Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
viser til brev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen
vedlagt, datert 5. november 2010, der det heter at:
«Den helhetlige energipolitikken som er trukket opp
i regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013, ligger
fast.»
Videre at:
«Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig
og verdensledende energinasjon.»
I brevet er det vist til hvordan denne politikken er
fulgt opp over et bredt felt. Statsråden avslutter brevet slik:
«En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding
vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner
om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke
aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget.
Jeg vil også vise til at de årlige budsjettene omtaler resultater og
viktige strategier på energiområdet.»
Flertallet er enig i disse vurderingene
og tilrår at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at verden
står overfor store utfordringer i energi-sektoren, både for å opprettholde
energiforsyningen og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang
til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og
utvikling, og energietterspørselen fra utvik-lingslandene og de
nyindustrialiserte landene er ventet å øke raskt i årene fremover.
Samtidig er bruk av energi den viktigste kilden til utslipp av klimagasser.
Verden må derfor møte et økende energibehov, samtidig som utslippene
av klimagasser må reduseres med minst 50 prosent innen 2050. Det
internasjonale energibyrået (IEA) har i sine rapporter pekt på et
enormt behov for investeringer i fornybar energi, kjernekraft, CO2-fangst
samt energieffektivisering.
Disse medlemmer peker på at energipolitikk derfor
har kommet høyt på den politiske agendaen i land over hele verden.
EU har de siste årene lagt frem flere viktige rapporter og forslag innen
energipolitikken. Disse medlemmer har merket seg
at EU nylig har lagt frem en helhetlig strategi på energiområdet. Disse
medlemmer registrerer imidlertid at regjeringen her har
valgt å gjøre Norge til et annerledesland. Til tross for at Norge
er et av de land i verden som er rikest utrustet med energiressurser,
har det ikke blitt lagt frem et eneste dokument fra regjeringen
der man gir Stortinget anledning til å diskutere utfordringene i
energipolitikken på et overordnet nivå på mange år. Under regjeringen Stoltenberg
II har det kun blitt lagt frem en eneste stortingsmelding. Den kom
i 2006, omhandlet fornybar energi og var på 4 sider. De presenterte
tiltakene ble dessuten trukket året etter at den ble lagt frem.
Disse medlemmer mener energipolitikken må
få større plass i den politiske debatten i Norge. I årene fremover
vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Norge
har fra naturens side store energiressurser som gjør oss til en betydelig
energinasjon. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk
av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i
nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.
Disse medlemmer peker videre
på at ved å koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital,
har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene
har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg
har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren og vannkraft
som er blant de ledende i verden på teknologi og forskning og utvikling.
Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig
og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en stor og slagkraftig
prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til varer som
omsettes på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave strømpriser
og høy forsyningssikkerhet til husholdninger. Et overordnet mål
for politikken må være å sørge for høy grad av forsyningssikkerhet
av elektrisk kraft til konkurransedyktige priser også i fremtiden.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutvikling
i en større sammenheng for både å bidra til å løse verdens klima-
og energiutfordringer og samtidig benytte oss av de muligheter det
gir for norsk verdiskaping.
Disse medlemmer peker på at fra
å være et land med underskudd i kraftbalansen i år med normale temperatur-
og nedbørforhold, er Norge i en overskuddssituasjon. Økt nedbør
som følge av klimaendringene og et stort antall nye vannkraftkonsesjoner
på begynnelsen av 2000-tallet, er viktige årsaker til dette. I årene
fremover er dette kraftoverskuddet forventet å øke betydelig, blant
annet på grunn av innføring av grønne sertifikater og forpliktelsene
i EUs fornybardirektiv.
Disse medlemmer har merket seg
at selv om vi de kommende årene vil gå mot et økende kraft-over-skudd,
så er vi likevel i dag i en situasjon der kraftforsyningen er sårbar
i tørrår. Olje- og energiministeren har denne høsten advart om lav
kraftproduksjon og høye strømpriser kommende vinter. Til tross for
at vi har vært i lignende situasjoner flere ganger i nyere tid,
så virker det som om tørrårene kommer like overraskende på energistatsråden
hver gang og lite er gjort for å sikre oss mot nye tørrår.
Disse medlemmer peker på at selv
i år med god fyllingsgrad er det dessuten betydelige regionale ubalanser.
Det har under hele den forrige og inneværende stortingsperiode blitt
advart om den sårbare forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Situasjonen
er likevel fortsatt utsatt. Sist vinter opplevde befolkningen i
Trøndelag og Møre og Romsdal rekordhøye strømpriser. Midt-Norge
er heller ikke den eneste regionen der kraftforsyningen er sårbar.
Både Bergensområdet, Stavangerområdet og Finnmark har en sårbar kraftforsyning.
Disse medlemmer peker på at den
viktigste faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene
en kraftig forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet
for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning
for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst. Økt fokus
på fornybar energi i Europa gir dessuten store muligheter for norsk
energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få økt verdi, ikke bare i
form av å forsyne Europa med mer ren, fornybar energi, men også
i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen
på vindkraft i det øvrige Europa. Disse medlemmer peker
på at i dag er overføringskapasiteten fra Norge til det øvrige Europa,
og internt i Norge for å bringe kraften frem til innmatingspunktet,
en betydelig flaskehals når det gjelder å kunne utnytte Norges fortrinn
innen fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer peker på at det
tar ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det er ferdig utbygget.
Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger, myndighetsapparat
og regelverk er koordinert, slik at man unngår store forsinkelser
eller samfunnsøkonomisk lite optimale resultater som følge av usammenhengende politisk
tilnærming.
Disse medlemmer mener at en av
de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet,
robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i
sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har
vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken, noe dagens
olje- og energiminister har varslet skal være regjeringens hovedlinje
videre. Stortinget vil dermed i mindre grad fokusere på overordnede
sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter
for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet,
kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling, samt teknologiske
muligheter.
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke tar energipolitikken tilstrekkelig på alvor når man mener det
ikke er behov for en overordnet energimelding i Norge. De neste
årene skal Norge forpliktes til EUs fornybardirektiv, en ordning med
grønne sertifikater med Sverige, visjoner om havvindmøller, Europas
batteri, mer elektrifisering av norsk sokkel og en elektrifisering
av bilparken. I tillegg har vi en stor kraftforedlende industri,
som undrer seg over rammebetingelser. I den sammenheng vil en energimelding
om rikets energitilstand være et viktig strategidokument for å si
noe om hvor vi er og hvor vi skal, og ikke minst vil man da også
måtte gjøre noen valg om hvordan man skal komme dit.
Disse medlemmer viser til at
energibransjen har følt seg lurt gang på gang som følge av endrede
rammebetingelser. Biodiesel-, småkraft- og vindkraftbransjen er
fremste eksempler på det.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ikke kan gi særlig mange svar på hvordan EUs fornybardirektiv
skal innfris, og at mange aktører nå mener vi går på overtid når
EUs fornybardirektiv skal sees i sammenheng med grønne sertifikater.
Den situasjonen illustrerer viktigheten av å ha en overordnet debatt
i forkant av situasjonen. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer forslaget
fremsatt i Dokument 8:147 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen fremmet i Dokument 8:147 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Dokument 8:26 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk.