Endringar i kvalifikasjonsgrunnlaget for dagpengar under arbeidsløyse

Komiteen mener det er positivt at foreldrepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger nå skal telle med som arbeidsinntekt i kravet til minsteinntekt for å få dagpenger. Dette vil medføre at flere, særlig kvinnelige arbeidstakere, vil få rett til dagpenger ved arbeidsløshet.

Oppheving av særreglane for dagpenge-mottakarar over 64 år

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen nå foreslår å fjerne alle de særregler som gjelder i forhold til dagpenger til arbeidstakere over 64 år. Dagens regler innebærer at en arbeidstaker i ytterste konsekvens kan få dagpenger sammenhengende fra 62 til 67 år.

Flertallet viser til at det er bred politisk enighet om at eldre arbeidstakere skal kunne være i arbeid så lenge som mulig. Særreglene kan føre til at dagpenger blir brukt som en førtidspensjonsordning og at alderspensjonen og eventuelt AFP-tillegg dermed spares til senere. Dette kan være en stimulans til å motta passive ytelser. En stor del av arbeidstakerne vil ha rett til AFP og/eller fleksibel alderspensjon fra de er 64 år og vil kunne bruke denne muligheten dersom det viser seg vanskelig å få ordinært arbeid og å være vanlig reell arbeidssøker innenfor de ordinære reglene.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner prinsipielt at eldre arbeidssøkjarar skal ha same rett som alle andre som søker arbeid. Det betyr at nye dagpengemottakarar skal ha stønad i inntil to år på ordinære vilkår. Likevel ser dette fleirtalet at eldre arbeidstakarar som blir arbeidsledige, gjennomgåande er vanskelegare å formidle tilbake til arbeid enn yngre arbeidssøkjarar. Dei kan difor ha trong for serskilte tiltak.

Særlig gjeld dette eldre arbeidssøkjarar som av ulike grunnar ikkje har full rett til pensjon.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, syner til at departementet i Prop. 1 S (2010–2011) sjølv seier at det vil følgje utfasinga av særreglane særs nøye. Fleirtalet legg til grunn at ingen skal stå utan yting i 2011, og at overgangsordninga vil sikre eldre arbeidsledige anna yting enn sosialhjelp.

Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til regjeringens forslag. Flertallet vil samtidig understreke at det er viktig at det som skrives i proposisjonen om oppfølging av disse arbeidstakerne fra Nav blir fulgt opp, og at Nav rapporterer særskilt om denne oppfølgingen.

Samordningsreglar for dagpengar, arbeids-avklaringspengar og AFP

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at det i ny fleksibel alderspensjon vert mogleg å kombinere trygd og arbeid for alle i aldersgruppa 62 til 67 år utan avkorting. Reglane for dagpengar ved arbeidsløyse og arbeidsavklaring må difor vurderast på nytt.

Fleirtalet peiker på at gjeldande reglar vil føre til at personar som har teke ut alderspensjon, ikkje vil kunne få dagpengar under arbeidsløyse, medan personar som ikkje har teke ut alderspensjon, vil kunne få dagpengar. Fleirtalet sluttar seg til departementet sitt framlegg til endra reglar for dagpengar og arbeidsavklaringspengar frå 2011. Fleirtalet er òg samd i at dagpengane ikkje skal samordnast når ein får utbetalt ny AFP i privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2011 ikke støtter forslaget om oppheving av særregler for dagpengemottakere over 64 år.

Disse medlemmer mener at det strider mot prinsippene om at det skal gis mulighet til å kunne stå lenger i arbeid.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 hvor man omtaler ordningen med en langtidsledighetsgaranti. Denne garantien ble i 2010 utvidet til å gjelde personer med en toårig arbeidssøkerperiode og med seks måneders sammenhengende ledighet.

Disse medlemmer mener at denne garantien også må gjelde for personer som er blitt arbeidsledige etter fylte 64 år, slik at muligheten for å komme i arbeid igjen skal være lik også for denne aldersgruppen, i stedet for, slik disse medlemmer ser det, bli presset til å gå ut i uførhet eller førtidspensjon mot sin vilje.

Sjukepengar til personar over 62 år når fleksibel alderspensjon blir innført frå 1. januar 2011

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at alle skal ha rett til sjukepengar når pensjonsgjevande innkome fell bort fram til pensjonsalderen (67 år). Fleirtalet finn det òg rimeleg at personar mellom 67 og 70 år som tek ut alderspensjon samstundes som dei har anna innkome, får avkorta sjukepengerett, som i dag. Det vil seie at desse får sjukepengar i 60 dagar om inntekta er to gonger grunnbeløpet i folketrygda. Fleirtalet er òg samd i at retten til sjukepengar fell bort for yrkesaktive i alderen mellom 70 og 75 år.

Fleirtalet kan ikkje sjå at desse endringane påfører arbeidsgjevarane auka utgifter i høve til dagens reglar og at eldre arbeidskraft av den grunn skal vere mindre attraktiv.

