Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, understreker at arbeidet med å sikre forsyningssikkerheten er svært viktig.

Komiteen peker på at sentrale deler av arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten er utvikling av strømnettet, økning av energiproduksjonen og ENØK-tiltak. Komiteen peker videre på at situasjonen i Midt-Norge og Bergensregionen har vært særlig spent i det siste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å bedre situasjonen, herunder mer produksjon av fornybar energi, styrking av kraftnettet og tiltak for strømsparing gjennom ENOVA. Satsingen på automatisk måleravlesning (AMS) er også et viktig tiltak her.

Komiteen viser til at samarbeidet med Sverige om elsertifikater også vil gi et viktig bidrag til å styrke forsyningssikkerheten i Norge.

Komiteen vil understreke betydningen av å få på plass nye kraftlinjer i Norge, og til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen har fattet vedtak om utbygging av Sima–Samnanger.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet og Høyre viser til partienes merknader i Innst. 294 S (2010–2011) til Representantforslag 8:98 S (2010–2011).

Videre framhever komiteen viktigheten av en rask og god prosess for linjen Ørskog–Fardal, og andre sentrale forbindelser.

Komiteen viser til at regjeringen har oppnevnt et bredt sammensatt utvalg som skal se på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050. Komiteen mener dette utvalget vil gi et viktig grunnlag for utarbeidelse av en egen energimelding.

Komiteen viser til at det foreligger store investeringsplaner for sentralnettet framover, og at Olje- og energidepartementet har varslet at regjeringen skal fremme en stortingsmelding om nettspørsmål i løpet av året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er positivt at regjeringen Stoltenberg II omsider har varslet at de vil legge frem en energimelding for Stortinget, til tross for at daværende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i brev til energi- og miljøkomiteen, datert 8. desember 2020, skrev at en egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk ikke var aktuelt nå.

Flertallet vil imidlertid samtidig peke på at dette initiativet fra regjeringen burde ha kommet tidligere. Flertallet viser til at utvalget som skal legge det faglige grunnlaget for en slik energimelding, først skal avlegge sin rapport vinteren 2012, og at dette betyr at en energimelding tidligst vil komme til Stortinget i 2012–2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til statsrådens brev til energi- og miljøkomiteen, datert 18. februar 2011, som er vedlagt, og som gjennomgår regjeringens satsinger for å styrke forsyningssikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:26 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling sees i sammenheng.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kraftsituasjonen i Norge nå er mer anstrengt enn noen gang tidligere. Norske vannmagasiner er tappet ned til et historisk lavt nivå, til tross for høy import av strøm fra våre naboland hittil i 2011. Statnett vurderer kraftsituasjonen i Sør-Norge medio mars 2011 til å være anstrengt, mens den i resten av landet vurderes som stram. På grunn av unormalt lite nedbør og rekordhøyt strømforbruk er magasinene ved utgangen av uke 11 tappet ned til 20,6 prosent, mot normalt 45,3 prosent. Det er nærmere 24 prosentenheter under normalen for uke 11, og 4,3 prosent under tidligere registrert minimumsverdi for uka. Statnett vurderer faren for å måtte sette i verk strømrasjonering i Sør-Norge for å være høyere enn 20 prosent.

Flertallet viser til at det i januar 2011 ble satt rekord i import av strøm i løpet av en måned med en netto import på 2,3 milliarder kilowattimer (TWh). Siden 1. november 2010 er det netto importert 6,3 TWh fram til i dag. Den høye strømimporten kan gi vinterpriser på strøm også til sommeren. Strømregningen for siste del av 2010 ble tidenes høyeste. Fakturaen ble for mange strømkunder opptil 50 prosent høyere enn på samme tid året før.

Flertallet viser til at vinteren 2009–2010 også var preget av anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser. Situasjonen fikk regjeringen til å nedsette et ekspertutvalg som blant annet skulle se på den kortsiktige driften av kraftsystemet og komme med forslag til forbedringer. Ekspertutvalget konkluderte i november 2010 med at streng kulde, utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene vinteren 2009–2010. Dette er en konklusjon som i stor grad også gjelder i 2011. Utvalget anbefalte videre en rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger. Anbefalingene rokker imidlertid ikke ved de grunnleggende utfordringene i kraftmarkedet, nemlig mangel på ny produksjon, mangel på overføringslinjer og stadig økende energiforbruk.

