Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 12. mai 2010

Spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. februar 2010 med spørsmål om Forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE).

Som det fremgår av mitt svar av 23. februar 2010, hadde Forsvarsdepartementet pr. februar 2010 ikke tilstrekkelig informasjon til å besvare alle spørsmålene i brevet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På denne bakgrunn, og for å få frem det totale bildet i saken, nedsatte forsvarssjefen, på min anmodning, en arbeidsgruppe som blant annet har vurdert kontrakter, prosjektfinansiering og habilitet i saken. Mandatet for arbeidsgruppen er tidligere oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til orientering.

Rapporten fra arbeidsgruppen ble mottatt i Forsvarsdepartementet 7. mai 2010 og utgjør hovedgrunnlaget for vedlagte svar på gjenværende spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Arbeidsgruppens gjennomgang dekker svært komplekse saksforhold som strekker seg flere år tilbake i tid. Rapportens innledende del gir en beskrivelse av gjeldende rammer og regler for anskaffelser i forsvarssektoren. Hoveddelen av rapporten omfatter en gjennomgang og vurdering av 45 kontrakter inngått i tilknytning til NOBLE. I denne delen er det også vurderinger knyttet til habilitet, økonomisk utbytte og kryssfinansiering.

Jeg har i tidligere svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen vist til at det i denne saken har vært en rekke brudd på anskaffelsesregelverket og god forvaltningsskikk.

Rapporten fra arbeidsgruppen bekrefter og forsterker disse forholdene. Blant annet fremgår det at de kontraktene som har vært inngått i regi av NOBLE med selskaper i blant annet ”OCAS-sfæren” i tiden frem til 2005 i stor grad verken har vært utformet eller fulgt opp i henhold til regelverket. Dette innebærer blant annet en risiko for at Forsvarets økonomiske interesser ikke har vært tilstrekkelig godt ivaretatt. Undersøkelsene viser for øvrig at alle avtalte leveranser er mottatt.

Når det gjelder målsetningen om å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskaper i ”OCAS-sfæren”, har arbeidsgruppen møtt på betydelige utfordringer i sitt arbeid. I hovedsak er dette knyttet til at daglig leder i selskapene OCAS, Tyra Invest og SSPR på prinsipielt grunnlag og etter juridiske vurderinger har valgt ikke å gi innsyn i relevant dokumentasjon (regnskaper mv.), besvare skriftlige spørsmål eller få referatført samtaler. Dette står for øvrig i motstrid til hva vedkommende tidligere har gitt uttrykk for gjennom intervju i media, hvor han har uttrykt vilje til positivt å bidra til å belyse aktuelle forhold i saken. I tillegg har den mest sentrale aktøren knyttet til NOBLEs inngåelser av kontrakter fra Forsvarets side i den aktuelle perioden vært indisponert av helsemessige årsaker. I sum har dette gjort at arbeidsgruppen har hatt begrenset tilgang på informasjon knyttet til de eksterne selskapene.

Det er i rapporten ikke funnet at det har forekommet fordelsoverføringer fra de aktuelle selskapene til forsvarsansatte.

Undersøkelsene har ikke påvist inhabilitet i relasjoner mellom Forsvarets personell og involverte aktører. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om representanter for Forsvaret har utvist tilstrekkelig aktsomhet i kontakten med tidligere forsvarsansatte hos aktuelle selskaper. Rolleuklarhet og tette forbindelser har vært en utfordring for Forsvaret i flere sammenhenger. Dette er et sentralt område i forsvarssektorenes arbeid med forbedring av holdninger, etikk og ledelse.

Til tross for de begrensninger som er beskrevet i forhold til arbeidsgruppens tilgang på informasjon, mener jeg likevel at rapporten gir et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at representanter for Forsvaret i disse sakene har opptrådt meget kritikkverdig gjennom gjentatte brudd på regelverket og manglende praktisering av god forvaltningsskikk. Det fremstår som klart at det ikke har vært mangler på regelverk som har forårsaket dette, men det har eksistert en kultur som ikke har vektlagt etterlevelse av regelverket.

