Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 15. desember 2010

Vedrørende Representantforslag 32 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen m fl om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal

Det vises til brev av 17. november d.å. fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 32 S (2010–2011) fra stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen m fl om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal. Representantene fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2011 fremme en sak for Stortinget om kraftsituasjonen i Trøndelag og Møre og Romsdal med konkrete tiltak for å sikre en sikker og effektiv energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri i regionen i årene fremover.”

Svar:

Kraftsituasjonen i Midt-Norge ble kraftig forverret først på 2000-tallet som en følge av sterk vekst i etterspørselen etter kraft i regionen. Dette var særlig knyttet til utvidelsene av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen av Ormen Lange. Den daværende regjering gjennomførte i liten grad tiltak som kunne motvirke konsekvensene for situasjonen i kraftmarkedet av denne sterke forbruksøkningen.

Denne regjeringen har tatt kraftsituasjonen i Midt-Norge på alvor. Det er imidlertid en omfattende oppgave å få gjenopprettet kraftsituasjonen i regionen etter de alvorlige ubalanser som var skapt. Regjeringen har etter tiltredelsen høsten 2005 iverksatt omfattende tiltak for å bedre situasjonen i regionen. Det er to hovedelementer i Regjeringens politikk:

• Tiltak i regi av Statnett

• Satsingen på fornybar energi og energiomlegging

Tiltak i regi av Statnett. Det er i regi av Statnett gjennomført omfattende investeringer for å bedre situasjonen. Statnett har idriftsatt en rekke nettanlegg som skal bidra til å holde spenningen i kraftnettet innenfor akseptable grenser og for å bedre importkapasiteten til området. Videre har Statnett idriftsatt 9 kondensatorbatterier og 2 SVC-anlegg.

Det viktigste tiltaket i det siste året er idriftsettelsen av overføringsforbindelsen Nea – Järpströmmen. Svenska kraftnät gjennomførte de avsluttende arbeidene uken før påske. Dette tiltaket for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge har økt overføringskapasiteten inn til området betydelig. Denne er nå mellom 1800 og 2200 MW.

Statnett har videre i tillegg til nettinvesteringer satt i verk tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder før nye ledninger er på plass, ut fra en risiko for nye kalde og tørre vintre. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk, innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter og netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet som er ute av drift. Dette kan ha betydning for magasindisponeringen.

Satsing på fornybar energi og energi-effektivisering

Det andre hovedelementet i Regjeringens politikk for å bedre kraftsituasjonen i regionen er satsingen på fornybar energi og energiomlegging. De sentrale elementer i politikken på dette området er:

• Økning av kapasiteten i konsesjonsbehandlingen. Siden 2005 er kapasiteten i NVE doblet.

• NVE prioriterer saker i områder med stort kraftunderskudd. Midt-Norge er ett slikt område.

• Bevilgningene og overføringene til Enova har økt sterkt. I 2011 får Enova samlet sett overført 1,85 mrd kr. til sitt arbeid.

NVE prioriterer konsesjonsbehandling av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner. Dette er presisert i Prop. 1 S (2009–2010) og i tildelingsbrevet til NVE. Tilsvarende presisering om Midt-Norge og/eller utsatte regioner er også gjort i tre tidligere budsjettproposisjoner.

Prioriteringen har gitt resultater i Midt Norge. I perioden 2006–2009 er det gitt endelig konsesjon til om lag 720 GWh/år vannkraft og om lag 1 TWh/år vindkraft innenfor området NO3 – Midt-Norge. For vindkraft er også prosjekter lokalisert utenfor kysten av Møre og Romsdal inkludert. I perioden 2002–2005 ble det gikk konsesjon tilsvarende en årlig produksjon på om lag 240 GWh vannkraft og 380 GWh vindkraft. I tillegg kommer nye fjernvarmeprosjekter. For vindkraft har altså mengden endelige tillatelser gitt (målt i GWh/år) økt med en faktor på 2,5 fra perioden 2002–2005 til perioden 2006–2009. Mengden tillatelser til vannkraft er tredoblet i samme periode.

I tillegg har NVE hittil i 2010 allerede gitt konsesjon til åtte småkraftverk i Midt-Norge som i et normalår vil produsere om lag 60 GWh (15MW). NVE har i 2010 også gitt konsesjon til fire vindkraftverk som samlet kan produsere 2 TWh (770 MW). NVEs vedtak kan bli og er til dels allerede påklaget i en del av konsesjonssakene.

