Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
endringer i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge,
slik at gasskraftverk kan bygges uten krav om CO2-rensing ved oppstart. Staten
skal samtidig fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant
å etablere CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Marianne Marthinsen,
Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning
Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, deler forslagsstillernes
ambisjoner om å styrke kraft- og energibalansen i Midt-Norge.
Komiteen viser til de ambisiøse
målene som er satt om å redusere utslipp av klimagasser i avtalen
om klimameldingen mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Der er det
satt klare mål for å kutte nasjonale utslipp av klimagasser innen
2020. Dersom det åpnes for nye store punkutslipp uten CO2-håndtering,
så vil andre aktører og sektorer påføres desto større utslippsforpliktelser.
Komiteen er opptatt av den anstrengte kraftsituasjonen
i Midt-Norge, som i hovedsak har oppstått som følge av etableringen
av flere industriprosjekter i Møre og Romsdal.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at
regjeringen har iverksatt omfattende tiltak for å forbedre forsyningssituasjonen
i regionen, og legger opp til å gjennomføre ytterligere betydelige
tiltak. Det vises til olje- og energiministerens brev til energi-
og miljøkomiteen vedlagt, datert 30. november 2010.
Disse medlemmer viser til at
Industrikraft Møre har fått energikonsesjon av NVE, og at regjeringens
politiske plattform legger opp til at gasskraftkonsesjoner skal
basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i dag ikke er noen formelle krav
verken i konsesjonsregelverket etter energiloven eller når det gjelder utslipps-tillatelse
etter forurensningsloven, om at gasskraftverk skal bygges med CO2-rensing. Derimot
er det i den politiske plattformen for dagens regjering (Soria Moria
II-erklæringen) politisk enighet mellom regjeringspartiene om at
alle nye gasskraftverk skal basere seg på rensing og deponering
av CO2 ved oppstart. Som følge av dette krever Miljøverndepartementet
at utslippstillatelse etter forurensningsloven kun skal gis til
gasskraftverk som baserer seg på CO2-håndtering.
Disse medlemmer legger til grunn
Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 122 (1999–2000) om at det ikke
skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som
er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land. Gasskraftverk
i Norge vil være underlagt det felles europeiske kvotesystemet for
utslipp av klimagasser (ETS), og må kjøpe kvoter i dette systemet
tilsvarende sine utslipp. Utslipp av CO2 fra gasskraftverk i Norge
vil derfor ikke påvirke de samlede utslipp av CO2 fra EØS-området.
Samtidig viser komiteens flertall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
til Stortingets klimaforlik fra januar 2008, der det er etablert
et utslippsmål for Norges nasjonale utslipp av klimagasser i 2020.
Fordi etablering av nye nasjonale punktutslipp vil gjøre det mer
utfordrende å nå dette utslippsmålet, mener flertallet at staten
bør legge til rette CO2-fangst og lagring ved etablering av nye
gasskraftverk med produksjonsstart før 2020. Flertallet peker
på at dette kan gjøres ved at staten tar ansvaret for transport og
deponering av fanget CO2, samt dekker kostnadene ved CO2-fangst
utover kvotekostnaden. Det forutsettes at staten legger opp til
en åpen anbuds-prosess der den mest kostnadseffektive teknologien
for CO2-fangst velges. Flertallet mener at en slik
fremgangsmåte blant annet bør velges i forbindelse med Industrikraft
Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna. En slik fremgangsmåte
vil sikre at det kan etableres nye gasskraftverk i Norge, samtidig som
det ikke svekker mulighetene for å nå utslippsmålet i klimaforliket,
og staten bidrar til utvikling av fangstteknologi for CO2. Teknologi for
fangst av CO2 fra gasskraftverk er fortsatt en umoden teknologi,
og det må forventes at de første fangstanleggene vil ha kostnader
som vil overstige kvoteprisen i det europeiske kvotemarkedet i betydelig
grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
forslaget fremsatt i Dokument 8:31 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Dokument 8:31 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken – vedlegges
protokollen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at økt bruk av gass til kraftproduksjon
i global sammenheng fører til reduserte utslipp av klimagasser,
dersom gassen kommer til erstatning for kull eller olje som energikilde. Dette
er det stor enighet om, og det er også et viktig argument for at
Norge fortsatt skal satse sterkt på å beholde sin posisjon som en
viktig og stabil leverandør av gass til Europa. Økt bruk av gass
til energiproduksjon i Norge vil imidlertid ha stikk motsatt effekt,
i og med at Norge i normalår er selvforsynt med elektrisitet fra
rene fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. Potensialet
for økt energiproduksjon fra fornybare kilder som småkraft, vindkraft,
vannkraft, bølge- og tidevannskraft er stort i Norge, noe som taler
for at Norge ikke bør tillate flere utbygginger av gasskraftverk
uten krav om rensing fra første dag.
Dette medlem viser til at et
bredt flertall i Stortinget i Klimaforliket har vedtatt å redusere de
nasjonale utslippene av klimagasser med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter
i forhold til referansebanen innen 2020. Dette medlem vil understreke
at denne målsettingen ikke kan innfris dersom Norge tillater betydelige
økninger av utslippene gjennom bygging av nye urensede gasskraftverk.
