Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene
Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen og Geir Jørgen Bekkevold om å
iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge, dokument 8:145
S (2011–2012), datert 15. juni 2012, oversendt fra Kommunal- og
forvaltningskomiteen 28. september 2012. Komiteen ber om departementets
vurdering av forslaget som fremmes i dokumentet.
De konkrete forslagene som fremsettes, omhandler
i hovedsak Kulturdepartementets (KUD), Kunnskapsdepartementets (KD)
og Justis- og beredskapsdepartementets (JD)ansvarsområder. Barne-,
likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer arbeidet
med å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike diskrimineringsgrunnlag,
herunder religion.
Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge melder
fra om at de opplever økt antisemittisme. Diskriminering og mobbing
skjer i dagligdagse situasjoner, blant annet i skolehverdagen. Nylig fikk
vi også et rystende eksempel på konkrete trusler mot norske jøder.
Trusler og hets mot grupper for deres tro, tanker eller
etniske tilhørighet er fullstendig uakseptabelt. Jøder som gruppe
skal selvsagt heller aldri holdes ansvarlig for staten Israels politiske
holdninger og handlinger.
I svar på dok. 8:95 S (2010–2011) ble det opplyst at
vi trengte mer kunnskap om den faktiske situasjonen vedrørende antisemittisme.
Vårt kunnskapsnivå er nå hevet blant annet på bakgrunn av Det Mosaiske
Trossamfunds undersøkelse «Fortsatt aktivt
jødisk liv i Norge?» med delprosjektet «Slik
er det å være jødisk barn og ungdom i Norge», og Holocaust-senterets
undersøkelse «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens
holdninger til jøder og andre minoriteter» (HL-studien).HL-studien gir oss håndfaste tall og
synspunkter å forholde oss til om dagens befolknings holdninger
til jøder og andre minoriteter. HL-studien viser at det er behov
for nye tiltak blant annet mot negative holdninger til jøder i Norge.
Det viktige nå er at vi bruker disse kunnskapene i det videre arbeidet for
å komme negative holdninger til livs, og at ulike departementer
og evt. andre statlige myndigheter setter inn relevante tiltak for
å motvirke fordommer mot minoriteter, herunder jøder.
I bakgrunnsinformasjonen til representantforslaget
etterspørres tiltak for å bedre dialogen mellom unge jøder og muslimer.
Her vil jeg vise til svar på dok. 8:95 hvor det ble fremhevet som viktig
å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn
i Norge. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til
respekt både for ulikheter og for de felles verdiene som samfunnet
skal bygge på. I Norge har vi et godt klima for dialog på tvers
av religioner og livssyn. Regjeringen ønsker å bidra til at det gode
klimaet vedvarer. På denne bakgrunn gis det tilskudd til tre råd
for tro og livssyn som bidrar aktivt til dialog og samarbeid: Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd og Islamsk
Råd Norge (IRN). Tilskuddet til STL inkluderer midler til lokale
dialogtiltak. Både Det Mosaiske Trossamfund og IRN er medlemmer
av STL. Kulturdepartementet disponerer i tillegg midler til lokale dialogprosjekter
på tros- og livssynsområdet, og i 2011 mottok Det Mosaiske Trossamfund
tilskudd fra Kulturdepartementet til dialogarbeid og arbeid for
å motvirke antisemittisme i Norge. Tilskuddet ble benyttet til seminar
for skoleledere i Osloskolen og til skolebesøk i synagogen.
Representantforslagene er delt opp i syv konkrete
forslag, og forslagene besvares etter en tilsvarende inndeling:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres
årlig på alle skoler.»
Holocaustmarkeringen den 27. januar er allerede integrert
i mange skolers undervisning omkring antisemittisme og rasisme.
Kunnskapsdepartementet (KD) vil ikke pålegge skolene dette som en
obligatorisk ordning. Denne dagen sammenfaller også med markeringen
av det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen og utdelingen
av minneprisen i hans navn.
«Stortinget ber regjeringen
sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap
om antisemittisme og holocaust.»
