Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Meld. St. 1 (2010–2011) Nasjonalbudsjettet 2011 og Prop.
1 S (2011–2012) Statsbudsjettet som ble lagt frem 6. oktober 2011.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
til bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under den ramme og
de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 12. oktober
2011, jf. Innst. 1 S. (2011–2012).
Rammeområde 14 omfatter bevilgninger til Det kongelige
hus, til Stortinget og Stortingets eksterne organer: Forsvarets
ombudsmannsnemnd, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
og Riksrevisjonen.
Regjeringens budsjettforslag for rammeområde 14;
summen av regjeringens forslag til utgifter fratrukket inntekter
er på kr 1 835 540 000.
Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget
under rammeområdet 14 slik det fremgår av Prop. 1 S (2011–2012),
fordelt på kapitler og poster:
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 14
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Det kongelige hus |
1 | | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | 165 919 000 |
| 1 | Apanasje | 9 674 000 |
| 50 | Det kongelige hoff | 150 635 000 |
| 51 | Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff | 5 610 000 |
2 | | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | 24 721 000 |
| 1 | Apanasje | 8 051 000 |
| 50 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. . | 16 670 000 |
|
Stortinget og underliggende institusjoner |
41 | | Stortinget | 1 116 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 741 800 000 |
| 32 | Kjøp av leiligheter, kan overføres | 90 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 122 000 000 |
| 70 | Tilskudd til partigruppene | 149 200 000 |
| 72 | Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek | 1 400 000 |
| 73 | Kontingenter, internasjonale delegasjoner | 12 500 000 |
42 | | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | 6 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 300 000 |
43 | | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | 52 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 200 000 |
44 | | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og
sikkerhetstjeneste | 9 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 9 200 000 |
51 | | Riksrevisjonen | 471 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 471 800 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 14 | 1 847 040 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3041 | | Stortinget | 9 400 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 6 900 000 |
| 3 | Leieinntekter | 2 500 000 |
3051 | | Riksrevisjonen | 2 100 000 |
| 1 | Refusjon innland | 1 600 000 |
| 2 | Refusjon utland | 500 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 14 | 11 500 000 |
| | Netto rammeområde 14 | 1 835 540 000 |
Ved vedtak i Stortinget 24. november 2011 er nettosum
for rammeområde 14 fastsatt til kr 1 805 540 000, jf. Innst. 2 S
(2011–2012).
Dette er en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til
regjeringens budsjettforslag. De fremsatte bevilgningsforslag i
denne innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 21.
Tabellen under viser partienes forslag under rammeområde
14, slik de ble lagt til grunn for rammeforslagene i Innst. 2 S
(2011–2012) fra finanskomiteen:
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
Utgifter rammeområde 14 (i hele
tusen kroner) |
1 | | H.M. Kongen og
H.M. Dronningen | | | | | | |
| 1 | Apanasje | 9 674 | 9 674 (0) | 9 674 (0) | 9 674 (0) | 9 674 (0) | 9 674 (0) |
| 50 | Det kongelige hoff | 150 635 | 150 635 (0) | 150 635 (0) | 150 635 (0) | 150 635 (0) | 150 635 (0) |
| 51 | Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff | 5 610 | 5 610 (0) | 5 610 (0) | 5 610 (0) | 5 610 (0) | 5 610 (0) |
2 | | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | | | | | | |
| 1 | Apanasje | 8 051 | 8 051 (0) | 8 051 (0) | 8 051 (0) | 8 051 (0) | 8 051 (0) |
| 50 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. | 16 670 | 16 670 (0) | 16 670 (0) | 16 670 (0) | 16 670 (0) | 16 670 (0) |
41 | | Stortinget | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 741 800 | 736 800 (-5 000) | 741 800 (0) | 726 800 (-15 000) | 741 800 (0) | 741 800 (0) |
| 32 | Kjøp av leiligheter | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 45 000 (-45 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 122 000 | 97 000 (-25 000) | 122 000 (0) | 107 000 (-15 000) | 122 000 (0) | 122 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til partigruppene | 149 200 | 149 200 (0) | 119 200 (-30 000) | 149 200 (0) | 149 200 (0) | 149 200 (0) |
| 72 | Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
| 73 | Kontingenter, internasjonale delegasjoner | 12 500 | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) |
42 | | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 300 | 6 300 (0) | 6 300 (0) | 6 300 (0) | 6 300 (0) | 6 300 (0) |
