1. Samandrag

1.1 Innleiing

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 25. mai 2010 å setja i gang undersøkingar i eiga sak til Stortinget, jf. Forretningsorden for Stortinget § 12 nr. 9 sjette lekken.

Bakgrunnen var fleire oppslag i Dagens Næringsliv hausten 2009, som avdekka at Forsvaret, gjennom NOBLE, har inngått ei rekkje avtaler med selskap i den såkalla «OCAS-sfæren» om utvikling av system for varsling av luftfartshinder og at det mellom anna låg føre brot på regelverket for innkjøp. Det vart i avisoppslaga referert til store kontraktsummar og utbetaling av stort utbytte til eigarane i dei involverte selskapa.

Påstandane om brot på regelverket for innkjøp og god forvaltningsskikk vart stadfesta og forsterka i Forsvarsstabens «Rapport om ytterligere undersøkelser vedrørende Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren», dagsett den 6. mai 2010.

Statsråd Grete Faremo vart 26. mai 2010 tilskriven om at komiteen hadde sett i gang undersøkingar i eiga sak til Stortinget.

1.2 Samanfatning av saka

1.2.1 Bakgrunnen for å oppretta NOBLE

Ultimo 1999 vedtok Luftforsvaret å etablera eit forprosjekt for eit «Norsk Battlelab Eksperiment». Bakgrunnen var mellom anna erfaringane frå Balkan-krigen. Concept Development and Experimentation (CD&E) var eit av satsingsområda i NATO, og NOBLE vart etablert for å sikra ein nasjonal evne til å utføra CD&E. Forprosjektet fekk tildelt eit budsjett på 375 000 kroner og vart pålagt å fylgja vanlege forvaltningsprosedyrar. Forprosjektet vart våren 2000 fylgt opp med eit «Mandat for definisjonsfasen av Norsk BattleLab Eksperiment (NOBLE)». Av mandatet gjekk det fram at NOBLE skulle organiserast i ei form som skulle gje rom for «evolusjon, eksperimentering og handling i tråd med Generalinspektøren for Luftforsvarets (GIL) intensjon og hvor frihet til å løse oppdraget, risikovillighet, kreativitet, tempo og kompetanseoppbygging» skulle stå sentralt. Oppdraget var å utforska den amerikanske battlelab-metoden og laga ei tilråding om ei eventuell norsk løysing.

Forprosjektet eksisterte fram til 1. september 2000 og vart avslutta ved skriftleg overlevering av funn til Luftforsvarsstaben (LST). Forprosjektorganisasjonen vart dinest oppløyst.

I perioden 2001–2003 vart NOBLE etablert som eit prosjekt i Luftforsvaret. Mellombels leiar for NOBLE vart utpeikt i september 2001. Ultimo 2001 stadfesta forsvarssjefen etableringa av prosjekt NOBLE og utpeikte den mellombelse leiaren, oberst Tom Johansen, som fast leiar frå 2002. NOBLE skulle vera eit fellesprosjekt administrativt lagt under Luftforsvaret. Det vart vedteke å oppretta eit styre med Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL), Tomas Colin Archer, som leiar og med sju medlemer frå ulike avdelingar i Forsvaret, mellom dei Forsvarets stabsskule og Forsvarets forskingsinstitutt (FFI). Tanken var at styremedlemene skulle reflektera ulike forsvarsgreiner og -miljø. NOBLE fekk tildelt eksperimentoppdrag direkte frå styret, og innhald i og status for dei ulike prosjekta vart presenterte på styremøta. Ifylgje rapporten frå arbeidsgruppa sett ned av Forsvarsstaben, var det stor utskifting av medlemer, med unnatak for GIL Tomas Colin Archer og Johnny Bardal frå FFI.

Tom Johansen var leiar for NOBLE fram til 1. august 2003. Frå same dato vart prosjekt NOBLE som organisasjon førd over frå Luftforsvaret til Fellesoperativt hovudkvarter (FOHK). Oberst Morten Klever tok over som leiar i september 2003. Det vart utarbeidd nytt mandat for NOBLE. Styret fekk utvida oppgåver og vart omtala som «Rådet for operativ eksperimentering».

I august 2005 vart NOBLE lagd ned som prosjekt og oppretta som ei vanleg avdeling i lineorganisasjonen med oberst Per Erik Solli som leiar.

Med verknad frå årsskiftet 2009 vart NOBLE overførd til Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) og vart då ei budsjett- og resultatansvarleg avdeling i Forsvaret.

1.2.2 Rammeverket for inngåing og gjennom-føring av anskaffingar i Forsvaret

Verksemda i Forsvaret er underlagd ei rekkje reglar som dannar rammer for inngåing og gjennomføring av offentlege anskaffingar. Forsvaret pliktar mellom anna å fylgja internasjonale reglar om offentlege innkjøp over visse terskelverdiar. Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 trådde i kraft 1. juli 2001.Ved kgl. resolusjon av 7. april 2006 nr. 402 vart det fastsett ei ny «forskrift om offentlige anskaffelser», som var ei implementering av EU-direktivet 2004/18/EU. Den nye forskrifta erstatta tidlegare forskrift om offentlege anskaffingar av 15. juni 2001 nr. 616.

Det overordna ansvaret for anskaffingar til Forsvaret ligg hjå Forsvarsdepartementet. Departementet fekk ved kgl. res. 20. august 2004 delegert myndigheit til å vedta ein intern instruks «Anskaffelsesregelverk for Forsvarssektoren (ARF)», som skal gjelda for underliggjande etatar, i tillegg til lov og forskrift om offentlege anskaffingar. ARF vart sett ut i livet 1. september 2004 og vidareførde prinsippa i «Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF)». Den 13. mars 2008 vart ARF revidert med heimel i lov om offentlege anskaffingar.

ARF og tidlegare BAF regulerar mellom anna kontaktsrevisjon/kostnadskontroll av anskaffingar i forsvarssektoren. I ARF er kostnadskontroll regulert i del 11. ARF punkt 11.1.1 slår fast at når det ikkje er mogleg å gjennomføra innkjøp basert på konkurranse, skal det normalt gjennomførast kostnadskontroll. Kostnadskontroll skal vega opp for manglande konkurranse og for å slå fast kva som er ein riktig marknadspris. Leverandøren har krav på å få dekt relevante kostnader, samt ei rimeleg avkasting på investert kapital for kontraktsgjennomføringa. ARF og tidlegare BAF skil mellom kostnadsanalyse og kostnadsprøving.

Både lov og forskrift om offentlege anskaffingar og ARF pålegg Forsvaret som hovudprinsipp heilt grunnleggjande krav til innkjøpsprosessen. Reglane skal gjennom dei grunnleggjande krava medverka til effektiv ressursbruk og til at ålmenta kan ha tillit til at Forsvarets innkjøp skjer på ein samfunnstenleg måte. Reglane skal òg bidra til å minska risikoen for korrupsjon og kameraderi, og ARF stiller eit særleg krav til aktsemd overfor leverandørar som har tilsett personell som i løpet av den seinare tid har vore tilsett i Forsvaret.

1.2.3 Kontraktar inngått av NOBLE

Arbeidsgruppa som utarbeidde rapporten frå Forsvarsstaben, dagsett 6. mai 2010, søkte å identifisera dei 45 kontraktane som vart inngått av NOBLE i perioden 2001 til og med 2004.

I løpet av denne perioden vart det inngått kontraktar for om lag 144 mill. kroner.

Luftforsvaret er ein sentral aktør innan luftfart i Noreg, og har tradisjonelt vore ein pådrivar i spørsmål om flytryggleik. Som ein del av dette arbeidet bidrog Luftforsvaret til utvikling av eit system for varsling av luftfartshinder. Grunngjevinga for å støtta arbeidet var omsynet til flytryggleik og utsikt til å bidra til utvikling av eit system som kunne redusera tap av menneskeliv og materiell.

14. desember 2001 vart det inngått ei lisensavtale mellom NOBLE og Obstacle Collision Avoidance System (OCAS AS) om gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggjande teknologien som var felles for Forsvaret si varslingseining Advanced Concept Technology Demonstrator (ACTD) og OCAS sin markør til bruk for varsling av fly i samband med luftfartshinder.

Prosjekt ACTD vart gjennomført i perioden 2001–2005 i regi av NOBLE og hadde som føremål å skaffa prototypar av eit radarbasert system for overvaking til bruk i militære operasjonar. Prosjektet vart terminert då den operative effekten ikkje vart vurdert tilstrekkeleg til å kunne gå vidare.

I september 2002 skreiv Forsvaret den fyrste kontrakten for radarforskinga. Kontrakten vart inngått med selskapet SSPR AS.

Radaren som vart utvikla av OCAS AS skulle sikra kraftleidningar og andre installasjonar som kunne vera farlege for fly. OCAS samarbeidde med Avinor, Statnett og Forsvaret og fekk offentlege tilskot frå SND/Innovasjon Noreg og skattefunnordninga. SND gav i 2002 tilsegn om 3 mill. kroner i støtte til OCAS AS for å utvikla konseptet med radar-teknologi. Avtale mellom SSPR AS og Forsvaret vart av SND godkjend som eigenkapital i prosjektet.

Det fylgjer av rapporten frå arbeidsgruppa sett ned av Forsvarsstaben:

«OCAS AS benyttet i sin søknad om støtte fra SND, kontrakten mellom NOBLE og SSPR (Ca MNOK 44,5) og lisensavtalen mellom NOBLE og OCAS AS, som dokumentasjon på egenkapital (Ca MNOK 22,6) i prosjektet.

Oppsummert betyr dette at OCAS AS har brukt ACTD-prosjektet som grunnlag for å få støtte fra SND ved å henvise til vår kontrakt med SSPR. Den samme kontrakten er den eneste hvor det er gjennomført en konstnadskontroll. Undersøkelser ved NOBLE bekrefter at materiell og tjenester under ACTD-kontraktene er levert. Undersøkelsene gir ikke grunnlag for å konkludere med at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser at utviklingen av OCAS-systemet har vært basert på felles teknologi med Forsvarets ACTD-prosjekt.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt Forsvarets kostnader til de andre ACTD-prosjektene har gått til OCAS AS sine egne prosjekter så har ikke arbeidsgruppen noen dokumentasjon som bekrefter det. Dette betinger innsikt i underleverandørenes timeregnskaper som vi ikke har fått tilgang til. Den grunnleggende teknologien er imidlertid lik uten at det er mulig å anslå graden av likhet. For leverandøren var dette åpenbart gunstig, uten at det nødvendigvis var i strid med Forsvarets interesser. For å kunne besvare spørsmålet fullt ut må innsyn gis. Man vil da kunne vurdere hvorvidt prising av tjenestene har vært rimelig, og om faktisk fakturerte timer er korrekt. Imidlertid har NOBLE bekreftet at materiell og tjenester under kontraktene er levert.

