Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Gerd Eli Berge, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk
Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Rasmus Hansson, viser til at det i Dokument 12 (2011–2012)
er fremsatt to forslag om endringer av Grunnlovens bestemmelser
om forholdet mellom staten og Den norske kirke. I denne innstillingen
behandles begge forslagene under ett.
Komiteen viser til kirkeforliket
som ble inngått 10. april 2008. Forliket gikk ut på at det skulle igangsettes
en prosess hvor partenes felles mål var at utnevning av biskoper
og proster skulle overføres fra kirkelig statsråd til et kirkelig
organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. I samarbeid med Den norske
kirke skulle det gjennomføres en demokratireform slik at kirkens organer
får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.
Det var også enighet om å videreføre bl.a. følgende vesentlige elementer
i statskirkeordningen:
Den norske kirke
skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16
Den norske kirkes organisering og virksomhet skal
fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten at kirken defineres
som eget rettssubjekt
Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret
for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige
stillinger av regionale og sentrale kirkelige organer, dvs. at disse
fortsatt skal være statstjenestemenn
Den regionale og sentrale kirkelige administrasjonen
skal fortsatt være en del av statsforvaltningen
Forvaltningsloven og offentlighetsloven
skal fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer
Staten skal fortsatt sørge for at kommunene
har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet
Den kommunale representasjonen i kirkelig fellesråd
videreføres
Kirkeforliket ble gjennomført ved behandling
av Dokument 12:10 (2007–2008), jf. Innst. 233 S (2011–2012), med
sikte på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske
kirke.
Komiteen viser videre til at
kirkeforliket la opp til at vesentlige elementer i statskirkeordningen skulle
videreføres ved at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt
forankring i Grunnloven § 16, at Den norske kirke fortsatt skal
reguleres ved en egen kirkelov og være et eget rettssubjekt. Staten
skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å
finansiere den lokale kirkes virksomhet, og staten skal fortsatt
lønne og ivareta arbeidsgiveransvaret for biskoper, proster, prester
og andre kirkelig ansatte som ikke lønnes av kommunene.
Komiteen viser til at avtalen
om kirkeforliket ikke er til hinder for at partiene fremmer sine primære
grunnlovsforslag.
Komiteen viser til at de nærværende
forslag innebærer et fullstendig skille mellom stat og kirke. En
moderne stat bør etter forslagsstillernes syn ha en konstitusjon
som sikrer en lik og rettferdig behandling av alle sine innbyggere uavhengig
av tro eller livssyn. De gjenværende bestemmelser i Grunnloven om
forholdet mellom staten og Den norske kirke er etter forslagsstillernes
syn ikke forenlig med en stat som skal være nøytral med hensyn til
tro og livssyn. Å velge tro og livssyn er personlige valg, og staten
bør derfor ikke knyttes til en bestemt religion.
Komiteen viser til at Den norske
kirke er en folkekirke med svært dype røtter her i landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart
og Senterpartiet, viser til at kirken og den kristne og humanistiske
kulturarven har preget landet i mer enn tusen år, og bør etter flertallets syn
fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Flertallet mener
at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven.
Dette står etter flertallets syn ikke i motstrid
til at alle innbyggere i landet sikres lik og rettferdig behandling
uavhengig av tro og livssyn.
Flertallet anbefaler at forslagene
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 12:8 (2011–2012)
og at det er prinsipielt riktig med et skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne mener dagens § 4 om Kongens bekjennelsesplikt
og eksisterende § 16 om at Den norske kirke skal understøttes «som
sådan av staten», ikke har noen plass i Grunnloven. Disse
medlemmer mener staten må være nøytral med hensyn til tro
og livssyn, og fremmer derfor følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle
tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument 12:24 (2011–2012) og deler forslagsstillernes syn om
at en moderne stat bør ha en konstitusjon som sikrer lik og rettferdig
behandling av alle sine innbyggere uavhengig av tro og livssyn.
Staten bør ha en nøytral rolle når det gjelder tro og livssyn. Dette
medlem mener at det gjennom stat/kirkeforliket ble foretatt
viktige skritt, men at det fortsatt gjenstår enkelte bestemmelser
i Grunnloven som bør endres.
Dette medlem mener en stats verdigrunnlag bør
uttrykke fellesverdier, uavhengig av tros- og livssyn, og dette
medlem mener fellesverdiene kan forankres i de grunnleggende
ideene om demokrati, rettsstat og menneskerettigheter som nevnt
i Grunnloven § 2 annet punktum. Trosfriheten bør også gjelde statsoverhodet
i en demokratisk menneskerettsbasert rettsstat. Dette medlem støtter
derfor forslaget om at kongens bekjennelsesplikt i Grunnloven § 4 oppheves. Dette
medlem viser til at det også følger naturlig som følge av
forslagene å endre overskriften i kapittel B.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
Ǥ 2 skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene.
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse.
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»