Justisdepartementet foreslår i proposisjonen
å endre reglene om subsidiær straff ved bot. Lovforslaget åpner
for at den som ikke evner å betale boten, kan gjennomføre den subsidiære
fengselsstraffen som bøtetjeneste utenfor fengsel. Botlagte uten
betalingsevne kan således gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste. Bøtetjenesten
avløser ikke fengsel som subsidiær straff, men gir botlagte muligheten
til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor fengsel.
I tillegg foreslår departementet å bytte ut
«offentlig forsvarer» med «advokat» i straffegjennomføringsloven
§ 27 tredje ledd første punktum som en konsekvensendring av lov
29. juni 2007 nr. 84.
De nærmere reglene om utmåling og betaling av bot
står i straffeloven 1902 §§ 26 a til 28. Bot kan ilegges den siktede
som en individuelt utmålt reaksjon, enten av domstolene ved dom eller
av påtalemyndigheten ved forelegg. I begge tilfeller skal den som
fastsetter boten, ta hensyn til handlingens grovhet og siktedes
skyld og økonomiske evne.
Når en fysisk person straffes med bot, skal
det samtidig utmåles en subsidiær fengselsstraff som den botlagte
skal sone hvis boten ikke blir betalt. Dette gjelder enten boten
blir ilagt ved dom, eller ved forelegg. Ved foretaksbot fastsettes
det ikke subsidiær straff.
Straffeloven 2005 viderefører reglene i gjeldende
straffelov om å utmåle en subsidiær fengselsstraff som kan fullbyrdes
hvis boten ikke blir betalt.
I høringsnotatet foreslår departementet lovendringer
som legger til rette for at botlagte kan velge samfunnsstraff istedenfor
fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Hensikten med endringen
er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære
straffen svekkes. Departementet antar at samfunnsstraff ofte vil være
en mer egnet subsidiær reaksjon enn fengsel, og en slik ordning
vil dessuten frigi fengselsplasser. Med samfunnsstraff får den subsidiære straffen
ikke samme preg av gjeldsfengsel og sosial diskriminering som dagens
ordning.
Departementet foreslår i høringsnotatet at botlagte
må samtykke i å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som
samfunnsstraff for at ordningen skal være i samsvar med EMK artikkel
4. Domfelte må dessuten ha bosted i Norge.
Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet
om å gå bort fra dagens ordning og viser til at høringsinstansene
er gjennomgående positive til intensjonene med lovforslaget.
I høringsnotatet redegjør departementet nærmere
for de enkelte lovforslagene som er nødvendige for å innføre samfunnsstraff
som subsidiær reaksjon hvis botlagte ikke betaler boten.
Forslaget inneholder også en hjemmel for departementet
til å gi nærmere regler om bøtetjenesten, herunder blant annet fastsetting
av timetall, innholdet og gjennomføringen, og avbrudd.
Når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvensene
av forslaget, opplyser departementet at bruk av bøtetjeneste vil
øke friomsorgskontorenes oppgavemengde. Merkostnaden for friomsorgskontorene
anslås å kunne utgjøre inntil 20 mill. kroner per år. I oppstartsåret
vil det påløpe om lag 4 mill. kroner til engangsutgifter og IKT-investeringer.
Gitt en gjennomsnittlig kostnad på ca. 0,6 mill. kroner
per plass per år, koster det kriminalomsorgen om lag 60 mill. kroner
å gjennomføre bøtetjeneste for bøtesonere. Det er imidlertid viktig
å være oppmerksom på at bøtetjeneste etter forslaget bare kan benyttes hvis
domfelte samtykker, og at den subsidiære fengselsstraffen dessuten
må fullbyrdes hvis bøtetjenesten ikke gjennomføres.
Forslaget kan medføre at færre bøter blir betalt, men
det er vanskelig å angi dette nærmere. I perioden 2004–2007 ble
mellom 9,5 og 22,9 mill. kroner innbetalt etter at soningsanmodning
var sendt.
