Jeg viser til brevet fra Arbeids- og sosialkomiteen
av 16. november 2010.
Så vidt meg bekjent er det mange arbeidstakere som
har i avtalene sine rett til full lønn under sykdom i ca et år selv
om det ikke gis refusjon fra trygden til arbeidsgiver fordi de er
over 67 år og mottar hel eller delvis pensjon fra folketrygden. Dette
gjelder blant annet i det statlige tariffområdet. Har departementet
noen oversikt over hvilke andre arbeidsgivere som har tilsvarende
regler som i staten? Gjelder det f. eks tilsvarende i kommunal sektor?
Hvilke merkostnader vil regelendringen kunne gi for disse arbeidsgiverne?
Hvilken stimulans gir denne regelendringen arbeidsgivere til å ha
arbeidstakere over 67 år i arbeid?
Forslaget til sykepengerett til yrkesaktive
mellom 67 og 70 år gir tilnærmet lik sykepengerett til denne gruppen
som etter dagens regler. Arbeidsgivere har dermed allerede merutgifter
til sykepenger til arbeidstakere som etter arbeidsavtale har rett
til full lønn under sykdom i inntil ett år.
Fra 1.1.2010 fikk personer mellom 67 og 69 år med
inntekt over to ganger grunnbeløpet som mottar hel alderspensjon
rett til sykepenger fra folketrygden i inntil 60 dager. Fra 1.1.2010
fikk også alderspensjonister som er 69 år rett til å ha arbeidsinntekt
ved siden av full alderspensjon. Disse fikk fra samme tidspunkt
rett til sykepenger i inntil 60 dager dersom inntektsgrunnlaget
overstiger to ganger grunnbeløpet.
Hovedtariffavtalen i staten som gjelder for
hele statlig sektor gir rett til full lønn under sykdom i inntil
ett år også for personer mellom 67 og 70 år. Hovedtariffavtalen
for kommunal sektor gir imidlertid bare lønn under sykdom i inntil
60 dager for personer mellom 67 og 70 år. I privat sektor vil det
variere om det inngått tariffavtale som gir rett til full lønn under
sykdom. Dersom det ikke er inngått tariffavtale, vil det være den enkeltes
arbeidsavtale som regulerer spørsmålet om full lønn under sykdom.
Statistisk sentralbyrå har opplyst at det ikke finnes
tilgjengelig statistikk for å belyse utgifter arbeidsgivere har
til lønn under sykdom for arbeidstakere mellom 67 og 70 år.
Det er klart at det er en ekstra belastning
for arbeidsgivere å bære alle utgifter til lønn under sykdom for
ansatte over 67 år, og det vil kunne påvirke arbeidsgivers motivasjon
til å beholde slik arbeidskraft. En begrenset sykepengerett er fra
denne synsvinkel uheldig. På den annen side synes det ikke rimelig
at adgangen til å få sykepenger skal være like omfattende til personer
som kan ta ut full alderspensjon ved siden av.
Hvilken annen ytelse vil de personer som rammes
av innstammingen ha rett på? Og vil disse eventuelt kunne ha krav
på uføretrygd selv om sykdommen kan anses å være av en slik art at
de kan bli friske igjen (for eksempel kreft)?
Personer som er i arbeid når de blir syke får
som hovedregel sykepenger med 100 prosent kompensasjon av tidligere
inntekt i inntil ett år. Dersom arbeidsevnen pga. sykdom, skade
eller lyte fortsatt er nedsatt med minst halvparten, kan personen
deretter få arbeidsavklaringspenger med 66 prosent kompensasjon
av tidligere inntekt så lenge det er påkrevd for at medlemmet skal
kunne gjennomføre fastsatt aktivitet med sikte på å komme i arbeid,
men likevel ikke lenger enn fire år.
Når en har brukt opp sykepengeretten, må en
ha vært helt arbeidsfør i minst 26 uker etter at en sist fikk sykepenger
fra folketrygden for å få ny rett til sykepenger. Personer som blir
syke uten å ha opparbeidet ny sykepengerett, men som tidligere har
mottatt arbeidsavklaringspenger, kan få arbeidsavklaringspenger
selv om de ikke fyller vilkårene om at arbeidsevnen skal være nedsatt
i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg
inntektsgivende arbeid og om at de skal få behandling, delta på
arbeidsrettede tiltak eller få annen arbeidsrettet oppfølging fra
Arbeids- og velferdsetaten.
Forslaget innebærer en innstramming ift. dagens regelverk,
men ift. intensjonen, som var å videreføre de reglene som fantes
på rehabiliteringspenger er det primært snakk om en presisering av
grensen mellom hovedregelen og unntaksregelen.
To av unntakene retter seg mot personer som bare
er rent forbigående syke. Det vil si at de ikke er syke nok til
å få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen. Ettersom vilkåret
for å få uførepensjon er at inntekts-/arbeidsevnen er varig nedsatt
pga. varig sykdom, skade eller lyte vil de heller ikke være syke
nok til å få uførepensjon. Dersom det viser seg at personene som
får arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene har fått sin arbeidsevne
nedsatt med minst halvparten og at de har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede
tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for
å bli i stand til å beholde arbeid som han eller hun kan utføre
vil de derimot kunne få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen.
Personer som ikke har rett til en folketrygdytelse vil
kunne ha rett til økonomiske sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester
i Arbeids- og velferdsforvaltningen.