Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at fosterhjemsplassering er det mest brukte plasseringsalternativet
for barn som blir plassert utenfor hjemmet. Over 75 prosent av barna
som blir plassert utenfor hjemmet i 2008 var i fosterhjem.
Komiteen viser til statsbudsjettet
for 2010 hvor det vises til at 31. januar 2009 hadde 115 barn vedtak
om og ventet på fosterhjem. 31. januar 2010 ventet 164 barn på fosterhjem.
Komiteen mener det er alvorlig
at mange barn venter på fosterhjem. I dag venter mange barn for
lenge før de blir tildelt familie. Det at man ikke vet hvor man
skal bo eller hvilken skole man skal gå på, er ille for alle barn.
For disse barna, som allerede er hardt prøvet, er stabilitet og trygghet
spesielt viktig.
Komiteen mener det er viktig
å få på plass et tilstrekkelig antall gode og stabile fosterhjem. Det
bør blant annet skje gjennom å prioritere rekruttering av flere
fosterhjem, opplæringsaktiviteter, god informasjon, bedre sosiale
kår og støtte til fosterforeldrene. Fosterbarn er en sårbar gruppe
som bør unngå å flytte unødig. Målet er å bygge solide og gode fosterhjem
som varer over tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Bufdir har utarbeidet en handlingsplan for å rekruttere
flere fosterhjem og for å bedre oppfølgingen av eksisterende hjem,
og at Bufdir vil intensivere innsatsen for å rekruttere flere fosterforeldre, blant
annet gjennom en landsomfattende kampanje.
Komiteen mener at
i en situasjon der vi mangler fosterhjem, er det spesielt viktig
at staten samarbeider med private og ideelle aktører om rekruttering
og drift av fosterhjem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at private, ideelle aktører spiller allerede en
viktig rolle i Bufetats fosterhjemsarbeid, og at det de siste årene
har vært anskaffet fosterhjemstjenester fra private aktører for
ca. 250 mill. kroner årlig. Bufetat kjøper fosterhjemstjenester
fra private aktører når de ikke har egnede hjem tilgjengelig eller
som en del av oppfølgingen og utfasingen etter institusjonsopphold.
Bufetat har også kjøpt beredskapshjemstjenester fra private.
Komiteen viser til
at ideelle aktører har et stort kontaktnett det er viktig å dra
nytte av.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer
at Bufdir har invitert både Frelsesarmeen og andre ideelle organisasjoner
til et samarbeidsmøte for å lære av erfaringene og dele ideene med
alle regioner, slik at det kan bli et samarbeid med ideelle organisasjoner
om fosterhjemsrekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre oppfordrer regjeringen til å ta samme initiativ
overfor de private aktørene.
Komiteen mener at
ideelle organisasjoner og non-profitbaserte institusjoner har hatt,
og har fortsatt, en grunnleggende rolle i utviklingen av det norske
velferdssamfunnet. På mange områder var det nettopp disse som var
starten på mange av de velferdstjenestene Norge har i dag. Disse
har spesielle kvaliteter, verdier og vilkår som må verdsettes og
tas i betraktning.
Komiteen viser til at offentlige,
kommersielle og ideelle aktører er gjensidig avhengige av hverandre.
Uten en velfungerende stat fungerer ikke privat sektor, og ideelle
og kommersielle aktører utgjør en viktig og selvfølgelig del av velferdssamfunnet.
For at de ideelle institusjonene skal kunne utvikle seg videre på
sine egne premisser må disse gis vilkår som er tilpasset deres kvaliteter
og særpreg.
Komiteen viser til at stadig
flere barn i barnevernet har flerkulturell bakgrunn. Det er derfor viktig
å ha et spesielt fokus på rekruttering av både støttepersoner og
fosterhjem med flerkulturell bakgrunn i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til innspillene i høringen
fra Norsk fosterhjemsforening og de utfordringene foreningen peker
på i forhold til oppfølging av fosterfamilier og fosterfamilienes
sosiale rettigheter. Vilkårene for fosterfamiliene må bli bedre
for å sikre den fremtidige rekrutteringen av gode fosterhjem.
Disse medlemmer viser til utfordringene staten
har når det kommer til rekruttering av et tilstrekkelig antall fosterhjem
og ser det som en bekreftelse på at både private og ideelle aktører må
slippe til for å bedre rekrutteringen. Disse medlemmer vil
derfor åpne for at både private og ideelle aktører skal kunne rekruttere
og drive fosterhjem. Disse medlemmer er opptatt av at
det er viktig å ha klare og tydelige kriterier for godkjenning av
fosterfamilier for å sikre barna et godt tilbud.