Flertallet viser til at Norge vinteren 2002–2003 opplevde en liknende kraftsituasjon med høye strømpriser og stor offentlig debatt om forsyningssikkerheten for strøm. Daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs fra Kristelig Folkeparti måtte tåle hard kritikk i Stortinget og i mediene for de høye strømprisene. Arbeiderpartiets partileder Jens Stoltenberg uttalte den gang følgende til Dagbladet (16. desember 2002):

«– Jeg er rystet over at olje- og energiminister Einar Steensnæs skyver ansvaret for de høye strømprisene fra seg […] En olje- og energiminister skal iverksette kortsiktige og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulighetene, men han bruker dem ikke. […] Alt man trenger å gjøre, er å montere nye strømmålere og å lage et flerprissystem.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kristin Halvorsen uttalte følgende til NTB (4. januar 2003):

«– SV mener regjeringen må hindre energiselskapene i å selge strøm ut av landet når magasinene er fulle. Nå må vi gå skikkelig gjennom energiloven, for det som nå skjer er jo at den kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk.»

Senterpartiets daværende leder Odd Roger Enoksen, som selv ble olje- og energiminister i 2005, fremmet representantforslag i Stortinget (Dokument nr. 8:15 (2002–2003)) om å gjennomgå energiloven med sikte på å innføre krav til magasinfylling i vannkraftverk på ulike årstider og dermed regulere mulighetene for eksport strengere enn hittil.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Statnett i Aftenposten 21. mars uttaler at en aldri tidligere har vært på nivå «anstrengt» for Sør-Norge, men dette er en gradering en ikke har hatt så veldig lenge. Statnett sammenligner dagens situasjon med den en hadde våren 2003, og viser til at da slapp en rasjonering, men fikk en stortingsmelding. Situasjonen var så alvorlig at det ble laget en stortingsmelding om sårbarhet i kraftforsyningen. Statnett sier at i 2003 var ikke magasinfyllingen så lav som i dag, og forbruket var lavere. Statnett sier videre at når situasjonen likevel ikke er mer dramatisk i dag, så skyldes det at en har bedre forbindelser til utlandet og dermed større muligheter for import av kraft og at en har et gasskraftverk i gang på Kårstø.

Flertallet viser til at daværende olje- og energiminister Einar Steensnæs 19. desember 2003, samme år som kraftkrisen, fremmet en stortingsmelding om forsyningssikkerheten for strøm (St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv.). I denne meldingen fremmet han på vegne av regjeringen Bondevik II 10 forslag for å forhindre sårbarheten ved svikt i nedbøren og hindre strømkrise. Blant de viktigste tiltakene var etablering av et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for elektrisitetsproduksjon fra 1. januar 2006, økt innsats for modernisering og opprusting av vannkraftanlegg, økt utbygging av småkraft, og økt satsing på energiomlegging og fjernvarme og flere overføringsforbindelser til utlandet.

Flertallet viser til at dagens regjeringspartier, tross sterk kritikk og kreative løsninger i opposisjon, ikke har vist evne til å ta tak i utfordringene i energipolitikken i posisjon. Grønne sertifikater skulle etter planen vært på plass 1. januar 2006, men vil nå først være på plass 1. januar 2012, etter at regjeringen sa nei til svenskene i 2006. Nye kraftlinjer til Bergen og Midt-Norge, som regjeringen Bondevik II startet planleggingen av, er så langt ikke blitt bygd. Linjene kan tidligst være ferdige i 2012/2015. Einar Steens-næs var for øvrig den siste statsråden som la frem en energimelding for Stortinget. Tidligere olje- og energiminister Åslaug Hagas planlagte energimelding ble skrinlagt av statsråd Terje Riis-Johansen i 2008. Regjeringen har nylig varslet at det vil komme en energimelding i 2013, ti år etter at den forrige energimeldingen ble fremlagt i desember 2003. Dette i en situasjon hvor Norge har vært igjennom to påfølgende år med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Norge nå trenger en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser. To påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon og høye strømpriser påkaller politisk handlekraft. Forslagsstillerne vil peke på at det er de langsiktige tiltakene som vil løse situasjonen. Først og fremst må det bygges ut mer kraftproduksjon, bygges nye kraftlinjer som tar ut flaskehalser i kraftsystemet, og satses sterkere på energieffektivisering spesielt i byggesektoren.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at myndighetenes rolle i et markedsbasert kraftsystem er å påvirke rammevilkårene og føre kontroll med aktørene. Men forsyningssikkerhet for innbyggerne er også et politisk ansvar. Myndighetene må, når markedet svikter, kunne påvirke kraftproduksjonen og sikre forsyning til forbruker. Dette medlem mener regjeringen bør ha det overordnede ansvar for forsyningssikkerheten. Det er behov for å gjennomgå energiloven med det formål å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statsminister Stoltenberg i Stortingets spørretime 3. mars 2010 sa følgende om kraftsituasjonen:

«jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for utviklingen – enten vi sitter i denne regjeringen eller satt i den forrige – og ikke skylde på et litt diffust marked. Dette er et gjennomregulert system, der politikerne sitter og har ansvaret for det aller meste.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig ansvar i energipolitikken. Stadige bytter av energiminister, stadig krangel om politikk og endringer i system har fjernet tilstrekkelig langsiktighet og helhet i energipolitikken. Disse medlemmer vil minne om at lederen i Småkraftforeninga har slått fast at småkraftverk bygges på tross av, ikke på grunn av, regjeringens politikk. Det er sterke ord fra en viktig aktør i energibransjen.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen holder seg til en offensiv retorikk i energidebatten, men at mange av prosjektene og tiltakene det henvises til, egentlig illustrerer manglende handlekraft.

Disse medlemmer minner om at Statnett i 2006 mente kraftlinjen Ørskog–Fardal kunne stå ferdig i 2011. Disse medlemmer konstaterer derimot at regjeringen enda ikke har tatt en beslutning i saken.

Disse medlemmer minner om at grønne sertifikater skulle vært på plass i 2006, men at regjeringens motstand mot å inkludere småkraftverk i ordningen medførte at en avtale ikke kom på plass. Disse medlemmer konstaterer at småkraftverk er med i ordningen som nå skal tre i kraft fra 2012.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens regulering av nettselskapene belønner selskaper som IKKE har investert i nytt nett, som er det motsatte av behovet regjeringen selv påpeker. Og, disse medlemmer konstaterer at regjeringen vektlegger innføring av AMS som viktig tiltak, selv om AMS anslås å redusere strømregningen til en gjennomsnitts forbruker med under 50 kroner i året.

Disse medlemmer støtter de fleste av Kristelig Folkepartis forslag til tiltak.

Disse medlemmer vil dog understreke at satsing på forskning og utvikling av fornybare energiteknologier må styrkes, men ikke nødvendigvis gjennom Enova. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en rekke forskningssentra for fornybar energi (FME) og mener disse, ikke Enova, i størst mulig grad bør stå sentralt i videre FoU-arbeid i energisektoren.

Disse medlemmer mener også at gasskraftverk som får krav om CO2-rensing ved oppstart, skal få dekket alle ekstrakostnader utover de CO2-kvotekostnader de uansett ville fått. Staten må også ta et ansvar for teknologisk risiko inntil slik teknologi anses som kommersielt tilgjengelig. Et slikt myndighetskrav skal ikke utsette fremdriften i et gasskraftprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Norge har vært tjent med liberaliseringen av kraftmarkedet som energiloven førte med seg. Det at en har et åpent marked i Norden, gjør at landene er mindre sårbare fordi en får tilgang til et større marked og mer differensiert produksjon. Samtidig trenger kraftprodusentene et marked å eksportere til i perioder med overskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre på at å innføre en parallell til KILE-kostnad hvis et kraftselskap ikke er i stand til å levere strøm, slik det i representantforslaget foreslås bør vurderes, vil være et tilbakeskritt når det gjelder energiloven. Disse medlemmer mener at man ikke uten videre kan overføre prinsippet om KILE-kostnader fra nettet til kraftproduksjonen. I motsetning til kraftproduksjon, som er en del av et marked med flere konkurrerende aktører, så er nettselskapene i en monopolsituasjon. Der virker ikke vanlige markedskrefter. Uansett om de gjør en god eller dårlig jobb, er forbrukerne avhengige av nettleverandøren. Det blir derfor ikke riktig automatisk å sammenligne produksjon og nett.

