1. Sammendrag

1.1 Innledning

I henhold til sameloven skal Sametingets årsmelding oversendes regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år. I stortingsmeldingen gir regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2009. Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen. Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 i stortingsmeldingen. Sametingets regnskap for 2009 følger som vedlegg til meldingen.

Ansvaret for same- og minoritetspolitiske spørsmål ble fra 1. januar 2010 overført fra det tidligere Arbeids- og inkluderingsdepartementet til det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

1.2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

1.2.1 Sametinget

Regjeringen og Sametinget er i dialog om nye budsjettprosedyrer. Sametinget har i mars 2010 oversendt et notat til departementet med forslag for videre framdrift av arbeidet med å få på plass nye budsjettprosedyrer. Departementet vil drøfte forslaget med Sametinget sammen med berørte departementer.

I tildelingsbrevet for 2010 til Sametinget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet om at det i Sametingets årsrapport for 2010 redegjøres for bruken av de tildelte midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det enkelte område. Sametingets årsrapport kan slik i større grad være et grunnlag for departementene i deres arbeid med å utforme de årlige budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil gå i dialog med Sametinget om hvordan Sametingets årsmelding kan bli et godt grunnlag for departementenes arbeid med statsbudsjettet.

I meldingen er det tatt inn en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene i 2009 og frem til mai 2010, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det er totalt gjennomført 35 konsultasjoner på dette nivået, i 3 av disse er det ikke oppnådd enighet og i 3 saker er det oppnådd delvis enighet. I de øvrige sakene er det oppnådd enighet.

Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker mellom departementene og Sametinget, og mellom Sametinget og direktorater.

Sametingsvalget 2009 – ny valgordning

Ved sametingsvalget i 2009 var det innført 13 890 personer i Sametingets valgmanntall. Av disse er 53,1 pst. menn og 46,9 pst. kvinner. Valgmanntallet økte med 1 352 personer (10,8 pst.) fra forrige valg. Valget i 2009 ble gjennomført på grunnlag av en ny valgordning fastsatt med hjemmel i endringer i sameloven og i forskrift om valg til Sametinget. Valgkretsinndelingen er endret ved at 13 kretser er slått sammen til 7. Ordningen med utjevningsmandater er fjernet, og antall mandater i tinget er igjen 39. Målsettingen med endringene i valgordningen er økt valgdeltakelse, raskere og enklere valgavvikling og større legitimitet for Sametinget, blant annet bedre samsvar mellom mandatfordeling og avgitte stemmer.

Etter valget i 2009 er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 20 menn i Sametinget.

En sentral endring i valgordningen fra valget i 2009, er innføringen av et skille mellom kommuner som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall, og kommuner som har 30 eller flere manntallsførte i valgmanntallet. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme ved sametingsvalget.

Valgdeltakelsen var på 69,3 pst. på landsbasis i 2009. Dette er en nedgang på 3,3 pst. i forhold til valget i 2005. Resultatene fra valget viser store variasjoner i valgdeltakelsen i de ulike valgkretsene og i forhold til forrige valg. Det er utpreget nedgang i valgdeltakelsen i de sørligste valgkretsene Sør-Norge, sørsameområdet (Trøndelagsfylkene) og Vesthavet (kommunene i Sør-Troms, Nordre-Nordland og Midtre-Nordland). I samsvar med ny valgordning er det i disse valgkretsene at svært få kommuner hadde stemmegivning på valgtinget selve valgdagen, dvs. stemmegivningen skjedde ved forhåndsvalg.

Det samiske forskningsprogrammet i Forskningsrådet har gitt støtte til et flerårig Samisk valgforskningsprogram. Programmet skal samle og tilgjengeliggjøre data knyttet til tidligere sametingsvalg, utføre velgerundersøkelse ved valget i 2009 og foreta avgrensete tematiske studier knyttet til valget i 2009, med særlig vekt på konsekvensene av ny valgordning.

