Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad,
Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og
fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, understreker
at arbeidet med å sikre forsyningssikkerheten er svært viktig.
Komiteen peker på at sentrale
deler av arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten er utvikling av
strømnettet, økning av energiproduksjonen og ENØK-tiltak. Komiteen peker
videre på at situasjonen i Midt-Norge og Bergensregionen har vært
særlig spent i det siste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve
at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å bedre situasjonen, herunder
mer produksjon av fornybar energi, styrking av kraftnettet og tiltak
for strømsparing gjennom ENOVA. Satsingen på automatisk måleravlesning
(AMS) er også et viktig tiltak her.
Komiteen viser til
at samarbeidet med Sverige om elsertifikater også vil gi et viktig
bidrag til å styrke forsyningssikkerheten i Norge.
Komiteen vil understreke betydningen
av å få på plass nye kraftlinjer i Norge, og til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at regjeringen har fattet vedtak om utbygging av Sima–Samnanger.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet
og Høyre viser til partienes merknader i Innst. 294 S (2010–2011)
til Representantforslag 8:98 S (2010–2011).
Videre framhever komiteen viktigheten
av en rask og god prosess for linjen Ørskog–Fardal, og andre sentrale
forbindelser.
Komiteen viser til at regjeringen
har oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som skal se på utviklingen
i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050. Komiteen mener
dette utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelse av en
egen energimelding.
Komiteen viser til at det foreligger
store investeringsplaner for sentralnettet framover, og at Olje-
og energidepartementet har varslet at regjeringen skal fremme en
stortingsmelding om nettspørsmål i løpet av året.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det er positivt at regjeringen Stoltenberg II omsider har varslet
at de vil legge frem en energimelding for Stortinget, til tross
for at daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i brev
til energi- og miljøkomiteen, datert 8. desember 2020, skrev at en
egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk ikke var aktuelt
nå.
Flertallet vil imidlertid samtidig
peke på at dette initiativet fra regjeringen burde ha kommet tidligere. Flertallet viser
til at utvalget som skal legge det faglige grunnlaget for en slik
energimelding, først skal avlegge sin rapport vinteren 2012, og
at dette betyr at en energimelding tidligst vil komme til Stortinget
i 2012–2013.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsrådens
brev til energi- og miljøkomiteen, datert 18. februar 2011, som
er vedlagt, og som gjennomgår regjeringens satsinger for å styrke
forsyningssikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:26 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Nikolai Astrup der følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,
klimautfordringen og næringsutvikling sees i sammenheng.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at kraftsituasjonen i Norge nå er mer anstrengt enn noen gang
tidligere. Norske vannmagasiner er tappet ned til et historisk lavt
nivå, til tross for høy import av strøm fra våre naboland hittil
i 2011. Statnett vurderer kraftsituasjonen i Sør-Norge medio mars
2011 til å være anstrengt, mens den i resten av landet vurderes
som stram. På grunn av unormalt lite nedbør og rekordhøyt strømforbruk
er magasinene ved utgangen av uke 11 tappet ned til 20,6 prosent,
mot normalt 45,3 prosent. Det er nærmere 24 prosentenheter under
normalen for uke 11, og 4,3 prosent under tidligere registrert minimumsverdi
for uka. Statnett vurderer faren for å måtte sette i verk strømrasjonering
i Sør-Norge for å være høyere enn 20 prosent.
Flertallet viser til at det i
januar 2011 ble satt rekord i import av strøm i løpet av en måned
med en netto import på 2,3 milliarder kilowattimer (TWh). Siden
1. november 2010 er det netto importert 6,3 TWh fram til i dag.
Den høye strømimporten kan gi vinterpriser på strøm også til sommeren.
Strømregningen for siste del av 2010 ble tidenes høyeste. Fakturaen
ble for mange strømkunder opptil 50 prosent høyere enn på samme
tid året før.
Flertallet viser til at vinteren
2009–2010 også var preget av anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser.
Situasjonen fikk regjeringen til å nedsette et ekspertutvalg som
blant annet skulle se på den kortsiktige driften av kraftsystemet
og komme med forslag til forbedringer. Ekspertutvalget konkluderte
i november 2010 med at streng kulde, utfall av svensk kjernekraft,
reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter var hovedårsakene
til de høye pristoppene vinteren 2009–2010. Dette er en konklusjon
som i stor grad også gjelder i 2011. Utvalget anbefalte videre en
rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet
og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger.
