Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår i proposisjonen lovendringer som i hovedsak skal legge til rette for enklere, mer effektiv og fleksibel behandling av forslag til reguleringsplaner. I tillegg foreslås rettinger og klargjøringer i enkelte av lovens bestemmelser.

Innhold i forslagene er:

  • Gi mulighet for å øke lengden på fristen fra fem til ti år for å begynne gjennomføringen av detaljreguleringer basert på private planforslag (femårsregelen)

  • Endre enkelte bestemmelser om planprogram og konsekvensutredninger:

    • At det ved forskrift kan gjøres unntak for krav om planprogram for reguleringsplaner

    • Klargjøring av at forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart.

    • Endring for å tydeliggjøre kommunens mulighet til å unnlate å fastsette planprogram for private reguleringsplaner.

  • Innføre enkelte nye veiledende frister knyttet til behandlingen av planer. Det gjelder:

    • Frist på to uker for å oversende kommunestyrets vedtak til fylkesmannen når det foreligger innsigelse

    • Frist på fire uker for å oversende fylkesmannens tilrådning til departementet i innsigelsessaker

    • Frist på tolv uker for når alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet i kommunen etter offentlig ettersyn

  • Foreta rettinger og klargjøringer i 18 paragrafer i lovteksten

Forslagene i proposisjonen har vært på høring. Det er i proposisjonen gitt en omtale av gjeldende regler, de konkrete høringsforslagene, høringsinstansenes syn og departementets vurderinger.

Endring av femårsregelen for detaljreguleringer

Plan- og bygningsloven fastsetter at bygge- og anleggstiltak som er hjemlet i detaljregulering basert på et privat planforslag, må påbegynnes innen fem år etter at planen er vedtatt (§ 12-4). Fristen kan etter søknad forlenges med to år av gangen. Dersom det er søkt om, og gitt rammetillatelse for tiltaket innen fristen går ut, gjelder fristen knyttet til rammetillatelsen i ytterligere tre år. Dersom gjennomføringsfristen utløper, må det gjennomføres en ny planprosess og gjøres et nytt planvedtak.

Departementet foreslår i proposisjonen å oppheve lovbestemmelsen om gjennomføringsfrist, og det vises til at bestemmelsen kan bidra til å skape usikkerhet og merarbeid både for private forslagsstillere, utbyggere, kommuner og andre myndigheter.

Det foreslås at bestemmelsen om femårsfrist blir avløst av en bestemmelse om at det skal gjøres en vurdering og dokumentering av om planen i nødvendig grad er oppdatert før gjennomføring av bygge- og anleggstiltak. Dette gjelder når planen er ti år eller mer og er basert på et privat planforslag. Kravet om vurdering og dokumentasjon i slike tilfeller forutsettes avgrenset slik at det ikke utløses for mindre tiltak, tiltak som framstår som komplettering og utfyllende bebyggelse i allerede bebygde områder og i områder hvor utbygging allerede er påbegynt ved at det opparbeides teknisk infrastruktur for veg, vann og avløp og annet.

Den foreslåtte bestemmelsen vil innebære en oppdatert klargjøring for behandling av byggesaker, og mindre ressursbruk i forbindelse med planbehandlingen både for kommune og for tiltakshaver.

Endringer om planprogram og konsekvensutredninger

Det er i dag krav om utarbeidelse av planprogram for alle planer som krever konsekvensutredning. En bestemmelse i loven (§ 4-1) forutsetter at planprogrammet utarbeides som ledd i varsling av planoppstart. Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven av 26. juni 2009 utdyper hvilke planer som skal konsekvensutredes, regler for hvordan slike planer skal behandles og krav til innhold i konsekvensutredningen.

Departementet viser til at det er behov for enkelte endringer i bestemmelsene om planprogram og konsekvensutredninger, blant annet for å kunne gjennomføre forenklinger og gi mer fleksible bestemmelser i forskrift om konsekvensutredninger. I tillegg er det behov for frister for å bidra til raskere behandling av innsigelsessaker ved å legge til rette for at saker ikke blir liggende ubehandlet i overgangen mellom behandlingsleddene. Forslagene forventes å gi en mer forutsigbar tidsbruk og bedre utnyttelse av ressurser og arbeidsinnsats.

Departementet foreslår at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Forslaget innebærer at de nærmere reglene for unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner fastsettes i forskrift.

Det foreslås videre at forslaget til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn – senest samtidig med varsling av planoppstart. Endringen skal klargjøre at det ikke kan varsles planoppstart uten at planprogrammet senest samtidig høres og legges ut til offentlig ettersyn.