Jeg viser til brev av 18. juni 2014 angående
representantforslag om flere og bedre tiltak for å bekjempe føflekkreft.
Forslagsstillerne viser til at Norge ligger
sammen med Australia helt på topp i verden når det gjelder dødelighet
av føflekkreft og mener at alle tilgjengelige virkemidler for å
få Norge ned fra statistikktoppen på føflekkreft må vurderes, og at
det må forebygges bedre. De viser videre til at endrede solvaner
er den viktigste årsaken til økningen i antall tilfeller av føflekkreft.
18-års aldersgrense for bruk av solarier trådte i kraft i 2012,
men et betjeningskrav ble utsatt i regjeringens tilleggsproposisjon
til statsbudjettet for 2014. Forslagsstillerne mener at folkehensyn
utvilsomt må veie tyngre enn hensyn til solariebransjen.
Forslagsstillernes konkrete forslag innebærer
innføring av nødvendig regulering av solarium, innføring av et betjeningskrav,
økt støtte til holdningsskapende arbeid, igangsettelse av arbeid
med å utrede bakgrunnen for at Norge er på statistikktoppen, og
fremleggelse av ny strategi for å styrke forskningen på feltet.
Forslagsstillerne ber regjeringen innføre nødvendig
regulering av solarium for å begrense forekomst av føflekkreft,
og snarest innføre krav om betjening med bestått obligatorisk solarieprøve.
Jeg deler forslagsstillerenes syn på at det
er viktig å sikre at aldersgrensen håndheves for å begrense forekomsten
av føflekkreft. Solariebruk innebærer økt risiko for føflekkreft,
særlig når bruken starter i tidlig ungdom og ved langvarig og hyppig
bruk. Antall unge som tar solarium er økende, og det er flere i
denne aldersgruppen som tar solarium enn i befolkningen ellers.
Departementet arbeider med forskriftsendringer for
å sikre en god regulering av solariumsbruk. Jeg anser betjeningskravet
som unødvendig tyngende og byråkratisk, og med dagens teknologi finnes
det alternative løsninger som på tilfredsstillende måte håndhever
aldersgrensen. Strålevernet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
utredet ulike alternative løsninger til betjeningskrav for å sikre
god håndheving av aldersgrensen. Departementet sendte forslag til
endringer i reguleringen av solarium på høring med svarfrist 29. september 2014.
I høringsnotatet foreslås det et krav om at
solarievirksomheter må ha et system for alderskontroll som sikrer
at kun personer over 18 år får tilgang til solarier. Slik kontroll
kan gjennomføres tilfredsstillende med betjening eller ulike teknologiske
løsninger, tilpasset virksomhetens størrelse. Samtidig foreslås
det at solarievirksomhetene skal gi generell veiledning til kundene
slik at de får kunnskap om solariebruk tilpasset den enkeltes hudtype.
Videre foreslås det at den ansvarlige for den
daglige driften av solsentre samt ansatte med kundekontakt plikter
å gjennomføre en kunnskapsprøve utarbeidet av Statens strålevern. Dette
vil bidra til å heve bransjens kompetanse.
Jeg mener at disse tiltakene samlet sett vil
utgjøre en nødvendig regulering av solarium. Jeg avventer nå høringsinstansenes
innspill, og vil følge opp denne saken i løpet av høsten.
Videre ber forslagsstillerne regjeringen om
å fremme forslag til hvordan myndighetene kan øke støtten til forebyggende
og holdningsskapende arbeid mot føflekkreft.
Flere institusjoner har allerede jobbet over
tid for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft. Med aktører
som Statens strålevern, Miljødirektoratet, NILU, Meteorologisk institutt
og Kreftforeningen er det etablert et målenettverk for UV-stråling
og UV-varsel for Norge. Med deltakere fra ledende fagmiljøer innen
dermatologi, onkologi, epidemiologi, biologi, strålevern, meteorologi
og kommunikasjon avholder Kreftforeningen årlig et konsensusmøte
for å oppdatere kunnskap og informasjon om UV, sol og helse. Kreftforeningen
har med støtte fra Statens strålevern gjennomført gjentatte spørreundersøkelser
for å måle og følge endringer i solingsvanene til den norske befolkningen.
Kreftforeningen har også i samarbeid med Strålevernet og Inspiria
Vitensenter i Sarpsborg laget et undervisningsprogram om sol og
helse for ungdomstrinnet. Norske forskere deltar i prosjekter som
omhandler føflekkreft nasjonalt og internasjonalt, og Norge var
for første gang i 2014 med på Euromelanoma Day, et europeisk prosjekt
for å sette fokus på tidlig deteksjon av føflekkreft.
Departementet har som mål å bidra til endrede solingsvaner
hos den norske befolkningen og på den måte redusere antall tilfeller
av føflekkreft. For å redusere forekomsten og dødelighet av føflekkreft
må vi redusere antall solforbrenninger. Det er viktig at hver enkelt
er nøye med å bruke solkrem. Mattilsynet fører tilsyn etter kosmetikkloven
og kontrollerer at solkremprodukter på markedet er trygge.
