Det vises til brev av 17. november d.å. fra
Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag
nr. 31 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning
Skumsvoll og Oscar J. Grimstad om å endre konsesjonspolitikken for
gasskraftverk. Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer
i konsesjonskrav for bygging av gasskraftverk i Norge, slik at gasskraftverkene
kan bygges uten krav til rensing ved oppstart. Staten skal samtidig
fremme incentiver som gjør det økonomisk interessant å etablere
CO2-renseanlegg ved nye gasskraftverk.”
Industrikraft Møre ble gitt energikonsesjon
gjennom stadfesting av NVEs vedtak av Olje- og energidepartementet.
Energikonsesjonen inneholder ingen krav til CO2-utslipp fra anlegget.
Utslippstillatelsen og spørsmålet om fastsettelse og eventuelle
endringer i CO2- reguleringer i slike tillatelser ligger under Miljøverndepartementets
og miljøvernminsterens ansvarsområde.
Som Olje- og energiminister har jeg ansvar for bl.a.
strømforsyningen. De senere årene har det vært nødvendig med økt
oppmerksomhet på flere regioners forsyningssikkerhet. Dette gjelder
særlig Midt-Norge, men også Bergensområdet er et eksempel på dette.
Årsakene til disse forsyningssikkerhetsproblemene er primært at
det i regionene har kommet store forbruksøkninger knyttet til industrien
og petroleumssektoren. I Midt-Norge er dette særlig knyttet til
utvidelsene av aluminiumsfabrikken på Sunndalsøra og idriftsettelsen
av Ormen Lange.
Regjeringen har i løpet av de fem årene som
har gått etter tiltredelsen gjennomført svært omfattende tiltak
for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er to hovedelementer
i Regjeringens politikk:
De tiltak som alt er gjennomført har bedret
situasjonen i regionen. Regjeringen legger imidlertid opp til å
gjennomføre ytterligere betydelige tiltak for å bedre situasjonen.
Når det gjelder gasskraftverk i Midt-Norge vil jeg
minne om at Industrikraft Midt-Norge siden 2001 har hatt et gasskraftprosjekt
på Skogn som har hatt alle nødvendige tillatelser til å starte bygging,
uten krav til CO2-håndtering. Det har vært hatt god og konstruktiv
kontakt med utbygger underveis vedrørende mulighetene for realisering
av gasskraftverket. Utbygger har så langt ikke realisert planene.
Jeg vil også vise til at Norge i løpet av de
siste fem årene har hatt en markert økning i bruken gass til produksjon
av elektrisk kraft, med prosjektene som er realisert på Kårstø,
Mongstad og på Snøhvit. Samtidig har vi påtatt oss nasjonale utslippsforpliktelser
som over tid kan bli strammere. I forhold til blant annet Mongstad
og Kårstø er det satt i gang et omfattende teknologiløp for å få
fram effektive renseløsninger. Dette arbeidet er krevende, både
i forhold til ambisjonene på tid og kostnader. Spørsmålet om rammebetingelsene
i nye gasskraftkonsesjoner i denne perioden bør derfor vurderes
både på bakgrunn våre nasjonale klimaforpliktelser, framgangen i
teknologiutviklingen og hvilke andre alternativer som både kostnadsmessig
og tidsmessig er tilgjengelige for å sikre kraftforsyningen til
lavest mulig miljøkostnad.
Det viktigste tiltaket som gjenstår i forhold
til å forbedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er å få realisert en
ny kraftledning mellom Ørskog og Sogndal. I denne forbindelse tok
jeg for kort tid siden initiativ til delvedtak slik at byggingen
av denne kraftlinjen kan komme tidligere i gang.