Disse medlemmer viser til den
flotte innsatsen fosterfamiliene gjør og er opptatt av å bedre rammevilkårene
for disse. Fosterfamiliene gjør en uvurderlig innsats for barn som
trenger nye hjem, og disse medlemmer er opptatt av
å sikre fosterfamiliene rettferdige og levedyktige rammevilkår. Disse
medlemmer legger til grunn at det fortsatt må være ønsket
om å hjelpe barn som må være hovedmotivasjonen for å ønske å bli
fosterforeldre. Disse medlemmer viser til at oppfølgingen
av det enkelte fosterhjem er varierende, og at få kommuner tilbyr mulighet
for støtte og veiledning utenom kontortid. Flere av de private og
ideelle aktørene som driver beredskapshjem tilbyr døgnkontinuerlig
oppfølging, mentorordninger, egen rådgivingstjeneste m.m. Disse
medlemmer mener at oppfølgingen av fosterfamiliene må bli
bedre for å styrke rekrutteringen av fosterhjem. Fosterforeldres
sosiale rettigheter må også sees i sammenheng med dette. Det er
bl.a. en stor utfordring at vi har fått et stort skille mellom vilkårene
for kommunale og statlige fosterhjem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget
om hvordan rammevilkårene for fosterhjemsfamilier kan bedres.»
Komiteen mener det
er viktig at tilbudet i barnevernet skal være tilpasset det enkelte
barnet. Selv om det er et mål at barn og unge i størst mulig grad
skal få et tilbud i hjemmet eller i fosterhjem, er det i enkelte
tilfeller best med plassering i institusjon.
Komiteen viser til brev fra statsråden
24. mars 2011 (vedlegg), der statsråden skriver:
«Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet er
hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det enkelte
barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi barnet
en grunnleggende stabilitet, omsorg, og oppfølging.»
Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig med den
nedbyggingen av institusjonsbarnevernet som har skjedd de siste årene.
Det er viktig å ha mange ulike aktører i barnevernet for å kunne
gi det enkelte barn det best mulig tilpassede tilbud. Disse
medlemmer viser til at hensynet til barnets beste må komme
i første rekke, og at tilbudene skal tilpasses barnet, ikke motsatt.
Regjeringens nedbygging av institusjonsbarnevernet og de forverrede
rammevilkårene for de private og ideelle barnevernsaktørene, er
ikke å sette hensynet til barns beste i første rekke.
Komiteen viser til
at for de aller fleste barn er en familiesituasjon og et vanlig
hjem den aller beste rammen. Noen barn har imidlertid av ulike årsaker
behov for det tilbudet som kan gis på en institusjon for en periode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at når disse barna
plasseres i hjem, uten fagpersoner rundt seg, uten den nødvendige
støtten som en institusjon kan gi, kan det være svært uheldig for
barnet. Disse medlemmer vil peke på tilfeller der
det viser seg at barn som kanskje hadde behov for et institusjonstilbud, men
som ble plassert i et hjem, ender opp med å flyttes rundt fra hjem
til hjem. Disse medlemmer mener det er mye som tyder
på at vridningen fra institusjon til fosterhjem kan ha gått for langt,
og vil understreke at det er svært uheldig at noen barn blir flyttet
rundt fordi de ikke klarer familielivet, når de sannsynligvis kunne
fått et godt og stabilt tilbud på institusjon.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for vurdering av strategien om vridning fra bruk av institusjon
til mer bruk av fosterhjem.
Komiteen registrerer
at regjeringen har iverksatt mange tiltak de siste årene for å rekruttere nye
fosterhjem. Økt bruk av fosterhjem i barnets familie og nettverk
er et viktig tiltak. For eksempel familieråd i Bergen viser til
gode erfaringer med å søke fosterhjem i barnets familie og nære nettverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet skal
sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse
og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. I barnevernet
kan myndighetene gå til det skritt å overta omsorgen for barna fra foreldrene. Disse
medlemmer vil understreke at dette innebærer et stort ansvar
som forplikter, og som gjør det uakseptabelt at tjenestene har store
flaskehalser som følge av kapasitetsmangel. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:21 S (2009–2010) om en økonomisk forpliktende
opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning
innen 2017. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning
innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet,
nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn
et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene
til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere,
samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng understreke at nok fosterhjemsplasser
er et grunnleggende element i målet om full barnevernsdekning.
Disse medlemmer viser til at
Ideelt Barnevernsforum (IB) på komiteens høring om saken understreket
at mange ideelle aktører har lang erfaring og betydelig kompetanse
på drift av fosterhjem, de har andre miljøer og nettverk å spille på
enn staten mht. rekruttering, og de ønsker, i enda større grad enn
i dag, å være med å rekruttere, drive og utvikle fosterhjemsarbeidet.