43 | | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 52 200 | 52 200 (0) | 55 200 (+3 000) | 52 200 (0) | 52 200 (0) | 52 200 (0) |
44 | | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 200 | 9 200 (0) | 9 200 (0) | 9 200 (0) | 9 200 (0) | 9 200 (0) |
51 | | Riksrevisjonen | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 471 800 | 471 800 (0) | 471 800 (0) | 456 800 (-15 000) | 471 800 (0) | 471 800 (0) |
| | Sum utgifter ramme-område 14 | 1 847 040 | 1 817 040 (-30 000) | 1 820 040 (-27 000) | 1 802 040 (-45 000) | 1 847 040 (0) | 1 802 040 (-45 000) |
Inntekter rammeområde 14 (i hele
tusen kroner) |
3041 | | Stortinget | | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 6 900 | 6 900 (0) | 6 900 (0) | 6 900 (0) | 6 900 (0) | 6 900 (0) |
| 3 | Leieinntekter | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
3051 | | Riksrevisjonen | | | | | | |
| 1 | Refusjon innland | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 2 | Refusjon utland | 500 | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) | 500 (0) |
| | Sum inntekter ramme-område 14 | 11 500 | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
| | Sum netto rammeområde 14 | 1 835 540 | 1 805 540 (-30 000) | 1 808 540 (-27 000) | 1 790 540 (-45 000) | 1 835 540 (0) | 1 790 540 (-45 000) |
Komiteen viser til
at Stortinget i møte 24. november 2011 har vedtatt at nettosum for rammeområde
14 skal være 1 805 540 000 kroner. Dette er en reduksjon på 30 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag
Komiteen viser videre til Innst.
2 S (2011–2012) der finanskomiteens flertall; medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, skriver følgende om
inndekning:
«For å skape rom for økte bevilgninger på andre områder
foreslår flertallet å redusere bevilgningen til stortingets driftsinvesteringer
med 30 mill. kroner.»
Komiteen tar dette til etterretning,
og viser til nærmere omtale og forslag under kap. 41 Stortinget
i denne innstillingen.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene
under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen
og H.K.H. Kronprinsessen, blir det også foreslått midler til kongelige
formål under Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet
og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (eiendommer
til kongelige formål).
Bevilgningen benyttes til personlige utgifter
for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert utgifter knyttet til
diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private
eiendommer.
Bevilgningen benyttes til kongehusets utgifter
til offisielle oppgaver, drift av organisasjonen, infrastruktur
og mindre vedlikeholdsprosjekter. Bevilgningen skal også dekke utgifter
til løpende indre vedlikehold og utvikling av de statlige kongelige
eiendommer, Det kgl. slott og Bygdøy kongsgård (hovedhuset m/sidebygning og
park, og Oscarshall).
Kongsseteren ble gitt som folkegave til H.M. Kongen
i 1906. I 2011 ble det bevilget 3,2 mill. kroner til å gjennomføre
diverse verdibevarende vedlikeholdstiltak på Kongsseteren. Den totale kostnaden
for vedlikeholdstiltakene er beregnet til 8,8 mill. kroner. For
2012 foreslås det bevilget 5,61 mill. kroner til for å fullføre
prosjektet.
Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige
utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlikehold av privateide
eiendommer.
Bevilgningen skal dekke utgifter til kronprinsparets
stab på Det kgl. slott og betjeningen på Skaugum, og utgifter knyttet
til kronprinsparets offisielle oppaver.
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Det kongelige hus for 2012. Komiteen har
ikke ytterligere merknader og slutter seg til forslaget.
Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte-
og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene
kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at
Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine
funksjoner.
Stortinget har i 2010 holdt 100 møter. Det ble
behandlet 313 innstillinger fra presidentskap og komiteer i plenum.
Videre ble det innlevert 1 815 spørsmål til skriftlig besvarelse
i tillegg til spørsmålene i muntlig spørretime. 98 interpellasjoner
ble behandlet. Det ble gitt 9 redegjørelser for Stortinget.
Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten
i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale
parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes
godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift
og vedlikehold av Stortinget.
Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets
internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra
Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke
parlamentenes rolle i nye demokratier.
Det er en viktig målsetting for Stortinget å
sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative
virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for
gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde
og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer
og installasjoner på Stortinget.