Dette er alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.

De forholdene som har fremkommet i denne saken knytter seg i hovedsak til kontrakter som er inngått frem til 2005. Forsvarsstaben har i denne sammenheng tidligere opplyst at ny ledelse ved NOBLE siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og korrekt forvaltning. Faglig sett utfører NOBLE ikke lenger selvstendig teknologiutvikling, men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med lavere risiko og eksperimenterer mer med ikke-teknologiske aspekter, som for eksempel prosess- og organisasjonsforbedringer.

Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring står høyt på dagsordenen både i Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Det har siden 2005 vært gjort et systematisk arbeid i oppdatering av regelverk, etablering av rutinebeskrivelser og håndbøker, internkontroll og ikke minst er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen innenfor økonomistyring og forvaltning. Det er også iverksatt tiltak for å sikre ledelsesfokus på gode holdninger og etikk som en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid. Senest høsten 2009 ble det lansert en revidert handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. I løpet av 2010 skal alle ansatte i forsvarssektoren gjennomføre et e-læringsprogram på dette området.

Forholdene som er avdekket i rapporten er alvorlige. Forsvaret må være seg bevisst sitt ansvar for at alle aktører skal opptre profesjonelt og med nødvendig rolleforståelse. Anskaffelser til forsvarssektoren skal som hovedprinsipp gjennomføres som kjøp etter konkurranse. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennomføres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. De forholdene som er fremkommet i rapporten vil bli fulgt opp i etatsstyringen av Forsvaret.

Rapporten fra arbeidsgruppen datert 6. mai 2010 følger vedlagt.

Som det fremgår av svaret på spørsmål nr. 6 har Forsvaret gitt støtte til finansiering av utviklingen av OCAS-systemet gjennom kontrakter i 2000 og 2003. Dette var samarbeidsprosjekter med Statnett SF, Avinor og Forsvaret som medvirkende, OCAS AS som leverandør og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) som støtteyter. For ordens skyld ønsker jeg i denne sammenhengen å opplyse at jeg i perioden 2000-2005 var styreleder i Statnett SF. Jeg var i den forbindelse ikke direkte involvert i Statnetts forhold til OCAS, og kan derfor ikke se at mitt tidligere styreverv har noen betydning for min habilitet i angjeldende sak.

Svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjons-komiteen om forsvarets bruk av midler under Norwegian- Battle Lab & Experimentation oversendt i brev av 10. februar 2010

For helhetens skyld følger nedenfor et samlet svar på samtlige av komiteens spørsmål oversendt i brev av 10. februar 2010. Svarene som tidligere er oversendt til komiteen i brev av 23. februar 2010 er angitt i kursiv.

Spørsmål 1:

På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon på avtalene mellom Forsvaret og selskap i ”OCAS-sfæren”? En ber om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.

Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF), som fra 2004 erstattet Bestemmelser vedrørende anskaffelser i Forsvaret (BAF), gir bestemmelser for kontraktsrevisjon/kostnadskontroll av prosjekter i forsvarssektoren. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennom-føres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. For kontraktsrevisjon av avtalene mellom Forsvaret og selskapene i ”OCAS-sfæren”, ble det gjennomført kontraktsrevisjon i 2006 av én kontrakt mellom NOBLE og Synthetic Signal Processing Radar (SSPR) AS inngått i 2002. Dette var en kostnadsprøving av kontrakten i henhold til føringene i BAF. BAF ble benyttet siden dette var gjeldende regelverk da kontraktene ble inngått. Forsvarsstaben har opplyst at kostnadsprøvingen bl.a. viste at de påløpte kostnadene for leverandøren i forbindelse med leveransene av prototypene var høyere enn Forsvarets maksimale forpliktelser og utbetalinger til prosjektet.