Disse medlemmer peker på at en situasjon med to så kalde vintre og nedbørfattige år, samtidig som en vesentlig del av kjernekraftproduksjonen i vårt naboland Sverige har falt ut, er svært uvanlig. En bør derfor være forsiktig med å gjøre forhastede tiltak som kan ødelegge dynamikken i markedet. Disse medlemmer peker på at konsekvensene av å innføre en parallell til KILE-kostnaden vil være negativ for strømkundene. Det vil etter all sannsynlighet medføre at en får en høyere strømpris på et litt tidligere tidspunkt fordi selskapene holder tilbake vann i magasinene av frykt for å komme en posisjon hvis de må ut med en ekstrakostnad. En kan derfor komme i en situasjon hvor det dersom en får normale nedbørmengder, går vann til spille som en ikke får brukt til energiproduksjon. Da risikerer en tap for forbrukerne og industrien, som må betale mer for kraften. I tillegg vil kommunene og andre eiere av kraftverkene tape inntekter.

Disse medlemmer peker på at for å hindre at magasinene går tomme, med svært høye strømpriser som konsekvens, bør overføringsforbindelsene til utlandet styrkes slik at det kan importeres mer kraft når Norge er i en underskuddssituasjon. Kraftproduksjonen i Norge bør også styrkes blant annet gjennom grønne sertifikater og kortere saksbehandlingstid for konsesjonssøknader om kraftproduksjon og overføringsnett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på følgende tiltak som fokusområder i en plan for å sikre forsyningssikkerheten:

Viktige tiltak på lang sikt:

• rask bygging av de planlagte kraftlinjene til Bergensområdet (Sima–Samnanger) og Midt-Norge (Ørskog–Fardal) (2015), og fortgang i arbeidet med nye overføringslinjer i Nord-Norge

• styrke det nordiske el-samarbeidet gjennom etablering av nye overføringsforbindelser til utlandet

• massiv satsing på utbygging av ny fornybar energi ved hjelp av grønne sertifikater og Enova (forskning og utvikling av umodne teknologier)

• klarsignal for bygging av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge, forutsatt krav om rensing fra dag én, og at staten tar regningen for renseanlegget

• betydelig økt satsing på energieffektivisering av bygg gjennom Enova, med spesielt fokus på Midt-Norge. Arnstad-utvalget har anslått at det kan spares 10 TWh innen 2020 med en tilskuddsordning på 1,4 til 2 mrd. kroner per år

• rask innføring av timemåling og timeavregning (avanserte målesystemer, AMS) for større deler av forbruket, med spesielt fokus på Midt-Norge

• gjennomgang av energiloven med det formål å sikre samfunnsmessig kontroll med kraftmarkedet og politisk ansvar for forsyningssikkerheten.

Tiltak som bør vurderes på kort sikt:

• vurdere krav om forsikringsordning for sluttbrukere dersom magasinene går tomme og det må iverksettes rasjonering. En forsikringsordning bør innrettes på samme måte som KILE-ordningen, som pålegger netteierne å betale verdien av tapet ved strøm som ikke leveres på grunn av feil i nettet. Strømleverandørene vil da måtte betale kraftprodusentene en liten forsikringspremie for hver kunde, slik at kraftprodusentene får en økonomisk motivasjon til å holde tilbake noe mer vann i magasinene enn de ellers ville gjort (jf. forslag fra energirådgiver Svein Roar Brunborg publisert i Teknisk Ukeblad 3. januar 2011)

• vurdere bruken av systemet med områdepriser

• vurdere etablering av en ordning for statlig kjøp av opsjoner for energilevering mot slutten av tappesesongen fra kraftprodusenter i tillegg til større elektrisitetsforbrukere

• vurdere skattemessige grep som kan motvirke magasintømming, f.eks. innføring av maksimalpris ved beregning av grunnrenteinntekten i unntakssituasjoner. Dette for å gi produsentene insen-tiv til å utsette produksjonen, slik at noe vannbeholdning spares og knapphetssituasjoner motvirkes

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser».

Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:67 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Øyvind Håbrekke og Rigmor Andersen Eide om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 18. februar 2011

Vedrørende Representantforslag 67 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal m fl om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser

Det vises til brev av 20. januar d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 67 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal m fl om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser. Representantene fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten for strøm og hindre fremtidige kraftkriser.”

Svar:

Jeg er glad for at representantene tar opp arbeidet med forsyningssikkerhet. Dette er noe regjeringen er svært opptatt av.