Flere av aktørene i IB er rede til å bidra ytterligere til målet
om full fosterhjemsdekning i et samspill med Bufetat. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at de ideelle aktørenes
kompetanse og kapasitet på området brukes. Det er viktig å opprettholde
og satse på gode eksisterende tiltak som over lang tid har bygget
opp kompetanse og som allerede har etablert et godt samarbeidsnettverk
lokalt.
Disse medlemmer viser til at
private aktører innen barnevernet møter motvilje og skepsis når de
ønsker å bidra med rekruttering og drift av fosterhjem. Det er svært
kritikkverdig at regjeringen fører en slik praksis, mens våre mest sårbare
barn står i kø for å få et trygt hjem. Det er svært kritikkverdig
og særdeles alvorlig, at regjeringen aksepterer at det i institusjoner drevet
av private organisasjoner, til stadighet sitter barn som man har
funnet fosterhjem til, men hvor barna ikke får flytte inn fordi
hjemmene er rekruttert av en privat institusjon.
Disse medlemmer mener regjeringens
praksis må sees i lys av barnevernslovens krav om hjelp og omsorg
til rett tid og om hensynet til barnets beste. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til barnevernloven § 1-1 og § 4-1:
«§ 1-1 Lovens formål
Formålet med
denne loven er
å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge
oppvekstvilkår.
§ 4-1 Hensynet til barnets beste
Ved
anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende
vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges
vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i
omsorgen.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for å utnytte kapasiteten
i private virksomheter for å skaffe fosterhjem til barn som venter
på dette.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Bufdir ifølge BLID skal lyse ut en konkurranse for statlig kjøp
av fosterhjemstjenester i 2011. Flertallet vil i
den sammenheng vise til Innst. 149 S (2010–2011).
Flertallet viser til Innst. 149
S (2010–2011), jf. Dokument 8:136 S (2009–2010) om rammevilkårene
for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester
der komiteens flertall slår fast at:
«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
forutsetter at handlingsrommet i loven utnyttes for å oppnå offentlige
innkjøp i tråd med politiske føringer.
(...)
Dette
flertallet mener at man skal utnytte mulighetene for å ta i bruk
ulike anskaffelsesprosedyrer for å få bedre innkjøp.»
Flertallet forutsetter at det
også i denne sammenhengen benyttes andre anskaffelsesmetoder enn
anbud, så langt det er mulig innenfor gjeldende regelverk.
Flertallet viser til at ideelle
aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og
andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener
derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes
aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Flertallet ser
frem til at det vil legges ytterligere til rette for de ideelle aktørers
bidrag når det gjelder å levere tjenester til barnevernet i tråd
med formuleringene i Soria Moria II-erklæringen, hvor det heter
at regjeringen vil
«videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor
og frivillige aktører og ideelle organisasjoner, som er viktige
bidragsytere til velferdsproduksjonen.»
Flertallet viser til at helse-,
omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anskaffelse ved konkurranse,
der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig
innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.
Flertallet mener det er viktig
å ha langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle aktørene
som leverer tjenester til barnevernet.
Komiteen viser til
at statsråden ved en rekke anledninger har uttalt seg positivt til
ideelle aktørers bidrag innen barnevernet, herunder på fosterhjemsområdet. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til pressemelding fra Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet (BLID) 7. februar 2011 der statssekretær Westhrin
slår fast at det er statens oppgave å sørge for at det til enhver
tid er nok fosterforeldre og fosterhjem med høy kvalitet som kan
ta imot barn ved behov. Statssekretæren påpeker videre at
«ideelle aktører som driver institusjoner, kan ha egne
fosterhjem som barna flytter over til etter en periode, tror vi
kan være en god løsning for mange barn. Det at ideelle aktører har
tilgang på fosterforeldre gjennom mange års arbeid innen barnevernet,
får benytte denne ressursen på en god måte har en stor verdi.»
I pressemeldingen pekes det videre på at statsråd Audun
Lysbakken ved flere anledninger har varslet at han ønsker å trekke
ideelle aktører mer inn i arbeidet for å skaffe flere fosterhjem,
at det har vært regjeringens intensjon, og at den ikke har endret
seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er fremlagt
dokumentasjon som gir grunnlag for å hevde at statlige familiehjem økonomisk
er billigere enn familiehjem drevet av andre. Disse medlemmer viser
til brev til komiteen fra hovedorganisasjonen for handel og tjenester
i Norge (HSH) datert 11. april 2011, der HSH etter en gjennomgang
av tallmaterialet konkluderer med at tallene som er oppgitt i brev fra
BLID til komiteen 10. februar 2011 (vedlegg), ikke er sammenlignbare
tall.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden i brev til komiteen datert 24. mars 2011 (vedlegg),
uttaler at departementet gjennom Bufdir vil arbeide for å få klarhet
i de ulike kostnadsbildene slik at komiteen får et bedre grunnlag
for sitt arbeid.