1.2.2 Likestilling og antidiskriminering

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) forpliktet seg i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken til å gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til opprettelsen av en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres i samarbeid med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet».

Det er viktig at Sametinget integrerer likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet, og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger.

I 2009 la BLD fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012. Sametinget deltar i referansegruppa for planen. Flere tiltak i planen retter seg mot den samiske befolkningen.

På oppdrag fra BLD har FAFO i 2009 utarbeidet rapporten «Lesbiske og homofile Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse».

Det ble i 2009 bevilget midler til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk.

1.2.3 Samisk statistikk

Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet i samarbeid med Sametinget i 2006 med formål om å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger særlig i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet støtter årlig arbeidet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk og arbeidet til Statistisk sentralbyrå med produksjon av Samisk statistisk årbok som utgis annet hvert år.

1.2.4 Regionalpolitikk

Regjeringen legger stor vekt på den distrikts- og regionalpolitiske utviklingen, og ser det som svært positivt at Sametinget har engasjert seg i spørsmålet om sikring og utviking av samiske bygder.

Samisk statistikk viser at antallet sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosettingsområder er redusert i løpet av de siste ti-årene. Dette må ses sammen med data om nedgangen i folketallet, som særlig skyldes utflytting.

Slik Sametinget påpeker i sin årsmelding, hviler ansvaret for bygdeutvikling på mange parter; både stat, fylke, kommuner og Sametinget.

Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Regjeringen har således klare mål for stedsutvikling og utvikling av attraktive lokalsamfunn. Her vil Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommuner med samisk befolkning være viktig, så vel som det arbeidet som Sametinget gjør med egne støtteordninger og næringsavtaler, og når det gjelder Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv.

Regjeringens satsinger på entreprenørskap er viktig for å skape utvikling i samiske bygder og lokalsamfunn. Den næringspolitiske dimensjonen innebærer å utvikle innovasjon og entreprenørskap ved å bygge på de fortrinn som man har i de enkelte lokalsamfunnene. Regjeringen har utviklet Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen for å sikre utviklingen av fagmiljøer som kan ivareta entreprenørskap og innovasjon på alle utdanningsnivåer. En særlig satsing på Nord-Norge går også inn i handlingsplanen. Et eget nettverk for entreprenørskap i samiske områder er også dannet.

1.2.5 Internasjonal politikk

Regjeringen har etablert jevnlig kontakt og dialog med Sametinget om nordområdespørsmål og har tatt opp urfolksspørsmål i det bilaterale samarbeidet med Russland og innenfor regionale samarbeidsordninger som Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har løpende kontakt og dialog med andre departementer i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi og -satsing som berører urfolk i nord. Det nye senteret for klima og miljø i Tromsø vil også ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk. Både samiske forskningsinstitusjoner og Sametingets sekretariatet er trukket med i utformingen av senteret faglig og organisatorisk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt støtte til Skoltesamisk kultur over grenser – et grenseoverskridende prosjekt som i hovedsak er støttet av Interreg Sápmi med nasjonal finansiering fra Finland og Norge. Videre har departementet gitt støtte til arbeidet i SamiNorth – Samiske institusjoners nordområdenettverk, Senter for nordlige folk til utvikling av utstilling om nordlige folk og Internasjonalt reindriftssenter til kompetanseutvikling. Siktemålet er at reindriftsrelatert informasjon på engelsk, russisk og samisk skal være tilgjengelig via rein-drifts-portalen. Departementet har også gitt støtte til Samisk høgskole til å videreføre CEAVVI som er et delprosjekt av det internasjonale klimaprogrammet EALÁT som er støttet av Forskningsrådet. EALÁT er et samarbeid mellom flere titalls forskere og fagmiljøer fra flere arktiske land.

Kultur- og kirkedepartementet har i 2009 støttet etableringen av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino som skal fremme samisk film og filmskaping i Norge, Sverige, Finland og Russland. I tillegg har Sametinget bidratt med støtte til filmsenteret.

