Sammendrag

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann.

Norge har iht. EØS-avtalen påtatt seg å implementere direktiv 2011/15/EU om endring av direktiv 2002/59/EF om opprettelse av et trafikkovervåknings- og informasjonssystem for skipsfarten. Direktiv 2011/15/EU ble innlemmet i EØS-avtalen på møte i EØS-komiteen 30. mars 2012 (beslutning nr. 60/2012).

Formålet med direktiv 2002/59/EF er å etablere et overvåknings- og informasjonssystem for sjøtrans-porten for å forbedre sikkerheten til sjøs og redusere risikoen for skade ved forurensning fra skip.

For å kunne implementere direktivet må havne- og farvannsloven § 38 endres.

I tillegg foreslås i proposisjonen tre tekniske endringer i samme lov. Departementet viser til at de tekniske endringene som foreslås i § 19, § 24 og § 40, bør gjennomføres for å sikre at språket i loven i størst mulig grad blir presist og korrekt. Det foreslås bl.a. i lovutkastet at loven gis en offisiell korttittel: havne- og farvannsloven.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.

Noe om bakgrunnen for lovforslaget (§ 38)

I direktiv 2002/59/EF om opprettelse av et trafikkovervåknings- og informasjonssystem for skipsfarten artikkel 27 er Kommisjonen blant annet gitt myndighet til å oppdatere henvisninger fattet av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO. Kommisjonen er også gitt myndighet til å endre direktivets vedlegg. Forutsetningen er at endringene ikke utvider direktivets virkeområde. Kommisjonen har iht. denne bestemmelsen fastsatt direktiv 2011/15/EU.

Direktiv 2011/15/EU endrer blant annet kravene til hvilke fartøy som skal ha automatiske identifikasjonssystemer (AIS) og systemer for registrering av reisedata (VDR). Nærings- og handelsdepartementet vil foreta de nødvendige forskriftsendringene som følger av direktiv 2011/15/EU.

Innenfor virkeområdet til havne- og farvannsloven er det foretatt en endring i vedlegg IV til direktiv 2002/59/EF om tiltak en kyststat kan iverksette for å avverge skader ved skipshavari eller fare for havari. Endringen innebærer en utvidelse av hvem som kan pålegges å iverksette tiltak.

Under innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen den 30. mars 2012 ble det tatt konstitusjonelt forbehold fra EFTA-siden. Det følger av EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 at i tilfeller der det er tatt konstitusjonelt forbehold blir beslutningen først bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd. Utenriksdepartementet legger parallelt frem en stortingsproposisjon om innhenting av Stortingets samtykke, jf. Prop. 116 S (2011–2012).

Lovforslaget ble sendt på høring 17. februar 2012 med høringsfrist 27. mars 2012.

Etter gjeldende rett er adgangen til å iverksette tiltak overfor fartøy i fare regulert i havne- og farvannsloven § 38. Det fremgår her at de som kan pålegges å iverksette tiltak er «eieren, rederen eller føreren av fartøy som har grunnstøtt eller sunket, eller som av andre grunner har havarert eller er i fare for å havarere, eller som på annen måte truer sikkerheten i farvannet». Slepebåt- og hjelpemannskap er ikke nevnt i lovteksten og faller heller ikke inn under en naturlig tolkning av ordlyden.

For å få tilstrekkelig hjemmel til at tiltakene i bokstavene a og d skal kunne gjøres gjeldende overfor slepe- og hjelpemannskap utenfor tilfellene som faller inn under forurensningslovens virkeområde, må havne- og farvannsloven § 38 endres, slik at også slepebåt- og hjelpemannskap omfattes, jf. forslaget i lovteksten (§ 38).

Direktivet vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Siri Hov Eggen, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud og fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Åshild Karoline Haugland, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, har merket at denne lovendringa i havne- og farvannsloven er nødvendig for at EUs direktiv 2011/15/EU skal kunne implementeres. Dette direktivet endrer blant annet kravene til hvilke fartøyer som skal ha automatiske identifikasjonssystemer (AIS) og systemer for registrering av reisedata (VDR).

