreft” i den nasjonale kreftstrategien
fra 2013. Strategien viser til at det er et høyt nivå på norsk kreftforskning,
men at det likevel er behov for en økt satsning. Eksempelvis pekes
det på behovet for å etablere flere forskernettverk innenfor kreftområdet
og bedre samarbeidet mellom de kliniske miljøene, grunnforskningsmiljøene og
de epidemiologiske miljøene, samt næringslivet. Innenfor klinisk
forskning vil det være forskningsområder som verken prioriteres
av forskningsinstitusjonene eller industrien. På denne bakgrunn
er det etablert et program i Norges forskningsråd for å ivareta
områder der det er behov for offentlig initierte kliniske studier,
deriblant kreftforskning.
Det nasjonale systemet for innføring av nye
metoder er videre et virkemiddel for en mer systematisk og transparent
prioritering av nye metoder og legemidler. Formålet med systemet
er økt kvalitet og sikkerhet ved å bidra til at pasienter så raskt
som mulig får tilgang til nye virkningsfulle metoder, at behandlingsmetoder
som er ineffektive eller skadelige ikke brukes, samt å legge til
rette for at det kan gjennomføres flere offentlig initierte nasjonale
studier for utprøvende behandling.
De ovennevnte tiltak vil kunne bidra til å styrke den
kliniske forskningen og tilgangen til utprøvende behandling for
norske pasienter generelt, også for pasienter med føflekkreft.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 20. november
2014
Kari Kjønaas Kjos | Morten Wold |
leder | ordfører |