Arbeidet med forsyningssikkerheten går langs to linjer; innsatsen for å styrke den underliggende robustheten i kraftsystemet på lang sikt, og innsatsen for å sikre at kraftforsyningen kan tåle uventede hendelser av ulik type på kort varsel. Den underliggende balansen har riktignok stor betydning for evnen til å håndtere anstrengte situasjoner. Så lenge vannkraften utgjør den dominerende delen av det norske produksjonsapparatet må vi imidlertid akseptere at vi periodevis vil oppleve store variasjoner mellom tilgangen på- og forbruket av kraft. Det er derfor avgjørende at vi har et rammeverk som gjør oss i stand til å håndtere denne type kortvarige kraftsituasjoner uten at det gir store konsekvenser for forbrukerne av kraft.

Arbeidet med å sikre langsiktig utvikling i kraftbalansen

Representantene peker på forslag presentert i St. meld 18 (2002–2003). Jeg opplever at de fleste av disse forslagene lenge har vært en omforent del av energipolitikken: For å få til en varig sikring av forsyningssikkerheten trenger vi både nettutbygging, ny kraftproduksjon og energieffektivisering.

Jeg vil også støtte forslagstillerne i deres syn på viktigheten av de planlagte kraftlinjene til Bergensområder (Sima-Samnanger), Midt-Norge (Ørskog-Fardal) og i Nord-Norge, i tillegg til nye overføringsforbindelser til utlandet.

Rapportene fra de eksterne utvalgene som vurderte sjøkabelløsning på deler av strekningen Sima-Samnanger er på høring til 21. februar. Jeg tar sikte på en snarlig avgjørelse av denne saken etter avsluttet høring.

Når det gjelder linjen Ørskog-Sogndal er denne svært viktig å få på plass av to årsaker. For det første er Midt-Norge et område med underskudd på kraft, og som i de nærmeste årene vil ha et økende kraftunderskudd. Innmatingskapasiteten mot Midt-Norge må derfor forsterkes. For det andre er det nødvendig å få transportert ut mer fornybar energiproduksjon fra vind- og vannkraft både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kraftledningen Ørskog - Sogndal er en forutsetning for at mye av denne fornybarproduksjonen kan bli realisert. Jeg er derfor opptatt av at vi opprettholder den nødvendige fremdriften for konsesjonsbehandlingen av denne viktige kraftledningen.

Jeg mener også at det er nødvendig med nettutvikling i Nord-Norge for å bedre forsyningssikkerheten i regionen, og for å sikre forsyning til planlagt nytt kraftforbruk fra blant annet petroleumsindustrien. I tillegg vil fjerning av flaskehalser sørover fra Finnmark legge til rette for økt utnyttelse av et stort vindkraftpotensial i denne regionen. Statnett har konsesjonssøkt en ny 420 kV ledning fra Ofoten, via Balsfjord til Hammerfest. Søknadene er for tiden til behandling i NVE

Et robust kraftnett i og mellom de nordiske landene er avgjørende for et velfungerende nordisk kraftmarked. På sitt møte i nordisk ministerråd i november 2010 besluttet de nordiske energiministrene at nettinvesteringer, som skaper samfunnsøkonomisk nytte for hele det nordiske området, skal gjennomføres. Det ble også besluttet å styrke det nordiske nettplanleggingsarbeidet.

Statnett har planer om nye utenlandsforbindelser fra Norge til blant annet Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Kraftutvekslingen bidrar til økt forsyningssikkerhet ved å gi Norge mulighet til å dra veksler på andre lands energiressurser ved behov. Kraftutveksling bidrar også til en bedre utnyttelse av fornybare ressurser. Samtidig har nye utenlandsforbindelser et verdiskapingspotensial. Det er viktig for meg at inntektene fra utenlandskabler går tilbake til kundene. Inntektene fra regulerte kabler (TSO-eide kabler) reduserer tariffen til forbrukerne.

Fornybar kraftproduksjon

Regjeringen legger stor vekt på utbyggingen av ny kraft. Norge og Sverige skal gjennom sitt felles elsertifikatsystem bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraft fra 2012 fram til 2020. Dette utgjør 13 prosent av total fornybarproduksjon i de to landene og 10 prosent av total kraftproduksjon. Det er en formidabel satsing på fornybar kraftutbygging.

NVEs konsesjonsbehandlings-kapasitet er doblet siden 2005. Styrking og effektivisering av NVEs konsesjonsbehandling gjennom flere år har ført til at behandlingstiden per sak er redusert.