Utenriksdepartementet har gitt støtte til Samerådet til styrking av lokale samiske samfunn og språk i Nordvest-Russland, og til å styrke grenseoverskridende samarbeid og informasjon gjennom samiske media. Departementet har også bidratt med midler til Karasjok kommune til å utvikle kunnskap og kompetanse innen internasjonal handel hos foretak og kommunale næringsutviklingsaktører i 15 grensekommuner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Siktemålet er å utvikle nettverkssamarbeid med særlig fokus på eliminering av grensehindringer.

Med hensyn til årsrapportens omtale av Barentssamarbeidet bemerker Utenriksdepartementet at Norge og Sverige har gitt økonomisk støtte til urfolks deltagelse i arbeidsgruppen for urfolk (WGIP) og andre arbeidsgrupper. Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har en fast ansatt urfolksmedarbeider som arbeider med prosjekter og samtidig er sekretær for urfolksgruppen. Det er et nært samarbeid med det internasjonale Barentssekretariatet (IBS), som har en urfolksmedarbeider finansiert av Sametinget og Utenriksdepartementet.

Regjeringen la i september 2009 frem Mulighetenes landsdel. Handlingsplan for kultur i Nordområdene, som inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å synliggjøre, sikre og styrke kulturlivet og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene, herunder også samisk kultur. Som ledd i styrkingen av det norsk-russiske kultursamarbeidet er det etablert et treårig samarbeidsprogram. Her er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som ett av fem fokusområder i programperioden 2010–2012.

Kulturdepartementet har bidratt til næringsutvikling basert på samisk kultur gjennom et tilskudd til Hermetikken næringshage til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.

1.2.6 Areal og miljøpolitikk

Den nye lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft 1. juli 2009. Loven legger til grunn at samisk kultur og livsstil alltid har vært sterkt knyttet til naturen, noe som kommer til uttrykk i flere av lovens bestemmelser.

Det har vært gjennomført flere konsultasjonsrunder med Sametinget i vernesaker etter naturvernlovgivningen.

Sametinget har i mange enkeltsaker opptrådt som konstruktivt mellomledd mellom offentlig miljøvernmyndighet og ulike samiske interesser. Det er regjeringens målsetting at nasjonalparkplanen (St.meld. nr. 62 (1991–1992)) skal være sluttført i løpet av 2010. For å sikre fremdriften i gjenstående vernesaker i de tre nordligste fylkene, har Miljøverndepartementet for 2010 bevilget 1 mill. kroner til Sametinget for å styrke Sametingets kapasitet i arbeidet med vernesaker i samiske områder.

Den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og andre store verneområder skal gradvis implementeres i løpet av 2010. I områder med samiske interesser skal bl.a. Sametinget oppnevne representanter til de interkommunale verneområdestyrene.

Etter samråd med Sametinget er arbeidet med verneplan for Tysfjord/Hellemo i Nordland foreløpig stilt i bero. Det vil bli tatt stilling til spørsmålet om gjenoppstart i 2011.

1.2.7 Kulturminnevern

Miljøverndepartementet vil komme tilbake til Stortinget med et nærmere opplegg for oppfølging av Riksrevisjonens rapport om hvordan departementet ivaretar det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger.

1.2.8 Kultur

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.

Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320 post 53 er i 2010 på nær 65,4 mill. kroner, en økning på 3,3 mill. kroner fra året før.

I 2009 flyttet Samisk arkiv inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I den forbindelse ble driftsbevilgningen til Samisk arkiv, som ligger under det statlige Arkivverket, økt med 2,2 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. I tillegg ble det bevilget 1,1 mill. kroner til investeringer.

Over statsbudsjettets kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner er det i 2010 bevilget 1,5 mill. kroner til Riddu-Riđđu Festivála. Festivalen er gitt status som knutepunkt fra 2009.

Kulturdepartementet vil i løpet av 2010 overdra statens aksjeandel på kr 40 000 i Beaivvás Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop. 1 S (2009–2010) for Kultur- og kirkedepartementet.

