Sammendrag

Forslagsstillerne viser til at det er bred enighet om at fokuset fremover bør være å utvikle innholdet og kvaliteten i barnehagene. Forslagsstillerne er opptatt av å ta i bruk nye hjelpemidler for å gi barnehagebarn en bedre hverdag, flere fornøyde foreldre og en enklere hverdag for de ansatte.

Forslagsstillerne mener det finnes for lite forskning innenfor barnehagesektoren i Norge når det kommer til hvilke tiltak som hever kvaliteten.

Forslagsstillerne mener at økt bruk av digitale hjelpemidler innenfor barnehagens drift og praktiske arbeid kan bidra til å øke kvaliteten i barnehagen. Forslagsstillerne er opptatt av å bedre kvalitetssikringen av dokumentasjonen barnehagen har om barna, samt å få en bedre utnyttelse av denne. Bruk av digitale hjelpemidler kan også bidra til å forbedre kommunikasjonen internt i barnehagen mellom de ansatte og avdelingene.

Forslagsstillerne ønsker at det igangsettes et pilotprosjekt med utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen, samt et eget forskningsprosjekt for å kartlegge kvalitetseffekter ved bruk av disse. Formålet med et slikt prosjekt må være å gi en god fremstilling av situasjonen før barnehagen tar i bruk digitale hjelpemidler, underveis og i etterkant. Det er viktig å sikre et bredt utvalg for forskningen for å finne god dokumentasjon på effekten av innføring av digitale hjelpemidler i barnehagen.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt med utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen for å styrke kontakten med hjemmet og sikre mer tid til barna.

• 2. Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt for å evaluere hvilke effekter innføring av digitale hjelpemidler har for kvaliteten og innholdet i barnehagen.

• 3. Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av data, i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Dokument 8:112 S (2010–2011) om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen, og statsrådens svarbrev datert 1. april 2011 (vedlegg).

Komiteen understreker at gode kvalitetsbarnehager er en viktig investering i samfunnet fordi det sikrer flest mulig barn en god start på livet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i løpet av få år har målet om full barnehagedekning blitt realisert uten å redusere kvalitetskravene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 14 S (2010–2011) der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti under kap. 231 Barnehage, post 21 Særskilte driftsutgifter, slår fast at:

«… det sterke fokuset på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette mener disse medlemmer at nivået på regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i barnehagene er for lavt.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til påfølgende merknad:

«Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det bevilges 25 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning, kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.»

Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen. I behandlingen var det bred politisk enighet om å utvikle høy kvalitet i alle barnehager. Komiteen deler forslagsstillernes syn på de ansatte som barnehagens viktigste ressurs for å sikre barn en god og trygg barnehagehverdag.

Komiteen viser til det nylig etablerte Foreldreutvalg for barnehagene (FUB) som skal arbeide for å ivareta foreldrestemmen i barnehagepolitiske saker. Som statsråden skriver i sitt svarbrev, vil FUB ha en viktig rolle i tilrettelegging for mer medvirkning og for informasjon mellom barnehage og foreldre.

Komiteen viser til at mange barnehager bruker digitale hjelpemidler både i pedagogiske og administrative sammenhenger, og at det er stor variasjon i hvordan forskjellige barnehager bruker forskjellige virkemidler. Komiteen deler forslagsstillerne og statstrådens betraktninger rundt nettsikkerhet og personvern som viktige i denne sammenhengen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til regjeringens tiltak for heving av de ansattes kompetanse. Å rekruttere flere førskolelærere og ansatte med fagbrev i barnehagene og investere i assistentene som arbeider der, er avgjørende for å bedre kvaliteten i norske barnehager.