De øvrige kontraktene er gjennomgått som en del av de ytterligere undersøkelsene i Forsvaret. Gjennomgangen har bestått av en vurdering av kontraktsforhold i den angjeldende saken basert på kontraktsdokumentasjonen og offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

I gjennomgangen av kontraktene er det avdekket at det fra Forsvarets side i de fleste kontrakter ikke er stilt krav om kostnadskontroll. I enkelte kontrakter er det tatt inn en bestemmelse om kostnadskontroll som ikke sikrer Forsvaret full innsynsrett, men gir Forsvaret rett til å kreve å få et prosjektregnskap. I tillegg mangler det registreringsprotokoll for en rekke kontrakter.

Når det gjelder de kontrakter hvor det er satt inn en bestemmelse om kostnadskontroll som ikke sikrer Forsvaret full innsynsrett, men gir Forsvaret rett til å kreve å få et prosjektregnskap, ble kostnadskontrollen i sin tid ikke fulgt opp fra Forsvarets side. Arbeidsgruppen har i sin gjennomgang vurdert at tilgang til prosjektregnskap alene uansett ikke ville være tilstrekkelig for å gjennomføre en kontraktsrevisjon/kostnadskontroll.

For kontraktene med Tyra Invest og SSPR er det, med unntak for en kontrakt, ikke tatt inn tilstrekkelige bestemmelser om kostnadskontroll. Daglig leder for selskapene i ”OCAS-sfæren” har avslått å gi nødvendig innsyn i deres regnskaper for å kunne gjennomføre en mer detaljert gjennomgang av de økonomiske forholdene knyttet til hver kontrakt. Det har på denne bakgrunn derfor ikke vært mulig for arbeidsgruppen å gjennomføre en full kontraktsrevisjon/kostnadsprøving av kontraktene.

For en mer detaljert gjennomgang av hver enkelt kontrakt vises det til kapittel 6 i den vedlagte rapporten fra arbeidsgruppen.

Spørsmål 2:

Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse og igangsetting av prosjektet?

Forsvarsstaben opplyser at ACTD-prosjektet var forutsatt å skulle bestå av flere operative demonstrasjoner gjennomført som eksperimenter, og at det skulle inngås kontrakt for å utvikle prototyper som gjorde dette mulig. På Forsvarets anmodning om fullmakt til å inngå kontrakt, ga Forsvarsdepartementet føringer for prosjektoppfølgingen for dette prosjektet. Departementet understreket at både pro-sjektets natur og bedriftens erfaring tilsa en tett oppfølging fra Forsvarets side. Videre ble det bedt om at aspektene knyttet til eiendomsrett, bruksrett og royalty ble gjenom-gått på nytt, og om nødvendig reforhandlet, før det ble inngått bindende kontrakt med leverandøren.

Spørsmål 3:

I hvilket omfang mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene til selskap i ”OCAS-sfæren” normale anbudsprosesser og gi unntak fra Bestemmelser ved-rørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) og i hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi slikt unntak?

Utgangspunktet for hvilke anskaffelsesprosedyrer som kommer til anvendelse vil være avhengig av hvilket anskaffelsesregelverk som legges til grunn. Forsvarssektoren kan unnta sine anskaffelser fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA) hvis anskaffelsen kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123, jf. LOA § 3. Unntaksmuligheten i EØS-artikkel 123 gjelder våpen, ammunisjon og krigsmateriell i tillegg til andre varer og tjenester som anses som vesentlige for nasjonens sikkerhet.

Når unntaksmuligheten brukes, kommer reglene i ARF (BAF frem til 2004) til anvendelse. ARF/BAF gir muligheter til å anskaffe uten konkurranse. Det tilligger Forsvarsdepartementet i det enkelte tilfelle å beslutte eller samtykke i at anskaffelser gjennomføres uten konkurranse. Hensynet bak å fravike prinsippet om konkurranse må ses i sammenheng med formålet bak EØS-avtalens artikkel 123 som er å sikre For-svaret handlefrihet og fleksibilitet på et sensitivt område av stor nasjonal betydning.

Departementet har ikke dokumentasjon som tilsier at vurderingene knyttet til beslutningene om kjøp uten konkurranse ikke var gjort med hjemmel i gjeldende regelverk.

