Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen jevnlig fremme en stortingsmelding
om rikets energitilstand, som omhandler forventet kraftforbruk og
‑produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier, strategier
for satsing på utvikling av nye energikilder og status på norske
internasjonale energiforpliktelser.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
viser til brev fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen
vedlagt, datert 5. november 2010, der det heter at:
«Den helhetlige energipolitikken som er trukket opp
i regjeringens politiske plattform for perioden 2009–2013, ligger
fast.»
Videre at:
«Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig
og verdensledende energinasjon.»
I brevet er det vist til hvordan denne politikken er
fulgt opp over et bredt felt. Statsråden avslutter brevet slik:
«En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding
vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner
om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke
aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget.
Jeg vil også vise til at de årlige budsjettene omtaler resultater og
viktige strategier på energiområdet.»
Flertallet er enig i disse vurderingene
og tilrår at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at verden
står overfor store utfordringer i energi-sektoren, både for å opprettholde
energiforsyningen og for å redusere klimagassutslipp. Sikker tilgang
til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og
utvikling, og energietterspørselen fra utvik-lingslandene og de
nyindustrialiserte landene er ventet å øke raskt i årene fremover.
Samtidig er bruk av energi den viktigste kilden til utslipp av klimagasser.
Verden må derfor møte et økende energibehov, samtidig som utslippene
av klimagasser må reduseres med minst 50 prosent innen 2050. Det
internasjonale energibyrået (IEA) har i sine rapporter pekt på et
enormt behov for investeringer i fornybar energi, kjernekraft, CO2-fangst
samt energieffektivisering.
Disse medlemmer peker på at energipolitikk derfor
har kommet høyt på den politiske agendaen i land over hele verden.
EU har de siste årene lagt frem flere viktige rapporter og forslag innen
energipolitikken. Disse medlemmer har merket seg
at EU nylig har lagt frem en helhetlig strategi på energiområdet. Disse
medlemmer registrerer imidlertid at regjeringen her har
valgt å gjøre Norge til et annerledesland. Til tross for at Norge
er et av de land i verden som er rikest utrustet med energiressurser,
har det ikke blitt lagt frem et eneste dokument fra regjeringen
der man gir Stortinget anledning til å diskutere utfordringene i
energipolitikken på et overordnet nivå på mange år. Under regjeringen Stoltenberg
II har det kun blitt lagt frem en eneste stortingsmelding. Den kom
i 2006, omhandlet fornybar energi og var på 4 sider. De presenterte
tiltakene ble dessuten trukket året etter at den ble lagt frem.
Disse medlemmer mener energipolitikken må
få større plass i den politiske debatten i Norge. I årene fremover
vil vi i energipolitikken bli stilt overfor viktige valg. Norge
har fra naturens side store energiressurser som gjør oss til en betydelig
energinasjon. Utfordringen fremover er å få til en helhetlig bruk
av de ulike energiteknologier slik at man møter energibehovet i
nasjonen på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte.
Disse medlemmer peker videre
på at ved å koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital,
har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene
har bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand. I tillegg
har vi utviklet næringsklynger innen petroleumssektoren og vannkraft
som er blant de ledende i verden på teknologi og forskning og utvikling.
Norsk industri har over flere tiår benyttet trygg, miljøvennlig
og rimelig tilgang på strøm til å utvikle en stor og slagkraftig
prosessindustri, som foredler miljøvennlig vannkraft til varer som
omsettes på verdensmarkedet. Mye vannkraft har gitt lave strømpriser
og høy forsyningssikkerhet til husholdninger. Et overordnet mål
for politikken må være å sørge for høy grad av forsyningssikkerhet
av elektrisk kraft til konkurransedyktige priser også i fremtiden.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å se klimautfordringen, energipolitikken og næringsutvikling
i en større sammenheng for både å bidra til å løse verdens klima-
og energiutfordringer og samtidig benytte oss av de muligheter det
gir for norsk verdiskaping.
Disse medlemmer peker på at fra
å være et land med underskudd i kraftbalansen i år med normale temperatur-
og nedbørforhold, er Norge i en overskuddssituasjon. Økt nedbør
som følge av klimaendringene og et stort antall nye vannkraftkonsesjoner
på begynnelsen av 2000-tallet, er viktige årsaker til dette. I årene
fremover er dette kraftoverskuddet forventet å øke betydelig, blant
annet på grunn av innføring av grønne sertifikater og forpliktelsene
i EUs fornybardirektiv.
