I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt to forslag
om Grunnlovens bestemmelser om forholdet mellom staten og Den norske
kirke – forslag 8 og 24. I denne innstillingen behandles disse to
forslagene samlet.
I begge forslagene foreslås det at Grunnloven
§ 4 oppheves og at det foretas endringer i § 16. I forslag 24 foreslås
det i tillegg endringer i § 2 og i overskriften til Grunnloven kapittel
B.
Forslagene foreligger i det som var gjeldende språkform
da de ble fremsatt, og i moderne bokmål og nynorsk. Stortinget fattet
6. mai 2014 vedtak om språklig fornyelse av Grunnloven og en nynorsk
versjon av Grunnloven. Under henvisning til dette fremmes samtlige
forslag i denne innstillingen på både bokmål og nynorsk.
I forslag 8 som er fremsatt av representantene Trine
Skei Grande og Borghild Tenden, foreslås det at Grunnloven § 4 oppheves
og at § 16 endres. Forslaget er identisk med forslag nr. 20 som
ble fremsatt av Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen i 2008, jf.
Dokument nr. 12:20 (2007–2008) og Innst. 233 S (2011–2012).
Forslagsstillerne viser til at det å velge tro
og livssyn er personlige valg. Forslagsstillerne mener statens oppgave
er å sikre livssynsfriheten som en grunnleggende verdi og rettighet.
Staten og andre offentlige institusjoner skal i toleransens navn
være upartiske og ikke knyttes til en bestemt religion. Det vises
til at det er ut fra dette grunnsynet at Venstre finner det prinsipielt
riktig med et skille mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne viser til at Venstre mener
§ 4 om Kongens bekjennelsesplikt og § 16 om at Den norske kirke
skal understøttes «som saadan af Staten», ikke har noen plass i
Grunnloven. Disse bestemmelsene er etter forslagsstillernes syn
ikke forenlige med en stat som skal være nøytral med hensyn til
tro og livssyn.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsudøvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Alle
tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»
I forslag 24 som er fremsatt av representantene Hallgeir
H. Langeland og Rannveig Kvifte Andresen, fremmes det forslag om
endringer i Grunnloven §§ 2, 4 og 16 med sikte på endelig avskaffelse
av statskirkeordningen. Det foreslås også endring i overskriften
til Grunnlovens kapittel B.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget gjennom stat/kirke-forliket,
slik det framgår av Innst. 233 S (2011–2012), har gjennomført et
første, viktig skritt i retning av å avvikle statskirkeordningen. Gjennom
å frakoble enkelte av båndene mellom staten og kirken har Stortinget
gått i retning av å sidestille kristendommen med andre religioner og
livssyn i Norge. Det er etter forslagsstillernes mening en utvikling
i riktig retning.
Forslagsstillerne viser til at kirken likevel
fortsatt er grunnlovfestet som Norges folkekirke, at den finansieres
med offentlige midler, at prestene fortsatt er statsansatt og at
kirkens ordning er fastsatt ved lov, jf. Grunnloven § 16.
Forslagsstillerne henviser til oppfølgingen
av Lønning-utvalgets innstilling og prosessen med å få en mer moderne
og menneskerettsbasert grunnlov, og mener det er behov for et endelig skille
mellom stat og kirke.
Forslagsstillerne påpeker at en moderne stat
bør ha en konstitusjon som sikrer en lik og rettferdig behandling
av alle sine innbyggere, uavhengig av tro eller livssyn. De mener
at situasjonen etter stat/kirke-forliket likevel er at Den norske
kirke på den ene side favoriseres som et utvalgt trossamfunn med
en offentlig posisjon. På den annen side underlegges kirken begrensninger
ved at den ikke nyter godt av den samme selvstendighet som andre
tros- og livssynssamfunn. Forslagsstillerne viser til at Den norske
kirke reguleres av en egen og relativt detaljert lov, mens andre
tros- og livssynssamfunn i stor grad har frihet til selv å beslutte
sine interne regler og hva slags demokrati de skal ha.
Forslagsstillerne påpeker at Den norske kirke
er et trossamfunn på linje med andre, og bør derfor kunne utøve
sin rett til religionsfrihet uten statlig eller politisk innblanding.