Spørsmål 4:

Sett i lys av Forsvarets overføringer til selskaper i OCAS-sfæren og fraværet av resultater; har Forsvaret sikret seg mot at midler fra Forsvaret ender opp som utbytte til eiere i selskap som ikke leverer i henhold til avtale?

Anskaffelser til forsvarssektoren skal som hovedprinsipp gjennomføres som kjøp etter konkurranse. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennomføres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. Kostnadskontrollen gjennomføres med andre ord for å oppveie for manglende konkurranse. I slike tilfeller skal prisen baseres på at leverandøren får dekket sine relevante kostnader samt en rimelig avkastning på investert kapital for kontrakts-gjennomføringen, under forutsetning av at leverandøren har en mest mulig effektiv utnyttelse av sine ressurser (innsatsfaktorer).

Gjennom kostnadskontrollen kan forsvarssektoren forsikre seg om at leverandøren har basert sine kalkyler på korrekte, oppdaterte og fullstendige data, og at leverandøren har fulgt de bestemmelser for kostnadsberegning som er nedfelt i dette regelverket. Kostnadskontrollen gjennomføres før kontrakt er inngått og/eller etter at kontrakten er fullført, avhengig av kontrakttype. Gjennomført kostnadskontroll danner basis for forhandling av en riktig pris for kontraktsgjennomføringen mellom anskaffelsesmyndigheten og leverandøren.

Anskaffelsesregelverket skal dermed sikre at midler fra Forsvaret ikke ender opp som utbytte til eiere i selskap uten at Forsvaret har mottatt en gjensidig bebyrdende leveranse som står i samsvar med avtalt pris.

Som det fremgår av svaret på spørsmål 1, er tilstrekkelige bestemmelser om kostnadskontroll i de aller fleste av kontraktene ikke ivaretatt. Dette innebærer blant annet en risiko for at Forsvaret økonomiske interesser ikke har vært tilstrekkelig godt ivaretatt, selv om leveransene i følge rapporten fra Arbeidsgruppen anses å ha vært i henhold til kontrakt.

Spørsmål 5:

Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?

Forsvaret har gjennom kontraktene mellom Luftforsvaret og Luftfartsverket/Avinor knyttet til utviklingen av OCAS-systemet vært kjent med at det har blitt gitt støtte fra SND/Innovasjon Norge gjennom Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter til utviklingen av OCAS-systemet.

Når det gjelder retningslinjer for støtte til denne type utviklingsprosjekter har Innovasjon Norge opplyst at OFU-kontrakter - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter, f.eks. kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, Forsvaret med flere.

Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet.

For å få utbetalt støtten, må det leveres prosjektrapport signert av kundebedrift og OFU- partner, og en kostnadsrapport signert av partene og revisor. Kostnadsrapporten må dokumentere kostnader hos tilskuddsmottaker/søkerbedriften, og de totale kostnadene hos alle parter i prosjektet.

Et samarbeid mellom Innovasjon Norge, den aktuelle bedriften og for eksempel Forsvaret er således”normalmodellen”. Et slikt partnerskap gir en deling av kostnader og dermed risiko mellom de involverte parter, samtidig som det sikrer finansiering for utvikling av innovative produkter.

• Når det gjelder spørsmålet om bruk av finansieringen av Forsvarets ACTD-prosjekt for å få støtte fra SND/Innovasjon Norge, fremgår det av rapporten fra arbeidsgruppen at det foreligger en avtale mellom NOBLE og OCAS AS om gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggende teknologien som er felles for produksjon av OCAS-systemet og Forsvarets varslingsenhet (ACTD), jf. svar på spørsmål 6. Videre fremgår det av rapporten at OCAS AS i en søknad til SND i 2003 har oppgitt at all teknologi fremtatt under Forsvarets kontrakt (ACTD-kontrakten på 44,45 mill. kroner) er anvendbart for OCAS AS.