Disse medlemmer har merket seg
at selv om vi de kommende årene vil gå mot et økende kraft-over-skudd,
så er vi likevel i dag i en situasjon der kraftforsyningen er sårbar
i tørrår. Olje- og energiministeren har denne høsten advart om lav
kraftproduksjon og høye strømpriser kommende vinter. Til tross for
at vi har vært i lignende situasjoner flere ganger i nyere tid,
så virker det som om tørrårene kommer like overraskende på energistatsråden
hver gang og lite er gjort for å sikre oss mot nye tørrår.
Disse medlemmer peker på at selv
i år med god fyllingsgrad er det dessuten betydelige regionale ubalanser.
Det har under hele den forrige og inneværende stortingsperiode blitt
advart om den sårbare forsyningssituasjonen i Midt-Norge. Situasjonen
er likevel fortsatt utsatt. Sist vinter opplevde befolkningen i
Trøndelag og Møre og Romsdal rekordhøye strømpriser. Midt-Norge
er heller ikke den eneste regionen der kraftforsyningen er sårbar.
Både Bergensområdet, Stavangerområdet og Finnmark har en sårbar kraftforsyning.
Disse medlemmer peker på at den
viktigste faktoren for om vi kommende år kan utnytte de mulighetene
en kraftig forbedret kraftbalanse kan gi oss, er utbygging av overføringsnettet
for elektrisk kraft. Et tilfredsstillende utbygd nett er en forutsetning
for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli utløst. Økt fokus
på fornybar energi i Europa gir dessuten store muligheter for norsk
energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få økt verdi, ikke bare i
form av å forsyne Europa med mer ren, fornybar energi, men også
i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsingen
på vindkraft i det øvrige Europa. Disse medlemmer peker
på at i dag er overføringskapasiteten fra Norge til det øvrige Europa,
og internt i Norge for å bringe kraften frem til innmatingspunktet,
en betydelig flaskehals når det gjelder å kunne utnytte Norges fortrinn
innen fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer peker på at det
tar ca. 10 år fra et stort energiprosjekt initieres til det er ferdig utbygget.
Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger, myndighetsapparat
og regelverk er koordinert, slik at man unngår store forsinkelser
eller samfunnsøkonomisk lite optimale resultater som følge av usammenhengende politisk
tilnærming.
Disse medlemmer mener at en av
de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet,
robust, helhetlig og langsiktig energipolitikk, som også sees i
sammenheng med klima og næringsutvikling. Stortingets arbeid har
vært mye fokusert på enkeltheter i energipolitikken, noe dagens
olje- og energiminister har varslet skal være regjeringens hovedlinje
videre. Stortinget vil dermed i mindre grad fokusere på overordnede
sammenhenger og dimensjoner i energipolitikken som energivolum, tidshorisonter
for endringer i forbruk og produksjon, investeringer i økt nettkapasitet,
kostnader, klimautfordringen, næringsutvikling, samt teknologiske
muligheter.
Disse medlemmer mener regjeringen
ikke tar energipolitikken tilstrekkelig på alvor når man mener det
ikke er behov for en overordnet energimelding i Norge. De neste
årene skal Norge forpliktes til EUs fornybardirektiv, en ordning med
grønne sertifikater med Sverige, visjoner om havvindmøller, Europas
batteri, mer elektrifisering av norsk sokkel og en elektrifisering
av bilparken. I tillegg har vi en stor kraftforedlende industri,
som undrer seg over rammebetingelser. I den sammenheng vil en energimelding
om rikets energitilstand være et viktig strategidokument for å si
noe om hvor vi er og hvor vi skal, og ikke minst vil man da også
måtte gjøre noen valg om hvordan man skal komme dit.
Disse medlemmer viser til at
energibransjen har følt seg lurt gang på gang som følge av endrede
rammebetingelser. Biodiesel-, småkraft- og vindkraftbransjen er
fremste eksempler på det.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ikke kan gi særlig mange svar på hvordan EUs fornybardirektiv
skal innfris, og at mange aktører nå mener vi går på overtid når
EUs fornybardirektiv skal sees i sammenheng med grønne sertifikater.