Stortingets budsjettforslag, eksklusive tilskudd til
partigruppene, viser en total vekst på 152,2 mill. kroner (15,7
pst.) fra 2011 til 2012. I forslag til kostnader for 2012 inngår
delbetalinger for kjøp av 38 pendlerboliger med 90 mill. kroner
og større bygningsmessige arbeider utover normalt vedlikehold 36,4
mill. kroner samt fullføring av ekstraordinære informasjons- og
kommunikasjonsutviklingsprosjekter som er beregnet til 15 mill.
kroner. I løpet av 2013 og 2014 vil 42 pendlerboliger bli solgt
slik at netto budsjettbelastning er beregnet til ca. 16 mill. kroner.
Salget skjer i senere budsjetterminer. Ser man bort fra kjøp av
pendlerboliger og ekstraordinært bygningsmessig vedlikehold, er
den nominelle veksten på 2,7 pst.
Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven
i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.
Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter
og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester.
Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale
parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets
publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold
og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne
posten.
Her føres kjøp av pendlerboliger. Stortinget
har tidligere besluttet å bytte ut en del av tjenesteboligene, jf.
Innst. 308 S (2010–2011).
Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og
videreutbygging av Stortingets IKT-systemer, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider,
større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse.
Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater.
Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på
Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe
samt et tillegg per stortingsrepresentant.
Her føres tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek.
Her føres kontingentene til Nordisk Råd, OSSE og
IPU.
Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter
og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.
Komiteen viser til
at det er vedtatt å redusere rammeområde 14 med 30 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag (som igjen bygger på Presidentskapets
forslag). Komiteen foreslår at dette kuttet tas på
kap. 41 Stortinget, og at det fordeles med 5 mill. kroner på post
1 Driftsutgifter og 25 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo å redusere
tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader
i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere
rammeområde 14 med 45 mill. kroner. Dette medlem viser
til Høyres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti sluttet seg til
regjeringens forslag til bevilgning på rammeområde 14, jf. Innst.
2 S (2011–2012).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere
rammeområde 14 med 45 mill. kroner og at dette kuttet tas på kap.
41, post 32 Kjøp av leiligheter. Dette medlem viser
til Venstres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.
Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige
rettigheter for Forsvarets personell og ved sitt arbeid søke å medvirke
til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen
for Forsvaret, er årslønnet og leder Ombudsmannens administrasjon.
Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle
typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig
eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall
henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser
løses ved dialog og på lavest mulig nivå. Antall henvendelser fra
vernepliktige, ansatte og veteraner til Ombudsmannen innenfor det
som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har de siste årene vist
sterkt økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene.
Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på
førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.
Saker av prinsipiell karakter, eller som har
særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av
Ombudsmannen.
Stortinget, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan
forelegge saker for nemnda til uttalelse.
Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene
i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner
(befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer
av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende
sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.
Ombudsmannsnemnda sender årlig melding om sin
virksomhet til Stortinget (Dokument 5). Gjenpart av meldingen sendes
Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig,
sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.
Ved inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra
til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene
i Forsvaret.
Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender
innberetning til Stortinget hvert fjerde år.
Komiteen har merket
seg at antallet henvendelser til Ombudsmannsnemnda som kan rubriseres
som «rådgivende funksjon» er sterkt økende. Det samme er tilfellet
når det gjelder innspill fra fagforeningene i Forsvaret.
Komiteen har videre merket seg
at kvinner som avtjener førstegangstjeneste i økende grad tar kontakt
med ombudsmannen. Med utgangspunkt i politisk enighet om å øke kvinneandelen i
Forsvaret og Norges oppfølging av S-resolusjon 1325, vil komiteen be
Ombudsmannsnemnda gi en bredere redegjørelse for henvendelsene fra
kvinnene i førstegangstjeneste i neste årsrapport fra nemnda.
Komiteen har ikke ytterligere
merknader, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettforslaget.
Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen
føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir
gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal
også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene.
Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og
behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper.
Ombudsmannen tar også opp saker på eget initiativ, i hovedsak basert
på kjennskap til forhold i forvaltningen det kan være grunn til
å ta opp særskilt. Han foretar besøk til offentlige etater, hos
fylkesmenn, kommuner, i fengsler og andre lukkede institusjoner. Der
det er behov for det, blir besøkene fulgt opp for å få bedret forholdene.
For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til
domstolskontrollen med forvaltningen. Gjennom sine meldinger til
Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan Grunnloven,
lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.
Antall klagesaker har vært jevnt økende de senere
år. Det kom inn i alt 2 959 klager i 2010, en økning på 9,8 pst.
i forhold til året før. Om lag 50 pst. av henvendelsene ble realitetsbehandlet
og 50 pst. av sakene ble avvist, mot hhv. 53 pst. og 47 pst. året
før.
I 2012 ønsker ombudsmannen å ta opp flere saker
av eget tiltak. Det tas også sikte på flere besøk i forvaltningen.
Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den
type institusjoner ombudsmannen mottar klager på.
Ombudsmannen vil i 2012 videreutvikle den interne
mål- og resultatstyringen. Viktige mål for virksomheten vil være
å sikre prioritering av de viktigste sakene, effektiv saksbehandling,
god juridisk kvalitet og tillit i samfunnet, gode og effektive interne
rutiner og støtteaktiviteter, samt videreutvikling av ombudsmannskontoret
som en god arbeidsplass.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivil-ombudsmannens
kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen hos Sivilombudsmannen
forventes å følge lønnsutviklingen i staten.
Under dette kapitlet føres refusjon av foreldrepenger.
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen
(Sivilombudsmannen) for 2012. Komiteen støtter forslaget,
og forutsetter at rammevilkårene som stilles til disposisjon for
Sivilombudsmannen er tilstrekkelige til å følge opp de føringer
som følger av Stortingets behandling av årsmeldingen for 2010, jf.
Innst. 391 S (2010–2011).
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen tidligere
har uttrykt bekymring for en utstrakt bruk av varetekt i Norge,
med et urovekkende høyt antall overskridelser av todøgnsfristen
for å overføre arrestanter til fengsel, noe en enstemmig komité
påpekte i Innst. 391 S (2010–2011). Komiteen ba da
ansvarlig departement følge dette særlige spørsmålet aktivt opp. Komiteen ber
Sivilombudsmannen på en fyllestgjørende måte beskrive utviklingen
på dette området i sin årsmelding for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2011–2012) foreslo å øke
Sivilombudsmannens budsjett med 3 mill. kroner i tråd med Sivil-ombudsmannens
opprinnelige budsjettforslag for 2012 som ble sendt til Stortingets
presidentskap. Som følge av økt saksmengde hos Sivilombudsmannen
er det behov for å styrke saksbehandlingskapasiteten.
EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære
forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre
inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak
som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet
er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene
respekterer menneskerettighetene.
Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har
i 2010 gjennomført 28 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger.
Det er avholdt 22 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført
11 inspeksjoner av ytre ledd. Det har i 2010 innkommet 21 klagesaker
til utvalget, og utvalget har tatt opp 23 saker av eget tiltak.
Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i
utvalgets årsmelding for 2010 (Dokument 7 (2010–2011)).
Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll
med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling
av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak.
Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som fremkommer
gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene
Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.
Utvalget vil i 2012 gjennomføre flere prosjektrettede
undersøkelser, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten.
Styrkede ressurser i sekretariatet muliggjør dette. Utvalget vil
fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer
både internasjonalt og i Norge.
Komiteen viser til
at EOS-utvalget over tid har fått økte bevilgninger for å styrke
staben, noe som gjør at utvalget for 2012 kan gjennomføre flere
prosjektrettede undersøkelser som et supplement til den løpende
inspeksjonsvirksomheten. EOS-utvalgets budsjett for 2012 er i tråd
med utvalgets eget budsjettforslag som ble oversendt Stortingets
presidentskap 23. mars 2011.
Komiteen er kjent med at utvalget
har fått en ekstrabevilging for å dekke merkostnadene forbundet
med undersøkelsen av Treholt-saken jf. særskilt melding fra EOS-utvalget
om POTs metodebruk i Treholt-saken (Dokument 7:2 S (2010–2011)). Komiteen har
tidligere gitt uttrykk for viktigheten av at EOS-utvalget gjennomfører
utvidede undersøkelser i saker som har stor allmenn interesse eller
i saker som utvalget selv mener er viktige å undersøke. Komiteen mener
at det både er viktig og rimelig at eventuelle ekstrakostnader forbundet
med slike undersøkelser dekkes av Stortinget ved forespørsel.
Komiteen har ingen ytterligere
merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og
veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt
og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig
måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf.
riksrevisjonsloven § 1.
Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg
revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget
kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.
Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.
Rapporteringen for 2010 viser at revisjonen
i hovedsak er gjennomført i tråd med planen. Uforutsette forhold
medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer
av ressurser. Omprioriteringer er basert på vurdering av vesentlighet
og risiko for feil og mangler.