Arbeidsgruppen kan med bakgrunn i de gjennomførte undersøkelser, kostnadsprøving av SSPR kontrakten, og det faktum at leveransene har vært som avtalt, ikke konkludere med at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser at utviklingen av OCAS-systemet har vært basert på felles teknologi med Forsvarets ACTD-prosjekt.»

Dagens Næringsliv omtala hausten 2009 tilhøvet mellom selskapa OCAS AS og Protura AS. Etter at OCAS i fleire år hadde vore aleine om å utvikla ei løysing for merking av luftfartshinder, kom selskapet Protura hausten 2006 med eit konkurrerande system. Ifylgje Dagens Næringsliv svara OCAS på konkurransen med å setja i gang ein massiv svertekampanje av konkurrenten. Dagens Næringsliv peika òg på at OCAS fekk betydelege fortinn i marknaden av Luftfartstilsynet.

I 2002 vart prosjektet ODIN sett i gang. ODIN var eit utviklingsprosjekt som vart inngått med selskapet Tyra Invest AS. Prosjektet skulle gjera det mogleg å oppdaga, identifisera og stadfesta objekt i eit nærmare definert område og var primært tiltenkt spesialstyrkane. Prosjektet omfatta totalt fire ulike fasar. ODIN fase I, II og III vart inngått direkte med NOBLE. ODIN-prosjektet vart avslutta i 2005, på bakgrunn av ei evaluering frå Forsvarets forskingsinstitutt som synte at det å ta systemet i bruk for Forsvaret, ville innebera for mykje uvisse og vera for kostbart.

NOBLE inngjekk ein serie kontraktar med selskapa Tyra Invest AS og SSPR AS, som var eigde av dei tidlegare pilotane i Forsvaret, Morten Mørk og Rolf Bakken. Dei to dreiv òg selskapet OCAS AS.

Då Per Erik Solli vart ny sjef i NOBLE i 2005, valde han å stansa prosjekta mot selskapa Tyra Invest og SSPR.

Det fylgjer av rapporten frå arbeidsgruppa sett ned av Forsvarsstaben at Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) i 2001 søkte om at NOBLE skulle få generelt fritak frå «Bestemmelser for anskaffelser i Forsvaret» (BAF), noko som i 2002 vart avslått av Forsvarsdepartementet. NOBLE vart dermed pålagd å fylgja normale forvaltningsprosedyrar.

Forsvarsstabens undersøking viste at dei 35 kontraktane som vart inngått av NOBLE, i særleg grad var mangelfulle. Dei ti kontraktane der Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) var kontraktspart, viste høgare standard.

Gjennomgangen viste mellom anna at det i fleire av kontraktane NOBLE hadde inngått ikkje vart stilt krav til kostnadskontroll, at det ikkje var skrive registreringsprotokoll, at det ikkje var gjort greie for kvifor vedkomande leverandør vart vald, kva for innkjøpsmetode som vart vald osb. Arbeidsgruppa skriv i si oppsummering at kontraktar inngått av NOBLE jamt over står fram som om heile eller delar av regelverket for innkjøp ikkje var kjent.

Arbeidsgruppas vurderingar må sjåast i samanheng med at det har vore ei utvikling og skjerping av regelverket for offentlege innkjøp i den perioden undersøkinga gjeld.

Undersøkinga visar at alle avtalte leveransar er mottekne.

Arbeidsgruppa fann grunn til å konkludera med at det ikkje har vore noka form for kundepleie eller fordelsoverføring frå dei aktuelle selskapa til personell i Forsvaret.

1.3 Komiteen si handsaming av saka

Komiteen bad i brev til statsråd Grete Faremo av 26. november 2009 om kommentarar til dei opplysningane som kom fram i oppslag i Dagens Næringsliv den 21., 22. og 23. november 2009.

Statsråden svara i brev av 4. desember 2009:

«Når det gjelder Forsvarets, herunder Nobles, bruk av midler knyttet til selskaper i den totale «OCAS-sfæren», har Forsvardepartementet bedt Forsvarsstaben om en fullstendig gjennomgang av saken innen primo desember. Jeg legger stor vekt på å få frem sakens fakta, og tar sikte på snarest mulig å komme tilbake til saken i et oppfølgende brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen.»

Den 20. januar 2010 fekk komiteen eit nytt brev frå statsråd Grete Faremo. Utgreiing frå Forsvarsstaben av 17. desember 2010 fylgde som vedlegg til brevet. Det gjekk fram:

«Det er innledningsvis viktig for meg å understreke at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og god forvaltning i forsvarssektoren. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt.

Regjeringen legger stor vekt på å skape forutsigbarhet og best mulige rammevilkår for norsk industri. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, gir Forsvarsdepartementet blant annet støtte til forsvarsrelaterte utviklingsprosjekter. I tilknytning til dette er det etablert rutiner og retningslinjer for tildeling og oppfølging av denne type støtte. De senere år er det også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.»

Det gjekk vidare fram av brevet at Forsvaret over ein periode på seks år hadde brukt 142,3 mill. kroner (inkl. mva.) på prosjekta OCAS, ACTD og ODIN og selskapa i «OCAS-sfæren». I tillegg kom 2,2 mill. kroner som ikkje var fordelte på enkeltprosjekt. Vidare var det brukt 18,2 mill. kroner på prosjekt ABACUS knytte til selskapa Siemens AS og Sintef.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stilte i brev av 10. februar 2010 fylgjande sju tilleggsspørsmål til statsråd Grete Faremo:

«1. På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon på avtalene mellom Forsvaret og selskap i «OCAS-sfæren»? En ber om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.

2. Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse og igangsetting av prosjektet?

3. I hvilket omfang mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene til selskap i «OCAS-sfæren» normale anbudsprosesser og gi unntak fra Bestemmelser vedrørende anskaffelser fra Forsvaret (BAF) og i hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi slikt unntak?

4. Sett i lys av Forsvarets overføringer til selskapene i «OCAS-sfæren» og fraværet av resultater; har Forsvaret sikret seg mot at midler fra Forsvaret ender opp som utbytte til eiere i selskap som ikke leverer i henhold til avtale?

5. Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?

6. Hvordan har en sikret seg mot at midler fra Forsvaret har gått til å finansiere helt eller delvis utviklingen av den sivile OCAS-radaren? Hvordan kan statsråden dokumentere at det ikke er skjedd kryssfinansiering?

7. Er statsråden trygg på at det ikke foreligger forhold mellom personer i Forsvaret som har inngått avtaler med selskapene i «OCAS-sfæren» og eierne/deltagerne i Tyra Invest, OCAS AS og SSPR som gir inhabilitet i forhold til kontraktsinngåelsene?»

Statsråd Grete Faremo svara i brev av 23. februar 2010 at ho var oppteken av å få fram det totale biletet knytt til Forsvaret si støtte til dei ulike prosjekta gjennomførde av verksemder i «OCAS-sfæren.» Det gjekk vidare fram:

«For ytterligere undersøkelser i sakens anledning har som kjent forsvarssjefen, på min anmodning, nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal se på finansiering, habilitet og kontrakter i saken. Dette er en svært omfattende gjennomgang av komplekse saksforhold som strekker seg flere år tilbake i tid. Arbeidsgruppen skal avgi sin rapport innen 1. mai 2010.»

Statsråden svara på dei tre fyrste spørsmåla som var stilte og skreiv at ho ville svara på dei resterande spørsmåla når rapporten frå arbeidsgruppa låg føre.

Den 12. mai 2010 sende statsråden eit nytt brev til komiteen, der rapporten frå arbeidsgruppa vart lagd ved.

Rapport frå Forsvarsstaben av 6. mai 2010 viste at Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren hadde vore ute av kontroll. Arbeidsgruppas gjennomgang avdekka ei rekkje alvorlege brot på anskaffelsesregelverket og god forvaltningsskikk.

Statsråd Grete Faremo uttalar i brevet:

«Jeg har i tidligere svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen vist til at det i denne saken har vært en rekke brudd på anskaffelsesregelverket og god forvaltningsskikk.

Rapporten fra arbeidsgruppen bekrefter og forsterker disse forholdene. Blant annet fremgår det at de kontraktene som har vært inngått i regi av NOBLE med selskaper i blant annet «OCAS-sfæren» i tiden frem til 2005 i stor grad verken har vært utformet eller fulgt opp i henhold til regelverket. Dette innebærer blant annet en risiko for at Forsvarets økonomiske interesser ikke har vært tilstrekkelig godt ivaretatt. Undersøkelsen viser for øvrig at alle avtalte leveranser er mottatt.

Når det gjelder målsetningen om å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskaper i «OCAS-sfæren», har arbeidsgruppen møtt på betydelige utfordringer i sitt arbeid. I hovedsak er dette knyttet til at daglig leder i selskapene OCAS, Tyra Invest og SSPR på prinsipielt grunnlag og etter juridiske vurderinger har valgt ikke å gi innsyn i relevant dokumentasjon (regnskaper mv.), besvare skriftlige spørsmål eller få referatført samtaler. Dette står for øvrig i motstrid til hva vedkommende tidligere har gitt uttrykk for gjennom intervju i media, hvor han har uttrykt vilje til positivt å bidra til å belyse aktuelle forhold i saken. I tillegg har den mest sentrale aktøren knyttet til NOBLEs inngåelse av kontrakter fra Forsvarets side i den aktuelle perioden vært indisponert av helsemessige årsaker. I sum har dette gjort at arbeidsgruppen har hatt begrenset tilgang på informasjon knyttet til de eksterne selskapene.

Det er i rapporten ikke funnet at det har forekommet fordelsoverføringer fra de aktuelle selskapene til forsvarsansatte.»

Statsråden skriv vidare at undersøkinga ikkje har påvist ugildskap i relasjonar mellom tilsette i Forsvaret og involverte aktørar, men at det likevel kan reisast spørsmål om representantar for Forsvaret har vist tilstrekkeleg aktsemd i kontakten med tidlegare tilsette i Forsvaret hjå aktuelle selskap.

