Brev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 1. november 2012

Svar på dokument 8:145 S (2011-2012) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen og Geir Jørgen Bekkevold om å iverksette en handlingsplan mot jødehat

Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen og Geir Jørgen Bekkevold om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge, dokument 8:145 S (2011–2012), datert 15. juni 2012, oversendt fra Kommunal- og forvaltningskomiteen 28. september 2012. Komiteen ber om departementets vurdering av forslaget som fremmes i dokumentet.

De konkrete forslagene som fremsettes, omhandler i hovedsak Kulturdepartementets (KUD), Kunnskapsdepartementets (KD) og Justis- og beredskapsdepartementets (JD)ansvarsområder. Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering på ulike diskrimineringsgrunnlag, herunder religion.

Jeg deler bekymringen over at jøder i Norge melder fra om at de opplever økt antisemittisme. Diskriminering og mobbing skjer i dagligdagse situasjoner, blant annet i skolehverdagen. Nylig fikk vi også et rystende eksempel på konkrete trusler mot norske jøder.

Trusler og hets mot grupper for deres tro, tanker eller etniske tilhørighet er fullstendig uakseptabelt. Jøder som gruppe skal selvsagt heller aldri holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger.

I svar på dok. 8:95 S (2010–2011) ble det opplyst at vi trengte mer kunnskap om den faktiske situasjonen vedrørende antisemittisme. Vårt kunnskapsnivå er nå hevet blant annet på bakgrunn av Det Mosaiske Trossamfunds undersøkelse «Fortsatt aktivt jødisk liv i Norge?» med delprosjektet «Slik er det å være jødisk barn og ungdom i Norge», og Holocaust-senterets undersøkelse «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» (HL-studien).HL-studien gir oss håndfaste tall og synspunkter å forholde oss til om dagens befolknings holdninger til jøder og andre minoriteter. HL-studien viser at det er behov for nye tiltak blant annet mot negative holdninger til jøder i Norge. Det viktige nå er at vi bruker disse kunnskapene i det videre arbeidet for å komme negative holdninger til livs, og at ulike departementer og evt. andre statlige myndigheter setter inn relevante tiltak for å motvirke fordommer mot minoriteter, herunder jøder.

I bakgrunnsinformasjonen til representantforslaget etterspørres tiltak for å bedre dialogen mellom unge jøder og muslimer. Her vil jeg vise til svar på dok. 8:95 hvor det ble fremhevet som viktig å bidra til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge. Åpenhet og samtale fremmer gjensidig forståelse og bidrar til respekt både for ulikheter og for de felles verdiene som samfunnet skal bygge på. I Norge har vi et godt klima for dialog på tvers av religioner og livssyn. Regjeringen ønsker å bidra til at det gode klimaet vedvarer. På denne bakgrunn gis det tilskudd til tre råd for tro og livssyn som bidrar aktivt til dialog og samarbeid: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge (IRN). Tilskuddet til STL inkluderer midler til lokale dialogtiltak. Både Det Mosaiske Trossamfund og IRN er medlemmer av STL. Kulturdepartementet disponerer i tillegg midler til lokale dialogprosjekter på tros- og livssynsområdet, og i 2011 mottok Det Mosaiske Trossamfund tilskudd fra Kulturdepartementet til dialogarbeid og arbeid for å motvirke antisemittisme i Norge. Tilskuddet ble benyttet til seminar for skoleledere i Osloskolen og til skolebesøk i synagogen.

Representantforslagene er delt opp i syv konkrete forslag, og forslagene besvares etter en tilsvarende inndeling:

Forslag 1

«Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres årlig på alle skoler.»

Holocaustmarkeringen den 27. januar er allerede integrert i mange skolers undervisning omkring antisemittisme og rasisme. Kunnskapsdepartementet (KD) vil ikke pålegge skolene dette som en obligatorisk ordning. Denne dagen sammenfaller også med markeringen av det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen og utdelingen av minneprisen i hans navn.

Forslag 2

«Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.»

Kunnskapsdepartementet (KD) fastsetter forskrifter til rammeplaner for blant annet lærerutdanningene. Høyere utdanningsinstitusjoner har etter universitets- og høgskoleloven frihet til selv å bestemme læreinnholdet i undervisningen innenfor fastsatte rammeplaner, og kan altså ikke gis pålegg eller instrukser ut over dette. De nye rammeplanene er på et overordnet nivå og mindre detaljerte enn tidligere.

I dagens rammeplan for grunnskolelærerutdanningene heter det blant annet at kandidatene etter endt utdanning skal kunne stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon. De skal også kunne bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid, ha kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Utdanningene skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Disse generelle formuleringene legger til rette for blant annet å vektlegge de temaene representantene nevner.

Universiteter og høgskoler har et samfunnsansvar, ansvar for å samarbeide med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. Det er fritt fram for organisasjoner og samfunnsaktører til å etterspørre og ta initiativ overfor institusjonene om for eksempel lærerutdanningene.

Forslag 3

«Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og fremme forslag om bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire».

Det er allerede utarbeidet mye digitalt undervisningsmateriale for skolen vedrørende jødisk religion, kultur og historie, samt stoff om antisemittisme og rasisme. KD ser imidlertid behovet for ytterligere styrking av kompetansen innenfor disse områdene i skolen, og vil se nærmere på hva som ytterligere kan være aktuelt å gjøre i oppfølgingen av Eidsvåg-rapporten «Det kan skje igjen» (rapport fra en arbeidsgruppe som kunnskapsministeren nedsatte for å se på antisemittisme og rasisme i skolen). KD vil imidlertid minne om at departementet ikke lenger har noen godkjenningsordning for lærebøker til bruk i skolen.

I Kunnskapsløftets kompetansemål og læreplaner er menneskerettigheter, rasisme og antisemittisme allerede godt forankret, men KD erkjenner at det kan være behov for å styrke lærernes kompetanse. Kunnskapsdepartementet er derfor i ferd med å utvikle et helhetlig opplegg for skolens arbeid mot antisemittisme og rasisme, blant annet på bakgrunn av anbefalinger i rapporten Det kan skje igjen. HL-senteret, Det europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS), har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utviklet et treårig opplæringstilbud for lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet, for å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Opplæringstilbudet heter «Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger i skolen (Dembra)», og vil starte opp i januar 2013. Hensikten er å styrke den demokratiske beredskapen og bidra til økt demokratisk og inkluderende samhandling i hele skolen. Gjennom dette prosjektet vil lærere og skoleledere blant annet kunne bli tryggere på å bistå i konfliktløsning mellom ulike elevgrupper. Prosjektet må ses som en del av Utdanningsdirektoratets helhetlige, femårige satsing med å skape et bedre læringsmiljø (Bedre læringsmiljø 2009–2014).

Forslag 4

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»

Kunnskapsdepartementet har igangsatt et målrettet arbeid mot antisemittisme og rasisme gjennom å utvikle et opplæringstilbud for lærere, skoleledere og elever på ungdomstrinnet, for å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Det vises til svar under forslag 3.

Videre informeres det om at Utdanningsdirektoratet står bak et omfattende arbeid rettet mot bedring av læringsmiljøet i skolen gjennom den femårige satsingen «Bedre læringsmiljø (2009–2014)». KD vil minne om Manifest mot mobbing (2011–2014) som ble undertegnet av Regjeringen, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager. Et sentralt tiltak er styrking av det lokale ansvaret gjennom lokale manifest mot mobbing, som gir de lokale skolene gode muligheter til å gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever.

Forslag 5

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som imøtekommer ønsket fra Det mosaiske Trossamfund om løpende støtte til sikkerhetsutgifter og kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge».

Justis- og beredskapsdepartementet mottok i januar 2011 søknad fra Det Mosaiske Trossamfund (DMT) om økonomisk støtte på til sammen 25,3 mill. kroner til omfattende sikringstiltak. Denne ble etter grundig vurdering, hvor også oppdatert trusselvurdering ble innhentet fra PST, avslått i et svarbrev i mars 2011. Justisdepartementet har i ettertid hatt kontakt med DMT, senest i møte mellom statssekretær Pål Lønseth og forstander Ervin Kohn 8. mai 2012. I møtet orienterte Kohn om sikkerhetssituasjonen ved DMT i Oslo og utryggheten i det jødiske samfunn bl.a. som følge av konkrete hendelser i Frankrike. Etter nye vurderinger i departementet ble det i forbindelse med RNB 2012 foreslått å tildele DMT et engangstilskudd på 7,2 mill. kroner til enkelte tiltak for sikring av dører og vinduer og oppgradering av utvendig overvåking og sikkerhetsgjerde. Når det gjelder behovet for kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene, vises det til objekteiers eget ansvar for å ivareta indre sikkerhet. Videre vises det til at Oslo politidistrikt har iverksatt ekstra polititiltak ved jevnlig patruljering i området flere ganger per døgn for å ivareta nødvendig sikkerhet.

Forslag 6

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig overvåkning av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer».

Det er en prioritert oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å forebygge og etterforske ekstremisme. Sentralt står innsamling av informasjon om personer og grupper som kan utgjøre en trussel, utarbeidelse av ulike analyser og trusselvurderinger, etterforskning og andre operative tiltak og rådgivning. PST utarbeider i samarbeid med politiet trusselvurderinger om ekstreme miljøer, og fremmer eventuelt forslag om tiltak i slike saker. Dette er et område som inngår i den daglige tjenesteutførelsen. PST og politiet forøvrig har anledning til å benytte ulike lovfestede og ulovfestede metoder i denne sammenheng.