Et av fortrinnene ved straffegjennomføring utenfor
fengsel vil være at det ikke forårsaker noe oppbrudd i den botlagtes
liv. Siden skolegang og yrkesaktivitet kan fortsette som før, familie
og venner i mindre grad enn i dag vil betale boten og færre botlagte
vil oppta lån eller finansiere boten gjennom kriminelle handlinger,
vil etter departementets vurdering forslaget ha en positiv samfunnsøkonomisk
konsekvens.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til Prop. 93 L (2010–2011) som tar opp viktige endringer i straffegjennomføringsloven
mv. Forslaget har vært på bred høring, og legger i stor grad opp
til bruk av nåværende regelverk for samfunnsstraffen. Videre legges
det til rette for at botlagte kan velge samfunnsstraff i stedet
for fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Hensikten med endringen
er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære
straffen svekkes, samt at det frigis fengselsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at spørsmålet om å innføre en ordning med adgang til opptjening
av bot ved arbeid for det offentlige ble reist allerede i NOU 1983:57
og Røstad Lov og Rett 1984. I Stortingets behandling av Ot.prp. nr.
31 som inneholdt tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet
i straffegjennomføringen, uttalte en samlet justiskomité følgende
i Innst. O. nr. 82 (2006‑2007):
«Komiteen er også oppteken av at det bør skje ei endring
vedrørande bøtesoning. Komiteen er samd i at lukka fengselsplasser
ikkje bør nyttast i slike høve, og ber og om at regjeringen kjem
attende til Stortinget på eigna måte med ei utgreiing vedrørande
bøtesoning der det subsidiert også kan vera samfunnsstraff og ikkje
berre fengselsstraff.»
Problemstillingen ble også drøftet i St.meld.
nr. 37 (2007–2008), og flertallet viser til at departementet
fikk støtte fra en samlet justiskomité som i Innst. S. nr. 169 (2008–2009)
uttalte at:
«Komiteen er svært nøgd med at ein ved bøter no endrar
subsidær straff til samfunnsstraff, i staden for fengselsstraffen
dersom bota ikkje vert betalt».
Flertallet viser til at det i
2009 satt bøtesonere til sammen 34 634 dager i fengsel, herunder 12 419
dager i fengsel med høy sikkerhet. Dette tilsvarer 101 fengselsplasser
med 94 pst. belegg. Flertallet er derfor svært fornøyd
med at forslaget om bøtetjeneste som alternativ til fengsel nå kan
frigjøre fengselskapasitet ved at straffegjennomføringen kan skje
utenfor fengsel. Flertallet viser til at økt bruk
av samfunnsstraff er i tråd med regjeringens politikk, og flertallet mener
det er fornuftig at kriminalomsorgen heller kan benytte fengselsplasser til
andre formål enn bøtesoning. Flertallet har merket
seg at bøtetjenesten ikke skal avløse fengsel som subsidiær straff,
men gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor
fengsel.
Flertallet mener lovforslaget
også bøter på uheldige sider ved dagens ordning hvor bøtestraffen
kan ha preg av gjeldsfengsel og bidra til sosial diskriminering. Flertallet har merket
seg at flere av høringsinstansene etterlyser en prinsipiell diskusjon
om hvorfor man gir bøter til personer som ikke kan betale. Flertallet viser
til at dette er ivaretatt i straffeloven 2005 hvor det slås fast
at den subsidiære fengselsstraffen bare kan fullbyrdes hvis lovbryteren har
betalingsevne, men likevel unnlater å betale eller allmenne hensyn
tilsier det. Flertallet mener dette vil innebære
at målgruppen for bøtesoning vil endre seg når straffeloven 2005
er trådt i kraft, og at dette vil avhjelpe de problemstillingene
som er drøftet av departementet og høringsinstansene.
Flertallet merker seg at kriminalomsorgen
i tiden fremover vil forberede hvordan bøtetjenesten skal organiseres
og gjennomføres på det mer praktiske plan, og flertallet understreker
at høringsuttalelsene vil være nyttige innspill i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at denne lovendringen kun skal gjelde
for domfelte med bosted i Norge. I høringsuttalelsene er det kommet
inn ulike merknader som påpeker utfordringer som lovforslaget vil
generere. Videre er det til dels motstridende synspunkter mellom de
ulike høringsinstansene på hvordan lovforslaget vil slå ut.