Flertallet viser til at St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagene legger særlig vekt på å øke kompetansen hos de ansatte, både når det gjelder pedagoger og blant det øvrige personalet, uvikling av et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren og opprettelsen av en nettportal om og for barnehagene, samt økt innsats på forskning i barnehagene. Siden 2005 har det vært en betydelig økning i forskningsinnsatsen på barnehageområdet, blant annet gjennom programmidler via Norges forskningsråd. Et eksempel på dette er forskningsprogrammet PRAKSISFOU 2006–2010 som har gitt midler til forskning, ikke bare om barnehager, men også i og for barnehager. Disse forskningsprosjektene gir nå kunnskap for utvikling både av politikk, praksis og førskolelærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2011 og partiets forslag om å heve kvaliteten i barnehagen, og en styrking av forskingsinnsatsen på barnehagefeltet. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Høy kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet skal være en positiv arena for barn i førskolealder. Utviklingen i antall ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene har vist en nedgang fra 2008 til 2009. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen og hva dette gjør med kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer mener at det er de som jobber i barnehagen som avgjør kvaliteten på barnehagetilbudet, og at det derfor er bekymringsfullt at regjeringen ikke gjør mer for å styrke kompetansen til barnehagepersonellet, og sikre god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene. En frigjøring av tid som i dag brukes til administrasjon og papirarbeid, over til bruk av tid med barna, ser disse medlemmer som en positiv effekt av å effektivisere barnehagens drift. Videre mener disse medlemmer at førskolelærerutdanningen må styrkes. Disse medlemmer ser at det er behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller minste barna, og styrket derfor innsatsen innenfor forskning på barnehagefeltet i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Disse medlemmer er opptatt av at man i barnehagepolitikken fatter beslutninger som er kunnskapsbaserte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til statsrådens svarbrev der det går frem at «Senteret for IKT i utdanningen» i samarbeid med FUB og Foreldreutvalget for opplæringen (FUG) skal veilede skole- og barnehageeiere om bruk av IKT i foreldresamarbeid.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev der det står:

«I et digitalisert samfunn legger jeg til grunn at barnehagene vil gjøre bruk av digitale hjelpemidler, både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon internt og utad. Jeg ser utviklingen på dette området i sammenheng med arbeidet med utvikling på andre områder knyttet til kvalitet. Når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i barnehage-hjem-samarbeidet og i barnehagene, vil Kunnskapsdepartementets etablering av FUB og Senter for IKT i utdanningen være tiltak som over tid vil bidra til utviklingen på dette området. Min vurdering er derfor at det ikke er nødvendig med nye særskilte, sentralt initierte tiltak på dette feltet.»

Flertallet deler statsrådens betraktninger.

Flertallet foreslår at Dokument 8:112 S (2010–2011) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener intensjonen i forslaget er god, men savner en grundigere redegjørelse om hva slags digitale hjelpemidler forslagsstillerne etterlyser. Disse medlemmer vil likevel påpeke at det må være opp til den enkelte barnehage i samråd med foreldrene hvorvidt de vil prioritere å innføre bruk av digitale hjelpemidler i barnehagene. Disse medlemmer vil også påpeke at vi i dag mangler over 4 000 førskolelærere i barnehagene, og mener det må være en forutsetning at disse nye hjelpemidlene ikke vil gå utover tiden med barna. Disse medlemmer mener en av de viktigste oppgavene barnehagepersonellet har er å ivareta barna og følge dem opp i hverdagen.

