Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, frå Framstegspartiet,
leiaren Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, frå
Høgre, Per-Kristian Foss, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, frå Kristeleg Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser
til komiteens vedtak, dagsett den 25. mai d.å., om å oppretta sak
om Forsvarets bruk av midlar under Norwegian Battle Lab & Experimentation
(NOBLE).
Komiteen er nøgd med den innsatsen
som Forsvarsdepartementet og Forsvaret sjølve har lagt for dagen
for å koma til botnar i denne saka, jf. ikkje minst «Rapport om
ytterligere undersøkelser vedrørende Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren»
(Rapporten), dagsett den 6. mai d.å. Komiteen viser
til at rapporten ber til torgs ein hard dom over korleis NOBLE vart
drive dei fyrste åra: Forvaltninga var mangelfull, kritikkverdig
og langt på veg ute av kontroll. Rapporten viser at kontraktar gjennomgåande
var i strid med regelverket. Komiteen viser til forsvarssjef
Harald Sunde, som i open kontrollhøyring den 30. september sa at
«NOBLEs kontrakter i perioden fra 2000 til 2005 ble
gjennomgått, og avdekket bl.a. at kostnadskontrollen ikke var regulert,
anskaffelsesprotokoller ikke ført, det var manglende kompetanse
til å inngå kontrakter, og kontraktene ble delt opp for å unngå
beløpsgrenser. De 35 kontraktene som ble inngått av NOBLE, var i særlig
grad mangelfulle».
Komiteen ser på dette som ei
nøktern oppsummering av ein praksis som isolert sett stiller Forsvaret
i eit dystert ljos. Komiteen registrerer at forsvarssjefen
i den same høyringa uttala at noko liknande ikkje kunne ha skjedd
«med dagens systemer og rutiner».
Komiteen viser til at NOBLE i
byrjinga var organisert ulikt det som er vanleg: I samband med etableringa
av NOBLE vart det oppretta eit styre. Ifylgje rapporten skulle dette
«gi organisasjonen rammer for drift og sikre oppdragsfokus og resultatoppfølging»
og «opprettholde enkle kommandolinjer». Generalinspektøren for Luftforsvaret,
Tomas Colin Archer, vart i rapporten frå forprosjektet tilrådd «som
styreformann da han alltid ville være den person som til slutt er
ansvarlig», jf. «Norsk Battle Lab Eksperiment NOBLE – rapport &
anbefaling», september 2000. Fram til 2005 vart det halde styremøte to
gonger i året, stort sett heile tida med Archer som leiar (generalløytnant
Torstein Skiaker var styreleiar frå august 2003 til september 2004). Komiteen viser
til at det er eit hovudprinsipp at det ikkje skal brukast styre
i statlege forvaltningsorgan, og er kritisk til at NOBLE fram til
2005 ikkje var noka avdeling i lineorganisasjonen.
Eit av måla til komiteen har
vore å røkja etter korleis Forsvarets kontakt med OCAS-sfæren bokstavleg
tala kom ut av kontroll. Komiteen registrerer at
forsvarssjef Sunde i open kontrollhøyring tilskreiv styreleiar har
vore Tomas Colin Archer eit monaleg ansvar for det som har hendt:
«… det er ikke tvil om, gjennom det skriftlige pålegget
som styreleder fikk av forsvarssjefen den gangen, at han både hadde
budsjett- og oppdragsansvar og rapporteringsansvar, og derved hviler
ansvaret på styreleder».
Komiteen stør denne vurderinga.
Samstundes meiner komiteen at heile styret har eit
ansvar for det som skjedde – i lag med dåverande forsvarssjef. Dette
vart òg stadfest i open kontrollhøyring den 14. oktober med forsvarssjef
har vore, Sigurd Frisvold, som presiserte at
«[f]orsvarssjefen har jo et overordnet ansvar for alt
som skjer i Forsvaret. Men som sagt ble dette prosjektet organisert
sånn at GIL var styreleder, og det var etter forslag fra Luftforsvaret
selv. Han drev oppdrags- og ressursdialog med stabssjef i Forsvarsstaben,
og under seg hadde han en som styrte prosjektet. Det er ansvarsforholdene».
Komiteen er samd i denne vurderinga.
Komiteen er kjend med at NOBLE-prosjektet låg
innanfor forsvarssjefen sine fullmakter, og viser til at prosjektet
i særs liten grad var «forankra» hjå politisk leiing i Forsvarsdepartementet. Komiteen er
ikkje kjend med at Stortinget vart informert om prosjektet i den
aktuelle perioden. I den opne kontrollhøyringa den 30. september
uttala derimot statsråd har vore Bjørn Tore Godal at
«[p]å ett eller annet tidspunkt i denne prosessen ville
det etter mitt skjønn ha vært naturlig å gi Stortinget en forholdsvis
omfattende redegjørelse om omfanget av dette prosjektet».