Trass i avgrensningane som er skildra når det gjeld arbeidsgruppas tilgang på informasjon, meiner statsråden likevel at rapporten gjev eit tilstrekkeleg grunnlag for å konkludera med at representantar for Forsvaret i desse sakene har opptrådt kritikkverdig gjennom gjentekne brot på regelverket og manglande praktisering av god forvaltningsskikk.

Statsråden uttalar vidare:

«Dette er alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.»

Statsråden skreiv òg at den nye leiinga ved NOBLE sidan 2005 har lagt stor vekt på forsvarleg og korrekt forvaltning. Det går vidare fram at dei forholda som kjem fram i rapporten vil verta fylgde opp i etatsstyringa av Forsvaret.

Korrespondansen fylgjer som vedlegg 1 til 6 til innstillinga.

1.4 Opne kontrollhøyringar

Som ein del av handsaminga av saka vedtok komiteen å halda ei open kontrollhøyring. Høyringa vart halden 30. september 2010.

Siktemålet med høyringa var å finna ut kvifor det skjedde og korleis det kunne gå føre seg over så lang tid.

Komiteen ynskte å få klargjort fylgjande hovudproblemstillingar under høyringa:

• Avtalane Forsvaret inngår og moglegheita for kontroll med midlane

• Mogleg kryssfinansiering av sivilt materiell med midlar frå Forsvaret

• Eventuell samanblanding og misbruk av tilskot og lån frå SND/Innovasjon Noreg.

Komiteen inviterte fylgjande til høyringa:

Forsvarsminister Grete Faremo

Forsvarsminister har vore Kristin Krohn Devold

Forsvarsminister har vore Bjørn Tore Godal

Forsvarsminister har vore Eldbjørg Løwer

Forsvarssjef Harald Sunde

Forsvarssjef har vore Sigurd Frisvold

Sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Trond R. Karlsen

Sjef for NOBLE, Per Erik Solli

Sjef for NOBLE har vore, Tom Johansen

Styreleiar for NOBLE, har vore Tomas Colin Archer

Medlem av styret for NOBLE, har vore, Johnny Bardal

Innovasjon Noreg v/administrerande direktør Gunn Ovesen

Avinor v/konsernsjef Sverre Quale

Statnett v/konsernsjef Auke Lont

OCAS-sfæren, v/dagleg leiar Morten Mørk

Cordina AS (tidlegare Protura AS) v/dagleg leiar Roger Hansen

Journalist Gøran Skaalmo, Dagens Næringsliv

Journalist Trond Sundnes, Dagens Næringsliv

Av dei 18 som vart inviterte til høyringa, var det fire som takka nei.

Tidlegare sjef for NOBLE, Tom Johansen, melde til komiteen at han av helsemessige årsaker og andre gjeremål ikkje kunne delta i høyringa.

Forsvarsminister har vore Kristin Krohn Devold melde frå at ho ikkje hadde høve til å vera til stades, og takka nei til invitasjonen.

Forsvarsminister har vore Eldbjørg Løwer takka nei til høyringa, på bakgrunn av at ho ikkje hadde kunnskap om prosjektet som kunne bidra til å kasta ljos over saka for komiteen.

Også tidlegare forsvarssjef Sigurd Frisvold takka nei til å delta.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen valde å invitera dei tre sistnemnde til ei ekstra høyring i saka 14. oktober 2010.

På bakgrunn av opplysningar som kom fram under høyringa 30. september, valde komiteen i tillegg å invitera Luftfartstilsynet ved luftfartsdirektør Heine Richardsen til høyringa 14. oktober.

Det vart teke stenografisk referat frå høyringane. Referat frå høyringane fylgjer som vedlegg til denne innstillinga.

I etterkant av den opne høyringa 30. september 2010 sende komiteen brev til nærings- og handelsminister Trond Giske dagsett 7. oktober 2010. Det går fram av brevet:

«SND/Innovasjon Norge har over en lengre perio-de gitt tilskudd og lån til selskapet OCAS i forbindelse med definerte prosjekter. I flere av disse prosjektene har Forsvaret vært involvert. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få belyst om det foreligger kryssfinansiering gjennom at Forsvarets midler har vært brukt i finansieringen av et sivilt prosjekt, eventuelt som egenkapital ved søknad om støtte/lån fra SND/Innovasjon Norge.

Under den åpne kontrollhøringen ble det vist til at Innovasjon Norge hadde fått seg forelagt en avtale mellom OCAS og NOBLE, inngått i desember 2001, som ble godkjent som egenkapital i et sivilt utviklingsprosjekt. Komiteen anmodet om å få avtalen oversendt.

Komiteen viser til at det under høringen ble opplyst fra Innovasjon Norge at «det eneste departement vi har lov til å gi taushetsbelagt informasjon til, er vår statlige eier som er Nærings- og handelsdepartementet.» Det ble videre opplyst at Stortinget måtte gå veien om Nærings- og handelsdepartementet for å få dokumentasjon i saken.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber på denne bakgrunn om å få oversendt bakgrunnsdokumentasjon vedrørende tilskudd og lån frå SND/Innovasjon Norge til OCAS, herunder avtalen mellom OCAS og Forsvaret ved NOBLE.»

I brev dagsett 29. oktober 2010 frå Nærings- og handelsdepartementet til Innovasjon Noreg bad departementet om at den etterspurde informasjonen skulle overleverast direkte frå Innovasjon Noreg til Stortinget.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen fekk 11. november 2010 svar frå Innovasjon Noreg, der dei mellom anna skriv:

«Vi har under den åpne høringen i komiteen 30. september d.å. gjort rede for hvilke bestemmelser som gjelder for offentlighet i Innovasjon Norge. Vi redegjorde også for bestemmelsene om taushetsplikt i lov om Innovasjon Norge § 27, herunder hvilke organer taushetsbelagt informasjon kan sendes til uten samtykke fra den det gjelder.

På bakgrunn av komiteens brev tok vi kontakt med OCAS AS for om mulig å få samtykke til oversendelse av den dokumentasjon som etterspørres. Etter møte med OCAS AS mottok vi brev, datert 22. oktober 2010 fra advokatfirmaet Schjødt der det på vegne av OCAS AS ble gitt aksept til oversendelse av avtalen mellom OCAS AS og Forsvaret v/NOBLE, datert 14. desember 2001. Videre ble det gitt aksept til at dokumentene i sakene K1-6061/00, K0-6382/00 og KO-K 8008/02, oversendes komiteen.»

Innovasjon Noreg skriv avslutningsvis i brevet:

«Det var SNDs inntrykk at det av militære hensyn ikke var ønskelig å involvere andre parter, herunder SND, mer enn strengt nødvendig i kontakten og samarbeidet mellom OCAS AS og Forsvaret. På denne bakgrunn fant SND det tilstrekkelig å kontrollere at de aktiviteter vi hadde gitt tilsagn om støtte til – med forutsetning om fullfinansiering – faktisk ble gjennomført.»

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, frå Framstegspartiet, leiaren Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, frå Høgre, Per-Kristian Foss, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser til komiteens vedtak, dagsett den 25. mai d.å., om å oppretta sak om Forsvarets bruk av midlar under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE).

Komiteen er nøgd med den innsatsen som Forsvarsdepartementet og Forsvaret sjølve har lagt for dagen for å koma til botnar i denne saka, jf. ikkje minst «Rapport om ytterligere undersøkelser vedrørende Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren» (Rapporten), dagsett den 6. mai d.å. Komiteen viser til at rapporten ber til torgs ein hard dom over korleis NOBLE vart drive dei fyrste åra: Forvaltninga var mangelfull, kritikkverdig og langt på veg ute av kontroll. Rapporten viser at kontraktar gjennomgåande var i strid med regelverket. Komiteen viser til forsvarssjef Harald Sunde, som i open kontrollhøyring den 30. september sa at

«NOBLEs kontrakter i perioden fra 2000 til 2005 ble gjennomgått, og avdekket bl.a. at kostnadskontrollen ikke var regulert, anskaffelsesprotokoller ikke ført, det var manglende kompetanse til å inngå kontrakter, og kontraktene ble delt opp for å unngå beløpsgrenser. De 35 kontraktene som ble inngått av NOBLE, var i særlig grad mangelfulle».

Komiteen ser på dette som ei nøktern oppsummering av ein praksis som isolert sett stiller Forsvaret i eit dystert ljos. Komiteen registrerer at forsvarssjefen i den same høyringa uttala at noko liknande ikkje kunne ha skjedd «med dagens systemer og rutiner».

Komiteen viser til at NOBLE i byrjinga var organisert ulikt det som er vanleg: I samband med etableringa av NOBLE vart det oppretta eit styre. Ifylgje rapporten skulle dette «gi organisasjonen rammer for drift og sikre oppdragsfokus og resultatoppfølging» og «opprettholde enkle kommandolinjer». Generalinspektøren for Luftforsvaret, Tomas Colin Archer, vart i rapporten frå forprosjektet tilrådd «som styreformann da han alltid ville være den person som til slutt er ansvarlig», jf. «Norsk Battle Lab Eksperiment NOBLE – rapport & anbefaling», september 2000. Fram til 2005 vart det halde styremøte to gonger i året, stort sett heile tida med Archer som leiar (generalløytnant Torstein Skiaker var styreleiar frå august 2003 til september 2004). Komiteen viser til at det er eit hovudprinsipp at det ikkje skal brukast styre i statlege forvaltningsorgan, og er kritisk til at NOBLE fram til 2005 ikkje var noka avdeling i lineorganisasjonen.

Eit av måla til komiteen har vore å røkja etter korleis Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren bokstavleg tala kom ut av kontroll. Komiteen registrerer at forsvarssjef Sunde i open kontrollhøyring tilskreiv styreleiar har vore Tomas Colin Archer eit monaleg ansvar for det som har hendt:

«… det er ikke tvil om, gjennom det skriftlige pålegget som styreleder fikk av forsvarssjefen den gangen, at han både hadde budsjett- og oppdragsansvar og rapporteringsansvar, og derved hviler ansvaret på styreleder».

Komiteen stør denne vurderinga. Samstundes meiner komiteen at heile styret har eit ansvar for det som skjedde – i lag med dåverande forsvarssjef. Dette vart òg stadfest i open kontrollhøyring den 14. oktober med forsvarssjef har vore, Sigurd Frisvold, som presiserte at

«[f]orsvarssjefen har jo et overordnet ansvar for alt som skjer i Forsvaret. Men som sagt ble dette prosjektet organisert sånn at GIL var styreleder, og det var etter forslag fra Luftforsvaret selv. Han drev oppdrags- og ressursdialog med stabssjef i Forsvarsstaben, og under seg hadde han en som styrte prosjektet. Det er ansvarsforholdene».

