Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse,
datert 28. februar 2011, fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
i saken.
Komiteen vil gi uttrykk for at
utviklingen av de elektroniske tjenestene i samfunnet har gått svært
raskt i de senere årene. Det er derfor viktig at alle innbyggerne
i landet kan ta del i dette tilbudet. Utbyggingen av moderne bredbåndsnett
er selve grunnlaget for videreutvikling av tilbudene og en sunn
og god utvikling av distriktene. Tilbudet på mobildekning og bredbåndstilgang
er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette
seg.
Komiteen mener at tilgangen til
elektronisk kommunikasjon på mange måter er like viktig og kan sammenlignes
med tilgangen til andre kommunikasjonsmidler. Derfor er det naturlig
at offentlige myndigheter fortsetter å utøve en sentral rolle i
utviklingen av tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
understreke at Norge har vært svært høyt på statistikken over tilbudet
og bruken av de elektroniske tjenestene. En nylig kunngjort analyse
fra EUs eGovernment benchmark viser at Norge har sakket akterut,
og er i dag forbigått av mange land i EU.
Flertallet medgir at bredbåndsutbygging
gjennom fibertilgang er svært kostbar i Norge med den geografien
og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor
ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut slikt bredbånd til alle innbyggerne.
Den teknologiske utviklingen hvor stadig høyere hastigheter oppnås
gjennom bruk av allerede utbygde telefonlinjer, vil for mange utgjøre
et godt alternativ i en periode. For et fullverdig tilbud vil det
likevel være nødvendig med statlig deltakelse.
Flertallet vil understreke viktigheten
av Høykom-programmet som ble opprettet i 1999, og den betydningen
det hadde for utviklingen av bredbåndskommunikasjon i Norge. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet understreker i sitt svarbrev at bredbåndspolitikken
i Norge er basert på en markedsbasert utbygging. Flertallet tar
ikke til orde for en fullstendig statlig styring av utbyggingen,
men understreker behovet for en koordinering, og viktigheten av en
målsetting over en tidsperiode. Spesielt viktig her er koordineringen
mellom mobil bredbåndsdekning og fiberbasert utbygging. En stimulering
til dugnadsdeltakelse er også viktig.
Flertallet vil spesielt understreke
viktigheten av høyhastighetsbredbånd som ledd i en tilrettelegging
for omstilling og vekst i kunnskapsintensive arbeidsplasser.
Flertallet vil foreslå:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre
et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd
i hele Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår:
«Dokument 8:71 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen,
Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om høyhastighetsbredbånd
i hele Norge – vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet satte av midler til bredbånd i sitt alternative
statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og til forslag
til ramme for rammeområde 17 Transport og kommunikasjon. Disse medlemmer
forslo innenfor rammeforslaget i alternativt statsbudsjett, jf.
Innst. S 13 (2010–2011), å bevilge 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging
på den gamle Høykom-posten i statsbudsjettets kap. 1561 IKT-politikk
post 50 Bredbånd. Disse medlemmer vil bemerke at
regjeringen ikke satte av en eneste krone på denne posten. Disse
medlemmer foreslo i tillegg å bevilge en rentekompensert investeringsramme
på 750 mill. kroner, jf. forslag under kap. 1382 Rentekompensasjon
transporttiltak post 65 Bredbånd. Disse medlemmer påpeker
at bakgrunnen for bredbåndssatsingen er Fremskrittspartiets forslag
til infrastrukturfond i Innst. 2 S (2010–2011) til statsbudsjettet
for 2011, der bredbånd inngår som ett av flere formål:
«Stortinget ber regjeringen opprette et infrastrukturfond
pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og
avkastningen øremerkes realinvesteringer i vei-, jernbane- og kollektivnettet
samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering
av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.»