Anbefalingene rokker imidlertid ikke ved de grunnleggende utfordringene
i kraftmarkedet, nemlig mangel på ny produksjon, mangel på overføringslinjer
og stadig økende energiforbruk.
Flertallet viser til at Norge
vinteren 2002–2003 opplevde en liknende kraftsituasjon med høye
strømpriser og stor offentlig debatt om forsyningssikkerheten for
strøm. Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs fra Kristelig
Folkeparti måtte tåle hard kritikk i Stortinget og i mediene for
de høye strømprisene. Arbeiderpartiets partileder Jens Stoltenberg
uttalte den gang følgende til Dagbladet (16. desember 2002):
«– Jeg er rystet over at olje- og energiminister Einar
Steensnæs skyver ansvaret for de høye strømprisene fra seg […] En
olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak
dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene.
Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. […] Alt man trenger å
gjøre, er å montere nye strømmålere og å lage et flerprissystem.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Kristin Halvorsen uttalte
følgende til NTB (4. januar 2003):
«– SV mener regjeringen må hindre energiselskapene
i å selge strøm ut av landet når magasinene er fulle. Nå må vi gå
skikkelig gjennom energiloven, for det som nå skjer er jo at den
kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk.»
Senterpartiets daværende leder Odd Roger Enoksen,
som selv ble olje- og energiminister i 2005, fremmet representantforslag
i Stortinget (Dokument nr. 8:15 (2002–2003)) om å gjennomgå energiloven
med sikte på å innføre krav til magasinfylling i vannkraftverk på
ulike årstider og dermed regulere mulighetene for eksport strengere
enn hittil.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at Statnett i Aftenposten 21. mars uttaler at en aldri
tidligere har vært på nivå «anstrengt» for Sør-Norge, men dette
er en gradering en ikke har hatt så veldig lenge. Statnett sammenligner
dagens situasjon med den en hadde våren 2003, og viser til at da slapp
en rasjonering, men fikk en stortingsmelding. Situasjonen var så
alvorlig at det ble laget en stortingsmelding om sårbarhet i kraftforsyningen.
Statnett sier at i 2003 var ikke magasinfyllingen så lav som i dag,
og forbruket var lavere. Statnett sier videre at når situasjonen likevel
ikke er mer dramatisk i dag, så skyldes det at en har bedre forbindelser
til utlandet og dermed større muligheter for import av kraft og at
en har et gasskraftverk i gang på Kårstø.
Flertallet viser til at daværende
olje- og energiminister Einar Steensnæs 19. desember 2003, samme
år som kraftkrisen, fremmet en stortingsmelding om forsyningssikkerheten
for strøm (St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten
for strøm mv.). I denne meldingen fremmet han på vegne av regjeringen Bondevik
II 10 forslag for å forhindre sårbarheten ved svikt i nedbøren og
hindre strømkrise. Blant de viktigste tiltakene var etablering av
et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon
fra 1. januar 2006, økt innsats for modernisering og opprusting
av vannkraftanlegg, økt utbygging av småkraft, og økt satsing på
energiomlegging og fjernvarme og flere overføringsforbindelser til
utlandet.
Flertallet viser til at dagens
regjeringspartier, tross sterk kritikk og kreative løsninger i opposisjon,
ikke har vist evne til å ta tak i utfordringene i energipolitikken
i posisjon. Grønne sertifikater skulle etter planen vært på plass 1. januar
2006, men vil nå først være på plass 1. januar 2012, etter at regjeringen
sa nei til svenskene i 2006. Nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge,
som regjeringen Bondevik II startet planleggingen av, er så langt
ikke blitt bygd. Linjene kan tidligst være ferdige i 2012/2015.
Einar Steens-næs var for øvrig den siste statsråden som la frem
en energimelding for Stortinget. Tidligere olje- og energiminister
Åslaug Hagas planlagte energimelding ble skrinlagt av statsråd Terje
Riis-Johansen i 2008. Regjeringen har nylig varslet at det vil komme
en energimelding i 2013, ti år etter at den forrige energimeldingen ble
fremlagt i desember 2003. Dette i en situasjon hvor Norge har vært
igjennom to påfølgende år med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener Norge nå trenger en forpliktende
plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige
kraftkriser. To påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon
og høye strømpriser påkaller politisk handlekraft. Forslagsstillerne vil
peke på at det er de langsiktige tiltakene som vil løse situasjonen.