Komiteen er samd i denne vurderinga.

Komiteen er kjend med at NOBLE-prosjektet låg innanfor forsvarssjefen sine fullmakter, og viser til at prosjektet i særs liten grad var «forankra» hjå politisk leiing i Forsvarsdepartementet. Komiteen er ikkje kjend med at Stortinget vart informert om prosjektet i den aktuelle perioden. I den opne kontrollhøyringa den 30. september uttala derimot statsråd har vore Bjørn Tore Godal at

«[p]å ett eller annet tidspunkt i denne prosessen ville det etter mitt skjønn ha vært naturlig å gi Stortinget en forholdsvis omfattende redegjørelse om omfanget av dette prosjektet».

Forsvarssjef Sunde hevda i den same høyringa likevel at

«[j]eg ville ikke ha sett det som naturlig at Stortinget skulle orienteres om enkeltprosjektenes størrelse. Det ligger langt under det vi betrakter som kategori 1, som er på 500 mill. kr».

Komiteen meiner det hadde vore føremålstenleg om NOBLE-prosjektet tidlegare hadde vore kjent for Stortinget, og vil be Forsvarsdepartementet gå gjennom omfanget av forsvarssjefens fullmakter med sikte på å sikra betre politisk og parlamentarisk kontroll og innsikt i framtida.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, minner om at Stortinget generelt sett «berre kjenner statsråden»: Stortinget kan halda regjering og statsrådar ansvarlege i form av riksrettstiltale, mistillitsvedtak og ulike former for kritikk (daddelvotum og meir uformelle innseiingar). Den kritikkverdige bruken av Forsvarets midlar under NOBLE skjedde medan Kristin Krohn Devold var statsråd i Forsvarsdepartementet. I denne saka meiner fleirtalet for det fyrste at den tidlegare styreleiaren Archer i den opne kontrollhøyringa gav eit oppsiktsvekkjande lite presist bilete av i kva grad, korleis og kor omfattande den dåverande politiske leiinga var informert om, og involvert i, NOBLE-prosjektet. For det andre held fleirtalet fast på at Devold til sjuande og sist hadde ansvaret for det som no er avdekt i høve Forsvarets bruk av midlar under NOBLE.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under høringen kom frem at den politiske ledelse ikke var informert om NOBLE-prosjektet hverken under statsrådene Godal, Løwer eller Krohn Devold. Store deler av de feil som ble gjort i prosjektet, skjedde i statsråd Krohn Devolds tid, men disse medlemmer viser til hva Krohn Devold sa under høringen den 14. oktober 2010:

«Jeg hadde også i min tid som statsråd ukentlige møter med forsvarssjefen. Vi hadde vanligvis fredagsmøter, hver uke, og jeg kan ikke huske en eneste gang i løpet av de fire årene jeg hadde møter med forsvarssjefen, at NOBLE var tema på møtene mellom oss».

Og videre:

«… Forsvarsdepartementet har gjort en veldig grundig jobb med å gå igjennom alle notater som har vært produsert i Forsvarsdepartementet i løpet av de elleve årene som har gått siden NOBLE dukket opp på agendaen første gang. Det departementet har funnet, er tre notater som er stilet til meg eller min statssekretær i løpet av de fire årene jeg satt som statsråd.»

Disse medlemmer viser til at denne versjonen ble bekreftet gjennom tidligere forsvarssjef Frisvolds forklaring i høringen 14. oktober 2010. Statsråd Krohn Devold hadde derfor ikke mulighet til å gripe inn i prosjektet i henhold til de fullmakter som var lagt til forsvarssjefen og som hadde eksistert også under tidligere politisk ledelse.

Komiteen meiner at det er lite tillitvekkjande at ingen av dei ansvarspersonane som var innkalla til høyringa, og som var i posisjon i den aktuelle perioden, tok ansvar for dei forholda som har kome fram. På sitt vis kan det vera med på å forklara at dette var mogleg. Men komiteen er klår på at kontakten mellom NOBLE og spesielt den såkalla «OCAS-sfæren» står fram som særs kritikkverdig: I stutte drag har Forsvaret over ein periode på fem år tilført desse selskapa over 140 mill. kroner – langt på veg til ingen nytte for Forsvaret og i strid med gjeldande regelverk. Komiteen forstår og har respekt for at eksperimentering – som var definerande for verksemda til NOBLE – inneber risiko og uvisse, men meiner like fullt det er oppsiktsvekkjande at offentlege midlar i dette tilfellet synest vera bortkasta. Komiteen legg vekt på at Forsvaret er avhengig av tillit. Difor må forvaltninga vera forsvarleg, samarbeidet med private aktørar profesjonelt, ressursbruken effektiv og – ikkje minst: Krav til rekneskap og dokumentasjon skal vera innfridde. Komiteen meiner undersøkingane har vist at alt dette var fråverande i denne saka. Såleis vert Forsvarets bruk av midlar under NOBLE eit grelt døme på sterk kritikkverdig og like uakseptabel framferd. Komiteen legg til grunn at denne saka var spesiell og ikkje representativ for Forsvaret i stort, men vonar saka medverkar til lærdomar som minskar sjansane for liknande vanvyrdnad for regelverk og god forvaltningsskikk i framtida. Komiteen har merka seg at både statsråd Faremo og forsvarssjef Sunde la vekt på nett dette i den opne kontrollhøyringa den 30. september, og seier seg nøgd med det.

Komiteen har merka seg at statsråd Faremo i høyringa den 30. september uttala at

«[i] invitasjonen til denne kontrollhøringen framkom det at komiteen bl.a. ønsket å få belyst mulig kryssfinansiering og eventuell sammenblanding av tilskudd og lån fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Innovasjon Norge. Dagens Næringsliv har fremmet påstand om kryssfinansiering av militær og sivil teknologi. Forsvarets undersøkelser har ikke kunnet slå fast at dette har vært tilfellet, men kan heller ikke utelukke muligheten for at det har skjedd.»

Komiteen fester derimot lit til at Forsvarsdepartementet fylgjer opp desse spørsmåla på eigna vis, og viser til statsråd Faremos utsegner om dette i den opne kontrollhøyringa den 30. september.

Komiteen er kritisk til at spørsmåla omkring kryssfinansiering og eventuell samanblanding av tilskot og lån tilsynelatande ikkje kan få noko endeleg svar. Dette kjem dels av dei manglane som hefta ved kontraktane mellom NOBLE og OCAS-sfæren. I tillegg er viktige opplysningar og informasjon knytt til samspelet mellom OCAS AS og Innovasjon Noreg unnateke offentlegheit, jf. offentlegforskrifta. Komiteen meiner dette unnataket frå verkeområdet til offentleglova reiser prinsipielle problem knytte til Stortingets kontrollfunksjon. Komiteen legg til grunn at regjeringa nøye vurderer å endra offentlegforskrifta slik at det vert mogleg å stilla dokumentasjon til rådvelde for statlege styringsmakter ved mistanke om utilbørlege økonomiske forhold. Komiteen meiner at det er urovekkjande at informasjonen som Innovasjon Noreg i dette tilfellet har, ikkje vert stilt til rådvelde for Forsvaret i arbeidet med å koma til botnar i saka.

Under handsaminga av denne saka fann komiteen det føremålstenleg òg å kalla Luftfartstilsynet til høyring. Utgangspunktet var spørsmålet om det har vore utidig samrøre mellom tilsynet og OCAS AS – til meins for selskap som konkurrerer med OCAS AS. Komiteen har merka seg at Luftfartstilsynet utforma utkast til forskrift for merking av luftfartshinder som openbert og utan blygsel hadde gjeve éin aktør i marknaden betydelege fortrinn. Dessutan uttala direktøren i Luftfartstilsynet, Heine Richardsen, i høyring mellom anna at

«[v]i (Luftfartstilsynet) hadde en inspektør hos oss som var ute med OCAS for å teste OCAS’ anlegg. På returen fløy man inn i Proturas anlegg. Det var ikke en initiert testflight fra Luftfartstilsynet. Det har vært en intern personalsak hos oss, og den ble behørig behandlet internt hos oss.»

Komiteen meiner det kan kritiserast at tilsette hjå Luftfartstilsynet har medverka til det som kan oppfattast som undergraving av ein konkurrent til OCAS AS. Seinare har Luftfartstilsynet trekt tilbake Proturas tekniske godkjenning to gonger. Komiteen finn grunn til å stilla spørsmål ved framferda til Luftfartstilsynet i desse sakene. Komiteen har merka seg at Luftfartstilsynet tek dette på alvor og har hatt interne prosessar for å rydda opp. Komiteen legg derimot vekt på at Luftfartstilsynet – til liks med andre statlege tilsyn – er avhengig av tillit både i ålmenta og mellom dei aktørane som aktivt samverkar med tilsynet. Komiteen vil difor be Samferdsledepartementet på eigna vis granska tilhøvet mellom Luftfartstilsynet, OCAS AS og Protura/Cordina.

Komiteen viser til at under handsaminga av sak om Forsvarets bruk av midlar under NOBLE har omtale av grunnlovsparagraf 75 h vist seg å vera naudsynleg for at komiteen skulle få alle inviterte til å møta til open kontrollhøyring. Komiteen meiner dette aktualiserer eit nytt ordskifte om innkallingsretten.

3. Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, og rår Stortinget til å gjera slikt

vedtak:

Sak om Forsvarets bruk av midlar under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) – vert lagd ved protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 26. november 2009

Forsvarets bruk av midler under Noble

Det vises til oppslag i Dagens Næringsliv 21., 23. og 24. november d.å om Forsvarets bruk av penger under Noble.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om statsrådens kommentar til de opplysningene som fremkommer i de angitte reportasjene.

Vedlegg 2

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 4. desember 2009

ANMODNING fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om KOMMENTARER TIL Forsvarets bruk av midler under noble

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 26. november 2009 med anmodning om kommentarer til oppslag i media om Forsvarets bruk av midler under Noble.

Når det gjelder Forsvarets, herunder Nobles, bruk av midler knyttet til selskaper i den totale ”OCAS-sfæren”, har Forsvarsdepartementet bedt Forsvarsstaben om en fullstendig gjennomgang av saken innen primo desember. Jeg legger stor vekt på å få frem sakens fakta, og tar sikte på snarest mulig å komme tilbake til saken i et oppfølgende brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedlegg 3

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 20. januar 2010

Anmodning fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om kommentarer til forsvarets bruk av midler under noble

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 26. november 2009 med anmodning om kommentarer til oppslag i media om Forsvarets bruk av midler under Noble, og foreløpig svar av 4. desember 2009.