Så langt Forsvarsdepartementet kjenner til, har Forsvaret ikke vært kjent med dette forholdet før arbeidsgruppen startet sine nærmere undersøkelsene rundt forholdet mellom Forsvaret og selskapene i ”OCAS-sfæren”.

Gjennom kostnadsprøvingen av den største kontrakten knyttet til ACTD-prosjektet, avdekket Forsvarets revisor at SSPR AS gjennom Norges forsk-ningsråds SkatteFUNN-ordning hadde fått tildelt 4,7 mill. kroner. Dette ble av revisor ansett som en støtte som, dersom det viste seg at den faktisk var i henhold til SkatteFUNN-ordningens intensjon, også burde komme Forsvaret til gode. Dette forholdet ble tatt opp med Norges forskningsråd, SSPR AS og Oslo likningskontor. Forsvarets revisor mente at avhengig av hvilken støtte SSPR AS endelig fikk fra SkatteFUNN-ordningen, måtte dette tas inn i sluttforhandlingene i prosjektet. Dette ble ikke fulgt opp av Forsvaret ved sluttoppgjøret av kontrakten. Et eventuelt pengekrav knyttet til denne kontrakten er nå foreldet.

Spørsmål 6:

Hvordan har en sikret seg mot at midler fra Forsvaret har gått til å finansiere helt eller delvis utviklingen av den sivile OCAS-radaren? Hvordan kan statsråden dokumentere at det ikke har skjedd kryssfinansiering?

Som jeg redegjorde for i mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 20. januar 2010, har Forsvaret gitt støtte til finansiering av utviklingen av OCAS-systemet, gjennom kontrakter i 2000 og 2003. Dette var samarbeidsprosjekter med Statnett, Avinor og Forsvaret som medvirkende, OCAS AS som leverandør og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) som støtteyter. I tillegg brukte Forsvaret 72,6 mill. kroner på et annet prosjekt basert på radarteknologi, ACTD-prosjektet.

I mitt svar av 20. januar 2010 redegjorde jeg videre for at begge disse prosjektene er basert på den samme grunnteknologien, som stammer fra et annet utviklingsprosjekt gjennomført på slutten av 90-tallet i regi av Forsvaret, SINTEF Tele og data, og Siemens AS, prosjekt ABACUS. Systemene OCAS og ACTD er videreutviklet mot forskjellige mål og til forskjellige formål, noe som innebærer store forskjeller i programvare og maskinvare fra ABACUS til OCAS og ACTD, samt mellom de to prosjektene OCAS og ACTD.

OCAS AS og SSPR AS brukte de samme underleverandører for hhv. OCAS-systemet og ACTD-prosjektet.

Det ble i 2006 gjennomført kontraktsrevisjon av den største kontrakten (44,45 mill. kroner) for ACTD-prosjektet mellom NOBLE og SSPR AS. Dette var en kostnadsprøving av kontrakten i henhold til regelverket da kontraktene ble inngått. Arbeidsgruppen har opplyst at kostnadsprøvingen blant annet viste at de påløpte kostnadene for leverandøren i forbindelse med leveransene av teknologidemonstratorene var høyere enn Forsvarets maksimale forpliktelser og utbetalinger til prosjektet. Leverandøren har med andre ord dokumentert høyere kostnader enn den summen Forsvaret har utbetalt.

• Arbeidsgruppen angir i sin rapport at det foreligger en avtale mellom NOBLE og OCAS AS om gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggende teknologien som er felles for produksjon av OCAS sin markør og Forsvarets varslingsenhet (ACTD). Avtalen er datert og oppgitt å tre i kraft 14. desember 2001.

• Fra avtalen:

• • ”NOBLE har for utvikling til bruk for Forsvaret og med militært formål en varslingsenhet benevnt som Advanced Concept Technology Demonstrator.

  • OCAS har for utvikling en markør til bruk for varsling av fly i forbindelse med luftfartshindre og maritime farkoster i forbindelse med maritime hindre.