Den situasjonen illustrerer viktigheten av å ha en overordnet debatt
i forkant av situasjonen. På den bakgrunn fremmer disse medlemmer forslaget
fremsatt i Dokument 8:147 S (2009–2010).
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen fremmet i Dokument 8:147 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre
til Dokument 8:26 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke-Jensen, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Nikolai Astrup om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen jevnlig fremme en stortingsmelding
om rikets energitilstand, som omhandler forventet kraftforbruk og
‑produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier, strategier
for satsing på utvikling av nye energikilder og status på norske
internasjonale energiforpliktelser.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:147 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar Jarle Grimstad om en stortingsmelding om rikets energitilstand
– bifalles ikke.
Det vises til brev av 18. oktober d.å. fra Stortingets
energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 147 (2009-2010)
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar J. Grimstad om en stortingsmelding om rikets energitilstand.
Den helhetlige energipolitikken, som er trukket opp
i regjerningens politiske plattform for perioden 2009-2013, ligger
fast. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig
og verdensledende energinasjon. Regjeringens energipolitikk bygger
på at miljø- og klimamålene vil bestemme produksjonsomfanget, og
at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten
i energiforbruket.
Politikken er fulgt opp med tiltak over et bredt felt.
Regjeringen har allerede gjennomført en rekke saker i denne stortingsperioden,
og flere saker på energiområdet vil bli lagt frem i 2011.
I regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig.
Samtidig legger vi vekt på at miljøkravene i konsesjonsbehandlingen
ikke skal reduseres og at utnyttelse av vannressursene skal være
bærekraftig. I løpet av årene 2006-2009 er det satt i produksjon
vannkraft- og vindkraftverk med en årlig produksjon på 3,5 TWh. Produksjonskapasiteten
for vann- og vindkraftverk vil øke ytterligere i tiden framover. Regjeringen
har sørget for en effektivisering og styrking av konsesjonsbehandlingen,
blant annet gjennom økte bevilgninger til NVE. Fra 2005 til 2009
er NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet doblet. For at NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet
skal benyttes så effektivt som mulig er det innført en sterkere
prioritering mellom saker. Prosjekter som raskt kan bidra til å
styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner, prioriteres
høyt. Videre er det utarbeidet kriterier for å prioritere de minst
konfliktfylte og mest realistiske vindkraftprosjektene innenfor
de enkelte nettregionene.
Ovennevnte tiltak gir allerede gode resultater
i form av en kraftig økning i gitte tillatelser til fornybar energiproduksjon.
I perioden 2006-2009 ble det fattet vedtak i 430 saker om konsesjon
eller fritak fra konsesjonsplikt for utbygging av vannkraft. Det
ble gitt tillatelse til utbygging av rundt 3,4 TWh vannkraft, mens
tilsvarende tall for perioden 2002-2005 var 2,6 TWh. Småkraftverk
under 10 MW utgjør det største volumet. I samme periode ble det
gitt endelig tillatelse til vindkraftverk tilsvarende en årlig produksjon
på 2,6 TWh. Dette er over tre ganger så mye som i fireårsperioden
før. I tillegg har NVE i 2009 og 2010 gitt konsesjon til en rekke vindkraftprosjekter
i Rogaland og Midt-Norge som er påklaget.
Regjeringens hovedvirkemiddel for å støtte fornybar
energi er Enova. Sommeren 2009 tildelte Enova nær 1,1 milliard kroner
i støtte til fire vindkraftverk med en samlet årsproduksjon på om
lag 435 GWh pr år. Også i år har Enova tildelt støtte til fire vindkraftverk
med nær 1 milliard kroner. Samlet årsproduksjon fra disse er om
lag 490 GWh. De fleste av disse anleggene er nå under planlegging
eller bygging. Det er også gitt støtte til et større bioenergibasert
kraftvarmeverk på Fiborgtangen.
For å fortsette å styrke satsingen på fornybar
energi vil Regjeringen innføre et felles sertifikatmarked med Sverige
fra 1.1.2012 basert på prinsippene i overenskomsten av 7.9.2009.
Det tas sikte på å fremme lov om elsertifikater for Stortinget før
påske 2011.
Ved opprettelsen av et felles sertifikatmarked
vil Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme
og utprøving av umodne teknologier. Dette er sentrale elementer
i Regjeringens politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning.