Kunnskapsdepartementet (KD) fastsetter forskrifter
til rammeplaner for blant annet lærerutdanningene. Høyere utdanningsinstitusjoner
har etter universitets- og høgskoleloven frihet til selv å bestemme
læreinnholdet i undervisningen innenfor fastsatte rammeplaner, og
kan altså ikke gis pålegg eller instrukser ut over dette. De nye
rammeplanene er på et overordnet nivå og mindre detaljerte enn tidligere.
I dagens rammeplan for grunnskolelærerutdanningene
heter det blant annet at kandidatene etter endt utdanning skal kunne
stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne
til kritisk refleksjon. De skal også kunne bidra til å styrke internasjonale
og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid, ha kunnskap om
barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt
og internasjonalt perspektiv. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven
og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Disse generelle
formuleringene legger til rette for blant annet å vektlegge de temaene
representantene nevner.
Universiteter og høgskoler har et samfunnsansvar,
ansvar for å samarbeide med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv,
offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. Det er fritt
fram for organisasjoner og samfunnsaktører til å etterspørre og
ta initiativ overfor institusjonene om for eksempel lærerutdanningene.
«Stortinget ber regjeringen
bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat,
herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag,
bedre læringsmateriell og fremme forslag om bedre økonomiske støtteordninger
slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til tidligere
konsentrasjonsleire».
Det er allerede utarbeidet mye digitalt undervisningsmateriale
for skolen vedrørende jødisk religion, kultur og historie, samt
stoff om antisemittisme og rasisme. KD ser imidlertid behovet for
ytterligere styrking av kompetansen innenfor disse områdene i skolen,
og vil se nærmere på hva som ytterligere kan være aktuelt å gjøre
i oppfølgingen av Eidsvåg-rapporten «Det kan
skje igjen» (rapport fra en arbeidsgruppe som kunnskapsministeren
nedsatte for å se på antisemittisme og rasisme i skolen). KD vil
imidlertid minne om at departementet ikke lenger har noen godkjenningsordning
for lærebøker til bruk i skolen.
I Kunnskapsløftets kompetansemål og læreplaner
er menneskerettigheter, rasisme og antisemittisme allerede godt
forankret, men KD erkjenner at det kan være behov for å styrke lærernes
kompetanse. Kunnskapsdepartementet er derfor i ferd med å utvikle
et helhetlig opplegg for skolens arbeid mot antisemittisme og rasisme,
blant annet på bakgrunn av anbefalinger i rapporten Det
kan skje igjen. HL-senteret, Det europeiske Wergelandsenteret
og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet
i Oslo (ILS), har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utviklet
et treårig opplæringstilbud for lærere, skoleledere og elever på
ungdomstrinnet, for å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske
holdninger. Opplæringstilbudet heter «Demokratisk beredskap mot
rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger i skolen (Dembra)», og
vil starte opp i januar 2013. Hensikten er å styrke den demokratiske
beredskapen og bidra til økt demokratisk og inkluderende samhandling
i hele skolen. Gjennom dette prosjektet vil lærere og skoleledere
blant annet kunne bli tryggere på å bistå i konfliktløsning mellom
ulike elevgrupper. Prosjektet må ses som en del av Utdanningsdirektoratets
helhetlige, femårige satsing med å skape et bedre læringsmiljø (Bedre læringsmiljø
2009–2014).
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede
tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»
Kunnskapsdepartementet har igangsatt et målrettet
arbeid mot antisemittisme og rasisme gjennom å utvikle et opplæringstilbud
for lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet, for å forebygge
antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Det vises til
svar under forslag 3.
Videre informeres det om at Utdanningsdirektoratet
står bak et omfattende arbeid rettet mot bedring av læringsmiljøet
i skolen gjennom den femårige satsingen «Bedre
læringsmiljø (2009–2014)». KD vil minne om Manifest
mot mobbing (2011–2014) som ble undertegnet av Regjeringen,
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Utdanningsforbundet, Fagforbundet,
Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager. Et sentralt
tiltak er styrking av det lokale ansvaret gjennom lokale manifest
mot mobbing, som gir de lokale skolene gode muligheter til å gjennomføre
målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever.
