Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Tom Staahle og Torkil Åmland, fra Høyre,
Ivar Kristiansen, Janne Fardal Kristoffersen og lederen Ine M.
Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Arvid Svendsen, viser til representantforslaget hvor det
fremmes flere forslag om at utdanning skal prioriteres i utviklingsbistanden. Komiteen deler
forslagsstillernes intensjon om at utdanning for alle skal være
en viktig del av Norges strategi i utviklingspolitikken. 61 millioner
barn står fortsatt uten skolegang til tross for at andelen barn
i utviklingsland har steget fra 82 til 90 prosent fra 1999 til 2010. Komiteen er
derfor av den oppfatning av at utdanning må stå høyt på den internasjonale
dagsordenen og særlig følges opp i arbeidet med de nye tusenårsmålene.
Komiteen viser til brev fra utviklingsministeren
13. mai 2013, hvor det blir påpekt at det i svært mange av forslagene
bes om at det skal legges fram en rekke ulike planer, strategier
og lignende. Komiteen merker seg at statsråden også
påpeker at både hovedretning og strategiske valg for norsk utdanningsbistand
er redegjort for i flere stortingsmeldinger og i statsbudsjettene.
Komiteen viser til at det er
framsatt i alt ti forslag. To av dem omhandler hvor stor del av bistandsbudsjettet
som bør gå til utdanning og hvordan budsjettet bør synliggjøre hva
som faktisk går til utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at andelen av norsk bistand som går til utdanning har blitt
kraftig redusert i løpet av de to siste stortingsperiodene. Tallene
kunngjøres årlig i NORADs og OECDs statistikk over norsk offentlig
utviklingshjelp (ODA). Flertallet viser til at metodiske
utfordringer ved beregningen av nøyaktige tall gjelder mer generelt
for statistikkføringen og ikke spesielt for utdanningsbistanden.
Flertalletvil
understreke at det hører til regjeringens opplysningsplikt overfor
Stortinget å gi best mulig informasjon om hva som ligger i statsbudsjettene
og i etterkant gi rapport som gir mulighet til å kontrollere om
bruken av midlene har vært i samsvar med bevilgende myndighets vedtak.
Flertallet ber derfor regjeringen
forbedre informasjonen til Stortinget på dette punkt allerede i
statsbudsjettet som til høsten legges fram for 2014.
Flertallet viser til at utdanningsbistanden
i 2006 ifølge NORADS statistikk utgjorde vel 9 prosent av bistandsbudsjettet,
mens regnskapstallene for 2012 viser at andelen er falt til knapt 6
prosent. Også målt ut fra realverdien er norsk bistand til utdanning
klart redusert. Etter at utdanning ble tatt ut av de prioriterte
satsningsområdene i forrige stortingsperiode, er kompetansen på
utdanning blitt bygget ned på ambassader og utestasjoner, og antall
utplasserte rådgivere for utdanningsbistand er redusert. Flertallet understreker
at indikatorene entydig dokumenterer at regjeringen har gjennomført
en nedprioritering av utdanningsbistanden i Norges utviklingssamarbeid.
Flertallet ber regjeringen snu
denne trenden og øke utdanningsbistandens andel av bistandsbudsjettet
allerede i budsjettet for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil, når det
gjelder støtte til utdanning, påpeke at det er utfordrende å sammenligne
størrelsen på utdanningsstøtten fra ett år til et annet, blant annet
fordi midler kanaliseres gjennom flerbruksfond eller gjennom budsjettstøtte.
Dette gjør at informasjonen om hvor mye som faktisk brukes på utdanning
ikke alltid kommer fram. Disse medlemmer er videre
av den oppfatning av at andelsmål i seg selv ikke er nødvendigvis
vil være hensiktsmessig, da endrede prioriteringer i budsjetter
ikke nødvendigvis vil reflekteres i tilsvarende endringer i andeler,
og at dette er en konsekvens av de samlede prioriteringer.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne fremmer forslag om at det bør vurderes å etablere
en egen budsjettpost for utdanningsbistand på statsbudsjettet eller
forbedre informasjonen i budsjettforslaget. Komiteen deler
synet på at det er viktig med god informasjon om budsjettet, og forventer
derfor at budsjettproposisjonen for 2014 inneholder en skikkelig
oversikt over hvordan utdanningsmidlene fordeles.
Komiteen viser til at det fremmes
forslag som innebærer at det skal settes inn tiltak for å styrke utenrikstjenestens
evne til å følge opp utdanningsspørsmål i bilaterale dialoger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker
ikke en fortsatt reduksjon av utdanningsbistandens andel i bistandsbudsjettet
og mener det nå er behov for å snu denne trenden. Flertallet mener
regjeringen blant annet må utvikle en ny strategi for utdanning
i den bilaterale bistanden og sørge for at utenrikstjenestens kompetanse
på dette fagområdet utvikles slik at denne bistanden kan forvaltes
på en god måte og at utdanningsspørsmål blir aktivt fulgt opp i
den bilaterale dialogen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brevet
fra utviklingsministeren hvor det påpekes at ambassadenes kapasitet
og kompetansebehov til enhver tid er til vurdering i departementet,
og at regjeringens satsinger følges opp med informasjon og støtte
til ambassadene. Disse medlemmer kjenner ikke til
at kompetansen på utdanning har blitt bygget ned på ambassader og utestasjoner
de senere årene. Disse medlemmer vil peke på at det
er viktig at ambassadene benytter seg av den utdanningsfaglige kompetansen
som finnes i Norad. Disse medlemmer vil understreke
at det er av stor betydning at utenrikstjenesten følger de strategier
som ligger for utviklingspolitikken, og at dette også omfatter utdanning.