Først og fremst må det bygges ut mer kraftproduksjon, bygges nye
kraftlinjer som tar ut flaskehalser i kraftsystemet, og satses sterkere
på energieffektivisering spesielt i byggesektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at myndighetenes rolle i et markedsbasert
kraftsystem er å påvirke rammevilkårene og føre kontroll med aktørene.
Men forsyningssikkerhet for innbyggerne er også et politisk ansvar.
Myndighetene må, når markedet svikter, kunne påvirke kraftproduksjonen
og sikre forsyning til forbruker. Dette medlem mener
regjeringen bør ha det overordnede ansvar for forsyningssikkerheten.
Det er behov for å gjennomgå energiloven med det formål å sikre samfunnsmessig
kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at statsminister Stoltenberg i Stortingets spørretime 3. mars
2010 sa følgende om kraftsituasjonen:
«jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for
utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den
forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Dette er et
gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det
aller meste.»
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke har tatt tilstrekkelig ansvar i energipolitikken. Stadige bytter
av energiminister, stadig krangel om politikk og endringer i system
har fjernet tilstrekkelig langsiktighet og helhet i energipolitikken. Disse
medlemmer vil minne om at lederen i Småkraftforeninga har
slått fast at småkraftverk bygges på tross av, ikke på grunn av,
regjeringens politikk. Det er sterke ord fra en viktig aktør i energibransjen.
Disse medlemmer vil påpeke at
regjeringen holder seg til en offensiv retorikk i energidebatten,
men at mange av prosjektene og tiltakene det henvises til, egentlig
illustrerer manglende handlekraft.
Disse medlemmer minner om at
Statnett i 2006 mente kraftlinjen Ørskog–Fardal kunne stå ferdig
i 2011. Disse medlemmer konstaterer derimot at regjeringen
enda ikke har tatt en beslutning i saken.
Disse medlemmer minner om at
grønne sertifikater skulle vært på plass i 2006, men at regjeringens
motstand mot å inkludere småkraftverk i ordningen medførte at en
avtale ikke kom på plass. Disse medlemmer konstaterer
at småkraftverk er med i ordningen som nå skal tre i kraft fra 2012.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringens regulering av nettselskapene belønner selskaper som
IKKE har investert i nytt nett, som er det motsatte av behovet regjeringen
selv påpeker. Og, disse medlemmer konstaterer at
regjeringen vektlegger innføring av AMS som viktig tiltak, selv
om AMS anslås å redusere strømregningen til en gjennomsnitts forbruker med
under 50 kroner i året.
Disse medlemmer støtter de fleste
av Kristelig Folkepartis forslag til tiltak.
Disse medlemmer vil dog understreke
at satsing på forskning og utvikling av fornybare energiteknologier
må styrkes, men ikke nødvendigvis gjennom Enova. Disse medlemmer viser
til at det er opprettet en rekke forskningssentra for fornybar energi
(FME) og mener disse, ikke Enova, i størst mulig grad bør stå sentralt
i videre FoU-arbeid i energisektoren.
Disse medlemmer mener også at
gasskraftverk som får krav om CO2-rensing ved oppstart, skal få
dekket alle ekstrakostnader utover de CO2-kvotekostnader de uansett
ville fått. Staten må også ta et ansvar for teknologisk risiko inntil slik
teknologi anses som kommersielt tilgjengelig. Et slikt myndighetskrav
skal ikke utsette fremdriften i et gasskraftprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Norge har vært tjent med liberaliseringen
av kraftmarkedet som energiloven førte med seg. Det at en har et
åpent marked i Norden, gjør at landene er mindre sårbare fordi en
får tilgang til et større marked og mer differensiert produksjon.
Samtidig trenger kraftprodusentene et marked å eksportere til i
perioder med overskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre
på at å innføre en parallell til KILE-kostnad hvis et kraftselskap
ikke er i stand til å levere strøm, slik det i representantforslaget
foreslås bør vurderes, vil være et tilbakeskritt når det gjelder
energiloven. Disse medlemmer mener at man ikke uten
videre kan overføre prinsippet om KILE-kostnader fra nettet til kraftproduksjonen.