Komiteen mener det
er positivt med dialog mellom departementet og aktørene i en videre prosess
for å komme nærmere en felles forståelse av kostnadsbildet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at den totale kapasiteten innenfor
barnevernet blir tatt i bruk uavhengig av om hvorvidt virksomhetene
er organisert som offentlig eller privat. Det viktigste er at tilbudet
holder høy kvalitet og at vi sikrer et mangfold tilpasset hvert
enkelt barn. Disse medlemmer mener derfor det er
viktig å ha en likebehandling av offentlige, private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at de siste offisielle
tallene som viser fosterhjemsbehov som er registrert av fagteamene
i det statlige barnevernet (omfatter altså ikke behovet som kommunene
rapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB)) er pr. august 2010, og
at antall barn som ventet på fosterhjem siste dag i august 2010
var på 751. Dette viser at mangelen på fosterhjem er stor og akutt,
og mye tyder på at den er økende. Det er helt uakseptabelt at barn
står i fosterhjemskø. Det er regjeringens ansvar å sikre at det
finnes nok fosterhjemsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset
den enkeltes behov, og ingen barn skal behøve å vente på dette. Disse
medlemmer mener det er verdt å merke seg at regjeringen
har presentert planer og mål for barnehagedekning og sykehjemsplasser,
mens man ikke fremmer mål om full fosterhjemsdekning, og har delegert til
Bufetat å utarbeide og gjennomføre en handlingsplan på dette feltet.
Dette viser at det er manglende prioritering og politisk vilje fra regjeringens
side som er årsaken til at mange barn i dag lider under ustabilitet
i fosterhjemskøen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for full fosterhjemsdekning innen 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i tillegg peke på den viktige rollen biologisk familie spiller for
barn som plasseres i fosterhjem. Disse medlemmer er
av den oppfatning at barn som utgangspunkt har det best ved å bo
med sin biologiske familie, og viser til at lovverket i dag peker
på det samme. Disse medlemmer viser til fosterhjemsforskriften § 4,
hvor det heter at:
«barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i
barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.»
Dette mener disse medlemmer er
et viktig prinsipp, både av hensyn til det enkelte barn, og fordi
bruk av øvrige familiemedlemmer kan frigjøre fosterhjemskapasitet
som følge av at en del ikke ønsker å påta seg fosterhjemsansvar
for andre enn barn i egen familie. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til svarbrev fra statsråd Tora Aasland på
spørsmål nr. 786 og nr. 792 (vedlegg) der denne problemstillingen
er tatt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til tall fra Statistisk
Sentralbyrå (SSB) hvor om lag 7 prosent av alle fosterhjemstiltak
er knyttet til barn med innvandringsbakgrunn. Bruken av hjelpetiltak
eller forebyggende tiltak er større blant barn med minoritetsbakgrunn
enn blant etnisk norske barn, mens omsorgsoverdragelse er mindre
vanlig for denne gruppen. Disse medlemmer viser til
forskning fra Høgskolen i Bergen som viser at ansatte i barnevernet
opplever kommunikasjonsproblemer i møte med minoritetsfamilier.
Språklige utfordringer gjør at kommunikasjonen går dårligere og
det tar lengre tid å komme frem til gode fungerende tiltak.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til tiltak for rekruttering av fosterhjem og støttepersoner med
flerkulturell bakgrunn i barnevernet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fylkesmannen
har en viktig oppgave med å føre tilsyn og drive oppfølging av kommunenes
barneverntjeneste. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til tall fra Fylkesmannen i Troms som kan vise til at barnevernstjenesten
ikke utfører det arbeidet den er pliktig til å utføre overfor barn
de har ansvaret for. Disse medlemmer mener dette
ikke bare er tilfelle i Troms, men også i mange andre fylker. Disse medlemmer er
svært bekymret over at mange barn i fosterhjem ikke har fått oppnevnt
tilsynsfører som de har krav på, ikke får tilsynsbesøk iht. lovverket,
og at barn ikke har de omsorgsplaner de har krav på.
Disse medlemmer vil be om en
gjennomgang av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene,
og i hvilken grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av fylkesmannens sanksjonsmuligheter overfor kommunene, og i hvilken
grad de ulike fylkesmennene tar i bruk de ulike sanksjonene.»