Satsing på fornybar energi har gitt resultater. I perioden 2006–2009 ble det gitt tillatelser til prosjekter med forventet produksjon på om lag 6 TWh/år, nesten dobbelt så mye som foregående periode. Jeg vil også trekke fram at vi nå ser resultater av satsingen på konsesjonsbehandling av småkraft. I 2010 avgjorde NVE 101 saker, noe som er en firedobling sammenliknet med 2004.

Men det som er enda viktigere enn at det er gitt konsesjon til mange prosjekter, er at det også er mange som er satt i drift. I perioden 2006–2009 ble det satt i drift prosjekter med forventet produksjon på 3,5 TWh/år.

Denne regjeringen har også en stor satsing på vind og demonstrasjon av ny teknologi. Enova har tildelt nesten 2,2 milliarder kroner til vindprosjekter, noe som gir et forventet energiresultat på nesten 1 TWh. I tillegg har Enova de siste fire årene tildelt over 220 millioner kroner til prosjekter for demonstrasjon av ny teknologi, deriblant Hywind, Saltkraft og dypboring etter varme. Videre ble det i februar 2010 tildelt 137 millioner kroner i støtte til Sway AS for å utvikle verdens største vindturbin. Investeringsstøtten til vindkraft blir erstattet av elsertifikatmarkedet, men regjeringen legger til grunn at satsingen på demonstrasjon av ny teknologi skal fortsette også i ny avtaleperiode med Enova.

Energieffektivisering

For perioden 2006 til og med 2011 er det satt av over 8 milliarder kroner til satsing på energieffektivisering gjennom Enova. For 2011 har er det bevilget 1,8 mrd. kroner til satsingen. Dette gir resultater. I perioden 2006 til 2009 er det gitt tilskudd til prosjekter med et forventet energiresultat på samlet om lag 8,3 TWh per år.

En stor del av Enovas virksomhet er rettet mot å bruke energien mer effektivt i bolig-, bygg- og anleggsbransjen. I perioden 2006–2009 har Enova støttet prosjekter som totalt forventes å gi et energiresultat på om lag 1,2 TWh pr år. Enova lanserte 1. juni 2010 nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Satsingen er rettet mot både eksisterende og nye bygg.

Innføring av avanserte målesystem (AMS) i Norge har lenge vært høyt oppe på den politiske dagsordenen. Jeg har stor tro på at dette vil øke bevisstheten rundt energibruk og gi incentiver til energisparing.

Vi har avventet EUs standardiseringsarbeid og den raske teknologiutviklingen på området, for å sikre at systemet som skal installeres skal kunne levere de ønskede tjenestene uten for høye kostnader for kundene. Det er grunn til å tro at EUs standard vil være på plass i løpet av 2011 og at de første sertifiserte målerne kommer på markedet i 2012.

Det tas sikte på at NVE legger frem et forslag til forskriftsendringer i februar. Her har jeg bedt NVE om å inkludere et krav om at 80 prosent av forbrukerne i Midt-Norge skal få installert AMS i løpet av 2013 og 80 prosent av forbrukerne i landet for øvrig i løpet av 2015.

Evnen til å håndtere kortvarige ubalanser i kraftsystemet

Når det gjelder de situasjoner som kan oppstå som følge av kortvarig svikt i tilsigene eller andre hendelser i kraftsystemet, har det siden kraftsituasjonen i 2002–2003 blitt utført et betydelig arbeid for å få på plass nødvendig tiltak.

Statnetts virkemidler

Statnett har i dag flere virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I ordinære driftsituasjoner kan Statnett blant annet opprette nye prisområder, avlyse revisjoner, starte informasjonskampanjer, koble ut kjeler, drive nettet med redusert driftsikkerhet og spesialregulere produksjon for å sikre full import eller for å spare på vann i særlig viktige kraftverk.

Dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon (SAKS) med over 50 prosent fare for rasjonering kan Statnett i tillegg løse inn energiopsjoner og idriftsette reservekraftverkene.

I sommer gikk Statnett til innkjøp av energiopsjoner i forbruk. Effekten som kan gjøres tilgjengelig gjennom innløsning av disse avtalene er 600 MW, med et samlet energivolum på 1100 GWh. Hoveddelen av disse avtalene er i Midt-Norge og på Vestlandet. Dette er et betydelig større volum enn sist vinter, da Statnett hadde energiopsjonsavtaler på 164 MW.

I statsråd 17. desember ble det vedtatt å gi Statnett dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene for bruk av de mobile gassfyrte reservekraftverkene på Tjeldbergodden og i Nyhamna. Samtidig ble utslippstillatelsene midlertidig endret. Begge vedtak er gjeldende for uke 1–20 i 2011.