I motsetning til kraftproduksjon, som er en del av et marked med
flere konkurrerende aktører, så er nettselskapene i en monopolsituasjon.
Der virker ikke vanlige markedskrefter. Uansett om de gjør en god
eller dårlig jobb, er forbrukerne avhengige av nettleverandøren.
Det blir derfor ikke riktig automatisk å sammenligne produksjon
og nett.
Disse medlemmer peker på at en
situasjon med to så kalde vintre og nedbørfattige år, samtidig som
en vesentlig del av kjernekraftproduksjonen i vårt naboland Sverige
har falt ut, er svært uvanlig. En bør derfor være forsiktig med å
gjøre forhastede tiltak som kan ødelegge dynamikken i markedet. Disse
medlemmer peker på at konsekvensene av å innføre en parallell
til KILE-kostnaden vil være negativ for strømkundene. Det vil etter
all sannsynlighet medføre at en får en høyere strømpris på et litt
tidligere tidspunkt fordi selskapene holder tilbake vann i magasinene
av frykt for å komme en posisjon hvis de må ut med en ekstrakostnad.
En kan derfor komme i en situasjon hvor det dersom en får normale
nedbørmengder, går vann til spille som en ikke får brukt til energiproduksjon.
Da risikerer en tap for forbrukerne og industrien, som må betale
mer for kraften. I tillegg vil kommunene og andre eiere av kraftverkene
tape inntekter.
Disse medlemmer peker på at for
å hindre at magasinene går tomme, med svært høye strømpriser som
konsekvens, bør overføringsforbindelsene til utlandet styrkes slik
at det kan importeres mer kraft når Norge er i en underskuddssituasjon.
Kraftproduksjonen i Norge bør også styrkes blant annet gjennom grønne
sertifikater og kortere saksbehandlingstid for konsesjonssøknader
om kraftproduksjon og overføringsnett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på følgende tiltak som fokusområder
i en plan for å sikre forsyningssikkerheten:
Viktige tiltak på lang sikt:
rask bygging av de
planlagte kraftlinjene til Bergensområdet (Sima–Samnanger) og Midt-Norge (Ørskog–Fardal)
(2015), og fortgang i arbeidet med nye overføringslinjer i Nord-Norge
styrke det nordiske el-samarbeidet gjennom etablering
av nye overføringsforbindelser til utlandet
massiv satsing på utbygging av ny fornybar
energi ved hjelp av grønne sertifikater og Enova (forskning og utvikling
av umodne teknologier)
klarsignal for bygging av et nytt gasskraftverk
i Midt-Norge, forutsatt krav om rensing fra dag én, og at staten
tar regningen for renseanlegget
betydelig økt satsing på energieffektivisering
av bygg gjennom Enova, med spesielt fokus på Midt-Norge. Arnstad-utvalget
har anslått at det kan spares 10 TWh innen 2020 med en tilskuddsordning
på 1,4 til 2 mrd. kroner per år
rask innføring av timemåling og timeavregning (avanserte
målesystemer, AMS) for større deler av forbruket, med spesielt fokus
på Midt-Norge
gjennomgang av energiloven med det formål
å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar
for forsyningssikkerheten.
Tiltak som bør vurderes på kort sikt:
vurdere krav om forsikringsordning
for sluttbrukere dersom magasinene går tomme og det må iverksettes
rasjonering. En forsikringsordning bør innrettes på samme måte som
KILE-ordningen, som pålegger netteierne å betale verdien av tapet
ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet. Strømleverandørene
vil da måtte betale kraftprodusentene en liten forsikringspremie for
hver kunde, slik at kraftprodusentene får en økonomisk motivasjon
til å holde tilbake noe mer vann i magasinene enn de ellers ville
gjort (jf. forslag fra energirådgiver Svein Roar Brunborg publisert
i Teknisk Ukeblad 3. januar 2011)
vurdere bruken av systemet med områdepriser
vurdere etablering av en ordning for statlig
kjøp av opsjoner for energilevering mot slutten av tappesesongen
fra kraftprodusenter i tillegg til større elektrisitetsforbrukere
vurdere skattemessige grep som kan motvirke magasintømming,
f.eks. innføring av maksimalpris ved beregning av grunnrenteinntekten
i unntakssituasjoner. Dette for å gi produsentene insen-tiv til
å utsette produksjonen, slik at noe vannbeholdning spares og knapphetssituasjoner motvirkes
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser».