Disse medlemmer viser til at
majoriteten av høringsinstansene støtter forslaget om innføring av
et alternativ til subsidiær fengselsstraff hvis boten ikke betales,
mens andre, herunder kriminalomsorgs-regio-nene, er mer kritiske
til ulike sider ved lovforslaget. Når det gjelder fastsetting av
den subsidiære straffen, er et sentralt spørsmål hvordan kriminalomsorgen
skal omregne straffen til bøtetjeneste. Om det er boten eller den
subsidiære fengselsstraffen som skal være grunnlaget for omregningen,
er her et sentralt spørsmål.
Disse medlemmer merker seg også
at det er ulikt syn i høringsuttalelsene på utmålingsprinsippene
for den subsidiære samfunnsstraffen. Lovforslaget tar ikke opp hvordan
avsoningen skal skje hvis en del av boten er betalt eller samfunnsstraffen
er delvis avtjent.
Disse medlemmer deler noen av
høringsinstansenes kritikk av det foreslåtte lovforslaget. Særlig
vil disse medlemmer påpeke Riksadvokatens uttalelse
om at man vil møte andre problemer når det gjelder gjennomføringen
av samfunnstjeneste for personer som ikke betaler bøter, enn ved
avtjening av samfunnstjeneste for øvrig. Det vil gjerne dreie seg
om personer med alvorlige rusproblemer, ikke sjeldent kombinert med
psykiske lidelser, og som er lite motivert for å gjennomføre samfunnstjeneste.
Det må derfor nøye overveies hvordan samfunnstjenesten i disse tilfellene
kan gjennomføres for at ikke ordningen skal komme i miskreditt og
slik at det nødvendige betalingspress opprettholdes.
Disse medlemmer mener innholdet
i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende.
Samfunnsstraffen bør benyttes til oppbyggelig og samfunnsnyttig
arbeid, noe som ikke skjer i mange tilfeller. Disse medlemmer legger
til grunn at økt kunnskap om effekten av samfunnsstraff er en forutsetning
for at den skal kunne utformes slik at samfunnsstraffen kan virke
habiliterende. Det understrekes at dette gjelder for Kriminalomsorgen
som helhet. Disse medlemmer har merket seg at mye
av det som skjer innenfor kriminalomsorgen, er preget av dårlig
oversikt over hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres.
Disse medlemmer mener at det
er problematisk at kriminalomsorgen preges av lukkethet, ved at
omverden har liten mulighet til å etterspørre dokumentasjon om effekten
av endringsarbeidet som gjøres. Disse medlemmer ønsker
derfor økt forsk-ningsinnsats innen kriminalomsorgen, og mener det
er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i dag foretar en
total gjennomgang av de betydelige midler som kriminalomsorgen og
deres samarbeidspartnere disponerer. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det fremlagte lovforslag kan bidra til en enda
mer krevende situasjon for kriminalomsorgen, både ressursmessig
og faglig, men legger til grunn at regjeringen gjennomfører nødvendige
tiltak for å kompensere for dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen
for å måle innholdet i, og effekten av, kriminalomsorgens arbeid,
herunder innholdet i samfunnsstraffen og lederkompetansen i kriminalomsorgen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at bruk av samfunnsstraff vil kunne betegnes som en mer
egnet subsidiær reaksjon enn fengselsstraff i denne forbindelse. Heller
ikke bruken av subsidiær samfunnsstraff vil etter disse medlemmers mening
bidra til at boten hovedsakelig betales av lovbrytere med betalingsevne.
Inntreden av den subsidiære straffen forutsetter jo manglende betalingsevne og
forutgående konstatering av dette. Det stilles derfor fra disse
medlemmer spørsmål ved om samfunnsstraff vil være et tilstrekkelig pressmiddel
til å betale, slik trusselen om fengsel er i dag.
Disse medlemmer viser til dagens
ordning hvor samfunnsstraffen skal utføres i offentlig regi. Kriminalomsorgen
påpeker behovet for flere plasser for denne type straffegjennomføring.