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag som imøtekommer ønsket fra Det mosaiske Trossamfund
om løpende støtte til sikkerhetsutgifter og kontinuerlig dagvakt
ved de jødiske institusjonene i Norge».
Justis- og beredskapsdepartementet mottok i
januar 2011 søknad fra Det Mosaiske Trossamfund (DMT) om økonomisk
støtte på til sammen 25,3 mill. kroner til omfattende sikringstiltak.
Denne ble etter grundig vurdering, hvor også oppdatert trusselvurdering
ble innhentet fra PST, avslått i et svarbrev i mars 2011. Justisdepartementet
har i ettertid hatt kontakt med DMT, senest i møte mellom statssekretær
Pål Lønseth og forstander Ervin Kohn 8. mai 2012. I møtet orienterte
Kohn om sikkerhetssituasjonen ved DMT i Oslo og utryggheten i det
jødiske samfunn bl.a. som følge av konkrete hendelser i Frankrike.
Etter nye vurderinger i departementet ble det i forbindelse med
RNB 2012 foreslått å tildele DMT et engangstilskudd på 7,2 mill.
kroner til enkelte tiltak for sikring av dører og vinduer og oppgradering
av utvendig overvåking og sikkerhetsgjerde. Når det gjelder behovet
for kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene, vises det til
objekteiers eget ansvar for å ivareta indre sikkerhet. Videre vises
det til at Oslo politidistrikt har iverksatt ekstra polititiltak
ved jevnlig patruljering i området flere ganger per døgn for å ivareta
nødvendig sikkerhet.
«Stortinget ber regjeringen
sikre bedre kontinuerlig overvåkning av antijødiske nettsteder og ekstreme
miljøer».
Det er en prioritert oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) å forebygge og etterforske ekstremisme. Sentralt står innsamling
av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel,
utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning
og andre operative tiltak og rådgivning. PST utarbeider i samarbeid
med politiet trusselvurderinger om ekstreme miljøer, og fremmer
eventuelt forslag om tiltak i slike saker. Dette er et område som inngår
i den daglige tjenesteutførelsen. PST og politiet forøvrig har anledning
til å benytte ulike lovfestede og ulovfestede metoder i denne sammenheng.
«Stortinget ber regjeringen
vurdere å fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere
reaksjoner mot hatkriminalitet».
Justisdepartementet (JD) viser til at de siste årene
har det strafferettslige vernet mot hatkriminalitet blitt skjerpet.
Etter norsk rett gjelder det i utgangspunktet en rett til fritt
å gi uttrykk for sine meninger. Ytringsfriheten er nedfelt i blant annet
Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel
10. En revisjon av Grunnloven § 100 i 2004 åpnet for at diskriminerende
og hatefulle ytringer kan straffes i større utstrekning enn før,
jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004) side 72–74 og side 185.
Ved lov 3. juni 2005 nr. 33, i kraft 1. januar 2006,
fikk straffeloven 1902 § 135 a, som oppstiller straff for diskriminerende
eller hatefulle ytringer, sitt nåværende innhold. Bestemmelsen ble
gitt en større rekkevidde, skyldkravet ble endret slik at også grov
uaktsomhet rammes, og den øvre strafferammen ble hevet til fengsel inntil
3 år. Hovedformålet med endringen av bestemmelsen var å gi utsatte
grupper et bedre vern mot grove rasistiske og visse andre kvalifisert
krenkende ytringer, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004), Innst. S. nr.
270 (2003–2004), Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) og Innst. O. nr. 69 (2004–2005).
I forbindelse med arbeidet med tredje og siste delproposisjon om
straffeloven 2005 ble utformingen av bestemmelsen mot hatefulle
ytringer på ny gjennomgått. På bakgrunn av blant annet de nylige
revisjonene av straffeloven 1902 § 135 a foreslo Justisdepartementet
i Ot. prp. nr. 8 (2007–2008) ingen vesentlige realitetsendringer,
se straffeloven 2005 § 185 som rammer hatefulle ytringer. I proposisjonen
punkt 10.7.4 er det imidlertid understreket at slike lovbrudd, på
samme måte som annen hatkriminalitet, gjennomgående bør straffes
noe strengere enn i dag. Justisdepartementet presiserte at departementet
vil følge med i utviklingen i rettspraksis, og i lys av denne vurdere
om det bør foreslås ytterligere endringer.