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem
en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm
og hindre fremtidige kraftkriser.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:67 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Øyvind Håbrekke
og Rigmor Andersen Eide om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser – vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 20. januar d.å. fra Stortingets
energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 67 S (2010–2011)
fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal m fl om en forpliktende
plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.”
Jeg er glad for at representantene tar opp arbeidet med
forsyningssikkerhet. Dette er noe regjeringen er svært opptatt av.
Arbeidet med forsyningssikkerheten går langs
to linjer; innsatsen for å styrke den underliggende robustheten
i kraftsystemet på lang sikt, og innsatsen for å sikre at kraftforsyningen
kan tåle uventede hendelser av ulik type på kort varsel. Den underliggende
balansen har riktignok stor betydning for evnen til å håndtere anstrengte situasjoner.
Så lenge vannkraften utgjør den dominerende delen av det norske
produksjonsapparatet må vi imidlertid akseptere at vi periodevis
vil oppleve store variasjoner mellom tilgangen på- og forbruket
av kraft. Det er derfor avgjørende at vi har et rammeverk som gjør
oss i stand til å håndtere denne type kortvarige kraftsituasjoner
uten at det gir store konsekvenser for forbrukerne av kraft.
Representantene peker på forslag presentert
i St. meld 18 (2002–2003). Jeg opplever at de fleste av disse forslagene
lenge har vært en omforent del av energipolitikken: For å få til
en varig sikring av forsyningssikkerheten trenger vi både nettutbygging,
ny kraftproduksjon og energieffektivisering.
Jeg vil også støtte forslagstillerne i deres
syn på viktigheten av de planlagte kraftlinjene til Bergensområder
(Sima-Samnanger), Midt-Norge (Ørskog-Fardal) og i Nord-Norge, i
tillegg til nye overføringsforbindelser til utlandet.
Rapportene fra de eksterne utvalgene som vurderte
sjøkabelløsning på deler av strekningen Sima-Samnanger er på høring
til 21. februar. Jeg tar sikte på en snarlig avgjørelse av denne
saken etter avsluttet høring.
Når det gjelder linjen Ørskog-Sogndal er denne svært
viktig å få på plass av to årsaker. For det første er Midt-Norge
et område med underskudd på kraft, og som i de nærmeste årene vil
ha et økende kraftunderskudd. Innmatingskapasiteten mot Midt-Norge
må derfor forsterkes. For det andre er det nødvendig å få transportert
ut mer fornybar energiproduksjon fra vind- og vannkraft både i Sogn
og Fjordane og Møre og Romsdal. Kraftledningen Ørskog - Sogndal
er en forutsetning for at mye av denne fornybarproduksjonen kan
bli realisert. Jeg er derfor opptatt av at vi opprettholder den
nødvendige fremdriften for konsesjonsbehandlingen av denne viktige
kraftledningen.
Jeg mener også at det er nødvendig med nettutvikling
i Nord-Norge for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, og for
å sikre forsyning til planlagt nytt kraftforbruk fra blant annet
petroleumsindustrien. I tillegg vil fjerning av flaskehalser sørover
fra Finnmark legge til rette for økt utnyttelse av et stort vindkraftpotensial
i denne regionen. Statnett har konsesjonssøkt en ny 420 kV ledning
fra Ofoten, via Balsfjord til Hammerfest. Søknadene er for tiden
til behandling i NVE
Et robust kraftnett i og mellom de nordiske
landene er avgjørende for et velfungerende nordisk kraftmarked.
På sitt møte i nordisk ministerråd i november 2010 besluttet de
nordiske energiministrene at nettinvesteringer, som skaper samfunnsøkonomisk
nytte for hele det nordiske området, skal gjennomføres. Det ble
også besluttet å styrke det nordiske nettplanleggingsarbeidet.
Statnett har planer om nye utenlandsforbindelser fra
Norge til blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige
og Tyskland. Kraftutvekslingen bidrar til økt forsyningssikkerhet
ved å gi Norge mulighet til å dra veksler på andre lands energiressurser
ved behov. Kraftutveksling bidrar også til en bedre utnyttelse av
fornybare ressurser. Samtidig har nye utenlandsforbindelser et verdiskapingspotensial.