I 2010 ble 67 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige
aktiviteter (66 pst. i 2009), 4 pst. på internasjonale aktiviteter
(5 pst. i 2009), 5 pst. på kompetanseutvikling (tilsvarende i 2009)
og 24 pst. på administrasjon og andre støttefunksjoner, som IKT,
arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (tilsvarende
i 2009).
Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet
innrapportert 10 087 471 kroner som bistandsmidler (DAC-midler)
til OECD via NORAD i 2010. I 2009 var dette tallet 9 963 000 kroner.
Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan
som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske
hovedmål for perioden:
Riksrevisjonen har
allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget
og forvaltningen.
Revisjonen gjennomføres på en enhetlig
måte og holder høy faglig kvalitet.
Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre
arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor
utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.
Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som
tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.
I 2012 skal det nye revisjonsstøtteverktøyet,
nye internasjonale standarder og elektronisk saksbehandling implementeres
i Riksrevisjonen. Det nye revi-sjonsverktøyet skal gi økt kvalitet
på gjennomføring av revisjonen ved å legge til rette for bedre samhandling
og informasjonsdeling i hele organisasjonen. Verktøyet må være fleksibelt
med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken. Dette er nødvendig
for å sikre at revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og fortsatt
holder høy faglig kvalitet.
Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands
riksrevisjoner vil i 2012 videreføres og videreutvikles. Riksrevisjonen
vil også samarbeide tett med IDI (INTOSAI Development Initiative),
spesielt når det gjelder å bygge kapasitet i regionale INTOSAI-organisasjoner.
Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og
det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting
å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen
har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse
til å bli en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er sekretariat
for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen
av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009–2010).
Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område
å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom
å lede EUROSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon. Revisjon av internasjonale
organisasjoner der Norge er medlem, er også en prio-ritert og voksende
oppgave for Riksrevisjonen i denne strategiske perioden.
Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til
Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen
forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig. Økningene
i utgifter til varer og tjenester dreier seg i hovedsak om nytt
revisjonsstøttesystem og Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med
andre lands riksrevisjoner.
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og internasjonale revisjonsoppdrag.
Det kan også bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2012.
Komiteen viser til
forslaget til budsjett for Riksrevisjonen for 2012 og slutter seg
til forslaget.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen,
og til Høyres forslag om kutt på 15 mill. kroner i Riksrevisjonens
budsjett.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
1 | | H.M. Kongen og H.M. Dronningen | | | | |
| 1 | Apanasje | | 9 674 000 | | |
| 50 | Det kongelige hoff | | 150 635 000 | | |
| 51 | Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff | | 5 610 000 | | |
| | | | | | | |
2 | | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen | | | | |
| 1 | Apanasje | | 8 051 000 | | |
| 50 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. | | 16 670 000 | | |
| | | | | | | |
41 | | Stortinget | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 736 800 000 | | |
| 32 | Kjøp av leiligheter, kan overføres | | 90 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 97 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til partigruppene | | 149 200 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek | | 1 400 000 | | |
| 73 | Kontingenter, internasjonale delegasjoner | | 12 500 000 | | |
| | | | | | | |
42 | | Ombudsmannsnemnda for Forsvaret | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 300 000 | | |
| | | | | | | |
43 | | Stortingets ombudsmann for forvaltningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 52 200 000 | | |
| | | | | | | |
44 | | Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 9 200 000 | | |
| | | | | | | |
51 | | Riksrevisjonen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 471 800 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 1 817 040 000 |
| | | | | | |
Inntekter |
3041 | | Stortinget | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 6 900 000 | | |
| 3 | Leieinntekter | | 2 500 000 | | |
| | | | | | | |
3051 | | Riksrevisjonen | | | | |
| 1 | Refusjon innland | | 1 600 000 | | |
| 2 | Refusjon utland | | 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 500 000 |
| | | | | | | |
II
Fullmakt til å inngå avtaler om investerings-prosjekter
Stortinget samtykker i at det i 2012 kan igangsettes
oppgraderings- og oppussingsarbeider som omtalt i Prop. 1 S (2011–2012)
under kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. november 2011
|
Anders Anundsen |
|
|
leder og ordf. for kap. 44 og 3044 |
|
Martin Kolberg |
Hallgeir H. Langeland |
Per Olaf Lundteigen |
ordf. for kap 1, 2, 51 og 3051 |
ordf. for kap. 43 og 3043 |
ordf. for kap. 41 og 3041 |
|
Marit Nybakk |
|
|
ordf. for kap. 42 |
|