Det er til tider vanskelig å få avtaler på plass innen rimelig tid.
Disse medlemmer mener derfor
at samfunnsstraff også kan gjennomføres i privat regi. Dette er
i tråd med tankene bak «restorative justice», hvor den dømte kan
få gjort opp for seg direkte. Dette bør således være en mulighet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at
samfunnsstraff også kan foregå i privat regi.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen
for å måle innholdet i, og effekten av, kriminalomsorgens arbeid,
herunder innholdet i samfunnsstraffen og lederkompetansen i kriminalomsorgen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen åpne opp for at samfunnsstraff
også kan foregå i privat regi.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (bøtetjeneste
som alternativ til fengsel hvis boten ikke betales)
I
I Almindelig borgerlig straffelov 20. mai
1902 nr. 10 skal § 26 lyde:
De nærmere reglene om gjennomføring av fengselsstraff, subsidiær
fengselsstraff som bøtetjeneste, samfunnsstraff, strafferettslige
særreaksjoner og forvaring gis ved særskilt lov.
II
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Subsidiær fengselsstraff fastsatt etter straffeloven
§ 28, kan gjennomføres som bøtetjeneste etter § 16 a.
Ny § 16 a skal lyde:
§ 16 a Gjennomføring av subsidiær fengselsstraff
ved bøtetjeneste
Dersom den som skal gjennomføre subsidiær fengselsstraff
fastsatt i dom, forelegg eller forenklet forelegg, samtykker til
det, kan kriminalomsorgen beslutte at den subsidiære fengselsstraffen
skal gjennomføres ved bøtetjeneste. Gjennomføring ved bøtetjeneste
forutsetter at den botlagte har bosted og opphold i Norge i gjennomføringstiden.
Kriminalomsorgen skal forespørre botlagte om samtykke ved innkalling
til soning av den subsidiære fengselsstraffen.
Dersom vilkårene for bøtetjeneste er til stede, fastsetter
kriminalomsorgen et timetall for bøtetjenesten fra 2 til 180 timer
og en gjennomføringstid fra 20 dager til 6 måneder. Dersom straffeloven
§ 63 er brukt, kan kriminalomsorgen fastsette et timetall for bøtetjenesten
på inntil 270 timer og en gjennomføringstid på inntil 9 måneder.
Kriminalomsorgen fastsetter det nærmere innholdet
i bøtetjenesten innenfor de rammene som er fastsatt i dom på bot
eller i forelegg. § 53 første og tredje ledd, § 54 første ledd bokstav
a til c og e, annet og tredje ledd, og § 57 gjelder tilsvarende.
Kriminalomsorgen skal kontrollere at botlagte overholder forutsetninger
og vilkår.
Dersom den botlagte forsettlig eller uaktsomt bryter
bestemmelser gitt i eller i medhold av tredje ledd, skal kriminalomsorgen
påpeke bruddet overfor botlagte, klargjøre kravene på egnet måte
og gjøre botlagte kjent med følgene av gjentatte brudd.
Ved gjentatte brudd på vilkår eller forutsetninger,
eller dersom det er sannsynlig at botlagte har begått eller vil
begå straffbar handling eller unndra seg gjennomføringen, gjelder
bestemmelsene om tilbakeføring til fengsel i § 14 sjette og sjuende
ledd. Kriminalomsorgen kan avbryte gjennomføringen.
Departementet gir forskrift med nærmere regler om
bøtetjenesten, herunder blant annet fastsetting av timetall, innhold
og gjennomføring, og avbrudd.
§ 27 tredje ledd første punktum skal lyde:
Undersøkelse etter første ledd ved bruk av teknisk utstyr
eller hund overfor advokat og offentlig myndighetsrepresentant,
herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan bare finne
sted i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå.
III
Loven del I og endringene i straffegjennomføringsloven
§ 10 nytt fjerde ledd og ny § 16 a gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Endringen i straffegjennomføringsloven § 27 tredje ledd første punktum
trer i kraft straks.
Oslo, i justiskomiteen, den 31. mai 2011
Per Sandberg |
Åse Michaelsen |
leder |
ordfører |