Det er viktig for meg at inntektene fra utenlandskabler går tilbake til
kundene. Inntektene fra regulerte kabler (TSO-eide kabler) reduserer
tariffen til forbrukerne.
Regjeringen legger stor vekt på utbyggingen
av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem
bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020. Dette
utgjør 13 prosent av total fornybarproduksjon i de to landene og
10 prosent av total kraftproduksjon. Det er en formidabel satsing
på fornybar kraftutbygging.
NVEs konsesjonsbehandlings-kapasitet er doblet
siden 2005. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling
gjennom flere år har ført til at behandlingstiden per sak er redusert.
Satsing på fornybar energi har gitt resultater.
I perioden 2006–2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med
forventet produksjon på om lag 6 TWh/år, nesten dobbelt så mye som
foregående periode. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater
av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde
NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.
Men det som er enda viktigere enn at det er
gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som
er satt i drift. I perioden 2006–2009 ble det satt i drift prosjekter
med forventet produksjon på 3,5 TWh/år.
Denne regjeringen har også en stor satsing på vind
og demonstrasjon av ny teknologi. Enova har tildelt nesten 2,2 milliarder
kroner til vindprosjekter, noe som gir et forventet energiresultat
på nesten 1 TWh. I tillegg har Enova de siste fire årene tildelt
over 220 millioner kroner til prosjekter for demonstrasjon av ny
teknologi, deriblant Hywind, Saltkraft og dypboring etter varme.
Videre ble det i februar 2010 tildelt 137 millioner kroner i støtte
til Sway AS for å utvikle verdens største vindturbin. Investeringsstøtten
til vindkraft blir erstattet av elsertifikatmarkedet, men regjeringen
legger til grunn at satsingen på demonstrasjon av ny teknologi skal
fortsette også i ny avtaleperiode med Enova.
For perioden 2006 til og med 2011 er det satt
av over 8 milliarder kroner til satsing på energieffektivisering
gjennom Enova. For 2011 har er det bevilget 1,8 mrd. kroner til
satsingen. Dette gir resultater. I perioden 2006 til 2009 er det
gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på
samlet om lag 8,3 TWh per år.
En stor del av Enovas virksomhet er rettet mot
å bruke energien mer effektivt i bolig-, bygg- og anleggsbransjen.
I perioden 2006–2009 har Enova støttet prosjekter som totalt forventes
å gi et energiresultat på om lag 1,2 TWh pr år. Enova lanserte 1.
juni 2010 nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg.
Satsingen er rettet mot både eksisterende og nye bygg.
Innføring av avanserte målesystem (AMS) i Norge
har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg har stor
tro på at dette vil øke bevisstheten rundt energibruk og gi incentiver
til energisparing.
Vi har avventet EUs standardiseringsarbeid og den
raske teknologiutviklingen på området, for å sikre at systemet som
skal installeres skal kunne levere de ønskede tjenestene uten for
høye kostnader for kundene. Det er grunn til å tro at EUs standard
vil være på plass i løpet av 2011 og at de første sertifiserte målerne
kommer på markedet i 2012.
Det tas sikte på at NVE legger frem et forslag
til forskriftsendringer i februar. Her har jeg bedt NVE om å inkludere
et krav om at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert
AMS i løpet av 2013 og 80 prosent av forbrukerne i landet for øvrig
i løpet av 2015.
Når det gjelder de situasjoner som kan oppstå som
følge av kortvarig svikt i tilsigene eller andre hendelser i kraftsystemet,
har det siden kraftsituasjonen i 2002–2003 blitt utført et betydelig
arbeid for å få på plass nødvendig tiltak.
Statnett har i dag flere virkemidler for å håndtere anstrengte
kraftsituasjoner. I ordinære driftsituasjoner kan Statnett blant
annet opprette nye prisområder, avlyse revisjoner, starte informasjonskampanjer,
koble ut kjeler, drive nettet med redusert driftsikkerhet og spesialregulere
produksjon for å sikre full import eller for å spare på vann i særlig
viktige kraftverk.
Dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon
(SAKS) med over 50 prosent fare for rasjonering kan Statnett i tillegg
løse inn energiopsjoner og idriftsette reservekraftverkene.
I sommer gikk Statnett til innkjøp av energiopsjoner
i forbruk. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning
av disse avtalene er 600 MW, med et samlet energivolum på 1100 GWh.
