Finansiell stabilitet inneber at det finansielle
systemet er robust nok til å ta imot innskot og andre tilbakebetalingspliktige
midlar frå ålmenta, formidla finansiering, utføra betalingar og
omfordela risiko på ein tilfredsstillande måte. Ein viktig del av
dette er at bankar og andre finansinstitusjonar er solide og verkar
på ein føremålstenleg måte.
Tidlegare krisar har lært oss at det er vanskeleg på
førehand å seia kva forstyrringar økonomien kjem til å verta utsett
for. Økonomien er i endring, og endringane kan gjera det norske
finanssystemet meir sårbart. Til dømes synte den internasjonale
finanskrisa at svikt i dei internasjonale kapitalmarknadene kunne skada
norske bankar. Låg rente, høg bustadgjeld og høgare levealder er
faktorar som no påverkar sårbarheita i finanssystemet.
Utviklinga i internasjonale finansmarknader
betra seg noko i 2012. Aksjekursane har stige, og risikopåslaga
på gjeld har gått ned. I Noreg steig aksjekursane på Oslo Børs med
15 pst. Bufferane til livsforsikringsselskapa auka i 2012, men dei
har framleis store utfordringar knytte til høgare levealder og låge renter.
Tilhøva på dei internasjonale marknadene er framleis prega av uvisse.
Bankane styrkte soliditeten sin i 2012, og dei har òg skaffa seg
meir robust finansiering.
Ein viser til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at tilstanden
i de internasjonale finansmarkedene bedret seg i 2012. Samtidig
er forskjellene i den økonomiske utviklingen mellom land og regioner
store. Mens veksten holder seg godt oppe i framvoksende økonomier
og ser ut til å være på vei opp i USA, er utviklingen i produksjon
og sysselsetting fortsatt svak i euroområdet. Mange land i Europa
har satt i verk krevende finanspolitiske innstramminger for å rette
opp de ubalansene som bygde seg opp i årene før finanskrisen. Komiteen er
urolig for at en utvikling hvor svekket etterspørsel, kombinert
med rekordhøy arbeidsledighet, kan danne grunnlag for betydelig
sosial uro og sviktende tillit til politikk og viktige samfunnsinstitusjoner
i flere land. Komiteen understreker at usikkerheten
om den videre utviklingen internasjonalt fortsatt er stor.
Komiteen mener situasjonen i
norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen hos mange av
våre viktigste handelspartnere. Komiteen viser til
at BNP for Fastlands-Norge økte med 3,5 pst. i 2012, samtidig som
arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen er høyere nå enn før
finanskrisen.
Samtidig mener komiteen at tendensen
til todeling av økonomien er alvorlig, hvor aktiviteten på norsk
sokkel er høy samtidig som tradisjonelle eksportvirksomheter sliter
med lav etterspørsel, sterk krone og et høyt kostnadsnivå. Det er
også en klar geografisk todeling av norsk næringsliv, hvor det utvikler
seg en sterk geografisk ubalanse med hensyn til vekstkraften i norsk
næringsliv. Komiteen understreker at hvordan vi håndterer
disse utfordringene vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen
framover.
Komiteen viser til at tidligere
kriser har lært oss at det er vanskelig på forhånd å si hvilke forstyrrelser
økonomien kan bli utsatt for i møte med nye kriser. Økonomien er
i endring, og lav rente, høy boliggjeld og høyere levealder er faktorer
som nå påvirker sårbarheten i det norske finansmarkedet. Komiteen understreker
at robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer krever
god risikostyring og soliditet i finansinstitusjonene. Komiteen mener
det er avgjørende for finansiell stabilitet at norske banker har
styrket sin soliditet betydelig etter 2008 – også i 2012 – ved å
holde tilbake deler av resultatet og å hente inn ny kapital på markedet. Komiteen viser
til at resultatutviklingen de siste åra har vært god, og vil bemerke
at utsiktene framover tyder på at bankene også vil ha gode muligheter
til å videre styrke soliditeten.
Komiteen er samtidig bekymret
for at stadig flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som
gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall
i boligprisene. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes
gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået er samtidig
svært lavt. Komiteen mener at kombinasjonen av blant annet
lave renter, høy lønnsvekst og en sterk befolkningsvekst i mange
områder medvirker til å presse prisnivået opp på boliger. Komiteen viser
til at endringer i boligprisene vil kunne ha stor virkning på norsk
økonomi og bankenes kredittrisiko. Skulle boligprisene falle mye,
mister bankene trygghet for utlånene sine. Det kan true den finansielle
stabiliteten i Norge. Komiteen mener dette taler
for krav til bankenes egenkapital som setter banken i stand til
å bære tap under den løpende driften, uten at bankens kunder og
kreditorer blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, vil
banken kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet selv om den må
bære tap, slik at heller ikke økonomien som helhet blir skadelidende.
Komiteen merker seg at Finansmarknadsmeldinga
i år inneholder et eget vedlegg om eksperimentell økonomi, og mener
det er positivt at meldinga på dette vis gir et bidrag til faglig
utvikling.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader i kap. 3 om videreutvikling av finansmarkedsreguleringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til økende
boligmangel, særlig i sentrale strøk, som sammen med lave renter, høy
reallønnsvekst, tomtemangel og treg saksbehandling blant annet innen
statlige instanser bidrar til økte boligpriser. Disse medlemmer mener
Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital ved boligkjøp rammer
tilfeldig. Videre har det flyttet ansvaret for finansiering av bolig
til kommunene som rapporterer om en økning i antall søknader og
innvilgede startlån gjennom Husbanken. Disse medlemmer mener
derfor at det økte kravet til egenkapital bør gjennomgås på nytt
og erstattes med andre virkemidler som nødvendige krav til sikkerhet
for lån og bedre ordninger for å spare til egen bolig gjennom Boligsparing
for ungdom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere Finanstilsynets krav om 15 pst. egenkapital ved boligkjøp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil innføre et veiledende egenkapitalkrav på
10 pst. ved kjøp av bolig, men la bankene få utøve skjønn ved lånetilsagn
bl.a. basert på utsikter til fremtidig inntekt.