Under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, ga Kulturdepartementet 2,5 mill. kroner i 2009 i tilskudd til ferdigstilling av utstillinger i nybygget for Østsamisk museum/Ä ‘vv skoltesamisk museum og 5,2 mill. kroner til videre prosjektering av utvidelsen ved Ája samisk senter. Statsbygg er byggherre for begge prosjektene. Utbyggingen ved Ája vil gjennomføres i 2010.

Statsbygg har i 2009 gjennomført arkitektkonkurranse for nye lokaler for Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag.

Pressestøtten til samiske aviser ble økt betydelig i 2008 og 2009 med det formål å legge til rette for utgivelse av samiske dagsaviser. Fra høsten 2008 kom både Ávvir og Ságat ut som dagsaviser, med fem utgivelser per uke.

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en overordnet oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i Norge. Det er også oppnevnt en referansegruppe for utredningen og etter forslag fra Sametinget er RiddoDuottarMuseat representert i denne.

1.2.9 Samiske språk

Handlingsplan for samiske språk

Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem 29. mai 2009. Handlingsplanen skal ha en virketid på fem år.

Det overordnede målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge. Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere. De tre samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal få likeverdige utvik-lingsmuligheter. Som oppfølging av handlingsplanen har flere departementer i sine tildelingsbrev til statlige etater understreket etatenes ansvar for å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor egen virksomhet, og ved å øke informasjonen på samisk til samiske brukere.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen, og skal utarbeide årlige statusrapporter i samarbeid med berørte departementer og i dialog med Sametinget. Første statusrapport vil foreligge høsten 2010.

Samelovens språkregler

Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble i 2009 utvidet med Lavangen kommune. Flere kommuner vurderer innlemmelse i forvaltningsområdet. Regjeringen mener at det er viktig å etablere tospråklige samfunn der dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet.

Samelovens språkregler ble evaluert i 2007. Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlige etater. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i samarbeid med aktuelle departementer og Sametinget, satt i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler. Spørsmålet om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i Norges internasjonale forpliktelser i forhold til samiske språk vil blant annet bli vurdert i denne sammenheng. Behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler vil bli vurdert.

Det vises til punkt 2.5.3.1 i Sametingets årsmelding. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ser behovet for å styrke bruken av de samiske språkene i kirken. Spørsmålet om dette skal reguleres ved et pålegg i sameloven om bruk av samisk i gudstjenesten, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgang av sameloven.

Flerspråklig senter i Storfjord

Storfjord kommune arbeider med prosjektet Mangfold styrker for å utvikle kommunen som en trespråklig kommune. Ett av tiltakene er et trespråklig språksenter for norsk, samisk og kvensk/finsk. Språksenteret ble åpnet 15. februar 2010. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sammen med Storfjord kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget bidratt til finansiering av dette senteret.

Nødmeldetjenesten og samisk språk

Som ansvarlig for samordningen mellom nødetatene politi, brann og helse, har Justisdepartementet ledet arbeidet med en utredning om felles nødnummer og felles sentraler for de tre nødetatene.

Med vesentlig færre, 7 eller 8 istedenfor 69, sentraler som også er felles for de tre nødetatene, vurderer utredningen det som mer gjennomførbart å få samisk-kyndig personell tilgjengelig. Utredningen har vært på en bred høring.

Det vil bli avholdt flere konsultasjonsmøter med Sametinget om ordningen.

1.2.10 Barnehage

Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider om flere tiltak for å informere bedre til kommuner og andre aktører om etablering av barnehagetilbud til samiske barn.

