Kjøp av egen bolig er den største enkeltinvesteringen
vanlige folk gjør, og boligkjøp utgjør en langsiktig og kostbar
investering for forbrukeren.
Ved kjøp og salg av ny bolig gjelder lov om
avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova).
Ved avhendingskjøp gjelder lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova).
Byggefeil er et utbredt problem. Forbrukerrådet har
opplyst at byggefeil i gjennomsnitt utgjør 4 prosent av verdien
av nybygget bolig etter overtagelse. I gjennomsnitt for et boligkjøp
på 3 mill. kroner utgjør dette rundt 120 000 kroner i opprettingskostnader.
Forslagsstillerne mener forbrukers rettigheter verken er godt nok
ivaretatt ved kjøp av ny bolig eller ved avhendingskjøp.
Forslagsstillerne mener at forbruker ved kjøp
av ny bolig blir sittende med en urimelig stor risiko. Dette skyldes
delvis en for kort reklamasjonsfrist, og delvis at ordningene som
skal sikre at kjøper ikke blir sittende med utbedringskostnadene
i tilfeller av blant annet konkurs, ikke er gode nok.
Forslagsstillerne viser til at man nå har lang
erfaring med 5 års reklamasjonsfrist, og denne viser at byggefeil
ofte dukker opp som skader etter at reklamasjonsfristen er utløpt.
Forslagsstillerne viser til at forbrukere i Danmark og Sverige har 10
års reklamasjonsfrist, noe forslagsstillerne mener burde være tilfellet
også i Norge.
Forslagsstillerne mener det også bør innføres
en obligatorisk byggeforsikring. Forslagsstillerne viser til Danmark
som har hatt en slik ordning i flere år, og hvor erfaringene viser
at byggeforsikring reduserte alvorlige byggefeil med over 20 prosent.
I tillegg til at en forsikringsordning vil kunne gi sikkerhet også
for boligkjøpere som utsettes for svære mangler, vil en forsikringsordning
også utgjøre en mindre drifts- og kostnadsutfordring for enkeltaktører
i bransjen.
Forslagsstillerne mener et saksfremlegg fra regjeringen
om innføring av en byggeforsikringsordning bør drøfte om det bør
være unntak fra byggeforsikringsordningen for selskaper som stiller
garanti med tilsvarende dekning og sikkerhet som forsik-ringsordningen.
Forslagsstillerne har registrert at det er et
stort antall rettstvister knyttet til feil og mangler ved boligkjøp
der selger har tatt et såkalt «som den er»-forbehold.
Det vises videre til at det følger av avhendingsloven
§ 3-9 at selv om eiendommen er solgt «som den er», foreligger det
likevel mangel dersom det er mang-lende opplysning om eiendommen
eller det er gitt uriktig opplysning om eiendommen.
Forslagsstillerne mener det foreligger for mange uklarheter
knyttet til rettstilstanden i disse «som den er»-sakene.
Forslagsstillerne viser også til at domsavgjørelser
den senere tid går langt i å pålegge kjøper undersøkelsesplikt.
Forslagsstillerne mener Stortinget bør gjennomgå
bruken og konsekvensene av «som den er»-forbehold.
Forslagsstillerne mener det eneste samfunnsøkonomisk
fornuftige er at en bolig som skal selges, får én gjennomgang av
fagfolk, og at denne skjer på selgers hånd og slik at alle kjøpere
får tilgang til denne. Et krav til tilstandsrapport i forbindelse
med boligsalg vil kunne gjøre transaksjonen tryggere for partene.
Forslagsstillerne mener det er helt avgjørende, særlig
fordi det er snakk om forbrukerforhold, at regelverket blir enkelt
å forstå. Å gjøre tilstandsrapport obligatorisk vil være enkelt
å forholde seg til, det vil i alle tilfeller gi det ønskede mål om
at det skal mer fakta på bordet om boligen, og det er ikke en uforholdsmessig
byrde for selger. Et sanksjonssystem bør gjøres ubyråkratisk, for
eksempel at en selger som ikke benytter seg av tilstandsrapport,
ikke kan ta «som den er»-forbehold.
Forslagsstillerne mener det ikke kan være slik
at det skal være krav om obligatorisk tilstandsrapport ved enkelte
overdragelser. Dette kan gjelde i tilfeller av arv og overdragelser
innad i familien. Forslagsstillerne forutsetter at et eventuelt lovfremlegg
vil drøfte og klarlegge behovet for slik grensedragning.
Forslagsstillerne viser til at det i forbindelse
med arbeidet med ny plan- og bygningslov ble fremmet forslag om
en ordning med et såkalt servicehefte for bolig. Et servicehefte
kan gjøre rede for brannsik-ringstiltak, vedlikehold og ulike reparasjoner
fra boligens «fødsel» og frem til kjøper får nøkkelen. Et slikt
servicehefte må være frivillig, men forslagsstillerne mener det bør
utredes om det offentlige ved en av sine serviceetater kan utarbeide
et servicehefte som enkelt kan lastes ned fra nettet og som den
enkelte boligeier kan bruke som en «huskebok» for sin bolig.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke forbrukerrettighetene
ved boligkjøp, ved at regjeringen
1. legger frem en sak
for Stortinget om å innføre 10 års reklamasjonsfrist og obligatorisk
byggeforsikring eller garantistillelse ved kjøp av ny bolig.
2. legger frem en sak for Stortinget som
drøfter bruken og konsekvensene av «som den er»-forbehold ved avhendingskjøp,
og at det i denne saken tas stilling til innføring av obligatorisk
tilstandsrapport ved avhendingskjøp.
3. legger frem en sak for Stortinget med
en utredning av frivillig servicehefte for bolig.»