Det er innledningsvis viktig for meg å understreke at jeg legger stor vekt på god økonomistyring og god forvaltning i forsvarssektoren. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt.

Regjeringen legger stor vekt på å skape forutsigbarhet og best mulige rammevilkår for norsk industri. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk. Som et ledd i oppfølgingen av regjeringens næringsstrategi, gir Forsvarsdepartementet blant annet støtte til forsvarsrelaterte utviklingsprosjekter. I tilknytning til dette er det etablert rutiner og retningslinjer for tildeling og oppfølging av denne type støtte. De senere år er det også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.

Jeg ønsket å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskapene i ”OCAS-sfæren”. Departementet ba derfor Forsvarsstaben om en fullstendig redegjørelse om all kontakt mellom Forsvaret og selskapene i OCAS-sfæren. Redegjørelsen fra Forsvarsstaben ble mottatt 7. januar 2010 og følger vedlagt dette brev. Jeg vil i det etterfølgende gi en kort redegjørelse for sakens fakta basert på Forsvarsstabens redegjørelse.

Forsvaret og kontakten med selskaper i ”OCAS-sfæren”

Det fremgår av Forsvarsstabens redegjørelse at Forsvarets kontrakter mot selskaper i OCAS-sfæren, har vært knyttet til følgende prosjekter:

Prosjekt Obstacle Collision Avoidance System (OCAS): Luftforsvaret har bidratt til utvikling av et system for varsling av luftfartshindre (OCAS-systemet). Forsvarsstaben har opplyst at samarbeidet med Tyra Invest AS og senere OCAS AS i denne sammenhengen startet på slutten av 1990-tallet, og at dette første gang ble formalisert gjennom kontrakter knyttet til økonomisk støtte i 2000. Luftfartsverket/Avinor og Statnett deltok aktivt i dette samarbeidet. Forsvarsstaben oppgir videre at nettopp flytrygging og utsikten til å bidra til utvikling av et system som kunne redusere tap av menneskeliv og materiell var begrunnelsen for å støtte dette arbeidet. Luftforsvaret har til sammen bidratt med direkte og indirekte støtte til en verdi av 5,815 mill. kroner (ekskl. mva.), 6,4 mill. kroner (inkl. mva.). Videre har Forsvarsdepartementet i 2007 gitt OCAS AS en ikke-eksklusiv brukstillatelse av frekvensbåndet 1300-1350 MHz. Post- og teletilsynet har vurdert verdien av det aktuelle frekvensbåndet til å være svært begrenset, og har videre opplyst om at per i dag er ingen frekvensbånd regulert til radarformål blitt omsatt for penger i Norge. Post- og teletilsynet har konkludert med at interessen og markedsverdien for et slikt frekvensbånd er lav.

Når det gjelder OCAS AS’ ikke-eksklusive rett til å bruke deler av de frekvenser Forsvaret disponerer, viser en fornyet juridisk vurdering i departementet at denne vil kunne vurderes til å være konkurransevridende.

Frekvensavtalen med OCAS er imidlertid ikke begrensende for muligheten til å gi andre aktører tilsvarende frekvenstilgang. Forsvarsdepartementet arbeider nå sammen med Post- og teletilsynet for konkret å avtale fremgangsmåte for at en slik frekvenstilgang kan gis til alle aktuelle interessenter.

Prosjekt Advanced Concept Technology Demonstrator (ACTD) ble gjennomført i perioden 2001 til 2005 i regi av Norwegian Battle Lab and Experimentation (NOBLE). NOBLEs oppgave er å drive konseptuell eksperimentering og utvikling for å bidra i videreutviklingen av Forsvaret. Prosjektet hadde som formål å anskaffe prototyper av et radarbasert overvåkningssystem for overvåkning av luftrom, grenser og dedikerte bakkeområder i militære operasjoner. Dette prosjektet hadde også to underprosjekter kalt Experiment Clustered Radar (XCLURAD) og Experiment Electronic Fence (XEF). Disse to underprosjektene innebar gjennomføring av felteksperimenter med de forskjellige prototypene av ACTD. Prosjektet ble terminert da den operative effekten bleSetningen ble korrigert av statsråden under åpen høring 30. september 2010 til å lyde: Prosjektet ble terminert da den operative effekten ble vurdert til ikke å være tilstrekkelig for å kunne gå videre.) vurdert til å være tilstrekkelig for å kunne gå videre. Det var mangler ved produktene både teknologisk og i forhold til størrelse. Total kostnad var, inkludert kostnadene knyttet til XCLURAD og XEF, på 72,6 mill. kroner (inkl. mva.).

Prosjekt ODIN ble startet i 2002 i regi av NOBLE og var et utviklingsprosjekt primært tiltenkt spesialstyrkene. Prosjektet skulle gjøre det mulig å oppdage, identifisere og stedfeste objekter i et nærmere definert område. Det var basert på utplassering, ved hjelp av kampfly, av sensorer og senderutstyr for overføring av bilder eller video. Prosjektet ble avsluttet i 2005 på bakgrunn av en evaluering fra Forsvarets forskningsinstitutt som anga at det å ta systemet i bruk i Forsvaret ville innebære for mye usikkerhet og være for kostbart. Total kostnad var 63,3 mill. kroner (inkl. mva.).

Av Forsvarsstabens redegjørelse fremgår det videre at grunnteknologien i OCAS-systemet og Forsvarets prosjekt ACTD er den samme. Grunnteknologien for både OCAS og ACTD stammer fra et tidligere prosjekt ABACUS hvor Forsvaret, Siemens AS og Sintef Tele og data i 1996 gikk sammen for å utvikle radarsensorer til Hæren. Dette arbeidet ble avsluttet i 2000, og rettighetene tilfalt leverandørene. Dette prosjektet hadde en kostnad for Forsvaret på 18,2 mill. kroner (ekskl. mva.). Systemene OCAS og ACTD er videreutviklet mot forskjellige mål og til forskjellige formål, noe som innebærer store forskjeller i programvare og maskinvare fra ABACUS til OCAS og ACTD, samt mellom de to prosjektene OCAS og ACTD.

Forsvaret har over en periode på seks år brukt 142,3 mill. kroner (inkl. mva.) på prosjektene OCAS, ACTD og ODIN og selskapene i ”OCAS-sfæren”. I tillegg kommer 2,2 mill. kroner som Forsvaret ikke har fordelt på enkeltprosjekt, til sammen 144,5 mill. kroner (inkl. mva). Videre er det benyttet 18,2 mill. kroner på prosjekt ABACUS knyttet til selskapene Siemens AS og Sintef.

I tillegg til prosjektene nevnt over, har Tyra Invest AS henvendt seg til Forsvarsdepartementet i 2004 som en mulig kjøper av Forsvarets F-5 kampfly da disse skulle avhendes. Etter at Forsvaret senere i 2004 opplyste Tyra Invest om driftskostnadene knyttet til operativ drift av flyene, har det ikke vært kontakt mellom Tyra Invest og Forsvaret knyttet til denne saken.

Videre fremmet Tyra Invest i 2004 et forslag til departementet om å bidra som systemleverandør til Joint Strike Fighter med datalinken utviklet under ODIN-prosjektet. Dette prosjektforslaget var beheftet med stor usikkerhet og risiko, og ble ikke videreført.

Forsvarsstaben oppgir i sin redegjørelse at det i tilknytning til ACTD- og ODIN-prosjektene i perioden 1999-2004 er funnet en rekke brudd på anskaffelsesregelverket for Forsvaret og på god forvaltningsskikk. Jeg tar dette alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige.

Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring har siden 2004 stått sentralt i Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Dette har vært et systematisk arbeid blant annet innenfor hovedområdene:

• Nye/oppdaterte regelverk: Her er blant annet Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF) innført, og det er gjort oppdatering av forsvarssektorens instrukser og retningslinjer knyttet til økonomistyring.

• Nye rutiner: Det er bl.a. etablert rutinebeskrivelser og håndbøker for regnskapsførende enheter som skal sikre at enhver postering i regnskapet understøttes av tilstrekkelig dokumentasjon.

• Intern kontroll er videreutviklet som en integrert del av virksomheten i etaten.

• Opplæring og bevisstgjøring: Forsvarssektoren har iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen innenfor økonomistyring og forvaltning. Det er også iverksatt tiltak for å sikre at gode holdninger, etikk og forsvarlig ledelse skal være en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid.

• Nye systemer: Forsvaret har blant annet innført et felles system for økonomi, styring og forsyning.

Brudd på anskaffelsesregelverket er ikke akseptabelt. Jeg er svært opptatt av at Forsvaret praktiserer god forvaltningsskikk, herunder at regelverket overholdes. Forsvarsdepartementet har en tett dialog med etaten, og følger Forsvaret månedlig opp gjennom en tiltaksliste for økonomistyring og forsvarlig forvaltning.

Forsvarsstaben opplyser om at den nye ledelsen ved NOBLEs siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og korrekt forvaltning. Faglig sett utfører NOBLE ikke lenger selvstendig teknologiutvikling, men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med lavere risiko og eksperimenterer mer med ikke-teknologiske aspekter.

For ordens skyld vil jeg også opplyse at departementet har mottatt en henvendelse fra EFTAs overvåkningsorgan ESA vedrørende påstander om mulig ulovlig statsstøtte og brudd på anskaffelsesregelverket knyttet til prosjektene omtalt ovenfor. Denne henvendelsen følges opp henhold til normale prosedyrer. Utover dette vurderer jeg løpende om det er behov for ytterligere oppfølging av saken.

Vedlegg 4

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 10. februar 2010

Forsvarets bruk av midler under Noble

Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 25. november 2009 og statsrådens svar av 4. desember 2009 og 20. januar 2010. Komiteen vil stille følgende oppfølgingsspørsmål:

• 1. På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon på avtalene mellom Forsvaret og selskap i ”OCAS-sfæren”? En ber om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.

• 2. Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse og igangsetting av prosjektet.

• 3. I hvilket omfang mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene til selskap i ”OCAS-sfæren” normale anbudsprosesser og gi unntak fra Bestemmelser vedrørende anskaffelser fra Forsvaret (BAF) og i hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi slikt unntak?

• 4. Sett i lys av forsvarets overføringer til selskapene i ”OCAS-sfæren” og fraværet av resultater; har forsvaret sikret seg mot at midler fra Forsvaret ender opp som utbytte til eiere i selskap som ikke leverer i henhold til avtale?