Forslag 7

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet».

Justisdepartementet (JD) viser til at de siste årene har det strafferettslige vernet mot hatkriminalitet blitt skjerpet. Etter norsk rett gjelder det i utgangspunktet en rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Ytringsfriheten er nedfelt i blant annet Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. En revisjon av Grunnloven § 100 i 2004 åpnet for at diskriminerende og hatefulle ytringer kan straffes i større utstrekning enn før, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004) side 72–74 og side 185.

Ved lov 3. juni 2005 nr. 33, i kraft 1. januar 2006, fikk straffeloven 1902 § 135 a, som oppstiller straff for diskriminerende eller hatefulle ytringer, sitt nåværende innhold. Bestemmelsen ble gitt en større rekkevidde, skyldkravet ble endret slik at også grov uaktsomhet rammes, og den øvre strafferammen ble hevet til fengsel inntil 3 år. Hovedformålet med endringen av bestemmelsen var å gi utsatte grupper et bedre vern mot grove rasistiske og visse andre kvalifisert krenkende ytringer, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004), Innst. S. nr. 270 (2003–2004), Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) og Innst. O. nr. 69 (2004–2005). I forbindelse med arbeidet med tredje og siste delproposisjon om straffeloven 2005 ble utformingen av bestemmelsen mot hatefulle ytringer på ny gjennomgått. På bakgrunn av blant annet de nylige revisjonene av straffeloven 1902 § 135 a foreslo Justisdepartementet i Ot. prp. nr. 8 (2007–2008) ingen vesentlige realitetsendringer, se straffeloven 2005 § 185 som rammer hatefulle ytringer. I proposisjonen punkt 10.7.4 er det imidlertid understreket at slike lovbrudd, på samme måte som annen hatkriminalitet, gjennomgående bør straffes noe strengere enn i dag. Justisdepartementet presiserte at departementet vil følge med i utviklingen i rettspraksis, og i lys av denne vurdere om det bør foreslås ytterligere endringer.

Det er også understreket i forarbeidene til straffeloven 2005 § 186, som viderefører straffeloven 1902 § 349 a om diskriminering, at slike lovbrudd gjennomgående bør straffes noe strengere enn i dag. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 4.2 understreket komiteens flertall at «Volden mot utsatte grupper skaper frykt og begrensninger i livsutfoldelsen hos dem som er rammet og hos andre med samme bakgrunn. Slike straffbare handlinger må det reageres strengt mot.»

I straffeloven 2005 er det også tydeliggjort at det ved straffutmåling har betydning at et lovbrudd er motivert av andres religion eller livssyn mv. I straffeloven 2005 § 77 bokstav i) går det uttrykkelig fram at det ved straffeutmålingen skal tas i betraktning i skjerpende retning om et lovbrudd har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper som har et særlig behov for vern. En slik motivasjon kan virke straffskjerpende på alle typer lovbrudd, for eksempel økonomisk kriminalitet som begås med sikte på å støtte rasistiske aktiviteter. Også i merknaden til denne bestemmelsen går det fram at straffbare handlinger som er motivert av slike hensyn, bør straffes strengere enn i dag.

Som nevnt har det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer blitt skjerpet de siste årene. Regjeringen vil følge nøye med på om utviklingen i rettspraksis tilsier at det bør foreslås endringer i det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, dersom det likevel skulle vise seg at terskelen for straff ikke er senket i tråd med det som er lagt til grunn i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) punkt 10.7.4. I Innst. O. nr. 29 (2007–2008) punkt 10.2 viste komiteen til revisjonen av Grunnloven § 100 som åpner for at rasistiske ytringer kan straffes i større utstrekning enn før, jf. St.meld. nr. 26 (2003–2004), og uttalte at «Ytterligere realitetsendringer knyttet til dette må derfor vurderes først dersom det viser seg at denne endringen ikke gir det ønskede utslag i rettspraksis». Samme sted understreket komiteens flertall at de nye straffebestemmelsene klart skal signalisere at samfunnet ikke tolererer vold og diskriminering på bakgrunn av fordommer og hat.

Spørsmålet om egen handlingsplan mot jødehat

I svar til dok. 8:95 S (2010–2011) ble det opplyst at forslaget om en egen handlingsplan må vurderes i sammenheng med den kunnskap vi innhenter om forekomsten av antisemittisme i dag, hvem det er som diskriminerer jøder, og om diskriminering av jøder er av en annen karakter enn annen type diskriminering. Videre må spørsmålet ses i sammenheng med eksisterende «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering». Etnisk diskriminering brukes i denne planen som et samlebegrep for den diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter opplever på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Planen er således basis for å styrke arbeidet mot antisemittisme.