Det er viktig at solråd, beskyttelsestiltak
og endringer i atferd må oppleves som relevante, fornuftige og lett
gjennomførbare for den enkelte. Barn og unge er spesielt utsatt
for de negative effektene som solstråling gir. Det er derfor spesielt viktig
å øke bevisstheten blant foreldre og ansatte i barnehager og skoler,
samt idrettsforeninger. Det er også mulig å redusere risiko for
overeksponering ved hjelp av strukturelle tiltak, eksempelvis ved
å utforme utearealer slik at de gir gode muligheter for både sol
og skygge (beplantning, solseil o.l).
Forslagsstillerne ber videre regjeringen sette
i gang en bred utredning i samarbeid med Kreftforeningen for å finne
bakgrunnen til at Norge er dårligst i Europa når det gjelder dødelighet
av føflekkreft, og finne tiltak for å redusere forekomsten av all
hudkreft.
Folkehelseinstuttet fått i oppdrag å gjennomføre en
kunnskapsoppsummering om føflekkreft. Dette arbeidet er påbegynt
og Folkehelseinstituttet vil gi en oversikt over forekomsten av denne
kreftformen i den norske befolkningen. Oversikten skal vise forskjellene
i forekomst mellom ulike grupper og skissere utviklingen de siste
50 årene. Kunnskapsoppsummeringen vil videre redegjøre for kjente
årsaker til føflekkreft og vurdere forebyggende tiltak. Arbeidet
utføres i Folkehelseinstituttet, med innspill fra andre institusjoner
med spesiell kompetanse. Kunnskapsoppsummeringen vil etter planen
ferdigstilles innen utgangen av 2014.
Forslagsstillerne ber regjeringen legge frem
en strategi for å styrke forskningen på nye behandlingsformer for
føflekkreft.
Regjeringen deler forslagsstillernes syn på
at klinisk forskning og utprøvende behandling er viktig for å sikre
pasienter et best mulig behandlingstilbud. I regjeringsplattformen
står det at regjeringen vil styrke den medisinske forskningen, og
sikre bedre finansiering av, og øke adgangen til, utprøvende behandling.
Regjeringens målsetninger for klinisk forskning og
utprøvende behandling følges opp i flere løp. En fellesnevner er
å legge til rette for klinisk forskning og utprøvende behandling
gjennom organisatoriske, finansielle og regulatoriske tiltak, i
tråd med Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar for forskning.
Dette vil gagne klinisk forskning på blant annet føflekkreft.
Persontilpasset medisin er en ny måte å klassifisere,
forstå, forebygge og behandle sykdom på. Det er en tilnærming som
i større grad er skreddersydd den enkelte og som dermed kan bidra
til en mer treffsikker forebygging og behandling. Her vil klinisk
forskning og utprøvende behandling være sentralt. Persontilpasset
medisin er i dag relevant for enkelte pasientgrupper, deriblant
kreftpasienter. Ved en slik tilnærming vil klinisk forskning og
utprøvende behandling være sentralt. I legemiddelstudien for føflekkreft som
forslagsstillerne viser til er denne tilnærmingen lagt til grunn.
Under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomfører de regionale helseforetakene
en nasjonal utredning for persontilpasset medisin, som er planlagt
overlevert departementet 1. oktober. Den ventede stortingsmeldingen
om legemidler vil også omtale klinisk forskning og utprøvende behandling,
der utvikling og testing av nye legemidler vil være vektlagt.
Bedre klinisk behandling er et av satsningsområdene
iHelseOmsorg21. I 2014 ble det bevilget 100 mill. kroner til styrking
av forskning i både offentlige og private sykehus, med føring om
at midlene skulle brukes til praksisnær, klinisk forskning innen
uttalte fagområder, deriblant kreft. Denne høsten vil det arbeides
med å vurdere og eventuelt følge opp strategiens tiltak.
Videre er forskning og innovasjon omtalt under hovedmålet
”Flere skal overleve og leve lenger med kreft” i den nasjonale kreftstrategien
fra 2013. Strategien viser til at det er et høyt nivå på norsk kreftforskning,
men at det likevel er behov for en økt satsning. Eksempelvis pekes
det på behovet for å etablere flere forskernettverk innenfor kreftområdet
og bedre samarbeidet mellom de kliniske miljøene, grunnforskningsmiljøene og
de epidemiologiske miljøene, samt næringslivet. Innenfor klinisk
forskning vil det være forskningsområder som verken prioriteres
av forskningsinstitusjonene eller industrien. På denne bakgrunn
er det etablert et program i Norges forskningsråd for å ivareta
områder der det er behov for offentlig initierte kliniske studier,
deriblant kreftforskning.
Det nasjonale systemet for innføring av nye
metoder er videre et virkemiddel for en mer systematisk og transparent
prioritering av nye metoder og legemidler. Formålet med systemet
er økt kvalitet og sikkerhet ved å bidra til at pasienter så raskt
som mulig får tilgang til nye virkningsfulle metoder, at behandlingsmetoder
som er ineffektive eller skadelige ikke brukes, samt å legge til
rette for at det kan gjennomføres flere offentlig initierte nasjonale
studier for utprøvende behandling.
De ovennevnte tiltak vil kunne bidra til å styrke den
kliniske forskningen og tilgangen til utprøvende behandling for
norske pasienter generelt, også for pasienter med føflekkreft.