Disse medlemmer er på generelt grunnlag positive til kvalitetshevende og effektiviserende tiltak, og mener en forsøksordning er et fornuftig steg i en mulig innføring av digitale hjelpemidler i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å ta i bruk nye hjelpemidler for å gi barnehagebarn en bedre hverdag, flere fornøyde foreldre og en enklere hverdag for de ansatte. Disse medlemmer viser til at det i de fleste virksomheter benyttes ulike IT-verktøy for å bedre kvaliteten på tjenestene og for å redusere kostnadene gjennom effektivisering. Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 41 (2008–2009) om «Kvalitet i barnehagen» der digitale hjelpemidler først og fremst er omtalt i forbindelse med det pedagogiske innholdet og barns mestring i bruken av ulike digitale verktøy. Disse medlemmer mener at økt bruk av digitale hjelpemidler innenfor barnehagens drift og praktiske arbeid kan bidra til å øke kvaliteten i barnehagen. Disse medlemmer mener videre at kunnskapen vi har om bruk og kvalitetseffekter av digitale hjelpemiddel i barnehagen i dag ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener digitale hjelpemidler for eksempel kan bidra til å bedre informasjonsflyten mellom barnehage og foresatte, forbedre og forenkle rapporteringsrutiner, samt bedre oppfølgingen av det enkelte barn. Disse medlemmer ser også at økt bruk av digitale hjelpemiddel kan bidra til å forbedre kvalitetssikringen av dokumentasjonen barnehagen har om barna, samt å få en bedre utnyttelse av denne. Bruk av digitale hjelpemidler kan også bidra til å forbedre kommunikasjonen internt i barnehagen mellom de ansatte og avdelingene. Barn med spesielle behov, helserelaterte eller andre, kan etter disse medlemmers syn få en tryggere hverdag gjennom bruk av digitale hjelpemiddel i dialogen mellom foreldre og barnehage. Viktig informasjon om barna vil være tilgjengelig for både ansatte og foreldre. Disse medlemmer er av den oppfatning at bruk av digitale hjelpemidler kan frigjøre tid fra administrative oppgaver i barnehagen. Dette er tid disse medlemmer mener kan brukes sammen med barna og til å heve kvaliteten i barnehagen.

Disse medlemmer ønsker at det igangsettes et pilotprosjekt med systematisk utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen, samt et eget forskningsprosjekt for å kartlegge kvalitetseffekter ved bruk av disse.

Komiteen er opptatt av å sikre at hensynet til barna og foreldrenes personvern og rettssikkerhet er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt med utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen for å styrke kontakten med hjemmet og sikre mer tid til barna.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt for å evaluere hvilke effekter innføring av digitale hjelpemidler har for kvaliteten og innholdet i barnehagen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av data, i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av data, i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt med utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen for å styrke kontakten med hjemmet og sikre mer tid til barna.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt for å evaluere hvilke effekter innføring av digitale hjelpemidler har for kvaliteten og innholdet i barnehagen.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:112 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic Thommessen om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Kunnskapsdepartementet v/statsråd Kristin Halvorsen til familie- og kulturkomiteen, datert 1. april 2011

PL Forespørsel fra Familie- og kulturkomiteen om vurdering av representantforslag Dokument 8:112 S (2010-2011) om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen

Det vises til brev fra Familie- og kulturkomiteen av 23.03.11 til Statsråd Kristin Halvorsen der det bes om departementets vurdering av representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic Thommessen om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.

Forslagsstillerne peker på behovet for forskning på hvilke tiltak som kan heve kvaliteten i barnehagene. Forslagsstillerne ønsker et forsøksprosjekt med innføring og utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen, og at dette følges opp med forskning for å se på eventuelle kvalitetseffekter. Forslaget knyttes ikke her, i følge min vurdering, til kvalitet på det pedagogiske arbeidet gjennom økt bruk av digitale verktøy, men fokuserer på mulighetene for forbedring og effektivisering når det gjelder informasjon, dokumentasjon og administrasjon i barnehagen og mellom barnehage-hjem. Forslagsstillerne mener økt bruk av digitale hjelpemidler innenfor barnehagens drift og praktiske arbeid kan bidra til å bedre informasjonsflyten mellom barnehage og foresatte, forbedre og forenkle rapporteringsrutiner, samt bedre oppfølgingen av det enkelte barn.

Stortinget har i behandlingen av kvalitetsmeldingen om barnehager gitt en tilslutning til å tilrettelegge for høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager, jf. Innst. 162 S (2009-2010), jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009). Jeg er fornøyd med at vi har en felles forståelse av kvalitet i barnehagen. Det gir et godt grunnlag for å utvikle gode kvalitetsutviklende løsninger i og for sektoren.

