Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til vedlagte brev av 2. november 2010 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter de synspunkt som fremkommer der.

Komiteen er opptatt av at tvang i psykiatrien skal reduseres og kvalitetssikres. Komiteen ser frem til vurderingen fra lovutvalget som ble nedsatt i mai 2010 med mandat til å vurdere ulike etiske, faglige og rettslige sider ved dagens regelverk og praksis knyttet til tvang i psykisk helsevern.

Komiteen vil påpeke at psykisk syke pasienter har like stort behov for og krav på akutte tjenester inkludert ambulansetransport som somatisk syke pasienter. Det er helseforetakenes ansvar å gi et likeverdig tilbud. Komiteen påpeker at det er helse-fore-takenes ansvar at de har kompetanse i sine ambulanser som dekker både akutte psykiske og somatiske lidelser.

Komiteen påpeker at psykiatriambulanser ikke kan erstatte bruk av politiet i farlige og ustabile situasjoner, da det kun er politiet som har myndighet til å utøve maktbruk utenfor institusjoner. Komiteen mener det er særdeles viktig at det kun ved helt nødvendige tilfeller brukes politi til transport av syke, og at politiet da opptrer i sivilt.

Komiteen mener at akutt psykisk syke pasienter må få det samme tilbudet i dagens ambulanser som akutt somatisk syke får.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette ikke ser ut til å være virkeligheten. En rekke instanser og artikler viser til at politi i altfor stor grad blir brukt de fleste steder i landet. Disse medlemmer viser til Den norske legeforening som på høring 2. desember 2010 uttalte følgende:

«Psykiatrisk ambulanse er et godt og likeverdig tilbud for psykiatriske pasienter og hindrer stigma og kan trolig redusere bruk av tvang både fra politi og innleggende lege i kommunen og psykisk helsevern. Ordningen vil bidra til å likestille somatiske og psykiske sykdommer. I følge informasjon fra pasienter og pårørende benyttes ofte uniformert politi og håndjern både ved avhenting i hjemmet og fra legevakten. Dette skjer også i situasjoner hvor det i utgangspunktet verken foreligger fare for pasienten selv eller andre. Bruken av politi i forbindelse med innleggelser bidrar til en unødvendig eskalering av situasjonen og kan også gjøre det vanskelig å etablere en tillitsfull relasjon mellom pasient og behandler. Å benytte politiet i forbindelse med innleggelser i situasjoner hvor det strengt tatt ikke er nødvendig, bidrar også til økt stigmatisering og kriminalisering av personer med en psykisk lidelse. En undersøkelse som intervjuet pasienter som hadde vært tvangsinnlagt viser at det å bli brakt til en psykiatrisk institusjon i håndjern var en av de opplevelsene som hadde vært mest traumatisk. Legeforeningen støtter hovedpremisset i forslaget i likhet med flere pasientorganisasjoner. Ordningen bør i størst mulig grad gjøre landsomfattende der geografiske forhold gjør ordningen hensiktsmessig.»

Disse medlemmer viser videre til høringsuttalelse fra Mental Helse som blant annet skriver:

«Mental Helse er positiv til ordningen med psykebil som er innført i Bergen og Stavanger, og som det nå foreslås å innføre i alle fylker. Psykisk syke har krav på transport på lik linje med andre pasienter, og det bør bli samme praksis tilknyttet det å hente psykisk syke pasienter som innenfor helsetjenesten for øvrig. Det handler om verdighet. Mental Helse støtter forslaget om å ha psykebil i alle landets fylker.»

Disse medlemmer viser til brev fra en facebookgruppe sendt helse- og omsorgsministeren, med kopi til komiteens medlemmer, den 30. august 2010, der det blant annet står:

«Allmennheten, i form av over 13 400 medlemmer i vår facebookgruppe, krever nå at alle helseforetak oppretter en psykebilordning. For dem det virkelig gjelder, pasientene, er dette unødvendige sommelet med å få til en verdig syketransport nok et bevis på at de som pasientgruppe er nedprioritert og diskriminert i forhold til andre pasientgrupper. Hva ville skjedd hvis et trafikkoffer eller en hjertepasient hadde blitt så lite skånsomt og uverdig behandlet på vei til sykehus?»

Til slutt vil disse medlemmer vise til Politiforum av 18. juni 2010 hvor man kan lese en artikkel med overskriften: «Helsevesenet har hovedansvaret for psykisk syke, men det skyves altfor ofte over på politiet»: I denne artikkelen vises det til at politiet håndterer tre fjerdedeler av alle tvangsinnleggelser i Vestfold uten bistand fra helsepersonell, og at dette strider mot regelverket. Det er ingen grunn til å tro at Vestfold politidistrikt skiller seg markant fra andre politidistrikt, og enkelte politidistrikt føler seg brukt som en ren transporttjeneste, står det videre. Videre slås det fast at dette er ekstra alvorlig fordi politiet mangler både kompetanse og utstyr til å håndtere psykisk syke. Dette synet støttes i 10 av 27 politidistrikt i en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med Olsen-utvalgets arbeid. Samtidig viser den samme undersøkelsen at 17 av 27 politidistrikt mener psykiatrioppdrag binder opp politiressurser unødvendig, at det spiser av den akutte politiberedskapen, og at dette stresser politiet. Disse medlemmer viser til at det samme tidsskriftet kaller psykiatriambulansen i Bergen en suksess. Der slås følgende fast:

«Selv om det er vanskelig å tallfeste konkret, er det ikke tvil om at psykiatriambulansen har ført til at det nå brukes langt mindre politiressurser på psykiatri. Nå er det slik det skal være.»

Disse medlemmer viser til at i løpet av fem år med drift har psykiatriambulanse i Bergen utført hele 5 215 oppdrag. Oppdragene gjelder frivillig innlegging, men også tvangsinnlegging, tvungen legeundersøking og tvangsmedisinering. Ifølge Lege-foreningen er det fra pasienter og pårørende blitt fremhevet at det er spesielt gunstig å bli møtt av helsepersonell og ikke politi.

Disse medlemmer viser til de positive signaler som kommer fra både Bergen og Stavanger som har innført ordningen; signaler som er gitt både fra helsevesenet selv, politi, pasienter og pårørende. Innsparinger i politiet ser ut til å finansiere helsevesenets ekstrakostnad, og disse medlemmer ser derfor ingen grunn til at dette gode tilbudet ikke skal være et gode for pasienter også i resten av landet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et tilbud om psykiatrisk ambulansetjeneste etter modell fra Helse Vest, i alle landets fylker, så snart det praktisk lar seg gjennomføre.»