Dispensasjonen og den midlertidige endringen av utslippstillatelsene gjør at anleggene også kan tas i bruk ved eventuelle feil og i vanskelige driftssituasjoner og dermed være med å motvirke tvangsmessig utkobling av forbruk. Dette er således et viktig tiltak for forsyningssikkerheten i anstrengte kraftsituasjoner.

Ekspertutvalget om driften av kraft-systemet

Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet ble nedsatt av regjeringen i juni 2010 med bakgrunn i de høye pristoppene i enkelttimer i fjor vinter. Jeg mottok 30. november 2010 rapporten fra utvalget.

Ekspertutvalget konkluderer med at streng kulde, utfall av svensk kjernekraft, reduserte magasinfyllinger og reduserte importmuligheter var hovedårsakene til de høye pristoppene sist vinter. I rapporten redegjør utvalget for hvordan den kortsiktige driften av kraftsystemet foregår. Utvalget har blant annet sett på driftskoordineringen, krav til driftsikkerhet og driftsmarginer i kraftsystemet. Det har også sett på budgivingen på kraftbørsen og i regulerkraftmarkedet, og forbrukerfleksibilitet.

Utvalget anbefaler en rekke langsiktige tiltak for å bedre utnyttelsen av kraftsystemet og for å gi riktigere prissignaler til investeringsbeslutninger. Rapporten har vært på høring og departementet vurderer nå ekspertutvalgets anbefalinger.

Magasindisponering

Spørsmålet om en endret regulering av magasinene har vært foreslått og vurdert en rekke ganger. I etterkant av kraftsituasjonen 2002–2003 ble det utført en rekke utredninger med tanke på å kartlegge om dagens regulering av magasinene er tilstrekkelig for å sikre forsyningssikkerheten og i samsvar med det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En generell konklusjon fra disse vurderingene er at den grunnleggende usikkerheten om framtidige tilsig ikke blir bedre ivaretatt ved en sentral administrert tapping av magasinene enn at markedsaktørene selv har ansvar for dette. I tillegg fantes det ikke indikasjoner på at magasindisponeringen i tørråret 2002–2003 burde ha vært vesentlig annerledes med den informasjon som var tilgjengelig for aktørene.

En samlet konklusjon fra de ulike beregningene var at slike tiltak vil ha usikker effekt for forsyningssikkerheten, øke flomfaren og medføre større prisøkninger på kraft tidligere på året.

Det har vært en diskusjon rundt disponeringen av magasinene også vinteren 2010–2011. Den fallende magasinfyllingsgraden må imidlertid sees i sammenheng med det lave tilsiget i hele 2010 og at forbruket av kraft har økt. At kraftproduksjonen i 2010 har vært lavere enn gjennomsnittsproduksjonen og at Norge har hatt en stabil import hele året viser også at påstander om at tappingen av magasinene skyldes eksport av kraft ikke er korrekte

De to siste årene har vært ganske avvikende fra normalen når det gjelder temperatur og tilsig. Det vil være naturlig å få en samlet framstilling av utviklingen i forbruk, tilsig og produksjon, kraftutveksling og priser for å se om det er erfaringer som kan gi grunnlag for forbedringer av kraftsystemet.

Videre arbeid med å styrke kraftforsyningen

Det langsiktige arbeidet med å styrke kraftforsyningen gir resultater. Den underliggende kraftbalansen er bedret, og vi har fått på plass viktige tiltak for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I løpet av året som vi har lagt bak oss har vi også fått på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. I vår fikk vi på plass den nye havenergiloven, som åpner nye muligheter for en helt ny energiform i årene som kommer. Samtidig har regjeringen lagt et løp for bygging av sentrale kraftlinjer som Sima-Samnanger og Ørskog-Sogndal. Vi har fått på plass et felles sertifikatmarked med Sverige og satsingen på energieffektivisering er hevet til et rekordnivå i 2011. Med dette er tiden nå inne for å legge grunnlaget for en ny framtidsrettet og bred energipolitisk plattform. I denne forbindelse vil det bli nedsatt et energiutvalg som skal se på den langsiktige kraft- og energiutviklingen fram mot 2030 og 2050. Utvalgets arbeid vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet med forsyningssikkerheten i det norske energi- og kraftsystemet.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. april 2011