1. Sammendrag

1.1 Innleiing

Det blir i proposisjonen fremja framlegg om å auke løyvingar på statsbudsjettet for 2013 som følgje av reguleringa av grunnbeløpet (G) og pensjonar i folketrygda og i visse andre pensjonsordningar frå 1. mai 2013.

Ein syner til forskrift fastsett ved kongeleg resolusjon 24. mai 2013 om grunnbeløp, reguleringsfaktorar, satsar for minste pensjonsnivå i folketrygda frå 1. mai 2013 og verknadstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpengar.

Grunnbeløpet er auka frå 82 122 kroner til 85 245 kroner frå 1. mai, det vil seie med 3,80 pst. Uførepensjonistar og andre som får pensjonar og ytingar regulerte gjennom endringar i grunnbeløpet, får dermed ein tilsvarande auke frå same dato. Alderspensjon under opptening blir også oppregulert med 3,80 pst.

Alderspensjon under utbetaling blir regulert med lønnsauken på 3,80 pst. deretter fråtrekt 0,75 pst. Dette inneber at alderspensjonistar får auka pensjonen med 3,02 pst. frå 1. mai 2013.

Satsane for minste pensjonsnivå for alderspensjonistar er auka med lønnsauken på 3,80 pst. og deretter justerte for effekten av levealdersjustering, noko som inneber at satsane er auka med 3,29 pst. Satsane er frå 1. mai 2013 sette til 133 546 kroner for låg sats, 155 372 kroner for ordinær sats, 167 963 kroner for høg sats og 251 957 kroner for særskilt sats. Det vises til kapittel 1.2 i proposisjonen der det er gjort detaljert greie for reguleringa av grunnbeløpet, pensjonane og satsane for minste pensjonsnivå frå 1. mai 2013

Meirutgiftene for 2013 som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar blir om lag 6 397 mill. kroner.

Ein syner til proposisjonens kapittel 3, som gjer greie for utviklinga i grunnbeløpet, pensjonar og lønn dei seinare åra.

Når det gjeld skattereglane for pensjonistar i 2013 er dette gjort greie for i kapittel 4 når det gjeld:

• Særskilde reglar for AFP- og alderspensjonistar

• Særskilde reglar for uføre

• Minstefrådraget for pensjonsinntekter

• Trygdeavgift.

I proposisjonens kapittel 5 og 6 er det nærare gjort greie for:

• Pensjonar og ytingar frå folketrygda

• Pensjonar mv. frå Statens pensjonskasse

• Avtalefesta pensjon i privat sektor

• Pensjonstrygda for sjømenn

• Krigspensjonering

• Supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg.

1.2 Nærare om reguleringa

Reglane for regulering

Reglane for regulering av pensjonar i folketrygda går fram av folketrygdlova § 1–4 og 19–14 og forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om berekning av lønnsveksten som skal nyttast ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygda. Alderspensjon under utbetaling skal regulerast med eit gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Drøftingar med organisasjonane

Grunnlaget for reguleringa har vore drøfta med Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne.

Det er lagt til grunn ei venta lønnsauke på 3,5 pst. i 2013. I trygdeoppgjeret 2012 vart det lagt til grunn for reguleringa av grunnbeløpet ei venta lønnsauke på 3,75 pst. Faktisk lønnsauke for 2012 er anslått til 4,0 pst. (frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsopppgjera av 25. mars 2013). Partane er samde om at det ligg føre eit avvik på 0,25 prosentpoeng for 2012. I trygdeoppgjøret 2012 vart det lagt til grunn ei faktisk lønnsauke på 4,2 pst. i 2011. Faktisk lønnsauke for 2011 (Det tekniske berekningsutvalet) er framleis sett til 4,2 pst. Partane er samde om at det dermed ikkje ligg føre eit avvik for 2011.

2. Komiteens behandling

Fra-beløpene i forslag til vedtak i Prop. 166 S (2012–2013) er basert på tidligere budsjettvedtak i Stortinget, samt forslag regjeringen har fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i Prop. 149 S (2012–2013) m.fl. Dette er i tråd med tidligere års praksis.

Stortinget har imidlertid en annen rekkefølge i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett enn regjeringen, siden denne behandles som siste sak i stortingssesjonen. Det betyr at Prop. 166 S (2012–2013) behandles i Stortinget før Prop. 149 S (2012–2013), jf. Innst. xxx S (2012–2013). For å ta hensyn til dette er til-og frabeløpene i innstillingen til Prop. 166 S (2012–2013) korrigert for de postene hvor det er foreslått endringer også i Prop. 149 S (2012–2013).

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, frå Framstegspartiet, leiaren Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, frå Høgre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Kristeleg Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009) der flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støttet regjeringens forslag til ny regulering av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner.