• 5. Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?

• 6. Hvordan har en sikret seg mot at midler fra Forsvaret har gått til å finansiere helt eller delvis utviklingen av den sivile OCAS-radaren? Hvordan kan statsråden dokumentere at det ikke er skjedd kryssfinansiering?

• 7. Er statsråden trygg på at det ikke foreligger forhold mellom personer i Forsvaret som har inngått avtaler med selskapene i ”OCAS-sfæren” og eierne/deltagerne i Tyra Invest, OCAS AS og SSPR som gir inhabilitet i forhold til kontraktsinngåelsene?

Komiteen er kjent med at forsvarssjefen på statsrådens anmodning har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal se på finansiering, habilitet og kontrakter i sakens anledning. Komiteen imøteser statsrådens svar så fort rapporten foreligger, og ber om å få opplyst hvilken tidsfrist som er satt for avgivelse av rapporten.

Vedlegg 5

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 23. februar 2010

Spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. februar 2010 med spørsmål om Forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE).

Som nevnt i mitt svar av 20. januar 2010, er jeg opptatt av å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskaper i ”OCAS-sfæren”. For ytterligere undersøkelser i sakens anledning har som kjent forsvarssjefen, på min anmodning, nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal se på finansiering, habilitet og kontrakter i saken. Dette er en svært omfattende gjennomgang av komplekse saksforhold som strekker seg flere år tilbake i tid. Arbeidsgruppens skal avgi sin rapport innen 1. mai 2010. Mandatet for arbeidsgruppen er vedlagt til orientering.

Vedlagt følger svar på komiteens spørsmål nr. 1, 2 og 3. Jeg vil komme tilbake med svar på komiteens øvrige spørsmål snarest mulig etter at rapporten fra arbeidsgruppen foreligger.

Spørsmål 1:

På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon på avtalene mellom Forsvaret og selskap i ”OCAS-sfæren”? En ber om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.

Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF), som fra 2004 erstattet Bestemmelser vedrørende anskaffelser i Forsvaret (BAF), gir bestemmelser for kontraktsrevisjon/kostnadskontroll av prosjekter i forsvarssektoren. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennom-føres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. For kontraktsrevisjon av avtalene mellom Forsvaret og selskapene i ”OCAS-sfæren”, ble det gjennomført kontraktsrevisjon i 2006 av én kontrakt mellom NOBLE og Synthetic Signal Processing Radar (SSPR) AS inngått i 2002. Dette var en kostnadsprøving av kontrakten i henhold til føringene i BAF. BAF ble benyttet siden dette var gjeldende regelverk da kontraktene ble inngått. Forsvarsstaben har opplyst at kostnadsprøvingen bl.a. viste at de påløpte kostnadene for leverandøren i forbindelse med leveransene av prototypene var høyere enn Forsvarets maksimale forpliktelser og utbetalinger til prosjektet.

De øvrige kontraktene har ikke vært gjenstand for kontraktsrevisjon, og vil bli gjennomgått som en del av undersøkelsene som nå igangsettes. Gjennomgangen vil bestå av en økonomisk vurdering av kontraktsforhold i den angjeldende sak basert på kontraktsdokumentasjonen og offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

Spørsmål 2:

Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse og igangsetting av prosjektet?

Forsvarsstaben opplyser at ACTD-prosjektet var forutsatt å skulle bestå av flere operative demonstrasjoner gjennomført som eksperimenter, og at det skulle inngås kontrakt for å utvikle prototyper som gjorde dette mulig. På Forsvarets anmodning om fullmakt til å inngå kontrakt, ga Forsvarsdepartementet føringer for pro-sjektoppfølgingen for dette prosjektet. Departementet understreket at både prosjektets natur og bedriftens erfaring tilsa en tett oppfølging fra Forsvarets side. Videre ble det bedt om at aspektene knyttet til eiendomsrett, bruksrett og royalty ble gjenomgått på nytt, og om nødvendig reforhandlet, før det ble inngått bindende kontrakt med leverandøren.

Spørsmål 3:

I hvilket omfang mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene til selskap i ”OCAS-sfæren” normale anbudsprosesser og gi unntak fra Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) og i hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi slikt unntak?

Utgangspunktet for hvilke anskaffelsesprosedyrer som kommer til anvendelse vil være avhengig av hvilket anskaffelsesregelverk som legges til grunn. Forsvarssektoren kan unnta sine anskaffelser fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA) hvis anskaffelsen kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123, jf. LOA § 3. Unntaksmuligheten i EØS-artikkel 123 gjelder våpen, ammunisjon og krigsmateriell i tillegg til andre varer og tjenester som anses som vesentlige for nasjonens sikkerhet.

Når unntaksmuligheten brukes, kommer reglene i ARF (BAF frem til 2004) til anvendelse. ARF/BAF gir muligheter til å anskaffe uten konkurranse. Det tilligger Forsvarsdepartementet i det enkelte tilfelle å beslutte eller samtykke i at anskaffelser gjennomføres uten konkurranse. Hensynet bak å fravike prinsippet om konkurranse må ses i sammenheng med formålet bak EØS-avtalens artikkel 123 som er å sikre For-svaret handlefrihet og fleksibilitet på et sensitivt område av stor nasjonal betydning.

Departementet har ikke dokumentasjon som tilsier at vurderingene knyttet til beslutningene om kjøp uten konkurranse ikke var gjort med hjemmel i gjeldende regelverk.

Spørsmål 4, 5, 6 og 7

Besvares når rapporten fra arbeidsgruppen som er nedsatt for å gjøre ytterligere undersøkelser knyttet til NOBLE og OCAS-saken foreligger.

Vedlegg 6

Brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen fra Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 12. mai 2010

Spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 10. februar 2010 med spørsmål om Forsvarets bruk av midler under Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE).

Som det fremgår av mitt svar av 23. februar 2010, hadde Forsvarsdepartementet pr. februar 2010 ikke tilstrekkelig informasjon til å besvare alle spørsmålene i brevet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

På denne bakgrunn, og for å få frem det totale bildet i saken, nedsatte forsvarssjefen, på min anmodning, en arbeidsgruppe som blant annet har vurdert kontrakter, prosjektfinansiering og habilitet i saken. Mandatet for arbeidsgruppen er tidligere oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til orientering.

Rapporten fra arbeidsgruppen ble mottatt i Forsvarsdepartementet 7. mai 2010 og utgjør hovedgrunnlaget for vedlagte svar på gjenværende spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Arbeidsgruppens gjennomgang dekker svært komplekse saksforhold som strekker seg flere år tilbake i tid. Rapportens innledende del gir en beskrivelse av gjeldende rammer og regler for anskaffelser i forsvarssektoren. Hoveddelen av rapporten omfatter en gjennomgang og vurdering av 45 kontrakter inngått i tilknytning til NOBLE. I denne delen er det også vurderinger knyttet til habilitet, økonomisk utbytte og kryssfinansiering.

Jeg har i tidligere svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen vist til at det i denne saken har vært en rekke brudd på anskaffelsesregelverket og god forvaltningsskikk.

Rapporten fra arbeidsgruppen bekrefter og forsterker disse forholdene. Blant annet fremgår det at de kontraktene som har vært inngått i regi av NOBLE med selskaper i blant annet ”OCAS-sfæren” i tiden frem til 2005 i stor grad verken har vært utformet eller fulgt opp i henhold til regelverket. Dette innebærer blant annet en risiko for at Forsvarets økonomiske interesser ikke har vært tilstrekkelig godt ivaretatt. Undersøkelsene viser for øvrig at alle avtalte leveranser er mottatt.

Når det gjelder målsetningen om å få frem det totale bildet knyttet til forsvarssektorens støtte til de ulike prosjektene som har vært gjennomført av selskaper i ”OCAS-sfæren”, har arbeidsgruppen møtt på betydelige utfordringer i sitt arbeid. I hovedsak er dette knyttet til at daglig leder i selskapene OCAS, Tyra Invest og SSPR på prinsipielt grunnlag og etter juridiske vurderinger har valgt ikke å gi innsyn i relevant dokumentasjon (regnskaper mv.), besvare skriftlige spørsmål eller få referatført samtaler. Dette står for øvrig i motstrid til hva vedkommende tidligere har gitt uttrykk for gjennom intervju i media, hvor han har uttrykt vilje til positivt å bidra til å belyse aktuelle forhold i saken. I tillegg har den mest sentrale aktøren knyttet til NOBLEs inngåelser av kontrakter fra Forsvarets side i den aktuelle perioden vært indisponert av helsemessige årsaker. I sum har dette gjort at arbeidsgruppen har hatt begrenset tilgang på informasjon knyttet til de eksterne selskapene.

Det er i rapporten ikke funnet at det har forekommet fordelsoverføringer fra de aktuelle selskapene til forsvarsansatte.

Undersøkelsene har ikke påvist inhabilitet i relasjoner mellom Forsvarets personell og involverte aktører. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om representanter for Forsvaret har utvist tilstrekkelig aktsomhet i kontakten med tidligere forsvarsansatte hos aktuelle selskaper. Rolleuklarhet og tette forbindelser har vært en utfordring for Forsvaret i flere sammenhenger. Dette er et sentralt område i forsvarssektorenes arbeid med forbedring av holdninger, etikk og ledelse.

Til tross for de begrensninger som er beskrevet i forhold til arbeidsgruppens tilgang på informasjon, mener jeg likevel at rapporten gir et tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at representanter for Forsvaret i disse sakene har opptrådt meget kritikkverdig gjennom gjentatte brudd på regelverket og manglende praktisering av god forvaltningsskikk. Det fremstår som klart at det ikke har vært mangler på regelverk som har forårsaket dette, men det har eksistert en kultur som ikke har vektlagt etterlevelse av regelverket.

Dette er alvorlig. Forsvarssektoren er avhengig av tillit, og våre handlemåter må være troverdige. All forvaltning skal være forsvarlig, ressursbruken skal være effektiv og kravene til regnskap og dokumentasjon skal være oppfylt. Samarbeidet med industrien skal skje profesjonelt, i åpenhet og i tråd med gjeldende regelverk.

De forholdene som har fremkommet i denne saken knytter seg i hovedsak til kontrakter som er inngått frem til 2005. Forsvarsstaben har i denne sammenheng tidligere opplyst at ny ledelse ved NOBLE siden 2005 har lagt stor vekt på forsvarlig og korrekt forvaltning. Faglig sett utfører NOBLE ikke lenger selvstendig teknologiutvikling, men gjennomfører mindre og kortsiktige prosjekter med lavere risiko og eksperimenterer mer med ikke-teknologiske aspekter, som for eksempel prosess- og organisasjonsforbedringer.