Forsvarssjef Sunde hevda i den same høyringa likevel
at
«[j]eg ville ikke ha sett det som naturlig at Stortinget
skulle orienteres om enkeltprosjektenes størrelse. Det ligger langt
under det vi betrakter som kategori 1, som er på 500 mill. kr».
Komiteen meiner det hadde vore
føremålstenleg om NOBLE-prosjektet tidlegare hadde vore kjent for
Stortinget, og vil be Forsvarsdepartementet gå gjennom omfanget
av forsvarssjefens fullmakter med sikte på å sikra betre politisk
og parlamentarisk kontroll og innsikt i framtida.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, minner om at Stortinget generelt sett
«berre kjenner statsråden»: Stortinget kan halda regjering og statsrådar
ansvarlege i form av riksrettstiltale, mistillitsvedtak og ulike
former for kritikk (daddelvotum og meir uformelle innseiingar).
Den kritikkverdige bruken av Forsvarets midlar under NOBLE skjedde
medan Kristin Krohn Devold var statsråd i Forsvarsdepartementet.
I denne saka meiner fleirtalet for det fyrste at
den tidlegare styreleiaren Archer i den opne kontrollhøyringa gav
eit oppsiktsvekkjande lite presist bilete av i kva grad, korleis
og kor omfattande den dåverande politiske leiinga var informert
om, og involvert i, NOBLE-prosjektet. For det andre held fleirtalet fast
på at Devold til sjuande og sist hadde ansvaret for det som no er
avdekt i høve Forsvarets bruk av midlar under NOBLE.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under høringen
kom frem at den politiske ledelse ikke var informert om NOBLE-prosjektet hverken
under statsrådene Godal, Løwer eller Krohn Devold. Store deler av
de feil som ble gjort i prosjektet, skjedde i statsråd Krohn Devolds
tid, men disse medlemmer viser til hva Krohn Devold
sa under høringen den 14. oktober 2010:
«Jeg hadde også i min tid som statsråd ukentlige møter
med forsvarssjefen. Vi hadde vanligvis fredagsmøter, hver uke, og
jeg kan ikke huske en eneste gang i løpet av de fire årene jeg hadde møter
med forsvarssjefen, at NOBLE var tema på møtene mellom oss».
Og videre:
«… Forsvarsdepartementet har gjort en veldig grundig
jobb med å gå igjennom alle notater som har vært produsert i Forsvarsdepartementet
i løpet av de elleve årene som har gått siden NOBLE dukket opp på
agendaen første gang. Det departementet har funnet, er tre notater
som er stilet til meg eller min statssekretær i løpet av de fire årene
jeg satt som statsråd.»
Disse medlemmer viser til at
denne versjonen ble bekreftet gjennom tidligere forsvarssjef Frisvolds
forklaring i høringen 14. oktober 2010. Statsråd Krohn Devold hadde
derfor ikke mulighet til å gripe inn i prosjektet i henhold til
de fullmakter som var lagt til forsvarssjefen og som hadde eksistert
også under tidligere politisk ledelse.
Komiteen meiner at
det er lite tillitvekkjande at ingen av dei ansvarspersonane som
var innkalla til høyringa, og som var i posisjon i den aktuelle
perioden, tok ansvar for dei forholda som har kome fram. På sitt
vis kan det vera med på å forklara at dette var mogleg. Men komiteen er klår
på at kontakten mellom NOBLE og spesielt den såkalla «OCAS-sfæren»
står fram som særs kritikkverdig: I stutte drag har Forsvaret over
ein periode på fem år tilført desse selskapa over 140 mill. kroner
– langt på veg til ingen nytte for Forsvaret og i strid med gjeldande
regelverk. Komiteen forstår og har respekt for at
eksperimentering – som var definerande for verksemda til NOBLE –
inneber risiko og uvisse, men meiner like fullt det er oppsiktsvekkjande
at offentlege midlar i dette tilfellet synest vera bortkasta. Komiteen legg
vekt på at Forsvaret er avhengig av tillit. Difor må forvaltninga
vera forsvarleg, samarbeidet med private aktørar profesjonelt, ressursbruken
effektiv og – ikkje minst: Krav til rekneskap og dokumentasjon skal vera
innfridde. Komiteen meiner undersøkingane har vist
at alt dette var fråverande i denne saka. Såleis vert Forsvarets
bruk av midlar under NOBLE eit grelt døme på sterk kritikkverdig
og like uakseptabel framferd. Komiteen legg til grunn
at denne saka var spesiell og ikkje representativ for Forsvaret
i stort, men vonar saka medverkar til lærdomar som minskar sjansane for
liknande vanvyrdnad for regelverk og god forvaltningsskikk i framtida. Komiteen har merka
seg at både statsråd Faremo og forsvarssjef Sunde la vekt på nett
dette i den opne kontrollhøyringa den 30. september, og seier seg nøgd
med det.