Når det gjelder utviklingen på barnehageområdet, er Sametinget for 2009 tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 post. 50. Sametinget forvalter tilskuddet til samiske barnehager, tilskudd til språktiltak i norskspråklige barnehager med samiske barn, tilskudd til utarbeiding av pedagogisk materiell og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har samarbeidet om tiltak i departementets strategier for økt kompetanse og for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2007–2011. Oppfølging av Handlingsplan for samiske språk er også sett i denne sammenheng, og i tillegg har bl.a. Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å iverksette oppfølging av flere av de tiltakene som omfatter grunnopplæringen.

Kunnskapsdepartementet vil i 2010 prioritere å få oversatt aktuelle dokumenter som rundskriv og veiledere til de tre samiske språk.

1.2.11 Samiske læremidler

Det er fremdeles et stort behov for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk.

En arbeidsgruppe bestående av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet la i midten av februar 2010 fram sin rapport om mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler. Rapporten er til behandling i Kunnskapsdepartementet.

1.2.12 Grunnopplæring

Kunnskapsdepartementet vil bemerke at opplæringsloven § 9-4 første ledd fastsetter at det i andre fag enn norsk bare kan benyttes læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Opplæringsloven § 9-4 femte ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilke læremidler som er omfattet av § 9-4 første ledd. Ettersom § 9-4 første ledd ikke omhandler samisk, har departementet ikke hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelse slik Sametinget ønsker.

1.2.13 Høyere utdanning

Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark iverksatte i 2009 en kampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerutdanningene i fylket (Drømmejobben/Gollevirgi). Kampanjen ble økonomisk støttet av Kunnskapsdepartementet. Samisk høgskole hadde økt søkning til førskolestudiet skoleåret 2009/2010, og kampanjen kan ha vært en viktig årsak til dette. Søkningen til allmennlærerutdanningen økte også som følge av kampanjen.

Rekrutteringen til samiske studier er en betydelig utfordring. Kunnskapsdepartementet finansierer derfor utarbeidelsen av en rekrutteringsstrategi.

Departementet har sendt på høring et forslag til forskrift om samisk grunnskolelærerutdanning Det ble gjennomført konsultasjon med Sametinget om forskriften i februar 2010.

For å kunne ha den nødvendige fleksibilitet er Samisk høgskole fristilt fra framtidig nasjonal rammeplan for sin lærerutdanning for grunnskolen. Samisk høgskole har utarbeidet en rammeplan for struktur og oppbygging av den nye lærerutdanningen på samisk. Departementet har gitt overordnede nasjonale bestemmelser (forskrift) om lengde og hovedkomponenter i oppbyggingen av samisk grunnskolelærerutdanning.

Forskrift for samisk lærerutdanning er fastsatt av departementet 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til høyere utdanning samme år. Rammeplanen skal være en nasjonal forskrift.

1.2.14 Tradisjonell kunnskap/Árbediehtu

I samarbeid med Sametinget har regjeringen bevilget midler til Samisk høgskole – Sámi allaskuvla – fra 2008 til et treårig pilotprosjekt for å samle erfaringer med prosjektarbeid i samiske områder. I 2010 er det bevilget 1,4 mill. kroner til prosjektet. Det har vært et mål å gjennomføre prosjektet i samarbeid med samiske lokalsamfunn.

En modell med partnership-forskning mellom forskningsinstitusjoner, lokale institusjoner, lokalsamfunn og kunnskapsbærere er inspirert av internasjonal urfolksforskning, og har fungert positivt i andre urfolksområder. Med denne arbeidsformen ønsker Samisk høgskole særlig å vektlegge bevissthet om de forskningsetiske problemstillinger som knytter seg til bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap/árbediehtu i samiske lokalsamfunn.

1.2.15 Næring

Jordbruk

Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken. Disse tiltakene bidrar til oppnåelse av Sametingets hovedmål for næring med «sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv». Bruk av generelle virkemidler rettet inn mot distrikt og struktur er i samsvar med Sametingets delmål for næringen «å opprettholde og utvikle næringslivet i samiske områder».

I meldingen omtales ulike tilskuddsordninger som også kommer samisk jordbruk til gode.