Det kan i denne forbindelse informeres om at «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering» er forlenget, og utløper i 2013. I forlengelse av handlingsplanen vil det bli vurdert om det skal gjennomføres en sluttevaluering av arbeidet. Erfaringene med handlingsplanen vil uansett være grunnlag for en oppsummering i 2013 og videre tiltak på feltet vil bli vurdert.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som diskriminerer jøder, vil jeg bemerke at HL-studien omfatter majoritetsbefolkningens holdninger, og at kun 0,1 % av respondentene i undersøkelsen har opplyst å ha islam som religion. Videre kan jeg informere at det i en undersøkelse som ble fremlagt av Oslo kommune i juni 2011 kom frem at etnisk norske ungdommer har negative holdninger til jøder. Således må vi gå ut i fra at antisemittistiske holdninger finnes innen alle grupper, også hos etnisk norske.

HL-studien viser videre at de som har sterkest antisemittistiske holdninger, også er mest avvisende mot andre grupper. 76 prosent av de som viser sosial distanse til jøder, avviser også muslimer. Jeg mener den nyinnhentede kunnskapen viser at antisemittisme og andre former for diskriminering på grunn av etnisitet eller religion ofte opptrer samtidig. Likevel skal vi være klar over at jødenes situasjon er spesiell, i lys av Holocaust og den historien de har både i Norge og internasjonalt. Derfor mener jeg at antisemittisme bør være et sentralt tema i regjeringens videre arbeid mot diskriminering. Men det bør også vurderes om andre tema, for eksempel islamofobi, eller tiltak rettet direkte mot minoritetsgruppenes holdninger, herunder holdninger til kjønn, religion, seksuell orientering osv. også bør omfattes.

Det kan også tenkes andre virkemidler for samordning enn via en ny handlingsplan. Som vist ovenfor er flere av representantforslagene allerede i gang, uavhengig av om grunnlaget for arbeidet er å finne i en handlingsplan eller ei. Jeg kan legge til at flere statsråder engasjerer seg aktivt i kampen mot antisemittisme. For eksempel har statsråd Aasrud, som statsråd for nasjonale minoriteter, ved flere anledninger vist et tydelig engasjement i offentligheten mot antisemittisme i Norge. I juni 2012 besøkte hun blant annet Det Mosaiske Trossamfund (DMT), sammen med statssekretær Ahmad Ghanizadeh i BLD.

I 2013 vet vi mer om erfaringene med «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering». En oppsummering og eventuell sluttevaluering av handlingsplanarbeidet vil gi bedre grunnlag for vurderingen av hvordan det videre arbeidet skal systematiseres, samt være et godt egnet tidspunkt for å vurdere målrettede tiltak mot antisemittisme.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at vi nå vet at det foreligger behov for nye tiltak mot jødehat. Dette må tas alvorlig, og det bør iverksettes tiltak for å motvirke og forebygge jødehat. Allerede iverksatte tiltak som fungerer godt, bør videreføres.

Jeg mener flere av de fremsatte representantforslagene allerede er i gang. Holocaustmarkeringen er integrert i mange skolers undervisning, undervisningsmateriell er bedret, «Manifest mot mobbing» undertegnet, arbeid mot antisemittisme godt forankret i kunnskapsløftets kompetansemål, Det Mosaiske Trossamfund er tildelt sikkerhetstilskudd, å forebygge og etterforske ekstremisme er en prioritert oppgave for PST, det strafferettslige vernet mot hatkriminalitet er skjerpet, og utviklingen i rettspraksis følges.

HL-studien har selv fremsatt forslag på tiltak som vil bli vurdert. På nåværende tidspunkt er jeg positiv til HL-senterets forslag om å gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jøder hvert 5. år for å etablere et sammenlikningsgrunnlag og synliggjøre utviklingstrekk. Jeg er imidlertid skeptisk til HL-studiens forslag om å foreta «utdypende studier av holdninger i utvalgte grupper i samfunnet, for eksempel holdninger til jøder blant den muslimske befolkningen». Her har også Likestillings og diskrimineringsombudet uttrykt skepsis og meddelt at det vil være komplisert å finne et representativt utvalg blant «den muslimske befolkningen».

Endelig vil jeg avslutte med å si at regjeringens mål er et inkluderende samfunn fritt for diskriminering og trakassering av folk grunnet etnisitet, religion, nedsatt funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Regjeringen ønsker at alle har like muligheter. Alle sektormyndighetene har ansvar for å følge opp den kunnskapen som nå er innhentet på egne ansvarsområder. BLD vil i løpet av 2013 igangsette oppfølgingsarbeidet med «Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering», herunder vurdere tiltak rettet mot jødehat.