3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, frå Framstegspartiet, leiaren Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, frå Høgre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Kristeleg Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009) der flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttet regjeringens forslag til ny regulering av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner.

Komiteen har merket seg at det til grunn for reguleringen ligger ventet lønnsøkning i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom ventet og faktisk lønnsøkning de siste to årene.

Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av Prop. 72 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven, jf. Innst. 252 L (2011–2012).

Komiteenkonstaterer at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner er foretatt i tråd med Stortingets vedtak. Grunnbeløpet og pensjoner under opptjening, samt uførepensjoner og ytelser som reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet, reguleres med 3,80 pst. Etter at løpende alderspensjoner er oppregulert med lønnsveksten, gjøres et fratrekk på 0,75 pst., slik at dagens alderspensjonister får en årlig økning på 3,02 pst.

Det har vært avholdt drøftingsmøter mellom regjeringen og Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne den 14. og 15. mai 2013, og komiteen har merket seg at partene er enige om reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2013.

Komiteenslutter seg til regjeringens forslag i Prop. 166 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt Representantforslag 47 S (2012–2013) om at løpende alderspensjoner skal reguleres i takt med lønnsveksten. Disse medlemmer anser at en underregulering på 0,75 pst. årlig vil gi pensjonister en stadig dårligere kjøpekraftsutvikling i forhold til lønnsmottakere. Disse medlemmer kan heller ikke akseptere at uførepensjoner og andre ytelser som reguleres i takt med grunnbeløpet får en gunstigere utvikling enn løpende alderspensjoner.

Disse medlemmerviser til at det av protokollen fra møtene med blant andre Pensjonistforbundet den 14. og 15. mai 2013 går frem at Pensjonistforbundet krevde følgende protokolltilførsel, sitat:

«På vegne av landets nærmere 800 000 alderspensjonister krever Pensjonistforbundet at stortingsvedtaket om fratrekk på 0,75 % av lønnsutviklingen omgjøres. Vi foreslår at arbeidet med dette starter så raskt som mulig og uavhengig av evaluering av resten av reformen som er forespeilet i 2017. Fjorårets trygdeoppgjør ble det praktiske beviset på hvor feil en slik underregulering kan slå ut når fratrekk på 0,75 pst. av lønnsveksten kombineres med feil anslag på antatt lønnsvekst for perioden. Lønnsøkningen i 2012 ble på 4 pst. mens pensjonsreguleringen samme år ble på 2,89 pst. Pensjonister har de samme utgiftene i sin hverdag som yrkesaktive og skal være med på den samme velstandsutviklingen som samfunnet for øvrig.»

Disse medlemmer konstaterer at blant annet Pensjonistforbundet og Fagforbundets pensjonistutvalg er enig med Fremskrittspartiet i kravet om lik kjøpekraftsutvikling for pensjonister og lønnsmottakere, og disse medlemmer støtter Pensjonistforbundets krav om å starte arbeidet med en omgjøring av stortingsvedtaket om årlig underregulering på 0,75 pst.

Disse medlemmer viser til at man i trygdeoppgjøret for 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister, slik at den fra 1. mai 2010 skulle utgjøre to ganger grunnbeløpet.

Disse medlemmer konstaterer at det dette ble finansiert ved å underregulere pensjonen til alderspensjonister med tilleggspensjon.

Disse medlemmer viser også til at trygdeoppgjørene for 2008 og 2009 ble underregulert med henholdsvis 0,3 pst. og 0,5 pst.

Disse medlemmer er imidlertid kjent med at reguleringen av løpende pensjoner er lovregulert og at dem skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 47 S (2012–2013) fra Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om at løpende alderspensjoner reguleres i takt med lønnsutviklingen, jf. Innst. 326 S (2012–2013).

Med tanke på at tidligere års trygdeoppgjør er underregulert, vil disse medlemmer foreslå at man ved årets regulering av grunnbeløpet og pensjoner regulerer løpende pensjoner for alderspensjonister med 4,55 pst., slik at den reelle økningen på løpende alderspensjon for 2013 blir 3,80 pst.,

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«II

I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgende endringer:

Kap

Post

Formål

Kroner

Utgifter

611

Pensjonar frå statskassa

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med

200 000

frå kr 18 800 000 til kr 19 000 000

612

Tilskott til Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med

537 000 000

frå kr 8 579 000 000 til kr 9 116 000 000

70

For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving, blir auka med

6 000 000

frå kr 95 000 000 til kr 101 000 000

615

Yrkesskadeforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med

1 000 000

frå kr 81 000 000 til kr 82 000 000

616

Gruppelivsforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med

4 000 000

frå kr 182 000 000 til kr 186 000 000

660

Krigspensjon

70

Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med

4 000 000

frå kr 146 000 000 til kr 150 000 000

71

Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med

8 000 000

frå kr 367 000 000 til kr 375 000 000

664

Pensjonstrygda for sjømenn

70

Tilskott, blir auka med

20 000 000

frå kr 212 586 000 til kr 232 586 000

666

Avtalefesta pensjon

70

Tilskott, blir auka med

46 000 000

frå kr 1 880 000 000 til kr 1 926 000 000

667

Supplerande stønad til personar over 67 år

70

Tilskott, overslagsløyving, blir auka med

10 000 000

frå kr 410 000 000 til kr 420 000 000

2620

Stønad til einsleg mor eller far

70

Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med

61 000 000

frå kr 2 428 000 000 til kr 2 489 000 000

2651

Ytingar under arbeidsavklaring

70

Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, blir auka med

881 000 000

frå kr 32 164 800 000 til kr 37 045 800 000

2655

Uførheit

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

578 000 000

frå kr 23 110 000 000 til kr 23 688 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

894 000 000

frå kr 35 830 000 000 til kr 36 724 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med

56 000 000

frå kr 2 249 000 000 til kr 2 305 000 000

76

Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med

2 000 000

frå kr 66 000 000 til kr 68 000 000

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

1 397 000 000

frå kr 55 295 000 000 til kr 56 692 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

2 547 000 000

frå kr 101 130 000 000 til kr 103 677 000 000

73

Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med

151 000 000

frå kr 5 770 000 000 til kr 5 921 000 000

2680

Ytingar til gjenlevande ektefellar

70

Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med

31 000 000

frå kr 1 210 000 000 til kr 1 241 000 000

71

Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med

25 000 000

frå kr 970 000 000 til kr 995 000 000

72

Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med

2 000 000

frå kr 93 000 000 til kr 95 000 000

III

Stortinget ber regjeringen følge oppfordringen fra Pensjonistforbundet om å sette i gang et arbeid med omgjøring av stortingsvedtaket om fratrekk på 0,75 prosent i forhold til lønnsutviklingen ved reguleringen av løpende pensjoner.»