Energifondet og avtalen med Enova om forvaltningen
av midlene er rettet mot energiomlegging. I 2009 hadde Enova 3 756 millioner
kroner til disposisjon. Av dette utgjorde 1 190 millioner kroner
ekstraordinære midler gjennom tiltakspakken. Påslaget på nettariffen
har frem til 2009 vært hovedinntektskilden for Energifondet og utgjorde
i 2009 et bidrag på i alt 758 millioner kroner. Avkastning fra Grunnfondet
for fornybar energi tilførte Energifondet midler tilsvarende 392
millioner kroner i 2009. Enova ga i 2009 tilsagn om støtte til prosjekter
som samlet vil gi netto 2,2 TWh/år spart og produsert fornybar energi.
Det er gitt støtte til energiprosjekter tilsvarende 13,8 TWh/år
fra 2001 til og med 2009. Stor aktivitet innenfor energieffektivisering
i industrien og miljøvennlig varme har spesielt bidratt positivt.
I 2010 har departementet foretatt en evaluering av
Enova og Enovas virksomhet. Denne er presentert i Prop. 1 S (2010–2011).
Evalueringen gir et grunnlag for å videreutvikle virkemiddelbruken
på området. Departementet legger opp til å etablere en ny fireårig
avtale med Enova innen utgangen av 2011.
I Regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil følge opp havenergistrategien. Strategien for fornybar energi
til havs og en ny havenergilov ble lagt frem i juni i fjor. Loven
ble vedtatt av Stortinget i mars i år og trådte i kraft 1. juli
i år.
Havenergistrategien peker ut retningen for et langsiktig
arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring
– både industrielt og energimessig. Bevilgningene til FoU og demonstrasjon
innen teknologi for havbasert fornybar energiproduksjon er økt kraftig
de senere årene, både under RENERGI-programmet til Norges forskningsråd,
med de nyopprettede forskningssentre for miljøvennlig energi og
gjennom Enovas virksomhet. I tillegg er vurderinger av hvilke norske
havområder som kan være egnet for havvind påbegynt. En direktoratsgruppe,
ledet av NVE, leverte nylig en rapport med anbefalinger av utredningsområder
til Olje- og energiministeren. Rapporten vil nå bli sendt på høring.
Neste steg er oppstart av strategiske konsekvensutredninger. Regjeringen
har i statsbudsjettet foreslått å bevilge 10 millioner kroner til
dette i 2011.
Forslagsstillerne viser til kraftsituasjonen
sist vinter og sårbarheten i vårt kraftsystem. Regjeringen har som
mål å unngå regionale ubalanser i kraftforsyningen.
Streng kulde kombinert med at en betydelig andel av svensk kjernekraftproduksjon
uventet var ute av drift, bidro til høye priser i det nordiske kraftmarkedet sist
vinter.
Etter en gjennomgang av forrige vinters kraftsituasjon,
har NVE identifisert et behov for å kunne utnytte dagens kraftsystem
bedre, slik at pressede situasjoner i fremtiden kan håndteres med
minst mulig uheldige virkninger. I sin rapport om kraftsituasjonen
vinteren 2009-2010 påpekte NVE enkelte forbedringstiltak som kunne gis
en nærmere vurdering. På denne bakgrunn nedsatte regjeringen et
ekspertutvalg som skal redegjøre for hvordan den kortsiktige driften
av kraftsystemet foregår og komme med forslag til forbedringer.
Utvalget skal blant annet se på driftskoordineringen i kraftsystemet,
budgivningen i kraftmarkedet, muligheter for bedre markedsinformasjon
og tiltak for økt forbrukerfleksibilitet. Utvalget skal levere sin
rapport til departementet innen 30. november 2010.
De nordiske regulatorene (NordREG) arbeider også
med å analysere sist vinters kraftsituasjon og mulige tiltak. På
det nordiske energiministermøtet 25. oktober 2010 ble NorREGs foreløpige rapport
drøftet. Ministrene oppfordret NordREG og øvrige aktører til snarest
mulig å implementere tiltak for å minske risikoen for slike ekstreme
timepriser som ble registrert vinteren 2009/2010.