Komiteen har merka seg at statsråd
Faremo i høyringa den 30. september uttala at
«[i] invitasjonen til denne kontrollhøringen framkom
det at komiteen bl.a. ønsket å få belyst mulig kryssfinansiering
og eventuell sammenblanding av tilskudd og lån fra Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond og Innovasjon Norge. Dagens Næringsliv har
fremmet påstand om kryssfinansiering av militær og sivil teknologi. Forsvarets
undersøkelser har ikke kunnet slå fast at dette har vært tilfellet,
men kan heller ikke utelukke muligheten for at det har skjedd.»
Komiteen fester derimot lit til
at Forsvarsdepartementet fylgjer opp desse spørsmåla på eigna vis,
og viser til statsråd Faremos utsegner om dette i den opne kontrollhøyringa
den 30. september.
Komiteen er kritisk til at spørsmåla
omkring kryssfinansiering og eventuell samanblanding av tilskot
og lån tilsynelatande ikkje kan få noko endeleg svar. Dette kjem
dels av dei manglane som hefta ved kontraktane mellom NOBLE og OCAS-sfæren.
I tillegg er viktige opplysningar og informasjon knytt til samspelet
mellom OCAS AS og Innovasjon Noreg unnateke offentlegheit, jf. offentlegforskrifta. Komiteen meiner
dette unnataket frå verkeområdet til offentleglova reiser prinsipielle
problem knytte til Stortingets kontrollfunksjon. Komiteen legg
til grunn at regjeringa nøye vurderer å endra offentlegforskrifta
slik at det vert mogleg å stilla dokumentasjon til rådvelde for
statlege styringsmakter ved mistanke om utilbørlege økonomiske forhold. Komiteen meiner
at det er urovekkjande at informasjonen som Innovasjon Noreg i dette
tilfellet har, ikkje vert stilt til rådvelde for Forsvaret i arbeidet
med å koma til botnar i saka.
Under handsaminga av denne saka fann komiteen det
føremålstenleg òg å kalla Luftfartstilsynet til høyring. Utgangspunktet
var spørsmålet om det har vore utidig samrøre mellom tilsynet og
OCAS AS – til meins for selskap som konkurrerer med OCAS AS. Komiteen har
merka seg at Luftfartstilsynet utforma utkast til forskrift for
merking av luftfartshinder som openbert og utan blygsel hadde gjeve
éin aktør i marknaden betydelege fortrinn. Dessutan uttala direktøren
i Luftfartstilsynet, Heine Richardsen, i høyring mellom anna at
«[v]i (Luftfartstilsynet) hadde en inspektør hos oss
som var ute med OCAS for å teste OCAS’ anlegg. På returen fløy man
inn i Proturas anlegg. Det var ikke en initiert testflight fra Luftfartstilsynet.
Det har vært en intern personalsak hos oss, og den ble behørig behandlet
internt hos oss.»
Komiteen meiner det kan kritiserast
at tilsette hjå Luftfartstilsynet har medverka til det som kan oppfattast
som undergraving av ein konkurrent til OCAS AS. Seinare har Luftfartstilsynet
trekt tilbake Proturas tekniske godkjenning to gonger. Komiteen finn
grunn til å stilla spørsmål ved framferda til Luftfartstilsynet
i desse sakene. Komiteen har merka seg at Luftfartstilsynet
tek dette på alvor og har hatt interne prosessar for å rydda opp. Komiteen legg
derimot vekt på at Luftfartstilsynet – til liks med andre statlege
tilsyn – er avhengig av tillit både i ålmenta og mellom dei aktørane
som aktivt samverkar med tilsynet. Komiteen vil difor
be Samferdsledepartementet på eigna vis granska tilhøvet mellom
Luftfartstilsynet, OCAS AS og Protura/Cordina.
Komiteen viser til at under handsaminga
av sak om Forsvarets bruk av midlar under NOBLE har omtale av grunnlovsparagraf
75 h vist seg å vera naudsynleg for at komiteen skulle få alle inviterte
til å møta til open kontrollhøyring. Komiteen meiner
dette aktualiserer eit nytt ordskifte om innkallingsretten.