Sametinget ønsker innflytelse på utformingen av næringspolitikken i Norge, fordi næringsutviklingen i samiske områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk. Sametinget har uttrykt ønske om en konsultasjonsprosess i forberedelsene med jordbruksoppgjørene. Dette kan imidlertid ikke gjennomføres fordi jordbruksforhandlingene er grunnlaget for inngåelse av en avtale mellom to parter, staten og jordbruket v/Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forhandlingene gjelder også i stor grad budsjettmessige forhold som ikke inngår i konsultasjonssystemet.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert en viktig prosess gjennom faste møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkl. oversending av betydelig skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2009.

Reindrift

Målet for reindriftspolitikken er å få en reindrift som er økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig. For at reindriften framover skal være et fundament for samisk kultur, må den bli verdsatt og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen. Ny reindriftslov ble satt i kraft fra 1. juli 2007. Fortsatt arbeides det med implementering av ny lov. I forbindelsen med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observatørstatus, og følger løpende forhandlingene.

Reindriftsavtalen for perioden 1. juli 2010–30. juni 2011 innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101,0 mill. kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som for gjeldende avtale.

Reindriftsavtalen 2010/2011 forsterker tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet til ressursgrunnlaget.

For å sikre en framtidig livskraftig reindrift, er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift. I ny plandel til plan- og bygningsloven er det etablert en rekke nye verktøy som gir kommunale og fylkeskommunale planleggere en bedre mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for den samiske reindriften.

Sametinget har utarbeidet en egen planveileder. Denne planveilederen vil sammen med den temaveilederen om reindrift som Miljøverndepartementet har fått utarbeidet, legge et godt grunnlag for en bedre sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer og samfunnsliv.

Sametinget har tatt opp spørsmålet om konsultasjoner når det gjelder reindriftsavtaleforhandlingene, og da knyttet opp mot statens tilbud. I møter mellom Landbruks- og matdepartementet og Sametinget har Sametinget blitt orientert om at det verken er aktuelt eller hensiktsmessig å konsultere om statens tilbud. Hovedårsaken til dette er at det ikke konsulteres om budsjettfortrolig informasjon. Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert viktige prosesser gjennom bl.a. faste møter i forkant av reindriftsavtaleforhandlingene. Denne kontakten vil også bli prioritert fremover.

Mineralloven

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) og forskrift til loven trådte i kraft 1. januar 2010. Urfolksinteressene styrkes i den nye loven. Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur.

I konsultasjoner om ny minerallov fremsatte Sametinget krav om at tilsvarende saksbehandlingsregler som gjelder i Finnmark, også skulle gjelde for tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Regjeringen har ikke villet forskuttere oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget II som foreslo endringer i minerallovverket for områdene utenfor Finnmark.

Rovviltnemnder

Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene fra Hedmark og nordover.

Miljøverndepartementet har i samsvar med ønske fra Sametinget gjort en forskriftsendring som går ut på at det ikke lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget. Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes.

Lakseforvaltning

Sametinget og Direktoratet for naturforvaltning konsulterte om fisketider for fiske etter laks i 2009. Reguleringene fastsatt for 2008 ble videreført i 2009.

Sametinget og Miljøverndepartementet ble delvis enige om fisketider i sjølaksefisket for sesongen 2010.

Miljøverndepartementet og Sametinget inngår en rammeavtale om konsultasjoner knyttet til reguleringer i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark. Avtalen skal både ta utgangspunkt i forpliktelsene overfor samene som urfolk og regjeringens politikk for villaksen.

Energianlegg mv.

I meldingen omtales søknad fra Varanger Kraft om konsesjon til et vindkraftverk på inntil 350 MW ved Rákkocearroi Berlevåg kommune.

Dessuten omtales konsesjonsbehandlingen av søknaden fra Nord-Salten Kraftlag AL om utbygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og Hamarøy kommuner. Tillatelse til utbyggingen ble gitt ved kgl.res. av 26. juni 2009.