Arbeidet for forbedret forvaltning og økonomistyring står høyt på dagsordenen både i Forsvarsdepartementet og Forsvaret. Det har siden 2005 vært gjort et systematisk arbeid i oppdatering av regelverk, etablering av rutinebeskrivelser og håndbøker, internkontroll og ikke minst er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke kompetansen innenfor økonomistyring og forvaltning. Det er også iverksatt tiltak for å sikre ledelsesfokus på gode holdninger og etikk som en fullverdig og integrert del av forsvarssektorens arbeid. Senest høsten 2009 ble det lansert en revidert handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. I løpet av 2010 skal alle ansatte i forsvarssektoren gjennomføre et e-læringsprogram på dette området.

Forholdene som er avdekket i rapporten er alvorlige. Forsvaret må være seg bevisst sitt ansvar for at alle aktører skal opptre profesjonelt og med nødvendig rolleforståelse. Anskaffelser til forsvarssektoren skal som hovedprinsipp gjennomføres som kjøp etter konkurranse. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennomføres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. De forholdene som er fremkommet i rapporten vil bli fulgt opp i etatsstyringen av Forsvaret.

Rapporten fra arbeidsgruppen datert 6. mai 2010 følger vedlagt.

Som det fremgår av svaret på spørsmål nr. 6 har Forsvaret gitt støtte til finansiering av utviklingen av OCAS-systemet gjennom kontrakter i 2000 og 2003. Dette var samarbeidsprosjekter med Statnett SF, Avinor og Forsvaret som medvirkende, OCAS AS som leverandør og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) som støtteyter. For ordens skyld ønsker jeg i denne sammenhengen å opplyse at jeg i perioden 2000-2005 var styreleder i Statnett SF. Jeg var i den forbindelse ikke direkte involvert i Statnetts forhold til OCAS, og kan derfor ikke se at mitt tidligere styreverv har noen betydning for min habilitet i angjeldende sak.

Svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjons-komiteen om forsvarets bruk av midler under Norwegian- Battle Lab & Experimentation oversendt i brev av 10. februar 2010

For helhetens skyld følger nedenfor et samlet svar på samtlige av komiteens spørsmål oversendt i brev av 10. februar 2010. Svarene som tidligere er oversendt til komiteen i brev av 23. februar 2010 er angitt i kursiv.

Spørsmål 1:

På hvilken måte er det gjennomført kontraktsrevisjon på avtalene mellom Forsvaret og selskap i ”OCAS-sfæren”? En ber om konkret gjennomgang for hver enkelt kontrakt.

Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF), som fra 2004 erstattet Bestemmelser vedrørende anskaffelser i Forsvaret (BAF), gir bestemmelser for kontraktsrevisjon/kostnadskontroll av prosjekter i forsvarssektoren. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennom-føres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. For kontraktsrevisjon av avtalene mellom Forsvaret og selskapene i ”OCAS-sfæren”, ble det gjennomført kontraktsrevisjon i 2006 av én kontrakt mellom NOBLE og Synthetic Signal Processing Radar (SSPR) AS inngått i 2002. Dette var en kostnadsprøving av kontrakten i henhold til føringene i BAF. BAF ble benyttet siden dette var gjeldende regelverk da kontraktene ble inngått. Forsvarsstaben har opplyst at kostnadsprøvingen bl.a. viste at de påløpte kostnadene for leverandøren i forbindelse med leveransene av prototypene var høyere enn Forsvarets maksimale forpliktelser og utbetalinger til prosjektet.

De øvrige kontraktene er gjennomgått som en del av de ytterligere undersøkelsene i Forsvaret. Gjennomgangen har bestått av en vurdering av kontraktsforhold i den angjeldende saken basert på kontraktsdokumentasjonen og offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

I gjennomgangen av kontraktene er det avdekket at det fra Forsvarets side i de fleste kontrakter ikke er stilt krav om kostnadskontroll. I enkelte kontrakter er det tatt inn en bestemmelse om kostnadskontroll som ikke sikrer Forsvaret full innsynsrett, men gir Forsvaret rett til å kreve å få et prosjektregnskap. I tillegg mangler det registreringsprotokoll for en rekke kontrakter.

Når det gjelder de kontrakter hvor det er satt inn en bestemmelse om kostnadskontroll som ikke sikrer Forsvaret full innsynsrett, men gir Forsvaret rett til å kreve å få et prosjektregnskap, ble kostnadskontrollen i sin tid ikke fulgt opp fra Forsvarets side. Arbeidsgruppen har i sin gjennomgang vurdert at tilgang til prosjektregnskap alene uansett ikke ville være tilstrekkelig for å gjennomføre en kontraktsrevisjon/kostnadskontroll.

For kontraktene med Tyra Invest og SSPR er det, med unntak for en kontrakt, ikke tatt inn tilstrekkelige bestemmelser om kostnadskontroll. Daglig leder for selskapene i ”OCAS-sfæren” har avslått å gi nødvendig innsyn i deres regnskaper for å kunne gjennomføre en mer detaljert gjennomgang av de økonomiske forholdene knyttet til hver kontrakt. Det har på denne bakgrunn derfor ikke vært mulig for arbeidsgruppen å gjennomføre en full kontraktsrevisjon/kostnadsprøving av kontraktene.

For en mer detaljert gjennomgang av hver enkelt kontrakt vises det til kapittel 6 i den vedlagte rapporten fra arbeidsgruppen.

Spørsmål 2:

Var ACTD-prosjektet regnet som et eksperiment eller som en utviklingsaktivitet og hvilke risikovurderinger ble foretatt i forkant av avtaleinngåelse og igangsetting av prosjektet?

Forsvarsstaben opplyser at ACTD-prosjektet var forutsatt å skulle bestå av flere operative demonstrasjoner gjennomført som eksperimenter, og at det skulle inngås kontrakt for å utvikle prototyper som gjorde dette mulig. På Forsvarets anmodning om fullmakt til å inngå kontrakt, ga Forsvarsdepartementet føringer for prosjektoppfølgingen for dette prosjektet. Departementet understreket at både pro-sjektets natur og bedriftens erfaring tilsa en tett oppfølging fra Forsvarets side. Videre ble det bedt om at aspektene knyttet til eiendomsrett, bruksrett og royalty ble gjenom-gått på nytt, og om nødvendig reforhandlet, før det ble inngått bindende kontrakt med leverandøren.

Spørsmål 3:

I hvilket omfang mener statsråden det var riktig å unnta deler av kontraktsforholdene til selskap i ”OCAS-sfæren” normale anbudsprosesser og gi unntak fra Bestemmelser ved-rørende anskaffelser til Forsvaret (BAF) og i hvilken grad var departementet involvert i beslutningen om å gi slikt unntak?

Utgangspunktet for hvilke anskaffelsesprosedyrer som kommer til anvendelse vil være avhengig av hvilket anskaffelsesregelverk som legges til grunn. Forsvarssektoren kan unnta sine anskaffelser fra lov og forskrift om offentlige anskaffelser (LOA og FOA) hvis anskaffelsen kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123, jf. LOA § 3. Unntaksmuligheten i EØS-artikkel 123 gjelder våpen, ammunisjon og krigsmateriell i tillegg til andre varer og tjenester som anses som vesentlige for nasjonens sikkerhet.

Når unntaksmuligheten brukes, kommer reglene i ARF (BAF frem til 2004) til anvendelse. ARF/BAF gir muligheter til å anskaffe uten konkurranse. Det tilligger Forsvarsdepartementet i det enkelte tilfelle å beslutte eller samtykke i at anskaffelser gjennomføres uten konkurranse. Hensynet bak å fravike prinsippet om konkurranse må ses i sammenheng med formålet bak EØS-avtalens artikkel 123 som er å sikre For-svaret handlefrihet og fleksibilitet på et sensitivt område av stor nasjonal betydning.

Departementet har ikke dokumentasjon som tilsier at vurderingene knyttet til beslutningene om kjøp uten konkurranse ikke var gjort med hjemmel i gjeldende regelverk.

Spørsmål 4:

Sett i lys av Forsvarets overføringer til selskaper i OCAS-sfæren og fraværet av resultater; har Forsvaret sikret seg mot at midler fra Forsvaret ender opp som utbytte til eiere i selskap som ikke leverer i henhold til avtale?

Anskaffelser til forsvarssektoren skal som hovedprinsipp gjennomføres som kjøp etter konkurranse. Når det ikke er mulig å gjennomføre anskaffelsen basert på konkurranse, skal det normalt gjennomføres kostnadskontroll av pristilbudet fra leverandøren. Kostnadskontrollen gjennomføres med andre ord for å oppveie for manglende konkurranse. I slike tilfeller skal prisen baseres på at leverandøren får dekket sine relevante kostnader samt en rimelig avkastning på investert kapital for kontrakts-gjennomføringen, under forutsetning av at leverandøren har en mest mulig effektiv utnyttelse av sine ressurser (innsatsfaktorer).

Gjennom kostnadskontrollen kan forsvarssektoren forsikre seg om at leverandøren har basert sine kalkyler på korrekte, oppdaterte og fullstendige data, og at leverandøren har fulgt de bestemmelser for kostnadsberegning som er nedfelt i dette regelverket. Kostnadskontrollen gjennomføres før kontrakt er inngått og/eller etter at kontrakten er fullført, avhengig av kontrakttype. Gjennomført kostnadskontroll danner basis for forhandling av en riktig pris for kontraktsgjennomføringen mellom anskaffelsesmyndigheten og leverandøren.

Anskaffelsesregelverket skal dermed sikre at midler fra Forsvaret ikke ender opp som utbytte til eiere i selskap uten at Forsvaret har mottatt en gjensidig bebyrdende leveranse som står i samsvar med avtalt pris.

Som det fremgår av svaret på spørsmål 1, er tilstrekkelige bestemmelser om kostnadskontroll i de aller fleste av kontraktene ikke ivaretatt. Dette innebærer blant annet en risiko for at Forsvaret økonomiske interesser ikke har vært tilstrekkelig godt ivaretatt, selv om leveransene i følge rapporten fra Arbeidsgruppen anses å ha vært i henhold til kontrakt.