Det er også understreket i forarbeidene til straffeloven
2005 § 186, som viderefører straffeloven 1902 § 349 a om diskriminering,
at slike lovbrudd gjennomgående bør straffes noe strengere enn i
dag. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 4.2 understreket komiteens
flertall at «Volden mot utsatte grupper skaper frykt og begrensninger
i livsutfoldelsen hos dem som er rammet og hos andre med samme bakgrunn. Slike
straffbare handlinger må det reageres strengt mot.»
I straffeloven 2005 er det også tydeliggjort
at det ved straffutmåling har betydning at et lovbrudd er motivert
av andres religion eller livssyn mv. I straffeloven 2005 § 77 bokstav
i) går det uttrykkelig fram at det ved straffeutmålingen skal tas
i betraktning i skjerpende retning om et lovbrudd har sin bakgrunn
i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske
opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold
som støter an mot grupper som har et særlig behov for vern. En slik
motivasjon kan virke straffskjerpende på alle typer lovbrudd, for eksempel
økonomisk kriminalitet som begås med sikte på å støtte rasistiske
aktiviteter. Også i merknaden til denne bestemmelsen går det fram at
straffbare handlinger som er motivert av slike hensyn, bør straffes
strengere enn i dag.
Som nevnt har det strafferettslige vernet mot hatefulle
ytringer blitt skjerpet de siste årene. Regjeringen vil følge nøye
med på om utviklingen i rettspraksis tilsier at det bør foreslås
endringer i det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer,
dersom det likevel skulle vise seg at terskelen for straff ikke
er senket i tråd med det som er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008)
punkt 10.7.4. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 10.2 viste komiteen
til revisjonen av Grunnloven § 100 som åpner for at rasistiske ytringer
kan straffes i større utstrekning enn før, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004),
og uttalte at «Ytterligere realitetsendringer knyttet til dette
må derfor vurderes først dersom det viser seg at denne endringen
ikke gir det ønskede utslag i rettspraksis». Samme sted understreket
komiteens flertall at de nye straffebestemmelsene klart skal signalisere
at samfunnet ikke tolererer vold og diskriminering på bakgrunn av
fordommer og hat.
I svar til dok. 8:95 S (2010–2011) ble det opplyst at
forslaget om en egen handlingsplan må vurderes i sammenheng med
den kunnskap vi innhenter om forekomsten av antisemittisme i dag, hvem
det er som diskriminerer jøder, og om diskriminering av jøder er
av en annen karakter enn annen type diskriminering. Videre må spørsmålet
ses i sammenheng med eksisterende «Handlingsplan
for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering».
Etnisk diskriminering brukes i denne planen som et samlebegrep for den
diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale
minoriteter opplever på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse,
avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Planen er således
basis for å styrke arbeidet mot antisemittisme.
Det kan i denne forbindelse informeres om at «Handlingsplan for å fremme likestilling og
hindre etnisk diskriminering» er forlenget, og utløper i 2013.
I forlengelse av handlingsplanen vil det bli vurdert om det skal
gjennomføres en sluttevaluering av arbeidet. Erfaringene med handlingsplanen
vil uansett være grunnlag for en oppsummering i 2013 og videre tiltak
på feltet vil bli vurdert.
Når det gjelder spørsmålet om hvem som diskriminerer
jøder, vil jeg bemerke at HL-studien omfatter majoritetsbefolkningens
holdninger, og at kun 0,1 % av respondentene i undersøkelsen har
opplyst å ha islam som religion. Videre kan jeg informere at det
i en undersøkelse som ble fremlagt av Oslo kommune i juni 2011 kom
frem at etnisk norske ungdommer har negative holdninger til jøder.
Således må vi gå ut i fra at antisemittistiske holdninger finnes
innen alle grupper, også hos etnisk norske.