Flere tiltak i St. meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen er viktige når foreliggende forslag skal vurderes. Arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren og videreutvikling av den nasjonale statistikken i KOSTRA og det elektroniske rapporteringssystemet BASIL er igangsatt, men vil ta noe tid å få på plass. Faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjonsarbeidet av barnehagens pedagogiske virksomhet, samt bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagenes pedagogiske arbeid er et annet område som nå følges opp av departementet. Som redegjort i møte med komiteen den 15. mars, jf. interpellasjon fra representanten Hofstad Helleland, så har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for heving av personalets kompetanse. Vi kan være enige om at personalets kompetanse er avgjørende for å nå målet om høy kvalitet i alle barnehager.

Godt samarbeid med barnas hjem er viktig i arbeidet for å utvikle gode barnehager for barn. Personalet i barnehagen har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon og invitere foreldre til medvirkning. God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig både for barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet.

Den 1.august 2010 etablerte vi et Foreldreutvalg for barnehagene (FUB). Utvalget skal arbeide aktivt for å ivareta foreldrestemmen i barnehagepolitiske saker, og være et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som gjelder samarbeid mellom hjem og barnehage. Utvalget skal også gi foreldrene informasjon og veiledning om deres rettigheter og muligheter til medvirkning på lokalt plan.

FUB har en viktig rolle i tilrettelegging for mer medvirkning og for informasjon mellom barnehage og foreldre. I utviklingen av hjem-barnehage-samarbeidet og bruk av digitale hjelpemidler, vil det være hensiktsmessig å se på ulikheter, men også parallelle utfordringer og løsninger som det som finnes i hjem-skole-samarbeidet. FUG har blant annet en egen omtale av digitalt skole-hjem-samarbeid.

Det er stor variasjon i hvordan barnehagene bruker IKT. En kartlegging av barnehagens digitale tilstand fra 2009

Bølgan, N. Barnehagens digitale tilstand, FAD/HiO/Synnovate 2009 viser at selv om de aller fleste barnehager har digitale verktøy og at mange er tilfreds med den digitale situasjonen i barnehagen, så er det ingen selvfølge at verktøyene blir brukt i en pedagogisk sammenheng. De fleste av de som svarte, sa at de ønsket opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn. En rapport fra første fase i Kompetansestrategien for barnehagesektoren (2007-2010)

Asplan Viak AS/Fafo, Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Rapport fra første fase, 2008 viste at IKT har inngått i lokale kompetansetiltak i mange kommuner.

En rekke barnehager benytter IKT både pedagogisk og administrativt, og svært mange barnehager formidler informasjon om virksomheten gjennom nettsider og på annen måte. Bevissthet omkring nettsikkerhet, personvern og andre forhold er viktig i denne forbindelse.

Til sammenligning er det også stor variasjon i hvordan skolene bruker IKT, både pedagogisk, administrativt og i skole-hjem-samarbeidet. Mange skoler legger ut informasjon til foreldrene i skolens læringsplattform (LMS) i tillegg til informasjonen som legges på skolens hjemmeside. Bruk av mobiltelefon/sms, e-post og digitale fotografier er også vanlig brukt i foreldresamarbeidet. Samtidig krever det at foreldrene har tilgang til IKT, samt at de tar initiativ til å sjekke skolens nettsted jevnlig. Det kan være en utfordring at ikke alle foreldre har like god kunnskap om og tilgang til IKT, noe skolen må ta hensyn til. Kunnskapsdepartementet(med underliggende virksomheter) har i lengre tid vært opptatt av hvor grensen går med hensyn til personvern, data-/informasjonssikkerhet og foreldrenes behov for informasjon. Til støtte for skoleeier har staten bidratt med midler til nettstedet Personvernskolen.no, som er utarbeidet av Senter for rettsinformatikk ved UiO (SERI) i samarbeid med et nyopprettet Senter for IKT i utdanningen. Personvernskolen.no inneholder en egen omtale av skole-hjem-samarbeid og personvern.

Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010. Senteret har ansvar for å formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring til alle aktørene i utdanningsløpet, inklusive barnehage. Til dette ligger at det skal formidle, veilede om og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. De skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial.

Som del av sitt oppdrag skal de blant annet utvikle tjenester og utnytte teknologien for å styrke kvaliteten i det pedagogiske og administrative arbeidet, og de har et ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling på dette området. Senteret skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse for barnehage- og skoleledere og i førskolelærer- og lærerutdanningen, herunder bruk av IKT i tilpasset opplæring.

I samarbeid med Foreldreutvalget for opplæringen(FUG) og det nyopprettede foreldreutvalget for barnehager (FUB), skal senteret veilede skole- og barnehageeiere om bruk av IKT i foreldresamarbeid.

Flere prosjekter under forskningsprogrammene PraksisFoU, PRAKUT og Utdanning2020 i regi av Norges forskningsråd tar for seg kvalitet på det pedagogiske arbeidet og bruk av IKT. Gjennom forskning finansiert over disse programmene kan det forventes å komme forskningsresultater som dekker det forskningsbehov forslagsstillerne viser til hva gjelder digitale hjelpemidlers effekter på kvalitet og innhold i barnehagene. Utvikling av forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagenes praksis og læringsmiljø påvirkes og utvikles ved hjelp av digitale verktøy vil være viktig som grunnlag for policy- og praksisutvikling.

Forslagsstillerne foreslår at Kunnskapsdepartementet skal foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av data i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen. Bruk av digitale verktøy berører personvernet og rettsikkerheten. I barnehageloven reguleres barnehageeiers ansvar i § 7. Av denne bestemmelsen fremgår det at barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Bestemmelsen gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere. Eier har ansvar for at virksomheten følger de krav barnehageloven setter og at barnehagen følger de krav som annet regelverk setter. Barnehageeier har selv ansvaret for å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver til stilles til barnehagedrift. Etter vår vurdering er det barnehageeiers ansvar å sikre bevissthet rundt regelverket knyttet til personopplysninger.

Formålet med personopplysningsloven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger og loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger, jf. § 1 Lovens formål. Datatilsynet er blant annet gitt i oppgave å bidra til at personopplysningsloven blir fulgt og har mye informasjon om hvordan barnehagen skal behandle opplysninger om barn på sine nettsider. Datatilsynets veileder I beste mening .. et veiledningshefte om bilder av barn på nett er også gjort tilgjengelig for barnehagene på departementets nettsider. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et temahefte om IKT i barnehagen der personvern i barnehagen er omtalt i et eget kapittel. Det skisseres der ulike situasjoner der personvern blir aktuelt og hva barnehagen bør være oppmerksomme på i slike tilfeller.

Jeg er helt enig i at fokus på personvern i barnehagen er viktig. På bakgrunn av det ovenstående ser jeg likevel ikke behovet for å ta initiativ til en uavhengig vurdering av personvern i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler på det nåværende tidspunkt.

I et digitalisert samfunn legger jeg til grunn at barnehagene i økende grad vil gjøre bruk av digitale hjelpemidler, både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon internt og utad. Jeg ser utviklingen på dette området i sammenheng med arbeidet med utvikling på andre områder knyttet til kvalitet. Når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i barnehage-hjem-samarbeidet og i barnehagene, vil Kunnskapsdepartementets etablering av FUB og Senter for IKT i utdanningen være tiltak som over tid vil bidra til utviklingen på dette området. Min vurdering er derfor at det ikke er nødvendig med nye særskilte, sentralt initierte tiltak på dette feltet.