Finansklagenemnda er eit utanrettsleg tvisteløysingsorgan
som handsamar tvistar mellom finansføretak og kundane deira. På
bakgrunn av Dokument 8:88 S (2011–2012) om kompliserte spareprodukt, klageorgan
og rolla til Finanstilsynet, og Innst. 312 S (2011–2012) frå finanskomiteen
på Stortinget, gjorde Stortinget 13. juni 2012 vedtak nr. 601 om
Finansklagenemnda:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er grunnlag
for endringer i organiseringen og virksomheten i Finansklagenemnda
som kan bidra til å styrke klagers rettssikkerhet.»
I Meld. St. 4 (2012–2013) Anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2011–2012, vart det kort greidd ut om pågåande
og relevante regelverksprosessar i Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet.
Det vart òg varsla at Finansdepartementet i samråd med partar som
saka vedkjem, ville vurdera om det trengst fleire tiltak, mellom
anna om det er grunnlag for endringar i organiseringa og verksemda
i Finansklagenemnda, for å styrkja rettstryggleiken til klagarane
i tvistar med finansføretak.
I dette kapitlet gjer Finansdepartementet greie for
korleis regjeringa følgjer opp Stortingets oppmodingsvedtak om Finansklagenemnda.
Kapitlet inneheld ei framstilling av korleis Finansklagenemnda er oppbygd
i dag, korleis liknande klagenemnder er organiserte i dei andre
skandinaviske landa, kva for relevant regelverksarbeid som frå før
er sett i gang uavhengig av oppmodingsvedtaket til Stortinget, og
kva for andre tiltak som har vore drøfta for å følgja opp vedtaket.
Kapitlet gjev òg eit oversyn over forbrukarvernet i finansmarknaden.
Hovudbodskapen i kapitlet er at regelverksarbeidet
som er i gang, kan gjera det tryggare og lettare for forbrukarane
å få løyst tvistar med finansføretak, samstundes som det kan gjerast
fleire tiltak for å styrkja stillinga til forbrukarane i klagesakshandsaminga i
Finansklagenemnda. Ein viser til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen mener det er avgjørende
at forbrukernes interesser og rettigheter ivaretas på en god måte.
Dette er særlig viktig i et marked som er så komplekst og viktig
for forbrukerne som finansmarkedet. Komiteen viser
til at forbrukervernet på finansmarkedsområdet er styrket de senere
årene. Komiteen er samtidig opptatt av at forbrukervernet
kontinuerlig videreutvikles og forbedres.
Komiteen understreker viktigheten
av en velfungerende ordning for tvisteløsning innen bank og forsikring,
som både forbrukerne og næringen har tillit til.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, mener Finansklagenemnda
generelt er et velfungerende og effektivt tvisteløsningsorgan, men
at det har vært behov for visse forbedringer. Dette var også bakgrunnen
for anmodningsvedtaket i Dokument 8:88 (2011–2012) om kompliserte
spareprodukter, klageorgan og Finanstilsynets rolle, hvor flertallet ba
regjeringen «vurdere om det er grunnlag for endringer i organiseringen
og virksomheten i Finansklagenemda som kan bidra til å styrke klagers
rettssikkerhet».
Flertallet støtter de endringer
som nå er foreslått. Flertallet mener det er fornuftig
at det fastsettes i styringsdokumentene til Finansklagenemnda at
lederen og nestlederen i hver fagnemnd skal være en høyt kvalifisert
jurist som er nøytral overfor avtalepartene og de næringene og interessegruppene
som avtalepartene representerer. Flertallet mener
også at utvidelse av nemndene fra fem til sju medlemmer, inkludert
de nye kravene til faglighet, vil styrke nemndbehandlingen.
Flertallet mener det er viktig
at det også blir lettere for forbrukere å melde inn godt utformede
klager til Finansklagenemnda. Flertallet er følgelig tilfreds
med at Finansklagenemndas styre skal utrede og gjennomføre forbedringstiltak
på dette området, hvor det tas bl.a. sikte på å gi god veiledning
på Internett om hvordan en klage skal leveres, og ellers legge til
rette for bruk av hensiktsmessige elektroniske løsninger ved innlevering
av klager. Flertallet legger til grunn at klagere
fortsatt vil kunne få veiledning fra Finansklagenemndas sekretariat
om hvordan en klage skal settes opp.
Flertallet slutter seg også til
oppfordringen til finansforetakenes organisasjoner om å skille tydelig mellom
interne klageordninger og en nøytral klageinstans som Finansklagenemnda
når finansforetakene kommuniserer med kundene sine. Finansforetakene
bør informere tydelig om Finansklagenemnda, og oversende klager
dit om de er av en slik karakter at de bør behandles av et uavhengig
organ. Flertallet merker seg at dette er også i tråd
med nye retningslinjer fra Finanstilsynet.
Flertallet gir videre sin fulle
tilslutning til arbeidet med nye regler om tvisteløsning på finansmarkedsområdet,
som blant annet vil gi forbrukerne rett til nemndbehandling av tvister,
uavhengig av om finansforetaket er nemndtilknyttet eller ikke. Flertallet mener
også at det er riktig at finansforetak som ikke aksepterer nemnduttalelser
i forbrukerens favør, må dekke sakskostnadene ved en eventuell rettssak. Flertallet mener
dette styrker forbrukers rettssikkerhet fordi det bidrar til å ta
bort den økonomiske risikoen for forbrukeren ved å reise søksmål hvis
finansforetaket ikke følger opp en nemndsavgjørelse i kundens favør,
og at dette samtidig kan virke disiplinerende på finansforetakene.
Samlet vil de to tiltakene, i kombinasjon med endringene i Finansklagenemda,
bety betydelig forbedret forbrukervern i finansmarkedsområdet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Dokument 8:88 S (2011–2012) om kompliserte spareprodukter, klageorgan
og Finanstilsynets rolle, fremmet av representanter fra Kristelig
Folkeparti. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
fremmet en rekke forslag for å bedre forbrukervernet i finanssaker
i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslaget,
jf. Innst. 312 S (2011–2012). Dette medlem viser blant
annet til begrunnelsen gitt i representantforslaget og i stortingsinnstillingen
for å opprette et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle
tjenester. Dette medlem mener at Finansklagenemnda ikke
fungerer etter hensikten, og at de endringene i nemndas organisering
som har blitt vedtatt er ikke er tilstrekkelige. Dette medlem mener
at Finansklagenemnda bør erstattes av et uavhengig, statlig klageorgan
for finansielle tjenester.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det opprettes et
uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester.»