Statnett har satt i gang tiltak for å sikre
strømforsyningen i utsatte områder inntil økt overføringskapasitet
er på plass. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk,
innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og
økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg
vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter
og netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet
som er ute av drift. Dette kan ha betydning for magasindisponeringen.
Statnett har opplyst at de ut fra hensynet til
driftsikkerheten i kraftsystemet vil vurdere å etablere reservekraftverk
på Vestlandet og i Troms og Finnmark. Både nye anlegg og flytting
av eksisterende vil bli vurdert. Statnett har også opplyst at de
ser på mulighetene for at ubenyttet kapasitet i kraftvarmeverket
på Mongstad kan tas i bruk som en reserve. Jeg har også registrert
at Statnett vurderer å søke om permanent å kunne benytte reservekraftverkene
ved omfattende feil og vanskelige driftssituasjoner, i tråd med
dispensasjoner som ble gitt i vinter. NVE anbefaler også i sin rapport
at dette ses nærmere på. Regjeringen vil vurdere dette når eventuelle søknader
fra Statnett måtte foreligge.
På lengre sikt er Regjeringens viktigste tiltak
for en god forsyningssikkerhet å stimulere fornybar kraftproduksjon,
fremme energieffektivisering, øke direkte bruk av varme og sørge
for et robust overføringsnett mellom regioner og til andre land.
Jeg vil også vise til det arbeidet som er gjort
i forbindelse med evalueringen av energiloven. Departementet fremmet
en Odelstingsproposisjon om evaluering og endringer i energiloven
i april 2009, jf Ot. prp. nr. 62 (2008-2009). Stortinget vedtok
endringene i juni samme år og endringene i energiloven trådte i
kraft 1. januar 2010. Det ble innført tilknytningsplikt for produksjon
for alle som har konsesjoner for nettanlegg når produksjons- og
nettinvesteringen samlet sett er samfunnsmessig rasjonell. Samtidig
ble plikten til å tilknytte forbruk på alle nettnivå lovfestet.
Som del av proposisjonen la departementet frem en strategi for økt
hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker.
Strategien gir en helhetlig gjennomgang av planleggings- og konsesjonsbehandlingen
av kraftledninger og mulige tiltak for å øke nytten og redusere
konfliktene ved utbygging av overføringskapasitet.
Regjeringen har etablert ambisiøse målsettinger innenfor fangst og lagring av CO2. I forslag til statsbudsjett
for 2011 er dette fulgt opp med en bevilgning som samlet sett beløper
seg til om lag 2,7 milliarder kroner til arbeidet med prosjektene
på Mongstad, forskning og teknologiutvikling, internasjonalt arbeid
med CO2-håndtering og Gassnova. Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad er blant verdens første og største testanlegg for CO2-fangst.
Testingen vil etter planen starte i begynnelsen av 2012. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang vedrørende
fullskala CO2-fangst på Mongstad før jul.
Forslagsstillerne påpeker at vi i årene som
kommer vil måtte forholde oss til ytre rammevilkår, blant annet
som følge av felles sertifikatmarked med Sverige og gjennomføring
av EUs fornybardirektiv. Vi har signalisert til Kommisjonen at fornybardirektivet
er EØS-relevant. Vi er innstilt på å ta et mål på 10 prosent fornybarandel
i transportsektoren, og å øke vår totale fornybarandel utover nivået
i 2005. Det skal vi gjøre ved å videreføre en ambisiøs politikk
nasjonalt for fornybar energi. Jeg mener det er viktig å finne en
balansert løsning mellom direktivets krav og Norges særegne situasjon
med en betydelig fornybarandel i energiforbruket sammenlignet med
situasjonen i EU. Fornybarmålet vi forplikter oss til må være rimelig
og fornuftig ut fra vår situasjon, samtidig skal det være i tråd med
ambisjonene vi har satt oss for energipolitikken nasjonalt, blant
annet, gjennom klimaforliket i Stortinget.
Så snart direktivet med tilpasninger for Norge
er innlemmet i EØS-avtalen, kommer gjennomføringsfasen. Fornybardirektivet
dekker flere sektorer, og det er mange måter å øke vår fornybarandel
på.
En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding
vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner
om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke
aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget.
Jeg vil også vise til at de årlige budsjettene omtaler resultater og
viktige strategier på energiområdet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. desember 2010
Erling Sande |
Torstein Rudihagen |
leder |
ordfører |