Utfordringen for målsettingen i Klimaforliket er snarere å greie
å få på plass rensing av de gasskraftverkene som allerede er i drift
på Mongstad, Kårstø og Snøhvit.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at problemene på Mongstad med gjentatte utsettelser av fullskala
CO2-rensing åpner for månelanding andre steder i landet. Når Mongstad-prosjektet
nå ser ut til å bli skjøvet ytterligere ut i tid, kanskje utover
2020, bør regjeringen åpne for å ta regningen for CO2-rensing av
et nytt gasskraftverk, for eksempel i Midt-Norge, forutsatt krav
om rensing fra dag én. Et nytt stedsvalg for et gasskraftverk med
full rensing vil bidra med ny kraftproduksjon, vil bli langt billigere,
og vil kunne realiseres langt raskere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Dokument 8:67 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Øyvind Håbrekke
og Rigmor Andersen Eide, om en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten
for strøm og hindre fremtidige kraftkriser, hvor det tas til orde for
å gi klarsignal for bygging av et nytt gasskraftverk i Midt-Norge
(Elnesvågen), forutsatt krav om rensing fra dag én, og at staten
tar regningen for renseanlegget.
Dette medlem deler for øvrig
forslagsstillernes bekymring når det gjelder regjeringens opplegg
for fullskala CO2-rensing på Mongstad, og mener at prosjektet antakelig
ville kommet lenger dersom man ikke hadde overlatt så mye av ansvaret
og regien til Statoil, og dersom man hadde hatt en åpnere prosess
med anbud hvor staten garanterer kjøp og håndtering av renset CO2,
mot at utbygger av CO2-renseteknologi tar økonomisk og teknologisk
risiko.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige
endringer i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge,
slik at gasskraftverk kan bygges uten krav om CO2-rensing ved oppstart. Staten
skal samtidig fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant
å etablere CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.
Forslag fra Høyre:
Forslag 2
Dokument 8:31 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken – vedlegges
protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:31 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken for gasskraftverk
– bifalles ikke.
Det vises til brev av 17. november d.å. fra
Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag
nr. 31 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning
Skumsvoll og Oscar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken for
gasskraftverk. Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer
i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge, slik at gasskraftverkene
kan bygges uten krav til rensing ved oppstart. Staten skal samtidig
fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant å etablere
CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.”
Industrikraft Møre ble gitt energikonsesjon
gjennom stadfesting av NVEs vedtak av Olje- og energidepartementet.
Energikonsesjonen inneholder ingen krav til CO2-utslipp fra anlegget.
Utslippstillatelsen og spørsmålet om fastsettelse og eventuelle
endringer i CO2- reguleringer i slike tillatelser ligger under Miljøverndepartementets
og miljøvernminsterens ansvarsområde.
Som Olje- og energiminister har jeg ansvar for bl.a.
strømforsyningen. De senere årene har det vært nødvendig med økt
oppmerksomhet på flere regioners forsyningssikkerhet. Dette gjelder
særlig Midt-Norge, men også Bergensområdet er et eksempel på dette.
Årsakene til disse forsyningssikkerhetsproblemene er primært at
det i regionene har kommet store forbruksøkninger knyttet til industrien
og petroleumssektoren. I Midt-Norge er dette særlig knyttet til
utvidelsene av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen
av Ormen Lange.
Regjeringen har i løpet av de fem årene som
har gått etter tiltredelsen gjennomført svært omfattende tiltak
for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er to hovedelementer
i Regjeringens politikk:
De tiltak som alt er gjennomført har bedret
situasjonen i regionen. Regjeringen legger imidlertid opp til å
gjennomføre ytterligere betydelige tiltak for å bedre situasjonen.
Når det gjelder gasskraftverk i Midt-Norge vil jeg
minne om at Industrikraft Midt-Norge siden 2001 har hatt et gasskraftprosjekt
på Skogn som har hatt alle nødvendige tillatelser til å starte bygging,
uten krav til CO2-håndtering. Det har vært hatt god og konstruktiv
kontakt med utbygger underveis vedrørende mulighetene for realisering
av gasskraftverket. Utbygger har så langt ikke realisert planene.
Jeg vil også vise til at Norge i løpet av de
siste fem årene har hatt en markert økning i bruken gass til produksjon
av elektrisk kraft, med prosjektene som er realisert på Kårstø,
Mongstad og på Snøhvit. Samtidig har vi påtatt oss nasjonale utslippsforpliktelser
som over tid kan bli strammere. I forhold til blant annet Mongstad
og Kårstø er det satt i gang et omfattende teknologiløp for å få
fram effektive renseløsninger. Dette arbeidet er krevende, både
i forhold til ambisjonene på tid og kostnader. Spørsmålet om rammebetingelsene
i nye gasskraftkonsesjoner i denne perioden bør derfor vurderes
både på bakgrunn våre nasjonale klimaforpliktelser, framgangen i
teknologiutviklingen og hvilke andre alternativer som både kostnadsmessig
og tidsmessig er tilgjengelige for å sikre kraftforsyningen til
lavest mulig miljøkostnad.
Det viktigste tiltaket som gjenstår i forhold
til å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er å få realisert en
ny kraftledning mellom Ørskog og Sogndal. I denne forbindelse tok
jeg for kort tid siden initiativ til delvedtak slik at byggingen
av denne kraftlinjen kan komme tidligere i gang.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. februar 2011
Siri A. Meling |
Snorre Serigstad Valen |
fung. leder |
ordfører |