Komiteen har spesielt merket seg at i dagens lovtekst er slepebåt- og hjelpemannskap ikke nevnt og faller heller ikke inn under en naturlig tolkning av ordlyden. Departementets forslag går derfor ut på at det inntas et nytt annet ledd der departementet gis adgang til å gi pålegg til slepe- og hjelpefartøyer tilsvarende det som kan gis tilfartøyet selv.

Komiteen har også merket seg at gjennom denne lovendringen blir myndighetenes mulighet til å gripe inn ved en ulykke klarere.

Komiteen har videre merket seg at lovforslaget har vært ute på en bred høring. Forsvaret og Fiskeridirektoratet har uttrykt at de er positive til de foreslåtte endringene. Norsk Havneforening har derimot gitt uttrykk for at assisterende fartøy kan bli påført utgifter som ikke er tatt inn i avtalen mellom det utsatte fartøyet og de assisterende fartøyene, og at det derfor vil være rimelig at staten dekker disse utgiftene. Departementet har sagt seg enig i at der pålegg ikke etterkommes, må departementet selv gripe inn med tiltak.

Komiteen har merket seg at direktivet ikke vil medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter og stiller seg bak forslaget til lovvedtak i Prop. 115 L (2011–2012).

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringer i havne- og farvannsloven

I

I lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven)

§ 19 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse etter § 29.

§ 24 skal lyde:

§ 24 Sikkerhetsavgift

Departementet kan i forskrift bestemme at det for fartøy eller bestemte grupper av fartøy skal betales avgift til staten for bruk av farled med trafikkovervåkning mv. (sikkerhetsavgift), herunder om rabattordninger for slike avgifter.

Bestemmelsene i § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende for sikkerhetsavgift etter første ledd.

§ 38 skal lyde:

§ 38 Tiltak overfor fartøy i fare

Departementet kan pålegge eieren, rederen eller føreren av fartøy som har grunnstøtt eller sunket, eller som av andre grunner har havarert eller er i fare for å havarere, eller som på annen måte truer sikkerheten i farvannet, å iverksette tiltak for å avverge nødssituasjonen og sikre fartøyet når departementet finner at tiltaket er påkrevd for å

a) hindre tap av liv eller skade på person, miljø eller eiendom,

b) sørge for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet.

Pålegget kan bl.a. gå ut på at fartøyet skal endre kurs, endre fart, ankre opp, nødlosse, ta slep om bord eller skaffe nødvendig assistanse fra bergningsselskap.

Dersom et fartøy slepes på bakgrunn av en slepe- eller bergingsavtale, kan departementet gi pålegg som nevnt i første ledd til de assisterende fartøyene.

Dersom et pålegg etter første eller andre ledd ikke etterkommes, eller utferdigelse av slikt pålegg kan medføre at nødvendige tiltak forsinkes, kan departementet sørge for å iverksette de nødvendige tiltakene. Om nødvendig kan departementet be om bistand fra politiet.

Pliktene til å utføre tiltak etter første ledd og departementets rett til å iverksette tiltak etter tredje ledd gjelder også i tilfelle der tiltaket kan medføre skade på fartøyet eller gjenstander om bord eller volde tap for eieren, rederen eller lasteeiere. Skipsføreren og mannskapet kan pålegges å medvirke til gjennomføring av tiltak etter paragrafen her.

Utgifter, skade og tap som oppstår ved tiltak som iverksettes etter tredje ledd, kan kreves dekket av fartøyets eier eller reder.

Ved fare for akutt forurensning gjelder forurensningslovens bestemmelser.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her.

§ 40 annet ledd bokstav d skal lyde:

d) bruk av havner, og bruk av sjøområder i tilknytning til havner, for bestemte grupper av fartøy,

II

Denne loven trer i kraft straks.