Hoveddelen av disse avtalene er i Midt-Norge og på Vestlandet. Dette
er et betydelig større volum enn sist vinter, da Statnett hadde energiopsjonsavtaler
på 164 MW.
I statsråd 17. desember ble det vedtatt å gi
Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk
av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og
i Nyhamna. Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret.
Begge vedtak er gjeldende for uke 1–20 i 2011.
Dispensasjonen og den midlertidige endringen av
utslippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle
feil og i vanskelige driftssituasjoner og dermed være med å motvirke
tvangsmessig utkobling av forbruk. Dette er således et viktig tiltak
for forsyningssikkerheten i anstrengte kraftsituasjoner.
Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet
ble nedsatt av regjeringen i juni 2010 med bakgrunn i de høye pristoppene
i enkelttimer i fjor vinter. Jeg mottok 30. november 2010 rapporten
fra utvalget.
Ekspertutvalget konkluderer med at streng kulde,
utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte
importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene sist vinter.
I rapporten redegjør utvalget for hvordan den kortsiktige driften
av kraftsystemet foregår. Utvalget har blant annet sett på driftskoordineringen,
krav til driftsikkerhet og driftsmarginer i kraftsystemet. Det har
også sett på budgivingen på kraftbørsen og i regulerkraftmarkedet,
og forbrukerfleksibilitet.
Utvalget anbefaler en rekke langsiktige tiltak
for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler
til investeringsbeslutninger. Rapporten har vært på høring og departementet
vurderer nå ekspertutvalgets anbefalinger.
Spørsmålet om en endret regulering av magasinene
har vært foreslått og vurdert en rekke ganger. I etterkant av kraftsituasjonen
2002–2003 ble det utført en rekke utredninger med tanke på å kartlegge
om dagens regulering av magasinene er tilstrekkelig for å sikre
forsyningssikkerheten og i samsvar med det som er samfunnsøkonomisk
optimalt. En generell konklusjon fra disse vurderingene er at den
grunnleggende usikkerheten om framtidige tilsig ikke blir bedre
ivaretatt ved en sentral administrert tapping av magasinene enn
at markedsaktørene selv har ansvar for dette. I tillegg fantes det
ikke indikasjoner på at magasindisponeringen i tørråret 2002–2003
burde ha vært vesentlig annerledes med den informasjon som var tilgjengelig
for aktørene.
En samlet konklusjon fra de ulike beregningene var
at slike tiltak vil ha usikker effekt for forsyningssikkerheten,
øke flomfaren og medføre større prisøkninger på kraft tidligere
på året.
Det har vært en diskusjon rundt disponeringen av
magasinene også vinteren 2010–2011. Den fallende magasinfyllingsgraden
må imidlertid sees i sammenheng med det lave tilsiget i hele 2010
og at forbruket av kraft har økt. At kraftproduksjonen i 2010 har
vært lavere enn gjennomsnittsproduksjonen og at Norge har hatt en stabil
import hele året viser også at påstander om at tappingen av magasinene
skyldes eksport av kraft ikke er korrekte
De to siste årene har vært ganske avvikende
fra normalen når det gjelder temperatur og tilsig. Det vil være
naturlig å få en samlet framstilling av utviklingen i forbruk, tilsig
og produksjon, kraftutveksling og priser for å se om det er erfaringer
som kan gi grunnlag for forbedringer av kraftsystemet.
Det langsiktige arbeidet med å styrke kraftforsyningen
gir resultater. Den underliggende kraftbalansen er bedret, og vi
har fått på plass viktige tiltak for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner.
I løpet av året som vi har lagt bak oss har vi også fått på plass
flere viktige milepæler i energipolitikken. I vår fikk vi på plass
den nye havenergiloven, som åpner nye muligheter for en helt ny
energiform i årene som kommer. Samtidig har regjeringen lagt et
løp for bygging av sentrale kraftlinjer som Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal.
Vi har fått på plass et felles sertifikatmarked med Sverige og
satsingen på energieffektivisering er hevet til et rekordnivå i 2011.
Med dette er tiden nå inne for å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet
og bred energipolitisk plattform. I denne forbindelse vil det bli
nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og
energiutviklingen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne
et viktig grunnlag for det videre arbeidet med forsyningssikkerheten
i det norske energi- og kraftsystemet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. april 2011
Siri A. Meling |
Eirin Sund |
fung. leder |
ordfører |