Prinsippet om religionsfrihet innebærer en plikt for staten til
ikke å blande seg inn i et trossamfunns indre anliggender, så lenge
trossamfunnet ikke bryter lover eller truer andres rettigheter og
friheter. Forslagsstillerne mener at Den norske kirke må anerkjennes
og fullt ut behandles som et trossamfunn med rettigheter og plikter
på linje med øvrige tros- og livssynssamfunn.
Forslagsstillerne mener at begrepet «den kristne arv»
slik det fremgår av Grunnloven § 2, i liten grad er inkluderende
overfor de innbyggerne i Norge som ikke har sine røtter i norsk
tradisjon eller i den protestantiske kirken. Begrepet «den humanistiske
arv» forstås i tillegg ulikt, noen knytter det til et spesifikt
livssyn, andre til en filosofisk tradisjon.
Forslagsstillerne mener videre at en stats verdigrunnlag
må uttrykke fellesverdier, uavhengig av tro eller livssyn. Fellesverdiene
kan forankres i de grunnleggende ideene om demokrati, rettsstat og
menneskerettigheter. En verdiparagraf bør uansett ikke henvise til
spesifikke religioner eller livssyn. Det vises i forslaget til at
FNs spesialrapportør for religionsfrihet, Heiner Bielefeldt, advarer
nettopp mot å knytte nasjonal identitet til religion, fordi det
vanskelig kan oppfattes annerledes enn at noen ekskluderes.
I Grunnloven § 2 annen setning angis grunnleggende
rettigheter som Grunnloven er ment å sikre. Ifølge forslagsstillerne
signaliserer dette i seg selv et verdigrunnlag for den norske stat
og dens innbyggere. Annen setning gir alene en klar og inkluderende
anvisning på de sentrale verdiene som Grunnloven skal sikre.
Forslagsstillerne hevder det er urimelig at
statsoverhodet i en demokratisk, menneskerettsbasert rettsstat skal
ha bekjennelsesplikt. At statens overhode må høre til i et bestemt
kirkesamfunn, sender et uheldig signal om hva det innebærer å være
norsk borger, og særlig når dette leses sammen med første ledd i
§ 2. I og med at monarkens rolle som kirkestyrer er opphevet, mener forslagsstillerne
dessuten at § 4 i dag er en unødvendig bestemmelse.
Forslagsstillerne mener at et endelig skille
mellom stat og kirke innebærer at flere bestemmelser i Grunnloven
må oppheves eller endres – som en oppfølging av stat/kirke-forliket,
og som en fullføring av det arbeidet som ble startet opp med Gjønnes-utvalgets
utredning om forholdet mellom stat og kirke.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Ǥ 2 skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
§ 2
Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten
og Menneskerettighederne.
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
§ 2
Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten
og menneskerettighetene.
–
§ 2
Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten
og menneskerettane.
Overskriften til kapittel B skal lyde:
Alternativ A (originalspråk):
Om den udøvende Magt
Alternativ B (bokmål og nynorsk):
Om den utøvende makt
–
Om den utøvande makta
§ 4 oppheves.
§ 16 skal lyde:
Alternativ 1 A (originalspråk):
§ 16
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes
på lige Linje.
Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på
lik linje.
–
§ 16
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde
på lik line.
Alternativ 2 A (originalspråk):
§ 16
Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Religion
og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at Ændre Religion
eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion
eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.
Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion
og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å endre religion
eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion
eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre.
–
§ 16
Alle har fridom for tanke, samvit, religion
og livssyn. Denne fridommen femner om retten til å skifte religion
eller livssyn etter eige val, og til å praktisere religionen eller
livssynet åleine eller i lag med andre.
Alternativ 3 A (originalspråk):
§ 16
Alle Indvaanere af Riget have fri Tros- og Livssynsudøvelse.
Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes på lige Linje.
Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):
§ 16
Alle innbyggere i riket har fri tros- og livssynsutøvelse.
Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.
–
§ 16
Alle innbyggjarane i riket har fri religionsutøving.
Alle trus- og livssynssamfunn skal bli stødde på lik line.»