Justisdepartementet foreslår i proposisjonen å endre reglene om subsidiær straff ved bot. Lovforslaget åpner for at den som ikke evner å betale boten, kan gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som bøtetjeneste utenfor fengsel. Botlagte uten betalingsevne kan således gjøre opp for seg ved samfunnsnyttig tjeneste. Bøtetjenesten avløser ikke fengsel som subsidiær straff, men gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor fengsel.

I tillegg foreslår departementet å bytte ut «offentlig forsvarer» med «advokat» i straffegjennomføringsloven § 27 tredje ledd første punktum som en konsekvensendring av lov 29. juni 2007 nr. 84.

De nærmere reglene om utmåling og betaling av bot står i straffeloven 1902 §§ 26 a til 28. Bot kan ilegges den siktede som en individuelt utmålt reaksjon, enten av domstolene ved dom eller av påtalemyndigheten ved forelegg. I begge tilfeller skal den som fastsetter boten, ta hensyn til handlingens grovhet og siktedes skyld og økonomiske evne.

Når en fysisk person straffes med bot, skal det samtidig utmåles en subsidiær fengselsstraff som den botlagte skal sone hvis boten ikke blir betalt. Dette gjelder enten boten blir ilagt ved dom, eller ved forelegg. Ved foretaksbot fastsettes det ikke subsidiær straff.

Straffeloven 2005 viderefører reglene i gjeldende straffelov om å utmåle en subsidiær fengselsstraff som kan fullbyrdes hvis boten ikke blir betalt.

I høringsnotatet foreslår departementet lovendringer som legger til rette for at botlagte kan velge samfunnsstraff istedenfor fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Hensikten med endringen er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære straffen svekkes. Departementet antar at samfunnsstraff ofte vil være en mer egnet subsidiær reaksjon enn fengsel, og en slik ordning vil dessuten frigi fengselsplasser. Med samfunnsstraff får den subsidiære straffen ikke samme preg av gjeldsfengsel og sosial diskriminering som dagens ordning.

Departementet foreslår i høringsnotatet at botlagte må samtykke i å gjennomføre den subsidiære fengselsstraffen som samfunnsstraff for at ordningen skal være i samsvar med EMK artikkel 4. Domfelte må dessuten ha bosted i Norge.

Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet om å gå bort fra dagens ordning og viser til at høringsinstansene er gjennomgående positive til intensjonene med lovforslaget.

I høringsnotatet redegjør departementet nærmere for de enkelte lovforslagene som er nødvendige for å innføre samfunnsstraff som subsidiær reaksjon hvis botlagte ikke betaler boten.

Forslaget inneholder også en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om bøtetjenesten, herunder blant annet fastsetting av timetall, innholdet og gjennomføringen, og avbrudd.

Når det gjelder de administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget, opplyser departementet at bruk av bøtetjeneste vil øke friomsorgskontorenes oppgavemengde. Merkostnaden for friomsorgskontorene anslås å kunne utgjøre inntil 20 mill. kroner per år. I oppstartsåret vil det påløpe om lag 4 mill. kroner til engangsutgifter og IKT-investeringer.

Gitt en gjennomsnittlig kostnad på ca. 0,6 mill. kroner per plass per år, koster det kriminalomsorgen om lag 60 mill. kroner å gjennomføre bøtetjeneste for bøtesonere. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at bøtetjeneste etter forslaget bare kan benyttes hvis domfelte samtykker, og at den subsidiære fengselsstraffen dessuten må fullbyrdes hvis bøtetjenesten ikke gjennomføres.

Forslaget kan medføre at færre bøter blir betalt, men det er vanskelig å angi dette nærmere. I perioden 2004–2007 ble mellom 9,5 og 22,9 mill. kroner innbetalt etter at soningsanmodning var sendt.

Et av fortrinnene ved straffegjennomføring utenfor fengsel vil være at det ikke forårsaker noe oppbrudd i den botlagtes liv. Siden skolegang og yrkesaktivitet kan fortsette som før, familie og venner i mindre grad enn i dag vil betale boten og færre botlagte vil oppta lån eller finansiere boten gjennom kriminelle handlinger, vil etter departementets vurdering forslaget ha en positiv samfunnsøkonomisk konsekvens.