  • Den grunnleggende teknologien (”Teknologien”) i varslingsenheten og markøren vil være ensartet

  • Partene ønsker på de vilkår som fremkommer av denne Avtalen å gi hverandre gjensidig lisensrett rett til bruk av Teknologien slik den er definert nedenfor under Definisjoner.”

  • Videre er det i arbeidsgruppens rapport oppgitt at OCAS AS i en søknad til SND har oppgitt at all teknologi fremtatt under Forsvarets kontrakt (ACTD-kontrakten på 44,45 mill. kroner) er anvendbar for OCAS AS.

Rapporten opplyser på denne bakgrunn at det mellom systemene OCAS og ACTD er en relativt stor felles teknologidel uten at det har vært mulig å fastslå eksakt hvor stor denne var, men at leveransene i ACTD-prosjektet har vært som avtalt.

I rapporten opplyses det videre at det på bakgrunn av den gjennomførte kostnadsprøvingen, og det forhold at leveransene har vært som avtalt, ikke kan konkluderes med at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser at utviklingen av OCAS-systemet har vært basert på fellesteknologi med Forsvarets ACTD-prosjekt.

Den angitte lisensavtalen innebærer at de to systemene kunne baseres på tilgang til teknologi utviklet for de to prosjektene. Forsvaret var således ikke sikret mot at Forsvarets midler ble brukt til utvikling av en teknologi som ville komme begge systemer til gode.

Spørsmål 7:

Er statsråden trygg på at det ikke foreligger forhold mellom personer i Forsvaret som har inngått avtaler med selskapene i ”OCAS-sfæren” og eierne/deltakerne i Tyra Invest, OCAS AS og SSPR som gir inhabilitet i forhold til kontraktsinngåelsene?

Det er viktig for allmennhetens tillit til Forsvaret at forholdet mellom forsvarssektoren og forsvarssektorens leverandører er basert på grunnleggende krav til konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dette reguleres gjennom lov og forskrift om offentlige anskaffelser og Forsvarets interne anskaffelsesregelverk, tidligere Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF), nå Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF). Regelverkene viser til forvaltningslovens habilitetsregler. I tillegg oppstiller BAF og ARF egne bestemmelser om at forsvarssektoren skal utvise særlig aktsomhet overfor leverandører som i løpet av den senere tid har tilsatt personell som i løpet av de siste to år har vært ansatt i forsvarssektoren.

Arbeidsgruppen har i sin rapport konkludert med at forholdet mellom den første lederen av NOBLE i perioden 2001-2003 og daglig leder i OCAS AS og daglig leder i Lenco Software AS ga grunn for ytterligere vurderinger rundt habilitet. Arbeidsgruppens rapport påpeker imidlertid at tilgjenglig dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å konkludere på dette punktet. Dette skyldes at helsetilstanden til nevnte leder av NOBLE ikke gjør det mulig å avklare faktum med han. I tillegg har daglig leder i OCAS AS ikke samtykket til at hans intervju med arbeidsgruppen blir brukt i Arbeidsgruppens rapport. På denne bakgrunn er det ikke funnet grunnlag for å si at det ikke har foreligget inhabilitet mellom personer i Forsvaret og disse selskapene. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om representanter for Forsvaret har utvist tilstrekkelig aktsomhet i kontakten med tidligere forsvarsansatte hos aktuelle selskaper.

De siste fem årene er det lagt ned et betydelig arbeid for å sikre at Forsvarets ansatte har en høy forretningsetisk standard i sin saksbehandling i alle faser i anskaffelsesprosessen. ARFs Etiske retningslinjer ble på dette grunnlag revidert i 2008. Retningslinjene legger til grunn at ansatte i forsvarssektoren skal opptre i samsvar med god forretningsskikk. For å oppnå dette henviser ARF blant annet til Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse av 2006, Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren av 2007, Etiske grunnregler for forsvarssektoren av 2007, samt Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen av 2005. Forsvarsdepartementet lanserte også i 2007 en varslingsordning for økonomiske misligheter, og utga et direktiv for varslingsrutiner i Forsvaret i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven § 3-6.