Komiteen har merket seg at det til grunn for reguleringen ligger ventet lønnsøkning i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom ventet og faktisk lønnsøkning de siste to årene.

Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av Prop. 72 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven, jf. Innst. 252 L (2011–2012).

Komiteenkonstaterer at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og løpende pensjoner er foretatt i tråd med Stortingets vedtak. Grunnbeløpet og pensjoner under opptjening, samt uførepensjoner og ytelser som reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet, reguleres med 3,80 pst. Etter at løpende alderspensjoner er oppregulert med lønnsveksten, gjøres et fratrekk på 0,75 pst., slik at dagens alderspensjonister får en årlig økning på 3,02 pst.

Det har vært avholdt drøftingsmøter mellom regjeringen og Pensjonistforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne den 14. og 15. mai 2013, og komiteen har merket seg at partene er enige om reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai 2013.

Komiteenslutter seg til regjeringens forslag i Prop. 166 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt Representantforslag 47 S (2012–2013) om at løpende alderspensjoner skal reguleres i takt med lønnsveksten. Disse medlemmer anser at en underregulering på 0,75 pst. årlig vil gi pensjonister en stadig dårligere kjøpekraftsutvikling i forhold til lønnsmottakere. Disse medlemmer kan heller ikke akseptere at uførepensjoner og andre ytelser som reguleres i takt med grunnbeløpet får en gunstigere utvikling enn løpende alderspensjoner.

Disse medlemmerviser til at det av protokollen fra møtene med blant andre Pensjonistforbundet den 14. og 15. mai 2013 går frem at Pensjonistforbundet krevde følgende protokolltilførsel, sitat:

«På vegne av landets nærmere 800 000 alderspensjonister krever Pensjonistforbundet at stortingsvedtaket om fratrekk på 0,75 % av lønnsutviklingen omgjøres. Vi foreslår at arbeidet med dette starter så raskt som mulig og uavhengig av evaluering av resten av reformen som er forespeilet i 2017. Fjorårets trygdeoppgjør ble det praktiske beviset på hvor feil en slik underregulering kan slå ut når fratrekk på 0,75 pst. av lønnsveksten kombineres med feil anslag på antatt lønnsvekst for perioden. Lønnsøkningen i 2012 ble på 4 pst. mens pensjonsreguleringen samme år ble på 2,89 pst. Pensjonister har de samme utgiftene i sin hverdag som yrkesaktive og skal være med på den samme velstandsutviklingen som samfunnet for øvrig.»

Disse medlemmer konstaterer at blant annet Pensjonistforbundet og Fagforbundets pensjonistutvalg er enig med Fremskrittspartiet i kravet om lik kjøpekraftsutvikling for pensjonister og lønnsmottakere, og disse medlemmer støtter Pensjonistforbundets krav om å starte arbeidet med en omgjøring av stortingsvedtaket om årlig underregulering på 0,75 pst.

Disse medlemmer viser til at man i trygdeoppgjøret for 2008 ble enige om en plan for å trappe opp minstepensjonen til enslige pensjonister, slik at den fra 1. mai 2010 skulle utgjøre to ganger grunnbeløpet.

Disse medlemmer konstaterer at det dette ble finansiert ved å underregulere pensjonen til alderspensjonister med tilleggspensjon.

Disse medlemmer viser også til at trygdeoppgjørene for 2008 og 2009 ble underregulert med henholdsvis 0,3 pst. og 0,5 pst.

Disse medlemmer er imidlertid kjent med at reguleringen av løpende pensjoner er lovregulert og at dem skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 47 S (2012–2013) fra Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen om at løpende alderspensjoner reguleres i takt med lønnsutviklingen, jf. Innst. 326 S (2012–2013).

Med tanke på at tidligere års trygdeoppgjør er underregulert, vil disse medlemmer foreslå at man ved årets regulering av grunnbeløpet og pensjoner regulerer løpende pensjoner for alderspensjonister med 4,55 pst., slik at den reelle økningen på løpende alderspensjon for 2013 blir 3,80 pst.,

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«II

I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgende endringer:

III

Stortinget ber regjeringen følge oppfordringen fra Pensjonistforbundet om å sette i gang et arbeid med omgjøring av stortingsvedtaket om fratrekk på 0,75 prosent i forhold til lønnsutviklingen ved reguleringen av løpende pensjoner.»

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

II

I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgjande endringar:

III

Stortinget ber regjeringen følge oppfordringen fra Pensjonistforbundet om å sette i gang et arbeid med omgjøring av stortingsvedtaket om fratrekk på 0,75 prosent i forhold til lønnsutviklingen ved reguleringen av løpende pensjoner.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pensjonar frå statskassa på same måten som for statspensjonistar.

II

I statsbudsjettet for 2013 blir det gjort følgjande endringar: