Med virkning fra 29. april 2010 ble sikkerhetstjeneste
i Forsvaret regulert i ny instruks. Fra 1. august 2010 endret Forsvarets
sikkerhetstjeneste (FOST) navn tilbake til Forsvarets sikkerhetsavdeling
(FSA), som avdelingen het frem til 31. desember 2008. Forsvarsministeren
har orientert utvalget om at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet
og personvern er vektlagt i instruksen.
Utvalget har i 2010 gjennomført tre inspeksjoner i
FSA, som har orientert om personellsikkerhet, operative forhold
og informasjonssikkerhetsarbeidet. I tillegg har utvalget i hver
inspeksjon gjennomgått alle ikke påklagede negative klareringsavgjørelser
fattet av FSA siden forrige inspeksjon. På denne bakgrunn har utvalget
i 2010 stilt skriftlige spørsmål til FSAs saksbehandling i flere
klareringssaker.
Utvalget har også inspisert avdelingens arkiver, journaler
og elektroniske systemer, herunder enkeltsaker i Operativ sikkerhetsavdeling.
Videre har utvalget tatt opp med FSA enkelte rettslige spørsmål
som gjelder avdelingens militære kontraetterretning.
I 2010 har utvalget mottatt én klage fra en
enkeltperson rettet mot FSA, som også rettet seg mot PST, NSM og
E-tjenesten. Klagesaken er avsluttet uten kritikk. Til sammenligning
mottok utvalget tre klager rettet mot FSA i 2009.
I fjorårets årsmelding orienterte utvalget om flere
saker som stod ubesvart ved avleveringen av årsmeldingen til Stortinget.
Ved Stortingets behandling av årsmeldingen for 2009 understreket
kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor viktig det er at EOS-tjenestene
besvarer utvalgets henvendelser uten ugrunnet opphold. Sakene som
stod ubesvart ved avleveringen av årsmeldingen for 2009 er besvart
i 2010 og er dels omtalt nedenfor. Henvendelser utvalget har rettet
til FSA i 2010 er besvart som forutsatt. Utvalget er nå tilfreds
med den forståelsen avdelingen har vist for kontrollvirksomheten
i dette meldingsåret.
I årsmeldingen for 2009 orienterte utvalget
om FSAs skepsis til å oversende rutineskriv for saksbehandlingen
i FSAs personellsikkerhetsavdeling til utvalget. I brev til utvalget
i mars 2010 skrev FSA blant annet at tjenesten jobbet med en revisjon
av samtlige rutineskriv som alle skulle godkjennes og signeres av
sjef FSA, samt at det videre var besluttet at det skulle legges
til grunn en praksis med en årlig resignering av samtlige rutineskriv.
FSA skrev videre:
«FOST ønsker å bekrefte at vi vil holde EOS-utvalget
orientert om de innholdsmessige endringer som besluttes i våre rutineskriv.
Av praktiske grunner vil FOST foreslå at dette primært blir gjort
i forbindelse med utvalgets inspeksjoner hos FOST, hvor eksemplar
av endrede rutineskriv vil bli fremlagt og overlevert. I tilfellet av
at større endringer blir initiert raskt og det tidsmessig er noe
tid til neste inspeksjon, vil FOST sørge for at utvalget informeres
særskilt om dette. FOST ber om at utvalget gir en tilbakemelding
på om dette er en ordning som er tilfredsstillende.»
Reviderte rutineskriv godkjent av sjef FSA ble oversendt
utvalget kort tid senere. I avsluttende brev til FSA i april 2010
opprettholdt utvalget anmodningen om å få skrivene oversendt til
utvalget hver gang det blir gjort innholdsmessige endringer, uavhengig
av når dette skjer:
«Utvalgets kontroll med FOSTs utøvelse av personellsikkerhetstjenesten
aktualiseres ikke bare ved utvalgets fysiske inspeksjoner av personellsikkerhetsavdelingen.
Eventuelle endringer i rutineskriv og praktiseringen av regelverket
vil også kunne være nyttige å være kjent med i forbindelse med utvalgets
i forberedelser av inspeksjoner i tjenesten og for øvrig i forbindelse med
utvalgets vurderinger av klareringsavgjørelser som er fattet av
FOST.»
Utvalget ba dermed igjen om at FSA oversender endrete
rutineskriv for personellsikkerhetstjenesten. FSA bekreftet i et
senere brev at denne rutinen ville bli fulgt.
Ved inspeksjon av FSA i april 2009 gjennomgikk
utvalget operasjoner gjennomført av Operativ sikkerhetsavdeling.
Etter inspeksjonen stilte utvalget spørsmål til noen av FSAs operasjoner.
Disse ble utøvd som militære kontraetterretningsoperasjoner (Mil
KE). Bakgrunnen for utvalgets spørsmål var særlig at det kunne synes som
om FSA hadde gjennomført planlagte og fordekte operasjoner som ikke
utelukkende var rettet mot militært personell på militært område. Operasjonene
omfattet til dels observasjoner og fotografering av sivile personer
i det offentlige rom. Utvalget stilte spørsmål om FSAs personell hadde
opptrådt fordekt eller ikke og om rettsgrunnlaget for operasjonene.
Samtidig stilte utvalget spørsmål både til FSA og til PST om samarbeidet
rundt disse operasjonene.
FSA erkjente at avdelingen «ikke har lovhjemmel
til å drive 'systematisk spaning' mot privatpersoner i det offentlige
rom», og pekte på at grensen mellom systematisk spaning og å utføre generelle
observasjonsoppdrag, som avdelingen mente kunne hjemles i den alminnelige
handlefriheten, ikke alltid er lett å trekke. FSA anførte videre
at alminnelig handlefrihet gir FSA hjemmel til å foreta «observasjonshandlinger»
med Mil KE-formål på sivilt område, og karakteriserte dette blant
annet som alminnelig «iakttakelse» eller «årvåkenhet».
I avsluttende brev til FSA bemerket utvalget
at det fremgikk eksplisitt av enkelte operasjonsordrer og operasjonsrapporter
at FSAs personell til dels hadde opptrådt fordekt, i motsetning
til det FSA opplyste i sitt svar til utvalget. Til én av FSAs Mil
KE-operasjoner viste utvalget blant annet til at avdelingens iakttakelser
av enkelte personer på offentlig sted etter hvert fortonet seg som
vedvarende og personrettet, på grensen til spaning. FSA måtte anses
for fordekt å ha innhentet opplysninger om sivile personer ved å notere
seg navn for oppfølging hos PST. Utvalget pekte på at intensiteten
i FSAs observasjonshandlinger måtte betraktes som forholdsvis høy.
Utvalget skrev at FSA ikke har hjemmel til å utføre denne typen
observasjonshandlinger, eller utøve fordekt innhenting mot sivile
privatpersoner, utenfor militært område.
Utvalget bemerket også at FSAs personell hadde fotografert
privatpersoner på et offentlig sted med håndholdt kamera, under
dekke av å være sivile gjester på stedet. Bildene var innsamlet
og lagret i Mil KE-øyemed, i avdelingens journalsystem. Overfor
FSA pekte utvalget på at selv innhenting av informasjon gjennom
lovlige observasjonshandlinger etter omstendighetene kan innebære
et uforholdsmessig inngrep i individenes personlige sfære. Utvalget
viste til at praksis fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol
(EMD) har slått fast at det kan utgjøre en krenkelse av forbudet
i EMK artikkel 8 mot inngrep i privatlivets fred, dersom etterfølgende behandling
av personopplysninger knyttet til en bestemt person gjør at opplysningene
kan gjenfinnes for senere bruk.
Utvalget la etter dette til grunn overfor både
FSA og PST at fremtidig samarbeid skjer i samsvar med regelverket,
at det er god notoritet omkring samarbeidet og at bistand ytes innenfor
rammen av egne rettsgrunnlag. Utvalget ba FSA om å iverksette en
snarlig gjennomgang av personopplysningene som ble behandlet i de
aktuelle operasjonene. FSA ble særlig bedt om å vurdere om det er
nødvendig å lagre de enkelte opplysningene, eller om de kan slettes.
Utvalget vil følge opp saken i 2011.
I årsmeldingen for 2009 redegjorde utvalget
for FSAs bruk av telefonsamtaler i klareringssaker som vedrørte
økonomiske forhold. Det følger av sikkerhetsloven § 21 tredje ledd
tredje punktum at sikkerhetssamtale skal avholdes så lenge dette ikke
er «åpenbart unødvendig». Fra utvalgets side ble det blant annet
pekt på at saker om økonomiske forhold ofte er kompliserte, noe
som tilsier at vedkommende bør få anledning til å legge frem sin
sak i en sikkerhetssamtale. Etter dette anmodet utvalget FSA om
å gjennomgå sine rutiner for bruk av sikkerhetssamtale.
I 2010 har FSA orientert utvalget om at avdelingens
bruk av telefonsamtaler til erstatning for sikkerhetssamtaler opphørte
i desember 2008. På denne bakgrunn uttalte utvalget i avsluttende brev
til FSA at det er tilfreds med at FSAs «omgåelse av kravet til gjennomføring
av sikkerhetssamtaler» og «bruk av telefonsamtaler i økonomisaker
har opphørt».