Konsultasjonsprosessen mellom Sametinget og Olje- og energidepartementet i klagesaken om ny 132 kV kraftledning på Sør-Helgeland er ikke avsluttet. Plan for utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet har vært til behandling i Olje- og energidepartementet, som har avholdt konsultasjoner med Sametinget hvor dette spørsmålet ble drøftet. I konsultasjonene var det enighet om at operatøren har utført en omfattende konsekvensutredning for Goliat. Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter til petroleumsressursene. Regjeringen kan ikke se at det foreligger folkerettslige forpliktelser overfor samene når det gjelder avkastningen fra petroleumsvirksomhet fra kontinentalsokkelen. På bakgrunn av uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet. Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 64 (2008–2009) sin tilslutning til at utbyggingen kunne godkjennes. Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift ved vedtak 25. juni 2009.

Verdiskapingsprogrammet for nærings-kombinasjoner

Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv administreres av Sametinget, som har prioritert å utvikle treffsikre virkemiddelordninger i lys av programmet. De forskjellige ordningene utvikles og justeres med dette for øye.

1.2.16 Barnevern

Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Videreutdanningen tilbys ved høgskolene Finmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen, i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark.

1.2.17 Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen er i likhet med Sametinget opptatt av å sikre at de samiske brukerne i Nav-systemet blir møtt med samisk språk og kulturkompetanse, samt kunnskap om samiske samfunnsforhold. Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor reformen, og har tatt dette opp i møter med arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger.

Våren 2009 ble det opprettet et eget samisk menypunkt på nav.no. På de samiske sidene blir faktainformasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens ytelser og tjenester lagt ut sammen med tilhørende skjema. Dette er et arbeid som skjer kontinuerlig. Arbeids- og velferdsetatens fire hovedbrosjyrer er oversatt til nordsamisk, samt enkelte andre sentrale brosjyrer.

Samiske brukerundersøkelser er under utvikling, og de skal gjennomføres hvert år. I fremtiden vil de også omfatte Nav-kontorene i det lule- og sørsamiske området.

Samiske termer innenfor arbeids- og velferdsforvaltningens områder utvikles gradvis gjennom oversettelse av tekster. Samtidig som det oversettes informasjon til nordsamisk, driver Arbeids- og velferds-etaten språklig nybrottsarbeid på et område som tidligere har manglet samiske ord og begreper. I april 2009 inngikk Arbeids- og velferdsetaten en avtale med Allegro Språktjenester AS om oversetting til samisk.

Det legges til grunn at Arbeids- og velferdsetaten i sitt terminologiarbeid etablerer et godt samarbeid med Sametinget.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Inga-lill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bek-kevold, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål innenfor de rammer som er til rådighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, viser til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og friheter. Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn eller etnisk opprinnelse. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, da dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Etter disse medlemmers syn er ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner og tatere.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer vil ikke ta stilling til enkeltkapitler i Meld. St. 22 (2009–2010) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser i denne forbindelse til sitt alternative statsbudsjett med tilhørende merknader i Innst. 16 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011).

2.2 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i Innst. 94 S (2009–2010) om behovet for avklaring av budsjettprosedyrer mellom regjeringen og Sametinget. Flertallet er tilfreds med at det nå er et systematisk arbeid med sikte på å få avklart budsjettprosedyrene.

2.3 Samiske språk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at satsingen på samiske språk er helt sentralt for å sikre den samiske kulturen. Flertallet er kjent med de utfordringer som finnes i forhold til å finne tolker, særlig til lule- og sørsamisk. Flertallet oppfordrer Sametinget til å vurdere en tidsfestet plan for å få til simultantolkning av Sametingets fohandlinger til disse språk. Dette vil være et bidrag for å gi også lule- og sørsamiske språkbærere en ny arena å bruke sitt språk på, og vil ha en betydelig symbolsk verdi.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 22 (2009–2010) – om Sametingets virksomhet 2009 – vedlegges protokollen.