Fleirtalet gjer elles merksam på at tariffavtalane òg gir rett til lønn under sjukdom. I staten har til dømes alle arbeidstakarar opp til 70 år rett til full lønn under sjukdom i inntil eitt år. I kommunal sektor har arbeidstakarar mellom 67 og 70 år avtalefesta rett til sjukepengar i 60 dagar. I privat sektor varierer dette frå område til område.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen nå foreslår å endre regelverket slik at personer mellom 67 og 70 år og som har en inntekt over 2 G bare skal ha rett på sykepenger i inntil 60 dager. Dette er en innstramming i forhold til gjeldende regelverk der en slik regel bare gjelder for de som tar ut alderspensjon.

Disse medlemmer viser til at en del arbeidstakere har rett til full lønn under sykdom mellom 67 og 70 år på samme vis som yngre arbeidstakere selv om ikke arbeidsgiveren får refusjon fra folketrygden. Det gjelder blant annet i det statlige tariffområdet og andre som følger det statlige regelverket. Regjeringens forslag innebærer derfor at større kostnader skyves over på arbeidsgiverne.

Disse medlemmer mener det er et paradoks når det på den ene siden lages pensjonsregler som levealderjusterer pensjonen slik at en må arbeide lenger for å få «like høy» pensjon som tidligere, og samtidig innfører regler som gjør det mindre attraktivt for arbeidsgivere å sysselsette eldre arbeidstakere. I stedet burde regelverket vært utvidet for å stimulere til å ansette flere eldre arbeidstakere.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot regjeringens forslag på dette punkt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova) skal § 8-51 lyde:

§ 8-51 Medlem mellom 62 og 70 år

Til medlem mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Det ytes sykepenger til medlem mellom 62 og 67 år uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon.

Til medlem mellom 67 og 70 år som har tatt ut alderspensjon ytes sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.

Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengedager til medlem mellom 67 og 70 år som har tatt ut alderspensjon.»

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil komme med et høringsnotat våren 2011 med en bred gjennomgang av regelverket for korttidsytelser for personer over 62 år og hvordan forholdet mellom korttidsytelser og alderspensjonen for denne aldersgruppen bør være. Disse medlemmer mener også det er behov for en grundig gjennomgang av hele seniorpolitikken hvor ulike tiltak som stimulerer til å arbeide lenger og også tiltak som stimulerer arbeidsgivere til å sysselsette seniorer, vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ikke foreligger et permanent forslag til regelverk for sykepenger for personer som er over 62 år, og at det i stedet skal komme et høringsnotat vedrørende dette våren 2011.

En så stor reform der viktige endringer i folketrygdloven ikke er konsekvensutredet, mener disse medlemmer vil føre til at personer som er over 62 år vil bli presset til å gå over i pensjon tidligere enn hva som er ønskelig for den enkelte.

Arbeidsavklaringspengar til personar som tidlegare har fått arbeidsavklaringspengar og sjukepengar og som igjen blir arbeidsuføre

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Det vil si at de ikke er syke nok til å få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen. Ettersom vilkåret for å få uførepensjon er at inntekts-/arbeidsevnen er varig nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, vil de heller ikke være syke nok til å få uførepensjon. Dersom det viser seg at personene som får arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten og at de har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten for å bli i stand til å beholde arbeid som han eller hun kan utføre, vil de derimot kunne få arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen. For eksempel er kreftpasienter, som har behov for behandling utover et halvt år, ivaretatt gjennom hovedregelen. Flertallet ber likevel om at departementet vurderer om det er behov for å utvide unntakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man kan få arbeidsavklaringspenger i inntil 4 år.

Disse medlemmer mener at å innføre en unntaksregel hvor det sies at man kan få arbeidsavklaringspenger begrenset til 6 måneder dersom man faller ut av arbeidslivet igjen, er for kort tid spesielt for personer som har en alvorlig sykdomsdiagnose.

Disse medlemmer viser til høringsuttalelser fra Kreftforeningen som sier at det er for kort tid med 6 måneder for personer som har kreft fordi de har behov for lengre behandling og rehabiliteringstid, samtidig som de trenger lengre tid til å tilvenne seg arbeidslivet etter lang tids sykdom.

Disse medlemmer mener at personer som har hatt arbeidsavklaringspenger og som blir syke etter å ha vært ute av arbeid en tid, skal ha rett til nye arbeidsavklaringspenger begrenset til inntil ett år.

Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte endringen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdlova) skal § 11-13 tredje ledd lyde:

Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil ett år til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger etter kapittel 8 og som

• a) tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen seks måneder igjen blir arbeidsufør som følge av en annen sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående,

• b) tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen ett år igjen blir arbeidsufør som følge av samme sykdom, selv om nedsettelsen av arbeidsevnen antas å være rent forbigående, eller

• c) tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i til sammen 248, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid.»

Utbetaling av grunnstønad og hjelpestønad til fosterforeldre

Komiteen mener det av hensyn til barnets beste er riktig at grunn- og hjelpestønaden utbetales til de som faktisk utfører omsorgen. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om at grunn- og hjelpestønad til barn i fosterhjem skal utbetales til fosterforeldrene.