Komiteen har merket
seg at forslagsstillerne ber om at alle barns rett til utdanning
av god kvalitet skal prioriteres. Komiteen viser
til at i Meld. St. 25 (2012–2013) Dele for å skape, understrekes
regjeringens syn på utdanning som en av de mest utjevnende verktøy
man har. Komiteen viser videre til brevet fra statsråden
hvor det påpekes at regjeringens satsing for å nå marginaliserte
og ekskluderte barn har vært et viktig tilskudd til den globale
satsingen på å nå tusenårsmålet om adgang til grunnskole for alle.
Komiteen anser at det å gi utdanning
av god kvalitet er en forutsetning for å lykkes med en rekke andre
mål i utviklingspolitikken, og vil peke på at det ikke er nok å
ha tilgang til å gå på skole. I den sammenheng har komiteenmerket seg at utviklingsministeren i
sitt brev til komiteen skriver at utdanning og rekruttering av kvalifiserte
lærere er et sentralt element i oppbyggingen av skolegang som gir
læringsutbytte.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
ber om at det skal legges fram en plan for hvordan utdanningsarbeidet
skal styrkes i humanitær bistand. Komiteen viser
til at det i både St.meld. nr. 13 (2008–2009) Klima, konflikt og
kapital og St.meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær politikk,
markeres en tydelig prioritering av at utdanning er en del av den
humanitære innsatsen, og at norsk bistand til utdanning skal fokusere
på stater og konfliktberørte land. Komiteen mener
det er viktig at denne prioriteringen videreføres.
Komiteen viser til at det fremmes
forslag om å utarbeide retningslinjer som sikrer at all norskfinansiert
utdanningsbistand bidrar til at barn med funksjonshemninger blir
inkludert i skolen. Komiteen viser videre til at
UNESCO anslår at 2/3 av barn og unge som ikke går på skole i dag, har
en funksjonsnedsettelse. I den forbindelse vil komiteen påpeke
at Meld. St. 25 (2012–2013) slår fast at norsk utviklingssamarbeid
er rettighetsbasert, og at dette perspektivet er sentralt for å
ivareta individets rett til å kunne kreve av myndigheter at rettigheter
respekteres og beskyttes. Videre sier meldingen at personer med
funksjonsnedsettelser vil prioriteres på områdene utdanning, humanitær
bistand, helse, og i arbeid med kvinners rettigheter. Komiteen vil understreke
at det er viktig at det arbeides systematisk med å integrere personer
med funksjonsnedsettelser i utviklingssamarbeidet.
Komiteen viser til at utviklingsministeren
i sitt brev redegjør for at det arbeides med en gjennomgang av utviklingssamarbeidet
for å vurdere mer presist hvordan man skal inkludere personer med
funksjonsnedsettelser på en bedre måte. Videre at det arbeides med
en veileder for rettighetsbasering av utviklingssamarbeidet der inkludering
av funksjonshemmede inngår. Komiteen vil understreke
viktigheten av at temaet om inkludering av personer med funksjonsnedsettelser
settes på dagsordenen i de internasjonale og multilaterale organisasjonene
som arbeider med utdanning med norske bidrag.
Komiteen viser til forslagsstillernes
forslag som omhandler jenter og utdanning. Komiteenvil peke på at jenters skolegang er et
effektivt tiltak for å bekjempe tidlig ekteskap, tvangsgifting og
kjønnsbasert vold. I tillegg styrker det jenters mulighet til å
skaffe seg en inntekt. Komiteen viser til at regjeringens
innsats på utdanning har hatt en særlig innretning mot jenter, blant
annet ved at Norge er den desidert største enkeltgiveren til UNICEFS
program for jenter og grunnutdanning. Komiteen vil
understreke at dette er en innsats som fortsatt må prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
de forslag som er fremmet i Dokument 8:105 (2012–2013), er konstruktive innspill
til en videreutvikling av Norges utviklingspolitikk innen utdanningssektoren. Flertallet forventer
at regjeringen vurderer hvordan disse kan følges opp allerede i
statsbudsjettet for 2014, og fremmer følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen øke utdanningsbistandens
andel av bistandsbudsjettet og sikre tilstrekkelig kapasitet til
planlegging, forvaltning og kontroll av utviklingssamarbeidet for
å høyne skoledekningen og læringsutbyttet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har ingen merknader
utover dette, og mener at intensjonen i forslagsstillernes forslag
vil bli ivaretatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag til vedtak:
«Dokument 8:105 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, Kjell Arvid Svendsen,
Hans Olav Syversen og Ingun E. Ulfsten om høyere prioritering av
utdanning for alle i norsk utviklingspolitikk – vedlegges protokollen.»