Spørsmål 5:

Har Forsvaret kjent til at det er gitt omfattende offentlig støtte gjennom SND/Innovasjon Norge i hele perioden Forsvaret har hatt avtaler med OCAS og tilknyttede selskaper og i hvilken grad har en sikret seg mot at offentlige midler fra Forsvaret er brukt som grunnlag for å sikre selskapet tilgang til offentlig sivil finansiering?

Forsvaret har gjennom kontraktene mellom Luftforsvaret og Luftfartsverket/Avinor knyttet til utviklingen av OCAS-systemet vært kjent med at det har blitt gitt støtte fra SND/Innovasjon Norge gjennom Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter til utviklingen av OCAS-systemet.

Når det gjelder retningslinjer for støtte til denne type utviklingsprosjekter har Innovasjon Norge opplyst at OFU-kontrakter - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter, f.eks. kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus, Forsvaret med flere.

Størrelsen på den støtten som gis til en bedrift må i hvert enkelt tilfelle vurderes ut fra en identifisert markedssvikt og hva som er nødvendig for å utløse prosjektet.

For å få utbetalt støtten, må det leveres prosjektrapport signert av kundebedrift og OFU- partner, og en kostnadsrapport signert av partene og revisor. Kostnadsrapporten må dokumentere kostnader hos tilskuddsmottaker/søkerbedriften, og de totale kostnadene hos alle parter i prosjektet.

Et samarbeid mellom Innovasjon Norge, den aktuelle bedriften og for eksempel Forsvaret er således”normalmodellen”. Et slikt partnerskap gir en deling av kostnader og dermed risiko mellom de involverte parter, samtidig som det sikrer finansiering for utvikling av innovative produkter.

• Når det gjelder spørsmålet om bruk av finansieringen av Forsvarets ACTD-prosjekt for å få støtte fra SND/Innovasjon Norge, fremgår det av rapporten fra arbeidsgruppen at det foreligger en avtale mellom NOBLE og OCAS AS om gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggende teknologien som er felles for produksjon av OCAS-systemet og Forsvarets varslingsenhet (ACTD), jf. svar på spørsmål 6. Videre fremgår det av rapporten at OCAS AS i en søknad til SND i 2003 har oppgitt at all teknologi fremtatt under Forsvarets kontrakt (ACTD-kontrakten på 44,45 mill. kroner) er anvendbart for OCAS AS.

Så langt Forsvarsdepartementet kjenner til, har Forsvaret ikke vært kjent med dette forholdet før arbeidsgruppen startet sine nærmere undersøkelsene rundt forholdet mellom Forsvaret og selskapene i ”OCAS-sfæren”.

Gjennom kostnadsprøvingen av den største kontrakten knyttet til ACTD-prosjektet, avdekket Forsvarets revisor at SSPR AS gjennom Norges forsk-ningsråds SkatteFUNN-ordning hadde fått tildelt 4,7 mill. kroner. Dette ble av revisor ansett som en støtte som, dersom det viste seg at den faktisk var i henhold til SkatteFUNN-ordningens intensjon, også burde komme Forsvaret til gode. Dette forholdet ble tatt opp med Norges forskningsråd, SSPR AS og Oslo likningskontor. Forsvarets revisor mente at avhengig av hvilken støtte SSPR AS endelig fikk fra SkatteFUNN-ordningen, måtte dette tas inn i sluttforhandlingene i prosjektet. Dette ble ikke fulgt opp av Forsvaret ved sluttoppgjøret av kontrakten. Et eventuelt pengekrav knyttet til denne kontrakten er nå foreldet.

Spørsmål 6:

Hvordan har en sikret seg mot at midler fra Forsvaret har gått til å finansiere helt eller delvis utviklingen av den sivile OCAS-radaren? Hvordan kan statsråden dokumentere at det ikke har skjedd kryssfinansiering?

Som jeg redegjorde for i mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 20. januar 2010, har Forsvaret gitt støtte til finansiering av utviklingen av OCAS-systemet, gjennom kontrakter i 2000 og 2003. Dette var samarbeidsprosjekter med Statnett, Avinor og Forsvaret som medvirkende, OCAS AS som leverandør og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND) som støtteyter. I tillegg brukte Forsvaret 72,6 mill. kroner på et annet prosjekt basert på radarteknologi, ACTD-prosjektet.

I mitt svar av 20. januar 2010 redegjorde jeg videre for at begge disse prosjektene er basert på den samme grunnteknologien, som stammer fra et annet utviklingsprosjekt gjennomført på slutten av 90-tallet i regi av Forsvaret, SINTEF Tele og data, og Siemens AS, prosjekt ABACUS. Systemene OCAS og ACTD er videreutviklet mot forskjellige mål og til forskjellige formål, noe som innebærer store forskjeller i programvare og maskinvare fra ABACUS til OCAS og ACTD, samt mellom de to prosjektene OCAS og ACTD.

OCAS AS og SSPR AS brukte de samme underleverandører for hhv. OCAS-systemet og ACTD-prosjektet.

Det ble i 2006 gjennomført kontraktsrevisjon av den største kontrakten (44,45 mill. kroner) for ACTD-prosjektet mellom NOBLE og SSPR AS. Dette var en kostnadsprøving av kontrakten i henhold til regelverket da kontraktene ble inngått. Arbeidsgruppen har opplyst at kostnadsprøvingen blant annet viste at de påløpte kostnadene for leverandøren i forbindelse med leveransene av teknologidemonstratorene var høyere enn Forsvarets maksimale forpliktelser og utbetalinger til prosjektet. Leverandøren har med andre ord dokumentert høyere kostnader enn den summen Forsvaret har utbetalt.

• Arbeidsgruppen angir i sin rapport at det foreligger en avtale mellom NOBLE og OCAS AS om gjensidig lisensrett til bruk av den grunnleggende teknologien som er felles for produksjon av OCAS sin markør og Forsvarets varslingsenhet (ACTD). Avtalen er datert og oppgitt å tre i kraft 14. desember 2001.

• Fra avtalen:

• • ”NOBLE har for utvikling til bruk for Forsvaret og med militært formål en varslingsenhet benevnt som Advanced Concept Technology Demonstrator.

  • OCAS har for utvikling en markør til bruk for varsling av fly i forbindelse med luftfartshindre og maritime farkoster i forbindelse med maritime hindre.

  • Den grunnleggende teknologien (”Teknologien”) i varslingsenheten og markøren vil være ensartet

  • Partene ønsker på de vilkår som fremkommer av denne Avtalen å gi hverandre gjensidig lisensrett rett til bruk av Teknologien slik den er definert nedenfor under Definisjoner.”

  • Videre er det i arbeidsgruppens rapport oppgitt at OCAS AS i en søknad til SND har oppgitt at all teknologi fremtatt under Forsvarets kontrakt (ACTD-kontrakten på 44,45 mill. kroner) er anvendbar for OCAS AS.

Rapporten opplyser på denne bakgrunn at det mellom systemene OCAS og ACTD er en relativt stor felles teknologidel uten at det har vært mulig å fastslå eksakt hvor stor denne var, men at leveransene i ACTD-prosjektet har vært som avtalt.

I rapporten opplyses det videre at det på bakgrunn av den gjennomførte kostnadsprøvingen, og det forhold at leveransene har vært som avtalt, ikke kan konkluderes med at det har vært til ulempe for Forsvarets leveranser at utviklingen av OCAS-systemet har vært basert på fellesteknologi med Forsvarets ACTD-prosjekt.

Den angitte lisensavtalen innebærer at de to systemene kunne baseres på tilgang til teknologi utviklet for de to prosjektene. Forsvaret var således ikke sikret mot at Forsvarets midler ble brukt til utvikling av en teknologi som ville komme begge systemer til gode.

Spørsmål 7:

Er statsråden trygg på at det ikke foreligger forhold mellom personer i Forsvaret som har inngått avtaler med selskapene i ”OCAS-sfæren” og eierne/deltakerne i Tyra Invest, OCAS AS og SSPR som gir inhabilitet i forhold til kontraktsinngåelsene?

Det er viktig for allmennhetens tillit til Forsvaret at forholdet mellom forsvarssektoren og forsvarssektorens leverandører er basert på grunnleggende krav til konkurranse, likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Dette reguleres gjennom lov og forskrift om offentlige anskaffelser og Forsvarets interne anskaffelsesregelverk, tidligere Bestemmelser vedrørende anskaffelser til Forsvaret (BAF), nå Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF). Regelverkene viser til forvaltningslovens habilitetsregler. I tillegg oppstiller BAF og ARF egne bestemmelser om at forsvarssektoren skal utvise særlig aktsomhet overfor leverandører som i løpet av den senere tid har tilsatt personell som i løpet av de siste to år har vært ansatt i forsvarssektoren.

Arbeidsgruppen har i sin rapport konkludert med at forholdet mellom den første lederen av NOBLE i perioden 2001-2003 og daglig leder i OCAS AS og daglig leder i Lenco Software AS ga grunn for ytterligere vurderinger rundt habilitet. Arbeidsgruppens rapport påpeker imidlertid at tilgjenglig dokumentasjon ikke er tilstrekkelig til å konkludere på dette punktet. Dette skyldes at helsetilstanden til nevnte leder av NOBLE ikke gjør det mulig å avklare faktum med han. I tillegg har daglig leder i OCAS AS ikke samtykket til at hans intervju med arbeidsgruppen blir brukt i Arbeidsgruppens rapport. På denne bakgrunn er det ikke funnet grunnlag for å si at det ikke har foreligget inhabilitet mellom personer i Forsvaret og disse selskapene. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om representanter for Forsvaret har utvist tilstrekkelig aktsomhet i kontakten med tidligere forsvarsansatte hos aktuelle selskaper.

De siste fem årene er det lagt ned et betydelig arbeid for å sikre at Forsvarets ansatte har en høy forretningsetisk standard i sin saksbehandling i alle faser i anskaffelsesprosessen. ARFs Etiske retningslinjer ble på dette grunnlag revidert i 2008. Retningslinjene legger til grunn at ansatte i forsvarssektoren skal opptre i samsvar med god forretningsskikk. For å oppnå dette henviser ARF blant annet til Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse av 2006, Etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren av 2007, Etiske grunnregler for forsvarssektoren av 2007, samt Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen av 2005. Forsvarsdepartementet lanserte også i 2007 en varslingsordning for økonomiske misligheter, og utga et direktiv for varslingsrutiner i Forsvaret i henhold til kravene i arbeidsmiljøloven § 3-6.

Vedlegg 7 høringsreferat

Referat fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen torsdag den 30. september 2010 kl. 9