Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet i
proposisjonen legger frem forslag til midlertidige endringer i lov
4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot
(privatskolelova). Forslagene har sin bakgrunn i regjeringen Solbergs
politiske plattform (Sundvolden-erklæringen) hvor det fremgår at:
«Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig
finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler
der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet.
Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med
mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative
konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd
til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse.
Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne.»
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen legger frem forslag om at det innføres en bestemmelse
om at det i særlige tilfeller kan gis godkjenning til private skoler
som ikke oppfyller kravet om grunnlag i privatskoleloven § 2-1 annet
ledd. Søknader om godkjenning etter den foreslåtte bestemmelsen
vil bli gitt en helhetlig vurdering hvor det særlig vil bli lagt
vekt på om dispensasjon vil ha negative konsekvenser for den offentlige
skolestrukturen. Komiteen merker seg departementets
forståelse av den foreslåtte bestemmelsen som «en smal adgang til dispensasjon
som kun vil være aktuell i et fåtall tilfeller». Dispensasjon vil
ifølge departementet bare bli gitt hvor den omsøkte skolen har et
pedagogisk tilbud eller en organisering av undervisningen som er
nyskapende i forhold til eksisterende offentlige og private skoler.
Komiteen viser til at gjeldende
privatskolelov ble vedtatt i Stortinget i juni 2007 (Innst. O. nr. 88
(2006–2007)), i et forlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Komiteen viser
til at forliket gjenopprettet hovedlinjene i privatskoleloven fra
1985, hvor den tidligere friskolelovens rett til godkjenning ble
fjernet og erstattet med godkjenning etter en skjønnsmessig vurdering. Komiteen viser
til at den skjønnsmessige vurderingen blant annet bygger på konsekvensene
en godkjenning vil få for den offentlige skolen, skolefaglige hensyn,
behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. I godkjenningsgrunnlaget
for privatskoler er det lagt begrensninger på hvilke kriterier skolene
kan starte opp etter. Skoler gis godkjenning når det søkes innenfor
det fastlagte godkjenningsgrunnlaget og øvrige krav i loven. Departementet
skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen
og til behovet for skolen, og vurdere seriøsiteten til søkeren. Komiteen viser
til at gjeldende lov åpner for godkjenning av grunnskoler og videregående
skoler som blir etablert og drevet av en anerkjent pedagogisk retning,
eller på et religiøst grunnlag.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil arbeide for en ny friskolelov med rett til godkjenning for søkere
som oppfyller kravene til innhold og kvalitet med mindre dette etter
en helhetsvurdering vil gi negative konsekvenser for det offentlige
skoletilbudet. Komiteen viser til at departementet
har satt i gang et større arbeid med sikte på helhetlige lovendringer
for å gjennomføre regjeringens politikk. Departementet tar sikte
på å sende forslag til helhetlige lovendringer på høring høsten
2014 og legge disse frem for Stortinget våren 2015. Komiteen merker
seg at hensikten med den midlertidige lovendringen er å muliggjøre
godkjenning av enkelte skoler inntil ny lov trer i kraft. Formålet
med dispensasjonsadgangen er å vinne erfaringer med søknader om
nye skoler som er nyskapende i forhold til eksisterende offentlige
og private skoler. Komiteen har merket seg departementets
vurdering av slike erfaringer som nyttige i arbeidet med å gjennomføre
regjeringens politikk.
Komiteen viser til departementets
presisering i proposisjonen om at den foreslåtte bestemmelsen kun
gir hjemmel til godkjenning av nye skoler og ikke til godkjenning
av driftsendringer, herunder nye tilbud, ved eksisterende skoler. Departementet
begrunner dette med at ordinær søknadsfrist for godkjenning av nye
skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler er 1. april året
før planlagt oppstart. Komiteen merker seg at departementet
tar sikte på å instruere Utdanningsdirektoratet om å sette søknadsfristen
for godkjenning etter dispensasjonshjemmelen til 1. august 2014,
for å muliggjøre oppstart av nye skoler i medhold av den foreslåtte
dispensasjonsbestemmelsen allerede høsten 2015.
Komiteen viser til at lovforslaget
har fått blandet mottakelse i høringen. 66 av høringsinstansene
har uttalt seg til forslaget. Et flertall av høringsinstansene har
ikke merknader til, eller støtter i hovedtrekk, høringsforslaget.
Blant dem er flere kommuner og fylkeskommuner, Abelia, Virke, Norsk
Lektorlag og Private Handelsskolers Landsforbund. Av dem som er
negative til forslaget er det flere kommuner og fylkeskommuner,
Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, UNIO, LO, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen og Faglig råd for elektro.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser at dispensasjonsordningen kan skape noen dilemmaer i balansen
mellom foreldreretten, ønsket om å åpne for nyskapende skoler og
vertskommunens/-fylkets standpunkt til søknaden. Flertallet viser
videre til departementets omtale av at kun et begrenset antall skoler
vil bli godkjent etter dispensasjonsbestemmelsen. Flertallet vil
påpeke at godkjenning etter dispensasjonsbestemmelsen ikke skal
gis dersom den aktuelle vertskommune eller vertsfylket går imot
en slik godkjenning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Utdanningsdirektoratet i høringen
har kommet med flere kritiske merknader til lovforslaget som ikke
er besvart på en betryggende måte i proposisjonen. Det gjelder blant
annet spørsmål om hva det vil si at et tilbud er nyskapende, og
hvor nyskapende det må være for å få dispensasjon, samt om det kan
gis dispensasjon fra andre krav i loven, og hvordan man behandler
flere søknader om det samme pedagogiske tilbudet/samme organisering
av undervisningen.