HL-studien viser videre at de som har sterkest antisemittistiske
holdninger, også er mest avvisende mot andre grupper. 76 prosent
av de som viser sosial distanse til jøder, avviser også muslimer.
Jeg mener den nyinnhentede kunnskapen viser at antisemittisme og
andre former for diskriminering på grunn av etnisitet eller religion ofte
opptrer samtidig. Likevel skal vi være klar over at jødenes situasjon
er spesiell, i lys av Holocaust og den historien de har både i Norge
og internasjonalt. Derfor mener jeg at antisemittisme bør være et
sentralt tema i regjeringens videre arbeid mot diskriminering. Men
det bør også vurderes om andre tema, for eksempel islamofobi, eller
tiltak rettet direkte mot minoritetsgruppenes holdninger, herunder
holdninger til kjønn, religion, seksuell orientering osv. også bør
omfattes.
Det kan også tenkes andre virkemidler for samordning
enn via en ny handlingsplan. Som vist ovenfor er flere av representantforslagene allerede
i gang, uavhengig av om grunnlaget for arbeidet er å finne i en
handlingsplan eller ei. Jeg kan legge til at flere statsråder engasjerer
seg aktivt i kampen mot antisemittisme. For eksempel har statsråd
Aasrud, som statsråd for nasjonale minoriteter, ved flere anledninger
vist et tydelig engasjement i offentligheten mot antisemittisme i
Norge. I juni 2012 besøkte hun blant annet Det Mosaiske Trossamfund
(DMT), sammen med statssekretær Ahmad Ghanizadeh i BLD.
I 2013 vet vi mer om erfaringene med «Handlingsplan for å fremme likestilling og
hindre etnisk diskriminering». En oppsummering og eventuell
sluttevaluering av handlingsplanarbeidet vil gi bedre grunnlag for
vurderingen av hvordan det videre arbeidet skal systematiseres, samt
være et godt egnet tidspunkt for å vurdere målrettede tiltak mot
antisemittisme.
Avslutningsvis vil jeg konkludere med at vi
nå vet at det foreligger behov for nye tiltak mot jødehat. Dette
må tas alvorlig, og det bør iverksettes tiltak for å motvirke og
forebygge jødehat. Allerede iverksatte tiltak som fungerer godt,
bør videreføres.
Jeg mener flere av de fremsatte representantforslagene
allerede er i gang. Holocaustmarkeringen er integrert i mange skolers undervisning,
undervisningsmateriell er bedret, «Manifest
mot mobbing» undertegnet, arbeid mot antisemittisme godt forankret
i kunnskapsløftets kompetansemål, Det Mosaiske Trossamfund er tildelt
sikkerhetstilskudd, å forebygge og etterforske ekstremisme er en
prioritert oppgave for PST, det strafferettslige vernet mot hatkriminalitet
er skjerpet, og utviklingen i rettspraksis følges.
HL-studien har selv fremsatt forslag på tiltak som
vil bli vurdert. På nåværende tidspunkt er jeg positiv til HL-senterets
forslag om å gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder
hvert 5. år for å etablere et sammenlikningsgrunnlag og synliggjøre
utviklingstrekk. Jeg er imidlertid skeptisk til HL-studiens forslag
om å foreta «utdypende studier av holdninger
i utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder
blant den muslimske befolkningen». Her har også Likestillings
og diskrimineringsombudet uttrykt skepsis og meddelt at det vil
være komplisert å finne et representativt utvalg blant «den muslimske
befolkningen».
Endelig vil jeg avslutte med å si at regjeringens mål
er et inkluderende samfunn fritt for diskriminering og trakassering
av folk grunnet etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, kjønn,
seksuell orientering og kjønnsidentitet. Regjeringen ønsker at alle
har like muligheter. Alle sektormyndighetene har ansvar for å følge
opp den kunnskapen som nå er innhentet på egne ansvarsområder. BLD
vil i løpet av 2013 igangsette oppfølgingsarbeidet med «Handlingsplan for å fremme likestilling og
hindre etnisk diskriminering», herunder vurdere tiltak rettet
mot jødehat.