Enovas formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal sørge for en kostnadseffektiv og målrettet forvaltning av midlene i Energifondet. Departementet styrer Enova gjennom en fireårig avtale, der det blant annet er satt overordnede resultatmål for virksomheten. Enova styrer midlene etter disse resultatmålene og prioriterer enkeltprosjekter som gir høyest kostnadseffektivitet. Enova forholder seg derfor til prosjekter over hele landet på en ikke-diskriminerende måte.

For 2008 og 2009 er om lag 15 prosent av de totale bevilgningene til markedsområdene varme, industri og vindkraft gått til prosjekter i Midt-Norge.

Det er i 2008 og 2009 gitt 123 millioner kroner i støtte til fjernvarme og nærvarme i en rekke byer og tettsteder i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Dette gjelder både nyetablering og utvidelse av fjernvarme samt mindre nærvarmeanlegg eller lokale varmesentraler. Enova har gitt støtte til anlegg blant annet i Trondheim, Molde, Ålesund, Klæbu, Grong, Levanger, Namsos, Steinkjer, Verdal, Orkdal, Ørsta, Volda, Tingvoll, Stjørdal, Midtre Gauldal, Rissa, Røros, Stranda, Meråker, Sula, Giske, Inderøy, Namsos, Meldal, Selbu, Osen, Hitra, Flatanger, Orkdal, Oppdal, Frøya, Åfjord, Træna, Sunndal, Haram og Snåsa. Disse anleggene har en forventet varmeproduksjon på over 218 GWh/år.

I 2008 ble det tildelt 6,5 millioner kroner til energieffektivisering og energigjenvinning i industrien i Midt-Norge med et forventet energiresultat på 59 GWh/år. I 2009 ble det tildelt 50 millioner kroner i støtte til industrien og energiresultatet fra dette forventes å være på 106 GWh/år. Dette innebærer støtte til blant annet Norske Skog, Tine Meierier, Hoff Norske Potetindustrier, Ekornes ASA og Elkem Thamshavn.

Elkem Thamshavn har nylig besluttet å gjennomføre energigjenvinningsprosjektet. Det er forventet at det vil gi om lag 70 GWh/år. Prosjektet har fått 39 mill kroner i støtte fra Enova.

Hittil i 2010 har det blitt bevilget 228 millioner kroner til utbygging av vindkraftanlegget på Ytre Vikna. Dette vil gi en forventet produksjon på om lag 110 GWh/år. Fiborgtangen Biokraft AS på Skogn i Nord- Trøndelag har fått tilsagn om støtte på 120 millioner kroner i støtte fra Enova til bygging av et anlegg for produksjon av blant annet varme og elkraft basert på høytemperatur gassifisering av biomasse. Dette prosjektet har et forventet energiresultat på 100 GWh/år elkraft og 170 GWh/år fornybar varme.

I 2010 har et større energieffektiviseringsprosjekt blitt sluttført. I 2007 fikk Norske Skog Skogn 50 millioner kroner i støtte til et energieffektiviseringsprosjekt i papirfabrikken. Dette prosjektet har redusert forbruket av elektrisitet med 250 GWh/år. Totalinvesteringen har vært på 350 millioner kroner.

Ytterligere tiltak

Fremover vil det viktigste enkelttiltaket i Regjeringens arbeid for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge være å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnett har fått konsesjon av NVE, men vedtaket er påklaget til Olje- og energidepartementet. Saken er nå til behandling i departementet. Statnett er av departementet anmodet om å utrede og konsesjonssøke ytterligere alternativer for fremføring av kraft mellom Sogn og Sunnmøre. For å sikre en nødvendig fremdrift i saken vil departementet fatte delvedtak for to delstrekninger. En realisering av denne overføringsforbindelsen vil bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge vesentlig.

Onsdag 8. desember ble det undertegnet en protokoll over arbeidet med å utforme et felles elsertifikatmarked i Norge og Sverige. I protokollen avklares de elementene som må være på plass for at elsertifikatmarkedet skal fungere godt, og den har dannet grunnlag for utarbeidelse av et lovutkast om elsertifikater som nå er på høring i Norge. Det er enighet om å starte elsertifikatmarkedet fra 2012. Til sammen skal landene finansiere 26,4 TWh ny kraftproduksjon i perioden 2012 til 2020. Dette øker krafttilgangen med omlag 10 prosent i Norge og Sverige over en periode på 8–9 år. Det er en stor økning som vil kunne få stor betydning også i Midt-Norge. Det vil komme både vannkraft, biokraft og vindkraft som følge av satsingen.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er ikke tilfredsstillende, og regjeringen vil arbeide videre med aktuelle tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Stortinget vil bli holdt orientert på en hensiktsmessig måte.