Dette flertallet viser til den
åpne høringen i komiteen torsdag 8. mai 2014, hvor det fremkom flere
kritiske merknader til lovforslaget. Dette flertallet viser
til at Utdanningsforbundet, LO og Foreldreutvalget for grunnopplæringen
uttrykte sterk skepsis til lovforslaget. Flere var kritiske til
å vedta en så generell dispensasjonshjemmel fra dagens lov, i forkant
av Stortingets behandling av et nytt og helhetlig lovforslag som regjeringen
varslet allerede til vårsesjonen 2015.
Dette flertallet deler denne
skepsisen. Dette flertallet mener i likhet med flere
av høringsinstansene at eventuelle endringer i privatskoleloven
bør skje i forbindelse med behandling av en nytt og helhetlig lovforslag
fra regjeringen.
Dette flertallet mener at en
åpning for godkjenning av skoler som faller utenfor grunnlaget i
dagens privatskolelov, basert på et generelt kriterium om at det
pedagogiske tilbudet eller organiseringen av undervisningen er nyskapende, vil
kunne skape presedens og legge uheldige føringer for Stortingets
kommende behandling av regjeringens forslag til ny privatskolelov. Dette
flertallet mener en slik dispensasjonshjemmel i verste fall
kan føre til godkjenning og oppstart av private skoler som Stortinget
senere vil si nei til.
På denne bakgrunn går dette flertallet i komiteen
imot de foreslåtte endringene i Prop. 75 L (2013–2014) om endringer
i privatskoleloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter regjeringens intensjon om
å endre privatskoleloven for å sikre foreldres rett til å velge
skole i tråd med bestemmelser om utdanning som er nedfelt i menneskerettighetskonvensjoner
Norge er forpliktet av. Disse medlemmer legger til
grunn at en ny privatskolelov skal bidra til et økt mangfold, stimulere
til skoleutvikling og sikre høy kvalitet på landets skoletilbud. Disse
medlemmer viser til at Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen har
varslet at en slik lovendring først vil fremmes for Stortinget våren
2015. Under komiteens høring fikk forslaget til midlertidige endringer
i privatskoleloven bred støtte, særlig hos aktører som driver private
skoler og som derfor også kjenner utfordringene dagens lov skaper
for nye aktører.
I tillegg mener disse medlemmer at
en snever dispensasjon som den regjeringen foreslår, vil gi nyttig
informasjon og en bedre oversikt over mulige alternative skoler
før regjeringen legger frem forslag til en ny privatskolelov i 2015.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til et større mangfold av skoler enn det vi har i dag, og
en mer liberal lovgivning på friskoleområdet. For Venstre representerer
friskolene et viktig supplement til den offentlige skolen. Friskoler
kan bidra med nytenkning og gi nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer. Dette
medlem viser til at Venstre i inneværende periode har programfestet
å tillate etablering av friskoler uten religiøst eller alternativt
pedagogisk grunnlag. Dette medlem ser således frem
til arbeidet med en ny, helhetlig friskolelov.
Dette medlem viser til at de
foreslåtte endringene i privatskoleloven § 2-1 kun åpner opp for å
gi dispensasjon fra andre ledd i «særskilde tilfelle». Dispensasjonsadgangen
er således «en smal adgang til dispensasjon som kun vil være aktuell
i et fåtall tilfeller».
Dette medlem forutsetter at kun
et fåtall skoler vil få tillatelse til å starte opp i henhold til
dispensasjonsbestemmelsen. Hensikten med å åpne opp for dispensasjon
fra kravene i andre ledd, spesielt bokstav a og b, skal ikke være
å gi tillatelse til alle skolene som de siste åtte årene har hatt
et ønske om å starte opp, men som har vært forhindret av dagens
privatskolelov. Dette medlem viser til proposisjonens
tydelige avgrensninger. Dette medlem understreker
at dispensasjonsbestemmelsen må brukes på en måte som gjør at ingen
skoler nå får godkjenning, men som senere vil kunne få avslag etter
at arbeidet med ny friskolelov er ferdigstilt. Dette medlem legger
videre til grunn at departementet i samråd med Utdanningsdirektoratet
påser at kriteriene for dispensasjon, jf. proposisjonen, oppfattes
entydig av berørte parter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre støtter de foreslåtte endringene i Prop. 75 L
(2013–2014) om endringer i privatskoleloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter de foreslåtte endringene
i Prop. 75 L (2013–2014) om endringer i privatskoleloven, og at
det derfor er flertall i Stortinget for å innføre en dispensasjonsadgang.
Dersom Stortinget skulle vedta å innføre en
dispensasjonsadgang for godkjenning av skoler som ikke faller inn
under formålene beskrevet i privatskoleloven, mener disse
medlemmerdet er viktig at dispensasjonsadgangen
ikke brukes til å gå på tvers av lokalsamfunnets syn. Derfor er
det ved bruk av en slik dispensasjonsadgang riktig å kreve lokal
tilslutning. Disse medlemmer mener at godkjenning
etter denne paragrafen ikke skal gis dersom den lokale kommune (når
det gjelder godkjenning av en privat grunnskole) eller fylket (når
det gjelder godkjenning av en privat videregående skole) går mot
en slik godkjenning.
Hvis regjeringens forslag til nytt tredje ledd
i § 2-1 blir vedtatt, går disse medlemmer inn for
et nytt siste punktum til det nye tredje leddet i § 2-1:
Godkjenning etter dispensasjonsadgangen skal ikkje
gjevast dersom den aktuelle vertskommunen eller vertsfylket går
mot slik godkjenning.