Jeg viser til brev av 2. desember 2010, der Næringskomiteen
ber om Fiskeri- og kystdepartementets vurdering av overnevnte representantforslag.
Regjeringspartiene har i Soria Moria-erklæringen
sagt at den «vil sikre at norsk havbruksnæring drives på en bærekraftig
måte». «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring»
skal legges til grunn.
I bærekraftstrategien tas det utgangspunkt i
fem hovedområder der havbruksnæringen påvirker miljøet. Disse er
Under hver enkelt av hovedområdene gir strategien
nærmere rede for utfordringer og status, iverksatte tiltak, fremtidige
mål, og regjeringens forslag til nye tiltak. Miljømålene for norsk havbruk
følger altså av bærekraftsstrategien.
For å nå disse målene inneholder strategien
om lag 30 tiltak, der de aller fleste enten allerede er gjennomført,
eller startet opp.
Flere av tiltakene i bærekraftsstrategien har
sammenfallende begrunnelser med representantsforslaget, dog uten
identiske løsninger på problematikken.
I bærekraftstrategien blir behovet for miljøtilpasset
drift fremhevet som en forutsetning for langsiktig vekst og utvikling
i havbruksnæringen. Ett ledd i bærekraftstrategien er å legge til rette
for utvikling av ny teknologi som gir bedre kontroll med produksjon
av matfisk i sjø.
En slik teknologiutvikling bør, etter departementets
vurdering, ikke fokusere på spesifikke løsninger, men på hvilke
utfordringer som må løses. Dersom vi fokuserer for mye på enkelte
løsninger, vil vi legge begrensninger på innovasjonen, og kanskje
gå glipp av gode løsninger. Dette kom også klart fram i etterkant
av kunnskapsseminaret miljø- og utviklingsministeren og jeg arrangerte
i forrige uke.
Regjeringa har foreslått en betydelig økning
i bevilgningen til utvikling av miljøteknologi i 2012. Bevilgningene
forvaltes av Innovasjon Norge, som skal fungere som et kompetansesenter
for miljøteknologi og veilede søkere i det samlede tilbudet for
utvikling og kommersialisering. Gjennom denne miljøteknologisatsingen vil
også teknologileverandører til marin sektor kunne konkurrere om
midler til en forsterket innsats på miljømessig bærekraftig fiskeri-
og havbruksteknologi.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
finansieres ved at sjømatnæringa betaler en FoU-avgift på eksportverdien
av norsk fisk. Et anslag for 2010 er at oppdrettsnæringen innbetaler
om lag 75 mill kr i FoU-avgift (0,3pst av eksportverdien). FHF har
en langsiktig målsetting om å fremskaffe kunnskap som skal bidra
til at næringen tilfredsstiller samfunnets krav til økonomisk, miljømessig
og sosialt bærekraftig produksjon, akseptert av næringas omgivelser. FHF
har rettet sitt hovedfokus i 2011 mot rømming: evaluering av teknologisk
status, erfaringer og muligheter med flytende lukkede anlegg, og
utvikling av rømmingsfri og begroingsfri not. Samtidig skal teknologi
for nøyaktig registrering av antall og biomasse fisk utvikles. I
tillegg skal det samles kunnskap om forekomst av rømt laks i naturen.
Dersom det er behov for å teste ut ny oppdrettsteknologi
i storskala, kan det søkes om en forskningstillatelse, som skal
bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode.
Slike tillatelser defineres som fellesskaplige, er vederlagsfrie
og tidsbegrenset knyttet til formålet.
Når det gjelder sanksjoner, har akvakulturloven hjemler
for en rekke mulige sanksjoner dersom bestemmelsene gitt i eller
i medhold av loven, ikke blir overholdt. Dette innebærer at det allerede
foreligger et sanksjonssystem som skal sikre at næringen til enhver
tid følger gjeldene miljøkrav. Naturmangfoldsloven gir føringer
på hvordan miljønormen i akvakulturloven skal anvendes. I tillegg
har miljøvernmyndighetene sanksjonsmuligheter ved evt. manglende
overholdelse av pålegg gitt i eller i medhold av forurensningsloven.
Akvakulturtillatelse kan som ytterste konsekvens
trekkes tilbake etter akvakulturloven § 9. Dette kan blant annet
gjøres dersom det er nødvendig ut i fra hensynet til miljøet, eller
ved gjentatte overtredelser av bestemmelsene i loven.
For øvrig vil jeg vise til at jeg i Stortinget 17. februar
2011 vil gi redegjørelse om norsk havbruksnæring, med etterfølgende
debatt 22. februar. Jeg vil i den forbindelse se det naturlig bl.a.
å redegjøre for status for oppfølging av tiltakene i «Strategi for
en miljømessig bærekraftig havbruksnæring».