På bakgrunn av gjennomgang av ikke påklagede negative
klareringsavgjørelser fra FSA, stilte utvalget enkelte spørsmål
om tjenestens vurdering av narkotikabruk. Utvalget hadde i sin kontroll sett
at avdelingen praktiserte følgende rutine: Personer som opplyste
om narkotikabruk i personopplysningsblanketten, men der det ikke fremgikk
av registersøkene at vedkommende har hatt befatning med narkotika,
ble anmodet om å gi en skriftlig redegjørelse for forholdet. I tilfeller
der personene ikke ga nærmere opplysninger, traff FSA negative vedtak.
Dette ble begrunnet med at det ikke var mulig å vurdere vedkommendes
forhold til narkotika tilfredsstillende. I samtlige av sakene var
det vurdert som «åpenbart unødvendig» å gjennomføre sikkerhetssamtale.
På bakgrunn av avdelingens svar på spørsmålene som
ble stilt, uttalte utvalget bl.a. følgende:
«FOST skriver i sitt svar til utvalget at praksisen med
å unnlate realitetsbehandling der omspurte ikke har gitt utfyllende
opplysninger til de aktuelle punktene i personopplysningsblanketten, har
opphørt. Utvalget er tilfreds med dette. FOST skriver videre i sitt
svar at tjenesten vil opprettholde praksisen med å anmode om flere
opplysninger når det er nødvendig for vurderingen i den enkelte
sak, men at antallet sikkerhetssamtaler i denne sakstypen skal økes.
Utvalget vil i denne sammenheng understreke at sikkerhetssamtale
skal gjennomføres der dette ikke anses som ”åpenbart unødvendig”,
jf. sikkerhetsloven § 21 tredje ledd tredje punktum. … Det forutsettes
på denne bakgrunn at innhenting av skriftlige tilleggsopplysninger
i tvilstilfelle benyttes som et supplement og ikke som et substitutt
til sikkerhetssamtale.»
Utvalget ga også uttrykk for at avdelingen i større
grad vektla opplysninger om enkeltstående tilfeller av narkotikabruk
enn øvrige klareringsmyndigheter. FSA var langt på vei enig i det.
Avdelingens rutinebeskrivelser ble på denne bakgrunn endret slik
at det i større grad vektlegges hvor lang tid som er gått siden
for eksempel bruk av hasj fant sted. FSA uttrykte at de ville foreta
konkrete og individuelle helhetsvurderinger også i saker der bruk
av narkotika ligger kort tid tilbake. Utvalget er tilfreds med dette.
I fjorårets årsmelding redegjorde utvalget for
en anmodning til FSA om å avgradere korrespondansen mellom utvalget
og FSA i anledning utvalgets behandling av en klagesak.
Utvalget har i saken vist til at bestemmelsen
i sikkerhetsloven § 25 a om rett til innsyn i «sakens dokumenter»
også må omfatte klareringsmyndighetens korrespondanse med utvalget
om den aktuelle klareringssaken. Ved Stortingets behandling av fjorårets
melding uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at dokumentene
måtte anses som en del av «sakens dokumenter» og at innsyn derfor
kan kreves «på samme vilkår som for sakens dokumenter for øvrig».
I 2010 har FSA vurdert spørsmålet på nytt og
har orientert utvalget om at korrespondansen er avgradert og at
klageren er gitt innsyn med hjemmel i sikkerhetsloven § 25 a. I
avsluttende brev til FSA uttalte utvalget «at enkeltpersoner gis mulighet
til innsyn i forhold som gjelder egen klareringssak og dermed er
i stand til å forsvare egne interesser, utgjør en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti».
Komiteen viser til
Innst. 265 S (2009–2010), jf. Dokument 18 (2009–2010) og er tilfreds
med at komiteens synspunkter synes å være fulgt opp.
Komiteen viser til
årsmeldingen og er tilfreds med at spørsmålet om utvalgets innsynsrett synes
avklart i tråd med komiteens merknad i Innst. 265 S (2009–2010),
jf. Dokument 18 (2009–2010).
Komiteen viser til
at det er viktig med nært samarbeid på tvers av EOS-tjenestene.
Samarbeidet må imidlertid være sikret notoritet og være innenfor
gjeldende regelverk. Komiteen viser for øvrig til
de konkrete sakene gjengitt i årsmeldingen og deler utvalgets syn
og kritikk knyttet til disse.
Komiteen finner likevel grunn
til å omtale særskilt utvalgets tolkning av FSAs operasjoner som
Mil-KE. FSA hevder at en del av deres virksomhet kan hjemles i den
allminnelige handlefrihet som ethvert menneske nyter godt av. Komiteen vil
understreke den forskjell det er mellom privatpersoner og myndighetsutøvere. FSA
handler på myndighetenes vegne, og komiteen deler
i hovedsak utvalgets oppfatning og mener at den private handlefrihet
i slik sammenheng verken kan hjemle bestemte handlinger eller anses
som særlig relevant for myndighetsutøvere.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.